Skuffelser

[Anonym bruker]

Det blir mange skuffelser i livet. Hvordan håndterer dere disse? 

Anonymkode: eae87...24e

[Gjest NotNaomi]

Det kommer an på grunnene til at jeg blir skuffet. Når en person jeg så litt opp til viste seg å være mye dummere enn jeg trodde, så gikk skuffelsen fort over. Når en jeg trodde var kunnskapsrik og tolerant viser seg å være rasistisk, så ble skuffelsen tyngre. Osv 

Jeg takler det såpass greit at vi likevel er gode venner fremdeles. 

Endret 10. september 2022 av NotNaomi

[mamma til adhd gutt<3]

Ved å fokusere på det jeg får gjort noe med og ved å legge vekk det jeg ikke får styrt. Jeg velger å ha det så godt som jeg kan. 

[Anonym bruker]

Ser etter løsninger. Jeg har kun problemer med utfordringer jeg ikke får gjort noe med selv. 

Anonymkode: 9a9c7...360

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (49 minutter siden):

Ved å fokusere på det jeg får gjort noe med og ved å legge vekk det jeg ikke får styrt. Jeg velger å ha det så godt som jeg kan. 

Enig!

Man må akseptere det man ikke kan endre selv, og så får man endre det man faktisk rår over å endre. Og hele tiden bør man fokusere på det som er bra, finne øyeblikksgleder hver dag, skape seg et levelig liv innen de rammene man har.

Jeg har en del rammer som er svært begrenset, pga. langvarig sykdom som har gjort at jeg har svært lite i livet på de fleste områder. Jeg velger livet. Hver eneste dag, uansett hvor j... det innimellom er. Jeg velger å finne gleder i tilværelsen, uansett hvor begrenset livet mitt er, uansett utfordringene jeg har.

Det går også mye på å akseptere det man ikke kan endre. Men heller fokusere på det man kan gjøre selv.

Det innebærer også å akseptere skuffelser når disse skjer. Si fra og stå opp for seg selv om noen begår urett mot en, men samtidig ikke ta til seg skuffelsen og bruke den for å trykke seg selv ned. Det er ikke alltid like lett, men det er en treningssak. Det går også på å forstå at andre, selv om de har enklere eller mer priveligerte liv, også har sine utfordringer og problemer, slik at de ikke alltid har mye å gi, ikke alltid kan være like gode venner i perioder. Og det går på å ta ansvar for egne følelser og eget liv - finne ut hvordan man kan endre egne tanker og eget liv slik at man blir mindre påvirket av det som er vanlige skuffelser i livet. Ingen går gjennom livet uten skuffelser, så man må finne en måte å takle det på.

Så er det selvfølgelig slik at noen får langt mer enn andre, har langt større utfordringer enn andre, og derfor også blir mer sårbar generelt eller i perioder i livet. Det er også bare noe man må akseptere - men løsningen er den samme som over, finne ut hvordan man selv kan bedre eget liv, lære seg å finne hverdagens øyeblikk av glede slik at man har en motvekt mot skuffelsene. Men det gjør seg ikke selv, spesielt ikke når man har lite og store utfordringer - man må jobbe med det selv, og tidvis kan det være knalltøft. Men eneste måten å snu det er å være seg bevisst og fortsette å jobbe for å bli sterkere, for å snu egne tanker, for å skape seg et mer positivt liv. Det er en prosess alle må gjøre hele livet.

Anonymkode: 24a36...965

[Anonym bruker]

Kloke ord her. Hører gjerne flere. 

Anonymkode: eae87...24e

[Anonym bruker]

Løper meg en tur, spiser en sjokolade, baker en kake til en venninne og går videre.

Anonymkode: e3fd6...00c

[Anonym bruker]

Har du virkelig ingen venner du kan snakke med om alle disse tusen problemstillingene?

Anonymkode: afdb6...356

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Har du virkelig ingen venner du kan snakke med om alle disse tusen problemstillingene?

Anonymkode: afdb6...356

Problemet er jo at hun kutter kontakten med venner og familie med en gang hun blir skuffet av dem.

