Kunne du blitt venn

[Anonym bruker]

med en som har utfordringer psykisk? 
 

Og dersom en venn får utfordringer psykisk ville du beholdt vennskapet? Eller kuttet det ut? 

Anonymkode: a7c15...41f

[Anonym bruker]

I og med at halvparten en eller Anne gang i løpet av livet vil slite psykisk, er det vanskelig å unngå 🤓

Kommer helt an på hvilke utfordringer og graden av rammelse. 

Anonymkode: 93f6c...0cb

[Anonym bruker]

Ja, og ja. Forskning har vist at over halvparten av befolkningen vil få psykisk sykdom en eller flere ganger i løpet av livet.

Jeg ville ikke kuttet ut en person som var psykisk syk. Men om personen alltid var negativ, alltid fokusert på seg selv, tappet meg for energi, da kunne det være jeg måtte trekke meg noe unna en periode eller inntil personen var bedre. Jeg er villig til å strekke meg langt for venner og personer jeg bryr meg om, men det går en grense hvor man også må passe på seg selv.

Det er ikke uten grunn at en forholdsvis stor andel av partnere til psykisk syke personer også får psykiske problemer.

Mye avhenger av personens selvinnsikt, evne og vilje til å søke den hjelpen den trenger, gå i behandling, gjøre livsstilsendringer som er nødvendige - i så fall kan jeg strekke meg veldig langt. Om personen ikke har selvinnsikt, benekter behov for hjelp, ikke oppsøker hjelp og ikke gjøre noe for å snu livet og bare fokuserer på alt som er galt, da er det vanskelig å omgås i lengden uten å bli negativt påvirket selv. Før jeg ev. trekker meg unna har jeg forsøkt lenge å støtte og hjelpe.

Det er jo forskjell på ulike typer psykisk sykdom også, alt fra milde, moderate eller alvorlige tilstander, så det kan nok også spille noe inn.

Om alle uten videre trakk seg unna personer med psykisk sykdom så ville alle snart være ensomme, siden forskningen i Norge også sier at hvert år er det en tredjedel av den voksne befolkningen som kan oppleve å slite psykisk.

Jeg tror at med mer åpenhet så ville det blitt mindre skambelagt, og dermed også langt lettere for mange å ikke bli f.eks. så deprimerte og/eller komme seg raskere igjen.

Anonymkode: 49790...93a

[Gjest NotNaomi]

Nå kommer det an på personen og hvilke psykiske utfordringer. Hvis du blir veldig selvopptatt og skal bli tatt på med silkehansker, nei.

Ellers har jeg da et par venner som har av de mest alvorlige diagnosene. De kan være litt slitsomme i perioder, men det er det flere som kan være, og ellers er de interessante og har både humor og selvironi. Null problem. 

[Anonym bruker]

Tja. Psykiske utfordringer i perioder går fint. Type depresjon etter samlivsbrudd, eller angstproblematikk etter traumatisk livshendelse. Det er noe mange av oss vil oppleve i perioder  

Men jeg jobber i psykisk helse, og har klare formeninger om egenskaper jeg ikke ønsker i min omgangskrets. PF, cluster B, holder jeg meg veldig langt unna. Likeledes schizofreni og paranoide trekk. Det er ofte personer det er tungt å ha en relasjon til. Det hadde jeg ikke frivillig brukt fritiden min på. 

Anonymkode: c77bc...54c

[Anonym bruker]

Kutt ut. 

Anonymkode: 33015...476

[Anonym bruker]

Skal ut og spise middag med en av mine beste venner i dag, og vedkommende går fast til psykolog fordi hun sliter med depresjon og angst.

Anonymkode: dd1a0...36a

[Anonym bruker]

Ja, jeg sliter i perioder med angst og depresjon men jeg har da mange og gode venner fordet. Men jeg graver meg ikke ned og tror jeg ER angst og depresjon, så det går veldig fint. Jeg må bare trekke meg litt unna i de verste periodene 

Anonymkode: 06c1a...8b3

[Anonym bruker]

Kommer an på. Med en som daglig drunker i selvmedlidenhet - nei. 

Anonymkode: 66b6a...e99

[Anonym bruker]

En person er alltid mer enn sin lidelse / sykdom / diagnose. Jeg har flere i min omgangskrets som jeg setter pris på. De har diagnoser, som angst,  ptsd,  bipolare,  asperger, adhd. 

