Late studenter og ustrukturert lærere

[Anonym bruker]

Jeg tar for tiden høyere utdanning og river meg i håret over latskap jeg opplever. Studentene bruker liten tid på studiene og professorene og lærerene har ikke engang opplegget for semesteret klart enda. Jeg tar til sammen drøyt 50 vekttall dette semesteret. Et emne er på 30 vekttall og første forelesning er 20.september! Da er det11 uker til eksamen. I et annet emne har vi hatt en forelesning. De færreste hadde en gang skaffet seg pensumlitteraturen og etter hva jeg forsto på diskusjonen hadde ingen lest før forelesningen. Det er helt sprøtt. 

Jeg leste statistikk på hvor mange timer studentene brukte på studier i uka. På de vaturvitenskaplige og medisinske fagene var det greit. Der lå det stort sett mellom 27 og 37 timer i uka, men for fag som idrett, språk, historie og samfunnskunnskap brukte de i snitt godt under 20 timer i uka. Det er jo helt idiotisk lite mår de også har fri minst 4 mnd i året. Hvorfor har det blitt sånn? Er nivået satt så lavt att alle, uansett hvor lite skoleflink de er skal kunne få en grad på normert tid?

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Anonym bruker]

Selv studerte jeg naturligfaglige fag, og den gangen reagerte jeg også på at det var så stor forskjell på arbeidsmengden, antallet forelesning, innleveringer, tidspunkt for eksamen og så videre. 

Etterhvert ble jeg kjent med andre som studerte statsvitenskap og historie, og fra dem skjønte jeg at i disse fagene er det veldig stor forskjell på de "seriøse" studentene som er oppriktig interessert i faget, og de mange som bare vil ha en grad. De seriøse brukte like mye tid på studiene som oss på matnat, og de leste ofte mye utenom pensum også. Forskjellen ble svært tydelig på høyere grad, der de mer useriøse falt av tidlig (hvis de begynte i det hele tatt).

Anonymkode: 7ed29...685

[Anonym bruker]

Seriøse studenter jobber også når de ikke er på forelesning. Har du under 65 timers uker blir du aldri verd å regne med.

Anonymkode: 2d7eb...eea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Seriøse studenter jobber også når de ikke er på forelesning. Har du under 65 timers uker blir du aldri verd å regne med.

Anonymkode: 2d7eb...eea

Den statistikken jeg så talte "alt", både tid på forelesninger, kolokviegrupper, praktiske øvelser/laboratoriearbeid og lesetid hjemme.

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Anonym bruker]

Lenge siden du studerte sist, siden du tror at vekttall fortsatt eksisterer?

Jeg tar videreutdanning på masternivå, 50% studie, ved siden av 100% jobb. Jeg har ingen ambisjoner om å bruke flest mulig timer i døgnet på studier. Og det pensumet jeg ikke har lest fra perm til perm før en ukes hjemmeeksamen, klarer jeg fint å slå opp i, lese de relevante sidene, og henvise til gode kilder. Det ordner seg.

Har fortsatt ikke kjøpt pensum, hatt fire fulle forelesningsdager, starter snart opp ovservasjonspraksis, og slapper helt av med det. 

Er det en grunn til at du tenker at du sitter med fasit på hvordan være student? Så vidt meg bekjent står man helt fritt der…

Anonymkode: 26f98...776

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Den statistikken jeg så talte "alt", både tid på forelesninger, kolokviegrupper, praktiske øvelser/laboratoriearbeid og lesetid hjemme.

Anonymkode: 84d9f...4ba

Ja, og jeg tror på den. Men det sier bare hvor få som egt burde vært studenter. Og det forklarer også hvorfor de går ut like dumme som de kommer inn, med en gjeng C og D men liksom papirer på at du burde kunne anta at de virker.

Anonymkode: 2d7eb...eea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Lenge siden du studerte sist, siden du tror at vekttall fortsatt eksisterer?

