Dere voksne damer med AD(H)D?

[Anonym bruker]

Parentes rundt H-en her fordi jeg mest er ute etter svar fra dere som har ADHD uoppmerksom type, eller såkalt ADD.

Det jeg lurer på er om dere har tankekjør, eller hvordan dere eventuelt opplever det? Jeg har nemlig to ungdommer med ADHD (kombinert type), og begge de har mye tankekjør og angst knyttet opp mot dette. Jeg for min del har ikke tankekjør eller tusen tanker på en gang, tror jeg i hvert fall, men jo eldre barna mine blir, jo mer kjenner jeg meg igjen i de andre utfordringene de har.

Jeg har alltid slitt med konsentrasjon og oppmerksomhet og en del andre ting, men da jeg spurte legen for en del år siden om jeg kanskje kunne ha ADD, avviste han det blankt fordi jeg har tatt så lang/høy utdanning. Nå klarer jeg ikke å slå meg til ro med dette lenger, spesielt ikke etter at flere kvinner har gått ut i media den siste tiden og fortalt om ADHD-diagnose stilt i voksen alder, etter de har utdannet seg til både psykolog, lege og andre utfordrende yrker med lang utdanning. Det eneste jeg virkelig ikke får til å stemme, eller kjenner meg igjen i, er tankekjør og dette med at hodet er fullt av tusen tanker hele tiden. Nå kan det jo være at det egentlig er slik for meg også, bare at det er så normalt for meg at jeg ikke tenker på det som tankekjør, men jeg tror egentlig ikke det. Så det jeg lurer på er vel egentlig om man kan ha ADHD/ADD uten dette?

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Jeg har ADD. Jeg har ikke anledning å svare just nu. Men kommer innom senere og svarer. 
Tankekjør JA. Jeg har høy utdannelse, god jobb og klart meg fint i alle år. Etter overgangsalder eksploderte utfordringene. Kortversjonen. 
Snakkes. 😊👍

Anonymkode: 3ea40...7a3

[Anonym bruker]

Man får ikke dekt utredning av det offentlige i voksen alder dersom man ikke har konkrete problemer som for eksempel å klare studier, jobb, hverdagen og lignende.
Kanskje legen mente at siden du her en lang utdanning som vil du ikke kunne bli dekt av det offentlige.

Utredning privat kan alle ta, der er det heller ingen ventetid

Anonymkode: ff132...0a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har ADD. Jeg har ikke anledning å svare just nu. Men kommer innom senere og svarer. 
Tankekjør JA. Jeg har høy utdannelse, god jobb og klart meg fint i alle år. Etter overgangsalder eksploderte utfordringene. Kortversjonen. 
Snakkes. 😊👍

Anonymkode: 3ea40...7a3

Takk, da ser jeg fram til mer utfyllende svar senere 😊

HI

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Man får ikke dekt utredning av det offentlige i voksen alder dersom man ikke har konkrete problemer som for eksempel å klare studier, jobb, hverdagen og lignende.
Kanskje legen mente at siden du her en lang utdanning som vil du ikke kunne bli dekt av det offentlige.

Utredning privat kan alle ta, der er det heller ingen ventetid

Anonymkode: ff132...0a3

Ja, det skjønner jeg jo. Samtidig har det på sett og vis blitt et problem nå fordi jeg er sykemeldt pga. utbrenthet. Jeg har ikke klart hverdagen med barn og jobb godt nok tydeligvis. 

HI

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det skjønner jeg jo. Samtidig har det på sett og vis blitt et problem nå fordi jeg er sykemeldt pga. utbrenthet. Jeg har ikke klart hverdagen med barn og jobb godt nok tydeligvis. 

HI

Anonymkode: f8789...c24

Du kan få utredning. Ta kontakt med fastlegen 

Anonymkode: da5e5...939

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det skjønner jeg jo. Samtidig har det på sett og vis blitt et problem nå fordi jeg er sykemeldt pga. utbrenthet. Jeg har ikke klart hverdagen med barn og jobb godt nok tydeligvis. 

HI

Anonymkode: f8789...c24

Da må du ta det med fastlegen igjen

Anonymkode: ff132...0a3

[Anonym bruker]

Jeg har som deg barn med ADD, og har lurt på det samme som deg, altså - jeg kjenner meg igjen i mye, men ikke alt. Jeg har fått samme forklaring som deg, at siden jeg har utdannelse og har hatt helt normalt lange arbeidsforhold, taler det mot at jeg har den samme diagnosen. Jeg har imidlertid, som deg, vært sykemeldt i flere runder. Vet ikke om jeg har vært utbrent akkurat, men jeg har ihvertfall blitt veldig veldig sliten, så sliten at jeg har mistet hukommelsen omtrent.

