Dere med barn som ikke vil på skolen

[Anonym bruker]

Her er det en kamp hver morgen. Vil ikke stå opp, vil ikke på skolen. Blir ikke mobbet, men har andre problemer som både jeg og læreren kjenner til.

Hva gjør dere når morgenen blir en kamp, med tårer og hele pakka. Barnet nekter å kle på sko, nekter å dra. 

Har funnet en ok måye å håndtere det på føler jeg, men bruker mye tid og prater mye sammen, og han kommer for sent hver dag. 

Har dere tips som fungerer godt? Hva gjør dere når barnet nekter å dra på skolen? 

Han går i 2.klasse. 

Anonymkode: cbd3b...e9e

[Anonym bruker]

Å komme for sent hver dag er ikke et alternativ. Kommer han 10 min for sent, står dere opp 10 min før neste dag. Dette kan ikke barnet få en følelse av at det kan styre selv. På skolen må man, og det vitner om lite respekt for både klassekamerater og lærer å komme for sent og forstyrre hver dag. 

Anonymkode: 454ad...d19

[Anonym bruker]

Vi kommer et stykke på vei med å ha en avtale om at hvis man drar og prøver så kan man heller komme tidligere hjem hvis det blir for slitsomt (avtale mellom skolen og oss foreldre at de ringer først, i såfall).  
 

Vi har i ren iver over å lage enhetsskolen greid å lage et skolesystem som passer A4-ungene. Så synd at det nesten ikke finnes A4-unger...

Anonymkode: 1082a...ec1

[Anonym bruker]

1. Jeg har god tid om morningen slik at jeg ligger litt på forkant og har mulighet til å møte følelsene til barnet og stå i det sammen med barnet. Jeg står opp først og ordner meg ferdig før barnet står opp, og har da kun fokus på barnet. Jeg merker at de dagene jeg er trøtt og ikke kommer meg opp i rett tid havner jeg på etterskudd og det blir ofte dårligere morninger.

2. Jeg kjører barnet til venner slik at det har noen å gå sammen med. Utrolig hvor stor effekt det har på barnet å gå inn i skolegården sammen med venner istedenfor alene

3. Tett samarbeid med skolen. Vi har møter ca annenhver måned med lærer, avdelingsleder, helsesøster og spesped. 
 

Anonymkode: 578b6...e4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å komme for sent hver dag er ikke et alternativ. Kommer han 10 min for sent, står dere opp 10 min før neste dag. Dette kan ikke barnet få en følelse av at det kan styre selv. På skolen må man, og det vitner om lite respekt for både klassekamerater og lærer å komme for sent og forstyrre hver dag. 

Anonymkode: 454ad...d19

Du mangler jo den mest basale innsikt her, så dette innlegget var nok uten verdi for HI. 

Anonymkode: 54066...f48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi kommer et stykke på vei med å ha en avtale om at hvis man drar og prøver så kan man heller komme tidligere hjem hvis det blir for slitsomt (avtale mellom skolen og oss foreldre at de ringer først, i såfall).  
 

Vi har i ren iver over å lage enhetsskolen greid å lage et skolesystem som passer A4-ungene. Så synd at det nesten ikke finnes A4-unger...

Anonymkode: 1082a...ec1

Ja, det siste der stemmer i alle fall!

HI, jeg vet ikke om min erfaring er verdifull for deg, ettersom skolevegreren her i huset går i 10.klasse. Det er en litt annen situasjon. Men jeg har merket at grunnlaget legges dagen før. Vi snakker om morgendagens fag, om det er noe spennende eller noe veldig trøtte greier; samt hvilke elevgrupper det er han må omgås og hvordan det vil føles (han har sosial angst), og så sørger vi for at alt er «på plass» dagen før. At han tar medisinene sine, at han er i seng i rett tid, at sekken er pakka og tøyet han skal ha på er klart. At jeg sjekker værmeldingen så jeg veit om jeg bør kjøre ham eller om han skal bruke sykkel/skateboard. At vi har kontroll på uforutsigbare elementer så godt det lar seg gjøre. Overraskelser er ubehagelige for mange folk med angst. 

Anonymkode: 54066...f48

[Anonym bruker]

Jeg tenker at selv om barnet ikke blir mobbet, så er det flere tiltak på skolen som er løsningen. Barnet har opplevd så sterkt ubehag ved å være på skolen at det nå desperat vil unngå skolen. Selv om dette kan være av årsaker vi voksne mener er små, så er de store for barnet.

Du må ta kontakt med skolen, og kreve tiltak som gjør at grunnene til ubehaget barnet opplever ved å gå på skolen blir borte, eller i hvert fall minimeres. Så er det viktig å få barnet på skolen, slik at det får kjenne på at det ikke lenger er like vanskelig med skolen. Det fungerer så klart kun dersom skolen faktisk gjør jobben sin, og får satt inn de rette tiltakene.

Anonymkode: fd66b...8dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Du mangler jo den mest basale innsikt her, så dette innlegget var nok uten verdi for HI. 

Anonymkode: 54066...f48

Det kan være direkte skadelig. Jeg snakker av erfaring. 
 

Noe av det en lærer med unger som opplever skolevegring er at bastante krav, mas og «det er ingen alternativ» gjør det verre. Hvis det har låst seg, vil det forverre situasjonen å kreve og fort resultere i at det tar mer tid. Jeg har valset rett i den fella selv, du står der og stresser over ett møte på jobb, ungen låser seg inne på badet og begge blir stresset. Alle de tankene, hva sier skolen? Hva gjør jeg med jobben nå? Man blir utrolig stresset. 
 

Jeg har best opplevelse av ett samarbeid med skolen og gjensidig tillit. Da er man så klart avhengig av en skole som er til å samarbeide med og vi som foreldre må være kjappe med tilbakemelding og beskjed, slik at de også er oppdatert på situasjon. Ingen er tankelesere. Dessverre er noen skoler slik at det er først etter lang utredning og eventuell diagnose at man får på plass ett noenlunde samarbeid.  Det ene jeg har lært underveis i denne prosessen er at jeg skulle lyttet til egen følelse av hva som er riktig mye tidligere og ikke latt meg stresse over å overbevise omverden at jeg ikke bare er «en sånn en som lar ungen gjøre som en vil» Blir som med spiseforstyrrelser, noen tror jo fremdeles at alle unger spiser bare de blir sultne nok. 
 

Klare avtaler, gjensidig respekt og å lytte til barnet, ta barnet på alvor, godt samarbeid med skolen (dette kan nesten ikke starte for tidlig, de fleste starter for sent), disp for de vanskeligste tingene slik at man i det minste kommer seg på skolen, bygge på relasjon og nettverk. Faste rutiner og ro nok når det behøves. Det er så mye å sette seg inn i og så individuelle behov. 
 

 

Anonymkode: 6bcf6...d66