Anonymkode: a6c1a...9d6

[Anonym bruker]

Som andre her sier så prøver jeg å konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med og bruke så lite energi som mulig på det jeg ikke kan gjøre noe med. Opp igjennom livet har det vært mange nedturer med f.eks. alvorlig sykdom. Det det er ikke til å unngå at man blir skuffet når ting går en i mot. Etterhvert har jeg lært meg at ved forberede kan man minimere skuffelser. Ikke så mye fordi man blir mer forberedt, men fordi man planla og var litt på slik at man ikke kom i en situasjon der man ble skuffet. 

F.eks. om det var en konsert jeg virkelig ville gå på så tok jeg initiativ blant venner til å gå sammen på konserten. I stedet for å bli skuffet om noen jeg kjente gikk på konserten uten å spørre meg. Om vi var seks stykker som skulle på by'n og én kunne kjøre så tok jeg initiativet i forkant til å planlegge hvordan vi skulle komme oss hjem ettersom det ikke var plass til alle. Da er jeg ikke avhengig av at de andre fokusere på alle og ikke favoriserer seg selv. Da blir man gjerne enig om at de fire som bor nærmest hverandre kjører sammen, mens de to andre som bor i samme nabolag i en annen retning tar taxi. Har jeg bursdag samme dag som en annen og begge tenker på fest så tar jeg initiativ til at vi enten slår festene sammen eller tar hver vår helg med litt mellomrom. Så slipper jeg å bli skuffet fordi folk som ikke kunne være to steder på en gang valgte den andre festen. Skal vi på aktiviteter sammen med en som sitter i rullestol så avtaler vi på forhånd hvordan vi løser det slik at alle kan være med på det meste. Dette i stedet for å bli skuffet over at man er den eneste som tar ansvar mens de andre løper avgårde på det de har lyst til. Skal barnet mitt feire bursdag og invitere hele klassen så sjekker jeg i forkant at det ikke krasjer med noe annet - f.eks. at alle guttene skulle spille fotballkamp. Da kan jeg velge en dag som ikke krasjer med så mye annet i stedet for at jeg og barnet blir skuffet over mange avbud. Er det noe som lett kan misforstås er jeg ekstra tydelig slik at det ikke oppstår misforståelser osv.

Det er veldig mange skuffelser man kan unngå om man planlegger litt og er litt på. 

Anonymkode: c9f35...1f8

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Som andre her sier så prøver jeg å konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med og bruke så lite energi som mulig på det jeg ikke kan gjøre noe med. Opp igjennom livet har det vært mange nedturer med f.eks. alvorlig sykdom. Det det er ikke til å unngå at man blir skuffet når ting går en i mot. Etterhvert har jeg lært meg at ved forberede kan man minimere skuffelser. Ikke så mye fordi man blir mer forberedt, men fordi man planla og var litt på slik at man ikke kom i en situasjon der man ble skuffet. 

F.eks. om det var en konsert jeg virkelig ville gå på så tok jeg initiativ blant venner til å gå sammen på konserten. I stedet for å bli skuffet om noen jeg kjente gikk på konserten uten å spørre meg. Om vi var seks stykker som skulle på by'n og én kunne kjøre så tok jeg initiativet i forkant til å planlegge hvordan vi skulle komme oss hjem ettersom det ikke var plass til alle. Da er jeg ikke avhengig av at de andre fokusere på alle og ikke favoriserer seg selv. Da blir man gjerne enig om at de fire som bor nærmest hverandre kjører sammen, mens de to andre som bor i samme nabolag i en annen retning tar taxi. Har jeg bursdag samme dag som en annen og begge tenker på fest så tar jeg initiativ til at vi enten slår festene sammen eller tar hver vår helg med litt mellomrom. Så slipper jeg å bli skuffet fordi folk som ikke kunne være to steder på en gang valgte den andre festen. Skal vi på aktiviteter sammen med en som sitter i rullestol så avtaler vi på forhånd hvordan vi løser det slik at alle kan være med på det meste. Dette i stedet for å bli skuffet over at man er den eneste som tar ansvar mens de andre løper avgårde på det de har lyst til. Skal barnet mitt feire bursdag og invitere hele klassen så sjekker jeg i forkant at det ikke krasjer med noe annet - f.eks. at alle guttene skulle spille fotballkamp. Da kan jeg velge en dag som ikke krasjer med så mye annet i stedet for at jeg og barnet blir skuffet over mange avbud. Er det noe som lett kan misforstås er jeg ekstra tydelig slik at det ikke oppstår misforståelser osv.

Det er veldig mange skuffelser man kan unngå om man planlegger litt og er litt på. 