Uansett: tankekjør har hverken sønn eller jeg, med unntak av perioder med mye engstelighet.

Anonymkode: ba28f...ce0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har som deg barn med ADD, og har lurt på det samme som deg, altså - jeg kjenner meg igjen i mye, men ikke alt. Jeg har fått samme forklaring som deg, at siden jeg har utdannelse og har hatt helt normalt lange arbeidsforhold, taler det mot at jeg har den samme diagnosen. Jeg har imidlertid, som deg, vært sykemeldt i flere runder. Vet ikke om jeg har vært utbrent akkurat, men jeg har ihvertfall blitt veldig veldig sliten, så sliten at jeg har mistet hukommelsen omtrent.

Uansett: tankekjør har hverken sønn eller jeg, med unntak av perioder med mye engstelighet.

Anonymkode: ba28f...ce0

Ja, det er det jeg også kjenner på, at jeg er for "flink" til at det anses som mulig. Problemet, begynner jeg nå og innse, er at jeg bruker enormt mye energi og selvkontroll for å gjøre ting som å holde noenlunde fokus på møter, ikke avbryte andre når de snakker osv., i tillegg til problemene med konsentrasjon osv. Jeg sliter f.eks. veldig med å følge med på en del filmer og tv-serier der det er stort persongalleri, og mannen er sikkert drittlei av mine stadige "Hæ? Hvorfor skal hun xxx? Hvem er det nå igjen?" osv når vi ser noe sammen 😅. Jeg har utviklet masse strategier for å klare ting, og tvinger meg selv til å holde ut ting som egentlig er veldig vanskelig for meg.

HI

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Parentes rundt H-en her fordi jeg mest er ute etter svar fra dere som har ADHD uoppmerksom type, eller såkalt ADD.

Det jeg lurer på er om dere har tankekjør, eller hvordan dere eventuelt opplever det? Jeg har nemlig to ungdommer med ADHD (kombinert type), og begge de har mye tankekjør og angst knyttet opp mot dette. Jeg for min del har ikke tankekjør eller tusen tanker på en gang, tror jeg i hvert fall, men jo eldre barna mine blir, jo mer kjenner jeg meg igjen i de andre utfordringene de har.

Jeg har alltid slitt med konsentrasjon og oppmerksomhet og en del andre ting, men da jeg spurte legen for en del år siden om jeg kanskje kunne ha ADD, avviste han det blankt fordi jeg har tatt så lang/høy utdanning. Nå klarer jeg ikke å slå meg til ro med dette lenger, spesielt ikke etter at flere kvinner har gått ut i media den siste tiden og fortalt om ADHD-diagnose stilt i voksen alder, etter de har utdannet seg til både psykolog, lege og andre utfordrende yrker med lang utdanning. Det eneste jeg virkelig ikke får til å stemme, eller kjenner meg igjen i, er tankekjør og dette med at hodet er fullt av tusen tanker hele tiden. Nå kan det jo være at det egentlig er slik for meg også, bare at det er så normalt for meg at jeg ikke tenker på det som tankekjør, men jeg tror egentlig ikke det. Så det jeg lurer på er vel egentlig om man kan ha ADHD/ADD uten dette?

Anonymkode: f8789...c24

Jeg har ADHD uoppmerksom type (tidligere ADD). Fikk diagnosen i fjor høst, var da over 40.

To ting er viktige å huske:

1. Ingen med ADHD er like. Det er så mange ting som spiller inn på symptomene - evner, familie, barndom, støtte, valg av jobb, personlighet osv. osv. Så selv om enkelte ting absolutt går igjen, og man har jo diagnosekriterier, så er det ikke nødvendig mulig å sammenligne seg med andre.

2. For å få en diagnose kreves det at man har reelle funksjonsnedsettelser på flere områder i livet. Jeg ble utredet privat av en nevropsykolog, så jeg vet ikke hvordan de måler dette i det offentlige. Der jeg gikk, er det totaliteten, hele bildet av meg og livet mitt, som dannet grunnlaget for diagnosen, i kombinasjon med en del tester.