Anonymkode: 719fd...900

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Kommer an på. Med en som daglig drunker i selvmedlidenhet - nei. 

Anonymkode: 66b6a...e99

Dette. 

Anonymkode: 533e5...467

[Anonym bruker]

Interessant å høre. Hører gjerne flere.,

Anonymkode: a7c15...41f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Interessant å høre. Hører gjerne flere.,

Anonymkode: a7c15...41f

Hva synes du var interessant?

Anonymkode: 54dd5...a7b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hva synes du var interessant?

Anonymkode: 54dd5...a7b

Temaet og hvilke tanker og holdninger folk har. 

Anonymkode: a7c15...41f

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ikke. Akkurat som jeg ikke ville funnet meg en mann med psykiske lidelser - men jeg hadde ikke gått fra mannen om han nå fikk psykiske utfordringer, selvfølgelig. Samme med venner. 

Hvorfor? Fordi det kan være så utrolig slitsomt! Det vet jeg, for jeg er psykisk syk selv, men en av de mest alvorlige lidelsene (som jeg er ganske frisk fra, men ikke helt frisk). Jeg har selvinnsikt nok til å se all smerten jeg har påført venner og familie, og vet hvor tungt det er. Jeg har også vært mye innlagt over mange år. I starten likte jeg å bli kjent med medpasienter, men det endret seg etter en stund. Altså, enten lever de ikke lenger nå, eller så er de blitt gnagsår fra helvete. Ja, så brutalt er det. Nå når jeg er innlagt velger jeg vekk å bli kjent med medpasienter, kun fordi det enten blir trist, eller så blir jeg ikke kvitt dem når det er tungt å være nær dem. 

Anonymkode: f9d34...ec6

[Anonym bruker]

Kommer helt an på hvor hardt personen sliter psykisk, og hvordan personen takler det

Anonymkode: 94da2...69b

[Anonym bruker]

Det kommer an på personen (og type/grad av psykisk lidelse). Ikke alle funksjonsfriske jeg ville blitt venn med heller, det avhenger av kjemi, personlighet, interesser etc. 

Anonymkode: 29dbb...4be

[Anonym bruker]

Flere? 

Anonymkode: a7c15...41f

[Anonym bruker]

Jeg har venner som har slitt psykisk. En venninne med alvorlig depresjon som holdt henne utenfor arbeidslivet i mange år. Vi snakket om det som var vanskelig, men samtidig gjorde vi også hyggelige ting sammen. Vi er i dag fortsatt veldig veldig gode venner. 

Jeg har også en venninne med en personlighetsforstyrrelse. Vi treffes noen ganger i halvåret, men mer enn det klarer jeg ikke. Hun er en person jeg må ha overskudd for å være sammen med. Hun tapper meg fullstendig for energi. Jeg vet at hun har få venner og hele familien bor på andre kanten av landet så jeg føler et ansvar for henne. Hun har fine sider også, men krever mye å være sammen med.

Jeg ville ikke unngått mennesker med en psykisk diagnose, men de må også bringe noe inn i vennskapet. Og jeg ville ikke akseptert dårlig oppførsel som ble unnskyldt med psykisk sykdom.

Anonymkode: 1eb44...029

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har venner som har slitt psykisk. En venninne med alvorlig depresjon som holdt henne utenfor arbeidslivet i mange år. Vi snakket om det som var vanskelig, men samtidig gjorde vi også hyggelige ting sammen. Vi er i dag fortsatt veldig veldig gode venner. 

Jeg har også en venninne med en personlighetsforstyrrelse. Vi treffes noen ganger i halvåret, men mer enn det klarer jeg ikke. Hun er en person jeg må ha overskudd for å være sammen med. Hun tapper meg fullstendig for energi. Jeg vet at hun har få venner og hele familien bor på andre kanten av landet så jeg føler et ansvar for henne. Hun har fine sider også, men krever mye å være sammen med.

Jeg ville ikke unngått mennesker med en psykisk diagnose, men de må også bringe noe inn i vennskapet. Og jeg ville ikke akseptert dårlig oppførsel som ble unnskyldt med psykisk sykdom.

Anonymkode: 1eb44...029

Helt klart må de bidra positivt til vennskapet og ingen unnskyldning for dårlig oppførsel. 

Anonymkode: a7c15...41f

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger og negativ brukerdebatt.

Admin