Jeg tar videreutdanning på masternivå, 50% studie, ved siden av 100% jobb. Jeg har ingen ambisjoner om å bruke flest mulig timer i døgnet på studier. Og det pensumet jeg ikke har lest fra perm til perm før en ukes hjemmeeksamen, klarer jeg fint å slå opp i, lese de relevante sidene, og henvise til gode kilder. Det ordner seg.

Har fortsatt ikke kjøpt pensum, hatt fire fulle forelesningsdager, starter snart opp ovservasjonspraksis, og slapper helt av med det. 

Er det en grunn til at du tenker at du sitter med fasit på hvordan være student? Så vidt meg bekjent står man helt fritt der…

Anonymkode: 26f98...776

Ja, en dtund siden sist. Vet det heter studiepoeng nå.

Selvfølgelig står man fritt til hvordan man vil studere, innen regelverket. Det jeg er sjokkert over er hvor lite det kreves for å komme gjennom. Pensum på et fulltidsstudium burde være såpass stort at de fleste må bruke i hvertfall 40 timer i uka i 40 uker i året for å få en middels karakter, eller bestått for fag der det bare er stå eller stryk. Vi burde ikke ha et system der det forventes då lire SV studentene at de ikke trenger å jobbe med stoffet.

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Lille krøll]

Vel, jeg skal også studere i høst og skolen har surret så mye at jeg ble bekreftet godkjent på fredag og har fortsatt ikke fått innlogg slik at jeg vet når forelesninger og ect er. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ja, en dtund siden sist. Vet det heter studiepoeng nå.

Selvfølgelig står man fritt til hvordan man vil studere, innen regelverket. Det jeg er sjokkert over er hvor lite det kreves for å komme gjennom. Pensum på et fulltidsstudium burde være såpass stort at de fleste må bruke i hvertfall 40 timer i uka i 40 uker i året for å få en middels karakter, eller bestått for fag der det bare er stå eller stryk. Vi burde ikke ha et system der det forventes då lire SV studentene at de ikke trenger å jobbe med stoffet.

Anonymkode: 84d9f...4ba

Men det finnes ulike måter å jobbe med stoffet. Selv jobber jeg i psykiatrien, og går videreutdanning i psykisk helse. Jeg får utdanning delvis dekket av jobb, og får permisjon med lønn når jobb og forelesninger krasjer. Men jobber likevel nær 100%, da jeg har en del lederoppgaver som må løses utenom uansett. 

Selvsagt er forelesninger og pensum med meg i det daglige, i diskusjoner og refleksjoner med kollegaer, faglige vurderinger, utarbeiding av planer, observasjoner jeg gjør i jobbhverdagen+++ Sånn sett kan jeg kanskje kalle noe av arbeidstiden for «studietid».

Det er stor forskjell på praksisnære studier i voksen alder og grunnutdanning som ung uten praksiserfaring. 

Men etter ditt regnestykke skulle jeg som studerer 50% bruke 20 timer i uka, 40 uker i året, totalt 400 timer pr semester  eller 800 pr år på studier. Det gjør jeg ikke. Og hadde lista ligget der tror jeg ikke folk hadde fått til videreutdanning ved siden av jobb, familie og livet ellers🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 26f98...776

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Men det finnes ulike måter å jobbe med stoffet. Selv jobber jeg i psykiatrien, og går videreutdanning i psykisk helse. Jeg får utdanning delvis dekket av jobb, og får permisjon med lønn når jobb og forelesninger krasjer. Men jobber likevel nær 100%, da jeg har en del lederoppgaver som må løses utenom uansett. 

Selvsagt er forelesninger og pensum med meg i det daglige, i diskusjoner og refleksjoner med kollegaer, faglige vurderinger, utarbeiding av planer, observasjoner jeg gjør i jobbhverdagen+++ Sånn sett kan jeg kanskje kalle noe av arbeidstiden for «studietid».

Det er stor forskjell på praksisnære studier i voksen alder og grunnutdanning som ung uten praksiserfaring. 