Jeg har voldsomt tankekjør. Grubler over gårsdagen, bekymrer meg for morgendagen, mange irrasjonelle bekymringer, stort behov for kontroll og oversikt, som jeg jo aldri klarer å oppnå. I tillegg har jeg en konstant strøm av ideer og tanker om ting jeg skal gjøre, må gjøre, har lyst til å gjøre, som jeg aldri klarer å lande. Altså, jeg har veldig dårlig gjennomføringsevne fra tanke til handling. Men hvis noen drar meg med på noe, kan jeg gjøre det meste.

Jeg har høyere utdanning, som jeg kom meg gjennom på normert tid, men med ganske dårlige resultater. 

Hvis du tenker på ADHD som en selvreguleringsdiagnose, så stemmer det på alle områder for meg. Jeg klarer ikke regulere oppmerksomhet, følelser, minne, igangsettelse osv. Alle de eksekutive funksjonene. Siden jeg ikke har hyperaktiv ADHD, har jeg ikke problemer med hyperaktivitet og impulsivitet. 

Kombinasjonen av gode evner (ganske høy IQ), gode refleksjonsevner og et par nyttig personlige egenskaper har gjort at jeg er i full jobb og klarer meg greit på overflaten. Den største fortvilelsen ligger i alt potensialet mitt som jeg ikke har eksekutive evner til å klare å utnytte. Jeg vil egentlig mer på alle områder av livet, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 1dcf7...a29

[Anonym bruker]

Anbefaler denne boken:

https://www.amazon.com/Women-Attention-Deficit-Disorder-Differences/dp/0978590929

Jeg har hørt mange podcaster og lest mye om ADHD det siste året, men opplever ofte at innholdet er vridd mot ADHD hyperaktiv eller kombinert type. Denne boken handler spesifikt om kvinner og uoppmerksom type. Den treffer hardt hos meg. Ligger blant annet på Storytel. 

Anonymkode: 1dcf7...a29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Anbefaler denne boken:

https://www.amazon.com/Women-Attention-Deficit-Disorder-Differences/dp/0978590929

Jeg har hørt mange podcaster og lest mye om ADHD det siste året, men opplever ofte at innholdet er vridd mot ADHD hyperaktiv eller kombinert type. Denne boken handler spesifikt om kvinner og uoppmerksom type. Den treffer hardt hos meg. Ligger blant annet på Storytel. 

Anonymkode: 1dcf7...a29

Tusen takk for tips! Jeg har Storytel, så den kan jeg lytte til. 

HI

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har ADHD uoppmerksom type (tidligere ADD). Fikk diagnosen i fjor høst, var da over 40.

To ting er viktige å huske:

1. Ingen med ADHD er like. Det er så mange ting som spiller inn på symptomene - evner, familie, barndom, støtte, valg av jobb, personlighet osv. osv. Så selv om enkelte ting absolutt går igjen, og man har jo diagnosekriterier, så er det ikke nødvendig mulig å sammenligne seg med andre.

2. For å få en diagnose kreves det at man har reelle funksjonsnedsettelser på flere områder i livet. Jeg ble utredet privat av en nevropsykolog, så jeg vet ikke hvordan de måler dette i det offentlige. Der jeg gikk, er det totaliteten, hele bildet av meg og livet mitt, som dannet grunnlaget for diagnosen, i kombinasjon med en del tester.

Jeg har voldsomt tankekjør. Grubler over gårsdagen, bekymrer meg for morgendagen, mange irrasjonelle bekymringer, stort behov for kontroll og oversikt, som jeg jo aldri klarer å oppnå. I tillegg har jeg en konstant strøm av ideer og tanker om ting jeg skal gjøre, må gjøre, har lyst til å gjøre, som jeg aldri klarer å lande. Altså, jeg har veldig dårlig gjennomføringsevne fra tanke til handling. Men hvis noen drar meg med på noe, kan jeg gjøre det meste.

Jeg har høyere utdanning, som jeg kom meg gjennom på normert tid, men med ganske dårlige resultater. 

Hvis du tenker på ADHD som en selvreguleringsdiagnose, så stemmer det på alle områder for meg. Jeg klarer ikke regulere oppmerksomhet, følelser, minne, igangsettelse osv. Alle de eksekutive funksjonene. Siden jeg ikke har hyperaktiv ADHD, har jeg ikke problemer med hyperaktivitet og impulsivitet. 

