Gå til innhold

En forferdelig dilemma


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hva sier legene? Hva er muligheten for at barnet skal overleve? Og hva er i såfall prognosene for barnet? Vil det feks kunne få skader pga infeksjonen? Og hva med deg? Hva slags skader kan du få om du velger å bære barnet videre?

Uansett tror jeg ikke at man har noe annet valg enn å takle det, skjønner du? Alternativet er å legge seg ned å slutte å fungere, og det er vel egentlig ikke noe man ønsker. 

Dette er helt hjerterått, noe livet dessverre er mange ganger. Det kan kjennes ut som hjertet blir revet ut av kroppen og man tror man skal dø av den fysiske smerten en slik sorg faktisk er.  Men etter en stund, så oppdager en at smerten og sorgen er litt mindre enn i går, dagene er litt lysere og kanskje gleden kan komme tilbake en gang. 

Jeg sender deg en bølge av varme og forståelse og styrke til å stå igjennom den orkanen av sorg og savn du er på tur inn i nå. Forsøk å skape så mye minner du kan med den lille, ta bilder, hold babyen din, lukt på han/hun, gi han/hun navn, la familien se barnet, slik at det ikke bare er dere som vet hvordan barnet så ut. For det er jo faktisk et barn, uansett hvor lite og uten liv det vil bli.

Annonse

For å bedre takle dette vonde (for vondt blir det uansett, både fysisk og psykisk) er det så viktig for deg å se barnet.

Det å ikke vite, vil gjøre deg enda mer vondt i fremtiden, fordi du vil lure på hvordan barnet så ut. Og da er det for sent.

Nei, mitt råd (og alle profesjonelle sier det samme), se barnet, få alle de minnene du kan få sammen med det. For det er uansett barnet ditt, selv om det ikke vil kunne få leve. 

Så sender jeg deg så mange varme tanker som overhodet mulig. Du er sterkere enn du tror, dette klarer du, fordi du MÅ klare det. Og bryte sammen er også helt naturlig og lov i en slik stund. Det er en del av sorgprosessen du nå skal igjennom. 

Jeg har mistet en del ganger og valgte å glemme datoer når barnet skulle fødes osv. Så det fungerte fint, kom meg på beina ganske fort. 

Er så redd å se han:(((

Vil liksom ikke tenke på han som et ferdig barn :(( kanskje det er lettere å takle på sikt 

Anonymkode: 8df26...d0d

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har mistet en del ganger og valgte å glemme datoer når barnet skulle fødes osv. Så det fungerte fint, kom meg på beina ganske fort. 

Er så redd å se han:(((

Vil liksom ikke tenke på han som et ferdig barn :(( kanskje det er lettere å takle på sikt 

Anonymkode: 8df26...d0d

Fra en som ikke holdt barnet sitt etter hun ble født, er mitt råd at du bruker mye tid å holde, lukte, ta bilder og være sammen med barnet den tiden dere får til rådighet. Hør om de har kjølekrybber der du skal føde. Isåfall vil dere kunne få flere dager sammen med barnet.

Min store sorg i livet er at jeg ikke tok bilder, ikke holdt og ikke fikk noen minner av datteren vår. Vi har tre bilder. Det er det hele. Men slik var det den gangen for 32 år siden.

Sender deg mange gode tanker og et håp om at du klarer å finne mot til å være sammen med sønnen din. ❤️

Jeg er nummen nå. Barnet er levende i magen selv etter pille. Hvordan ender dette? Jeg har lyst å ikke gjøre dette lenger. De sier at jeg har tegn på infeksjon men føler at de tenker mest på at barnet kommer ikke til å utvikle seg normalt . 

Er så redd jeg gjør noe som ikke er riktig!!! Barnet lever !!! 

Anonymkode: 8df26...d0d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...