Anonymkode: c9f35...1f8

Det der så veldig slitsomt ut. Kaller ikke det å planlegge litt, men gardere seg hver gang man finner på noe utenom det vanlige. Det er ikke så farlig å bli skuffet, og det er noe med å være spontan og heller ta en utfordring... 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (19 minutter siden):

Det der så veldig slitsomt ut. Kaller ikke det å planlegge litt, men gardere seg hver gang man finner på noe utenom det vanlige. Det er ikke så farlig å bli skuffet, og det er noe med å være spontan og heller ta en utfordring... 

Ikke meg du svarer her, men det hun skrev er da ikke slitsomt. Det er slik de fleste i større eller mindre grad fungerer. Og siden HI har utfordringer med å takle skuffelser, så er det jo i hennes interesse å gjøre noe med det hun faktisk kan gjøre noe med selv for å unngå skuffelser.

Anonymkode: 24a36...965

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ikke meg du svarer her, men det hun skrev er da ikke slitsomt. Det er slik de fleste i større eller mindre grad fungerer. Og siden HI har utfordringer med å takle skuffelser, så er det jo i hennes interesse å gjøre noe med det hun faktisk kan gjøre noe med selv for å unngå skuffelser.

Anonymkode: 24a36...965

Det er ikke noe godt argument å si hva de fleste gjør... Det er jo jeg som syns det så slitsomt ut, så da betyr det nada hva de fleste gjør, om de gjør det. 

Jeg tror kanskje ikke alltid løsningen er å unngå skuffelser for enhver pris... Ikke for noen

 Det er jo bedre å se på det som en utfordring. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Det er ikke noe godt argument å si hva de fleste gjør... Det er jo jeg som syns det så slitsomt ut, så da betyr det nada hva de fleste gjør, om de gjør det. 

Jeg tror kanskje ikke alltid løsningen er å unngå skuffelser for enhver pris... Ikke for noen

 Det er jo bedre å se på det som en utfordring. 

Det betyr nada om du synes det ser slitsomt ut eller ei og.

Anonymkode: 72aaa...8eb

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (19 minutter siden):

Det er ikke noe godt argument å si hva de fleste gjør... Det er jo jeg som syns det så slitsomt ut, så da betyr det nada hva de fleste gjør, om de gjør det. 

Jeg tror kanskje ikke alltid løsningen er å unngå skuffelser for enhver pris... Ikke for noen

 Det er jo bedre å se på det som en utfordring. 

Men nå er det jo ikke du som er i fokus her, men HI.

Hun trenger tydeligvis litt mer praktiske råd om hvordan hun kan unngå å bli så skuffet - og det ga 1f8 henne.

Hi er tydeligvis deprimert. Å ta ting på strak arm og som en utfordring, det er som regel noe man gjør når man har overskudd, ikke når man er deprimert og sårbar.

Men du har vel tenkt å kverulere på dette også, så for all del, bare fortsett...

Anonymkode: 24a36...965

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (8 timer siden):

Det der så veldig slitsomt ut. Kaller ikke det å planlegge litt, men gardere seg hver gang man finner på noe utenom det vanlige. Det er ikke så farlig å bli skuffet, og det er noe med å være spontan og heller ta en utfordring... 

For en som takler dårlig at ting ikke blir helt som hun tenker er slik planlegging mindre slitsom enn å bruke uker og år på å gruble over all urett i ettertid. Dette var nok ikke råd til deg. 

Anonymkode: 2c49e...600

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (8 timer siden):

Det der så veldig slitsomt ut. Kaller ikke det å planlegge litt, men gardere seg hver gang man finner på noe utenom det vanlige. Det er ikke så farlig å bli skuffet, og det er noe med å være spontan og heller ta en utfordring... 

Det høres ut som det fungerer for hun som gjør det slik. Det er DET som betyr noe her. Ikke hva andre mener. Kanskje DU takler fint å bli skuffet over noe, men andre ikke har samme toleranse? Ditt svar her er nedsettende og helt unødvendig.

[the amazing spidermamma]

For meg funker det best å fokusere på noe annet som er bra. 

Det er en treningssak, etter hvert blir man flinkere til det. 

[Anonym bruker]

Skuffelse er ikke en følelse jeg har spesielt ofte. Hvis jeg tenker litt høyt rundt det, så er det kanskje fordi jeg ikke forventer så mye av folk. Eller generelt tenker at det andre gjør, ikke sier noe personlig om meg. 