Kombinasjonen av gode evner (ganske høy IQ), gode refleksjonsevner og et par nyttig personlige egenskaper har gjort at jeg er i full jobb og klarer meg greit på overflaten. Den største fortvilelsen ligger i alt potensialet mitt som jeg ikke har eksekutive evner til å klare å utnytte. Jeg vil egentlig mer på alle områder av livet, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 1dcf7...a29

Ja, jeg er i stor grad klar over de tingene du nevner, og som deg har jeg sannsynligvis ganske gode evner/relativt høy IQ. Og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at det er så mye jeg vil, men klarer liksom ikke å komme i gang, eller fullføre det jeg begynner på, så har gitt litt opp. Jeg har forøvrig helt klart en del utfordringer knyttet til dårlig impulskontroll, eller rettere, hadde, jeg klarer nå ved å bruke mye energi å tøyle en del av impulsene mine nå. Drikker jeg bare litt alkohol, type ett glass vin, går jeg rett tilbake til tidligere. Avbryter andre, snakker for mye, kjeder meg og bytter tema osv, og hater meg selv litt for det hver gang, for jeg vet jo at jeg blir irriterende når jeg er slik.

HI

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg er i stor grad klar over de tingene du nevner, og som deg har jeg sannsynligvis ganske gode evner/relativt høy IQ. Og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at det er så mye jeg vil, men klarer liksom ikke å komme i gang, eller fullføre det jeg begynner på, så har gitt litt opp. Jeg har forøvrig helt klart en del utfordringer knyttet til dårlig impulskontroll, eller rettere, hadde, jeg klarer nå ved å bruke mye energi å tøyle en del av impulsene mine nå. Drikker jeg bare litt alkohol, type ett glass vin, går jeg rett tilbake til tidligere. Avbryter andre, snakker for mye, kjeder meg og bytter tema osv, og hater meg selv litt for det hver gang, for jeg vet jo at jeg blir irriterende når jeg er slik.

HI

Anonymkode: f8789...c24

Det kan hende det du skriver om impulskontroll, hadde plasser deg i boksen kombinert type. Jeg har ikke full oversikt over kriteriene.

Jeg snakket også mye som barn, men nå har jeg dempet meg. Er bedre på å ikke avbryte etter å snakket mye med partneren min om hvor vondt det er for den som blir avbrutt. Og som deg kjeder jeg meg. Folk er så treige, jeg vet hva de skal si før de sier det, det er så mange overfladiske og enkle samtaler og konklusjoner der ute at jeg nesten dør. Men sannheten er jo at disse menneskene ofte er mye mer fornøyd og oppnår fantastisk mye fint i livet sitt fordi de klarer å organisere og fokusere og sette seg mål. Så de lykkes mye mer og bedre enn meg, og det unner jeg alle, for det er en stor sorg å ikke klare det.

Jeg er så sulten på mennesker som utfordrer meg, jeg elsker å snakke med noen som er skikkelig flinke til noe jeg ikke kan noe om. Eller som kan gi meg ny innsikt i verden eller meg selv, lære meg noe nytt, for det har jeg problemer med å klare selv.

 

Anonymkode: 1dcf7...a29

[Gjest NotNaomi]

Jeg har ikke noe tankekjør, men det som er veldig typisk for meg er å assosiere noe med noe annet, og dermed flipper jeg ut og er på et helt annet sted enn hva som var utgangspunktet. Det skjer når jeg kjeder meg hvis jeg snakker med noen, ser på skjerm eller leser. Et lite eksempel er bla her inne hvis noen skriver noe som går over en halv side omtrent. Da mister man meg veldig fort, og så når jeg sa hva grunnen var, så ble det latterligjøring og useriøse kommentarer. Folk skjønner rett og slett ikke alltid, for de tror at om du skriver mye selv, så må du like å lese andres svar som er skikkelig lange. Sånn fungerer det jo selvsagt ikke, for når je er engasjert eller interessert i noe har jeg null problem med konsentrasjon. Fikk alltid veldig gode karakterer på skolen, og læreren sa at hun ikke alltid skjønte hvordan jeg fikk med meg ting, for jeg var veldig fjern og drømte meg mye bort i timene. Det bare festet seg, og da jeg studerte så syns jeg jo det bare var interessant og gøy, så null problem der også.

Ellers liker jeg ikke så godt å planlegge og for mange rutiner, for jeg har også OCD og da blir jeg superstressa om jeg ikke gjør alt som det skal gjøres, når det skal. 

Jeg avbryter ikke folk, men de kan miste meg om de fks snakker en halvtime om hva slags rengjøringsmidler som er best til hvilket område. 