Men etter ditt regnestykke skulle jeg som studerer 50% bruke 20 timer i uka, 40 uker i året, totalt 400 timer pr semester  eller 800 pr år på studier. Det gjør jeg ikke. Og hadde lista ligget der tror jeg ikke folk hadde fått til videreutdanning ved siden av jobb, familie og livet ellers🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 26f98...776

Ja, omtrent 800 timer på 30 studiepoeng mener jeg det bør forventes at gjennomsnittdtudenten må legge ned. Hvis pensum ikke er større enn at de fleste klarer seg med halvparten så mye tid burde det ikke gitt mer enn 15 studiepoeng. Du ville jo lært like mye selv om det ikke ble vurdert til mer enn 35% av et normalstudie.

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ja, omtrent 800 timer på 30 studiepoeng mener jeg det bør forventes at gjennomsnittdtudenten må legge ned. Hvis pensum ikke er større enn at de fleste klarer seg med halvparten så mye tid burde det ikke gitt mer enn 15 studiepoeng. Du ville jo lært like mye selv om det ikke ble vurdert til mer enn 35% av et normalstudie.

Anonymkode: 84d9f...4ba

25%, ikke 35%

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, en dtund siden sist. Vet det heter studiepoeng nå.

Selvfølgelig står man fritt til hvordan man vil studere, innen regelverket. Det jeg er sjokkert over er hvor lite det kreves for å komme gjennom. Pensum på et fulltidsstudium burde være såpass stort at de fleste må bruke i hvertfall 40 timer i uka i 40 uker i året for å få en middels karakter, eller bestått for fag der det bare er stå eller stryk. Vi burde ikke ha et system der det forventes då lire SV studentene at de ikke trenger å jobbe med stoffet.

Anonymkode: 84d9f...4ba

Jeg tok master på normert tid ved siden av 100 % jobb i ett av de største lesefagene på HF-fakultetet. Det var egentlig ikke så veldig mange timer som gikk med til lesing eller studier, men det har å gjøre med flere ting. 1. Jeg har lært meg gode strategier til å plukke ut det viktigste og bare skumme raskt over resten. 2. Jeg gikk på alle forelesningene og spurte alltid foreleser om ting jeg ikke helt forstod, altså utnyttet muligheten til hjelp. 3. Jeg er ganske smart og veldig effektiv som person, jeg lærer rett og slett fort og lett.

Likevel var det selvsagt beintøft å studere så mye ved siden av full jobb og med stor familie, så snittet ble B til slutt. Hadde jeg vært fulltidsstudent kunne jeg sannsynligvis fått A på alt, ikke bare noen av eksamenene. 

Anonymkode: 915b7...cd5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, omtrent 800 timer på 30 studiepoeng mener jeg det bør forventes at gjennomsnittdtudenten må legge ned. Hvis pensum ikke er større enn at de fleste klarer seg med halvparten så mye tid burde det ikke gitt mer enn 15 studiepoeng. Du ville jo lært like mye selv om det ikke ble vurdert til mer enn 35% av et normalstudie.

Anonymkode: 84d9f...4ba

Nettopp. 

Anonymkode: 2d7eb...eea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 5.9.2022 den 8.54):

Jeg tar til sammen drøyt 50 vekttall dette semesteret. Et emne er på 30 vekttall og første forelesning er 20.september!

Vekttall eller studiepoeng??

Anonymkode: 3c2f9...392

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vekttall eller studiepoeng??

Anonymkode: 3c2f9...392

Studiepoeng.