Det har vært et par situasjoner der jeg lurer på hvorfor jeg ikke ble invitert, eller hvorfor noen ikke tok kontakt. Jeg konstaterer at jeg er skuffet og litt lei meg, og så går jeg videre. Og avhengig av hvem det er, vil opplevelsen påvirke måten jeg ser på personen i etterkant.

Anonymkode: c5df0...4ef

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (9 timer siden):

Det der så veldig slitsomt ut. Kaller ikke det å planlegge litt, men gardere seg hver gang man finner på noe utenom det vanlige. Det er ikke så farlig å bli skuffet, og det er noe med å være spontan og heller ta en utfordring... 

Dette er å planlegge litt. Det finnes ikke styr med dette. For å invitere venner med på konsert tar det et minutt å skrive en melding på messenger. Det samme for å planlegge transporten hjem. Her jeg bor er det vanskelig med transport hjem så jeg synes det er greit å ha en plan for å komme seg hjem når jeg skal på fest. I mitt tilfelle er det ikke for å unngå skuffelse. En melding på ett minutt kan spare meg for mye styr med å komme seg hjem/unngå at hjemreisen tar flere timer og at det blir for dyrt. Det tar også bare et minutt å spørre en av fotball-foreldrene i klassen om det er kamp den dagen man tenker på å arrangere bursdag. Det kan ta litt tid å planlegge for tur/aktivitet med en i rullestol da det ikke er alle steder som er fremkommelig med rullestol, men dette synes jeg er veldig greit å bidra med. Det kan fort føles leit for den i rullestol om den føler at den kommer til kort og begrenser andre. Da blir opplevelsen mye bedre om man planlegger litt.   

Når man har en oppramsing så inkluderer man jo ikke alle gangen man ikke planlegger. Det er ikke ofte jeg har et behov for å planlegge slik. Som regel finnes det alternativer. Dessuten har jeg ikke en tendens til å tenke det verste og bli skuffet. Som regel er det en god forklaring eller en misforståelse. Poenget med oppramsingen er å vise at skuffelser ikke er noe som bare skjer,  som ikke kan unngås og som kommer av at verden er urettferdig. Blir man skuffet når ting ikke blir som man hadde tenkt, er det faktisk mulig å unngå mye av det ved å være litt på og bruke et minutt eller to på planlegging eller tydelige kommunikasjon. 

Anonymkode: c9f35...1f8

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Dette er å planlegge litt. Det finnes ikke styr med dette. For å invitere venner med på konsert tar det et minutt å skrive en melding på messenger. Det samme for å planlegge transporten hjem. Her jeg bor er det vanskelig med transport hjem så jeg synes det er greit å ha en plan for å komme seg hjem når jeg skal på fest. I mitt tilfelle er det ikke for å unngå skuffelse. En melding på ett minutt kan spare meg for mye styr med å komme seg hjem/unngå at hjemreisen tar flere timer og at det blir for dyrt. Det tar også bare et minutt å spørre en av fotball-foreldrene i klassen om det er kamp den dagen man tenker på å arrangere bursdag. Det kan ta litt tid å planlegge for tur/aktivitet med en i rullestol da det ikke er alle steder som er fremkommelig med rullestol, men dette synes jeg er veldig greit å bidra med. Det kan fort føles leit for den i rullestol om den føler at den kommer til kort og begrenser andre. Da blir opplevelsen mye bedre om man planlegger litt.   

Når man har en oppramsing så inkluderer man jo ikke alle gangen man ikke planlegger. Det er ikke ofte jeg har et behov for å planlegge slik. Som regel finnes det alternativer. Dessuten har jeg ikke en tendens til å tenke det verste og bli skuffet. Som regel er det en god forklaring eller en misforståelse. Poenget med oppramsingen er å vise at skuffelser ikke er noe som bare skjer,  som ikke kan unngås og som kommer av at verden er urettferdig. Blir man skuffet når ting ikke blir som man hadde tenkt, er det faktisk mulig å unngå mye av det ved å være litt på og bruke et minutt eller to på planlegging eller tydelige kommunikasjon. 

Anonymkode: c9f35...1f8

Du har et poeng, for det virket nok mer slitsomt pga oppramsing. Det er jeg enig i.