Jeg ble alltid karakterisert som distré og perfeksjonist, for det kan jo fort forveksles med ADD og OCD. Jeg har levd med begge deler lenge, så det byr ikke på særlige problemer. Tøft i perioder om OCD'en blir mer påtrengende, men det er ikke ofte. Alle har sitt. 

Endret 13. september 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.9.2022 den 10.26):

Ja, det er det jeg også kjenner på, at jeg er for "flink" til at det anses som mulig. Problemet, begynner jeg nå og innse, er at jeg bruker enormt mye energi og selvkontroll for å gjøre ting som å holde noenlunde fokus på møter, ikke avbryte andre når de snakker osv., i tillegg til problemene med konsentrasjon osv. Jeg sliter f.eks. veldig med å følge med på en del filmer og tv-serier der det er stort persongalleri, og mannen er sikkert drittlei av mine stadige "Hæ? Hvorfor skal hun xxx? Hvem er det nå igjen?" osv når vi ser noe sammen 😅. Jeg har utviklet masse strategier for å klare ting, og tvinger meg selv til å holde ut ting som egentlig er veldig vanskelig for meg.

HI

Anonymkode: f8789...c24

Jeg skjønner hva du mener. Det handler om å bruke mye mer energi og krefter på å organisere seg selv og eget liv enn det andre må. 

Anonymkode: 1c1d7...060

[Anonym bruker]

Ser du har fått masse svar nå men nå hadde jeg omsider tid. 

Fikk diagnose da jeg var 44 år. Jeg har egentlig visst at jeg har det i 15-20 år. Jeg var hyper og urolig som barn. De vurderte adhd men konklusjon var at «jeg var for flink på skolen».

Jeg har EKSTREM hukommelse og den har reddet meg mye. Lærer fort og er kvikk i hodet. Den urolige biten gikk gradvis over og fra 20 til 30 var jeg egentlig bare veldig frittalende og klovn. Fungerte supert i jobb osv. Har ingen utdannelse og har jobbet meg opp. Har i dag høyere stilling. 

Gjennom hele livet har jeg vært følsom og en tenker. Det med tankekjør har jeg egentlig aldri reflektert over som noe annerledes. Jeg kjenner kun til det liksom. 

Etter jeg ble mamma ble det mer og mer tydelig for meg at jeg slet. Mye sliten, behov for alenetid med tankene osv. Jeg har som sagt alltid lykkes i jobb men jeg kjeder meg raskt om utfordring og utvikling uteblir. 
Siden jeg slet såpass med overskudd pga familieliv så valgte jeg å bytte jobb og gå ned i stilling. Det var det dummeste jeg kunne gjort. Jeg kjedet meg så jævlig og konsentrasjonen var borte. Jeg klarte ikke å yte i jobben (jeg gjorde en dårlig jobb) det endte med at jeg takket ja til sluttpakke. Første gang jeg har fått negative tilbakemeldinger på jobben jeg gjør.
Jeg fikk raskt ny jobb (tilbake til der jeg var med ansvar og utfordringer) Jeg hadde i mellomtiden da også kommet i overgangsalderen og det var som om alle utfordringer hadde hopet seg opp over 40 år og det smalt. Jeg innså det var på tide å søke hjelp. Fikk diagnose ADD. 

Så må har jeg endelig funnet en medisin, jeg visste ikke at det gikk an å føle slik ro, bare være liksom. Jeg har også fått mye bedre humør, jeg vil ikke si at jeg var deprimert, men jeg var egentlig aldri glad heller (bortsett fra i korte blaff i rette øyeblikk) Jeg hadde veldig flatt stemningsleie. Nå som jeg er medisinert så skjønner jeg at de tankene som var normale i 44 år ikke var normale. Det var som om det gikk en film på dobbel hastighet i hodet døgnet rundt. Sykt jeg trodde det var normalt. 
Angående utredning så er vel kravet funksjonssvikt på flere områder i livet, jobb, familieliv, øvrige relasjoner osv. 

Anonymkode: 3ea40...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Ser du har fått masse svar nå men nå hadde jeg omsider tid. 

Fikk diagnose da jeg var 44 år. Jeg har egentlig visst at jeg har det i 15-20 år. Jeg var hyper og urolig som barn. De vurderte adhd men konklusjon var at «jeg var for flink på skolen».

Jeg har EKSTREM hukommelse og den har reddet meg mye. Lærer fort og er kvikk i hodet. Den urolige biten gikk gradvis over og fra 20 til 30 var jeg egentlig bare veldig frittalende og klovn. Fungerte supert i jobb osv. Har ingen utdannelse og har jobbet meg opp. Har i dag høyere stilling. 