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Anonym bruker]

Hvor mange timer man bruker hat ikke nødvendigvis noe å si for resultatet. Jeg tror aldri jeg kjøpte ei ene bok på vgs, men gjorde det ganske bra likevel. Gjorde innleveringer og oppgaver jeg måtte gjøre, ellers jobbet jeg og tjente penger ved siden av. Hadde snitt på 5,2, så føler ikke at det var noen krise. Høyere utdanning måtte jeg vente med, men da jeg tok den, så leste jeg heller ikke så mye. Fikk to A og resten B. Da var jeg hjemme i permisjon med minste barnet og etterhvert jobbet jeg 100% også. Antall timer man trenger for å tilegne seg kunnskap er individuelt. Noen kan ikke gjøre annet enn å studere, andre lærer nok på forelesninger og ved innleveringer

Anonymkode: 330c2...75a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Hvor mange timer man bruker hat ikke nødvendigvis noe å si for resultatet. Jeg tror aldri jeg kjøpte ei ene bok på vgs, men gjorde det ganske bra likevel. Gjorde innleveringer og oppgaver jeg måtte gjøre, ellers jobbet jeg og tjente penger ved siden av. Hadde snitt på 5,2, så føler ikke at det var noen krise. Høyere utdanning måtte jeg vente med, men da jeg tok den, så leste jeg heller ikke så mye. Fikk to A og resten B. Da var jeg hjemme i permisjon med minste barnet og etterhvert jobbet jeg 100% også. Antall timer man trenger for å tilegne seg kunnskap er individuelt. Noen kan ikke gjøre annet enn å studere, andre lærer nok på forelesninger og ved innleveringer

Anonymkode: 330c2...75a

At ikke alle må jobbe like hardt er ikke noen overraskelse, men når snittet blir på 20 timer i uka er det noe falt, med mindre strykprosenten samtidig hadde vært skyhøy og det er den ikke på fagene der de bruker minst tid.

Det er fint med dem som klarer å tilegne seg kunnskap raskt, men i snitt bør pensum være så stort at de som studerer må bruke en full arbeidsuke på studiene. Hvis det vanlige er å legge ned 20 timer i uka er det ikke et fulltidsstudium.

Anonymkode: 84d9f...4ba

[Anonym bruker]

Det andre nevner, at ulike personer tilegner seg pensum raskere og lettere enn andre, det er et faktum.

Jeg tror også det er ganske stor forskjell på det å ta sitt første studium på høyere utdanningsnivå, og det å ta videreutdanning innen et felt man tidligere har høyere utdanning, og enda større forskjell om man i tillegg har en jobb hvor man får praktisert teori fra begge studier underveis i videreutdanningen.

Men, det er også et faktum at det er langt fra alle som tar pensum raskt og lett og knapt trenger å studere. De fleste er gjennomsnittlige i så måte. Og da er jeg veldig enig i at 20 timer i uken, det vil for de aller fleste ikke være nok. Kanskje nok til å bestå eksamenene med dårligere karakterer - men ikke nok for en grundig kjennskap til den kunnskapen man skal ha lært seg. Det å ta høyere utdanning skal ikke være en test på hvor mye man kan greie å lære seg utenat slik at man kan ramse opp riktig svar på en eksamen. Høyere utdanning skal gjøre at man kan reflektere rundt den kunnskapen. Og da er det ikke nok å bare ha skummet gjennom "det viktigste". Gjør man det mister man dybden i fagforståelsen - og det vil igjen gjenspeile seg i forståelsen når de får jobb og skal praktisere. Det er kanskje ikke så rart at det tas veldig mange dårlige beslutninger både i bedrifter og i offentlig sektor og blant politikere - når de er vant med å tro at bare de skummer gjennom "det viktigste", så kan de ta godt begrunnede beslutninger. Men på den måten forsvinner viktige momenter fra beslutningsprosessen.

Her jeg bor har vi flere store saker i noenlunde lokalmiljø. Man merker enorm forskjell på både politikerne og parter i saken som har satt seg inn i alt som påvirkes om disse prosjektene iverksettes - og de som ikke gjør det. De som ikke gjør det, de som er vant med å "skumme gjennom det viktigste", det er de som roper høyest, som ikke forstår helheten og ikke vil høre på argumenter fra de som har satt seg inn i helheten og de som har dybdekunnskap på fagnivå. Det er skremmende, for det ser ut til å bli avgjort av hvem som roper høyest og bruker mest mulig populistiske argumenter, ikke fakta om følgene for miljø, lokalt næringsliv, lokalbefolkningen.