Gjennom hele livet har jeg vært følsom og en tenker. Det med tankekjør har jeg egentlig aldri reflektert over som noe annerledes. Jeg kjenner kun til det liksom. 

Etter jeg ble mamma ble det mer og mer tydelig for meg at jeg slet. Mye sliten, behov for alenetid med tankene osv. Jeg har som sagt alltid lykkes i jobb men jeg kjeder meg raskt om utfordring og utvikling uteblir. 
Siden jeg slet såpass med overskudd pga familieliv så valgte jeg å bytte jobb og gå ned i stilling. Det var det dummeste jeg kunne gjort. Jeg kjedet meg så jævlig og konsentrasjonen var borte. Jeg klarte ikke å yte i jobben (jeg gjorde en dårlig jobb) det endte med at jeg takket ja til sluttpakke. Første gang jeg har fått negative tilbakemeldinger på jobben jeg gjør.
Jeg fikk raskt ny jobb (tilbake til der jeg var med ansvar og utfordringer) Jeg hadde i mellomtiden da også kommet i overgangsalderen og det var som om alle utfordringer hadde hopet seg opp over 40 år og det smalt. Jeg innså det var på tide å søke hjelp. Fikk diagnose ADD. 

Så må har jeg endelig funnet en medisin, jeg visste ikke at det gikk an å føle slik ro, bare være liksom. Jeg har også fått mye bedre humør, jeg vil ikke si at jeg var deprimert, men jeg var egentlig aldri glad heller (bortsett fra i korte blaff i rette øyeblikk) Jeg hadde veldig flatt stemningsleie. Nå som jeg er medisinert så skjønner jeg at de tankene som var normale i 44 år ikke var normale. Det var som om det gikk en film på dobbel hastighet i hodet døgnet rundt. Sykt jeg trodde det var normalt. 
Angående utredning så er vel kravet funksjonssvikt på flere områder i livet, jobb, familieliv, øvrige relasjoner osv. 

Anonymkode: 3ea40...7a3

Forøvrig. Det er en gruppe for kvinner med ADHD/ADD på FB. Kanskje det er noe for deg? Jeg var medlem der men måtte bare melde meg ut. Det er liksom om å gjøre å være mest mulig surrete, distre og rar. Det er ikke representativt for de voksne jeg kjenner med denne diagnosen. De ER diagnosen sin liksom, jeg HAR ADD (gammel betegnelse men lettere å skrive). 

Anonymkode: 3ea40...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så må har jeg endelig funnet en medisin, jeg visste ikke at det gikk an å føle slik ro, bare være liksom. Jeg har også fått mye bedre humør, jeg vil ikke si at jeg var deprimert, men jeg var egentlig aldri glad heller (bortsett fra i korte blaff i rette øyeblikk) Jeg hadde veldig flatt stemningsleie. Nå som jeg er medisinert så skjønner jeg at de tankene som var normale i 44 år ikke var normale. Det var som om det gikk en film på dobbel hastighet i hodet døgnet rundt. Sykt jeg trodde det var normalt. 
Angående utredning så er vel kravet funksjonssvikt på flere områder i livet, jobb, familieliv, øvrige relasjoner osv. 

Anonymkode: 3ea40...7a3

Herregud, dette med å aldri være glad? Jeg har det helt likt. Ikke deprimert, bare meh til det meste. Har alltid kledd meg i rollen som den sarkastiske med mørk humor, men sannheten er at jeg nesten aldri kjenner på glede. Opplever det som et stort tabu.

Så veldig fint å høre at medisinen hjelper deg med dette. Hva bruker du, og hvor høy dose? Jeg kjenner litt effekt av medisiner, blant annet ro, mindre bekymring og behov for kontroll og tåler stress litt bedre.

Anonymkode: 1dcf7...a29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Herregud, dette med å aldri være glad? Jeg har det helt likt. Ikke deprimert, bare meh til det meste. Har alltid kledd meg i rollen som den sarkastiske med mørk humor, men sannheten er at jeg nesten aldri kjenner på glede. Opplever det som et stort tabu.

Så veldig fint å høre at medisinen hjelper deg med dette. Hva bruker du, og hvor høy dose? Jeg kjenner litt effekt av medisiner, blant annet ro, mindre bekymring og behov for kontroll og tåler stress litt bedre.

Anonymkode: 1dcf7...a29

Aduvanz 60 mg. Men stemningsleiet ble merkbart bedre etter jeg begynte på wellbutrin i tillegg. Bare gått på det i fem uker. Skal øke dose nå. 
Jeg er også veldig sarkastisk (ikke alle takler det) og kan spøke enormt mye på egen bekostning. Blanding av usikker og rakker ned på meg selv før andre rekker det og «har bare ekstremt røff humor. 

Anonymkode: 3ea40...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Aduvanz 60 mg. Men stemningsleiet ble merkbart bedre etter jeg begynte på wellbutrin i tillegg. Bare gått på det i fem uker. Skal øke dose nå. 
Jeg er også veldig sarkastisk (ikke alle takler det) og kan spøke enormt mye på egen bekostning. Blanding av usikker og rakker ned på meg selv før andre rekker det og «har bare ekstremt røff humor. 

Anonymkode: 3ea40...7a3

Jeg er på 30 Aduvance, øker litt neste uke. Har hørt at noen har god effekt av Wellbutrin. Du sier du har bedre stemningsleie. Hvordan merker du det? Inni deg, eller på atferden din? Har du feks lyst til flere ting, tar du bedre valg for deg selv, vil du deg selv bedre? En stor sorg for meg er at jeg ikke klarer å gjøre de tingene jeg vet er bra for meg, eller at jeg rett og slett ikke husker hva slags ting det er i kaoset.

Disse to liker jeg.  Jeg er ekspert på kjappe og sarkastiske onelinere, og jeg synes selvsagt jeg har veldig god humor, men jeg er samtidig veldig klar over at ikke alle er enig, og at det kan bli for mye. Jeg kan noen ganger høre hva jeg sa og tenke at dette var ikke the time and place. Så en god dose sjølironi er viktig. Men på den andre siden så blir jeg jo så enormt glad når jeg møter noen med samme humor - eller helst enda drøyere. Da blir det faktisk ganske mye glede. 😍

Anonymkode: 1dcf7...a29

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere siste også! Jeg kjenner meg igjen i veldig mye, bare ikke dette med tankekjør, men jeger en som tenker mye og dagdrømmer veldig mye. Og er det å være sarkastisk en greie her? For det er jeg også. Veldig! Til og med ungene (ungdommer) har sagt at det er et av mine kjennetegn 🙈

Og jeg definerer meg selv som lat fordi jeg sjeldent gjør ting som jeg ikke absolutt må (som å vaske klær, støvsuge, lage mat ol.), og det jeg må på et minimum, sånn at jeg ofte blir helt svett av å høre om alt venninner ol. gjør. Og de bruker så mye tid på det! Her gjør jeg det unna i racerfart sånn at jeg blir fortest mulig ferdig og kan bruke tiden min til det jeg heller vil. Det meste blir nok gjort ganske slurvete, men, men. Hvis ikke noe framstår som gøy/spennende/utfordrende el., så er jeg en ekspert på å vri meg unna eller utsette det, både hjemme, på jobb og ellers. Og der ligger nok også stemningsleiet mitt. Jeg har blitt mer og mer flat med årene, sliter med å være skikkelig entusiastisk og glad, men er heller ikke veldig nedenfor, mens før hadde jeg enorme humørsvingninger som kom fort.

HI

Anonymkode: f8789...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for svar dere siste også! Jeg kjenner meg igjen i veldig mye, bare ikke dette med tankekjør, men jeger en som tenker mye og dagdrømmer veldig mye. Og er det å være sarkastisk en greie her? For det er jeg også. Veldig! Til og med ungene (ungdommer) har sagt at det er et av mine kjennetegn 🙈

Og jeg definerer meg selv som lat fordi jeg sjeldent gjør ting som jeg ikke absolutt må (som å vaske klær, støvsuge, lage mat ol.), og det jeg må på et minimum, sånn at jeg ofte blir helt svett av å høre om alt venninner ol. gjør. Og de bruker så mye tid på det! Her gjør jeg det unna i racerfart sånn at jeg blir fortest mulig ferdig og kan bruke tiden min til det jeg heller vil. Det meste blir nok gjort ganske slurvete, men, men. Hvis ikke noe framstår som gøy/spennende/utfordrende el., så er jeg en ekspert på å vri meg unna eller utsette det, både hjemme, på jobb og ellers. Og der ligger nok også stemningsleiet mitt. Jeg har blitt mer og mer flat med årene, sliter med å være skikkelig entusiastisk og glad, men er heller ikke veldig nedenfor, mens før hadde jeg enorme humørsvingninger som kom fort.

HI

Anonymkode: f8789...c24

Har aldri hørt beskrivelser av type humor i sammenheng med ADHD, men sarkasme kan jo brukes som en forsvarsstrategi, så kanskje det er en greie? Uansett umulig å bevise og kanskje ikke så interessant utenom rent anekdotiske sammenligninger. Er jo alltid fint å kjenne seg igjen i andre. 🙂 

Jeg har også alltid beskrevet meg selv som lat og lite ambisiøs, men nå vet jeg at det dreier seg om kjemien i hjernen. Jeg klarer ikke organisere det jeg vet om dette, i en enkel forklaring her, men her står litt om det:   

https://www.additudemag.com/neuroscience-of-adhd-brain/#:~:text=ADHD brains have low levels,functional regions of the brain.

«ADHD brains have low levels of a neurotransmitter called norepinephrine. Norepinephrine is linked arm-in-arm with dopamine. Dopamine is the thing that helps control the brain’s reward and pleasure center.»

Veldig forenklet: Hvis hjernen din (gjør at du) ikke føler tilfredshet/glede rundt en ting, så er det vel ikke noe poeng i å sette i gang med det. Hos meg er det ekstremt. Det hadde f.eks. vært lurt å lage lister for å huske ting, men jeg klarer ikke engang å lage lister. Og hvis jeg gjør det, roter jeg dem bort.

Når det gjelder stemningsleie, så tenker jeg at dette er noe som kan påvirkes av hormonelle endringer. Fra det jeg har lest og hørt fra ulike fagpersoner og rent anekdotisk fra kvinner med ADHD, så forverres ofte symptomene når overgangsalderen setter i gang (perimenopause). Tenker det er gigantiske kunnskapshull her. Østrogen fremmer dopamin, og med mindre østrogen får mange tydeligere og flere symptomer.

Anonymkode: 1dcf7...a29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Har aldri hørt beskrivelser av type humor i sammenheng med ADHD, men sarkasme kan jo brukes som en forsvarsstrategi, så kanskje det er en greie? Uansett umulig å bevise og kanskje ikke så interessant utenom rent anekdotiske sammenligninger. Er jo alltid fint å kjenne seg igjen i andre. 🙂 

Jeg har også alltid beskrevet meg selv som lat og lite ambisiøs, men nå vet jeg at det dreier seg om kjemien i hjernen. Jeg klarer ikke organisere det jeg vet om dette, i en enkel forklaring her, men her står litt om det:   

https://www.additudemag.com/neuroscience-of-adhd-brain/#:~:text=ADHD brains have low levels,functional regions of the brain.

«ADHD brains have low levels of a neurotransmitter called norepinephrine. Norepinephrine is linked arm-in-arm with dopamine. Dopamine is the thing that helps control the brain’s reward and pleasure center.»

Veldig forenklet: Hvis hjernen din (gjør at du) ikke føler tilfredshet/glede rundt en ting, så er det vel ikke noe poeng i å sette i gang med det. Hos meg er det ekstremt. Det hadde f.eks. vært lurt å lage lister for å huske ting, men jeg klarer ikke engang å lage lister. Og hvis jeg gjør det, roter jeg dem bort.

Når det gjelder stemningsleie, så tenker jeg at dette er noe som kan påvirkes av hormonelle endringer. Fra det jeg har lest og hørt fra ulike fagpersoner og rent anekdotisk fra kvinner med ADHD, så forverres ofte symptomene når overgangsalderen setter i gang (perimenopause). Tenker det er gigantiske kunnskapshull her. Østrogen fremmer dopamin, og med mindre østrogen får mange tydeligere og flere symptomer.

Anonymkode: 1dcf7...a29

Enig. Adhd og overgangsalder er ikke godt dokumentert. Jeg har alltid klart å balansere på riktig side av utfordringene, da overgangsalder startet eksploderte det. 

Anonymkode: 3ea40...7a3

[Anonym bruker]

Er det noen av dere som vet sånn ca. hva det vil koste hvis man må utredes privat? Jeg har forsøkt å google litt, men fant ikke noen "pakkepris" bare ulike private psykologer som tar 1500-2000 kr pr time og et sted der det stod at man regnet 12-15 timer på en utredning, men ikke noe om pris. Jeg har virkelig ikke råd til å eventuelt måtte ut med 20-30 000 kr til dette... Nå skal jeg selvfølgelig prøve på nytt via fastlegen først, men greit å vite uansett. 

HI

Anonymkode: f8789...c24