Vi ser det samme når det kommer til planlegging av helsevesenet - der har det vært en tradisjon i flere tiår å overkjøre de som sitter på fagkompetansen om og erfaringen med hva som kreves for å kunne jobbe effektivt (både effektivt for pasientene, for de ansatte og for samfunnet) og ansvarlig. Selv ingeniører og andre faggrupper utenom helsevesenet har påpekt dette. Istedenfor å lytte til disse som har dybdekunnskapen er det økonomer som har skummet seg gjennom pensum og som er opptatt av å markere seg ved å finne "smartere løsninger, mer effektivitet m.m." - mens de glatt overhører fagfolks dybdekunnskap om det som faktisk gjelder. Og derfor har alle sykehus i Norge de siste vel 40 år blitt bygd for små - OG praksisen fortsetter fremdeles. Det ville vært langt mer samfunnsøkonomisk å ha bygd store nok sykehus i utgangspunktet, slik at man ikke trengte å bygge nytt stadig vekk (dvs. det bygges ikke stadig vekk, det utredes og utredes mens de fortsetter å lukke ørene for fakta og fagfolks kompetanse), slapp at ansatte slet seg ut pga. ikke muligheter for å jobbe effektivt nok, slapp så lange køer i helsevesene, slapp så lange sykemeldinger, og til og med slapp at så mange blir uføretrygdede og heller kunne utføre bedre pasientbehandling. Men det teller jo ikke for økonomene som kun har skummet gjennom pensum og som kun vil forholde seg til det ene sykehusbygget de der og da skal regne ut kostnadene for nybygg på. Hva pokker vet en økonom om hva følgen av gjøre hvert pasientrom litt mindre? Det gjør at helsepersonell må jobb mer knotete, ting tar mer tid, det blir vanskeligere med riktige arbeidsstillinger, det gjør at man gjerne ikke har plass til mer moderne utstyr. Og ikke bare det, så må disse allerede for små og få rommene brukes til flere pasienter enn de er beregnet for, fordi økonomene ikke har tatt for seg følgen av å forholde seg til dekningsgrad, ulike pasienttopper, katastrofer, pandemier...   Helsevesenet er på ingen måte unikt, sånn er det jevnt over mange steder også i helt andre felt - se på ulike rasulykker, f.eks. det som var på Gjerdrum... fagfolk hadde advart og ropt høyt i årevis. Men andre fagfolk uten den kompetansen og politikerne valgte å trumfe gjennom. Se på det byggefeltet som er bygget på en tidligere fylling hvor husene blir fylt av farlige gasser. Se på ulike veiprosjekt. På utbygging av vindmølleparker. Eller vanlige folks husbygging - det har i årevis blitt advart om at det må stilles andre krav til husene pga. følgene av klimaendringene vi har visst vil komme, men lite skjer. Eller hva med vann- og kloakkledningsnettet i landet? Der er det også advart og ropt høyt i mange år at vi har et altfor dårlig ledningsnett, at vi på den måten taper mye vann før det når frem til forbruker, og at det fører til sykdom når rørledningene de fleste steder ligger i samme grøft slik at kloakk blander seg med drikkevannet. Det er vist at med dagens tempo vil det ta 150 år for å bytte ut rørnettet. Det er ropt høye varsko om at ledningsnettet ikke er dimmensjonert for de klimaendringene vi VIL få, selv ikke en liten økning. Men lytte til fagfolk som varsler og varsler og varsler - nei, det gjør seg så dårlig i valgkampene når velgerne skummer overskrifter og hopper på populistiske saker istedenfor å sette seg inn i hva som faktisk skjer.

Det HI tar opp er et viktig tema! Vi kan ikke forvente oss gode og bedre løsninger når de som skal være ansvarlig for fremtiden i landet ikke har lært seg det de skal kunne. Det er tydelig at eksamensordningen, slik den fungerer i dag, ikke er bra nok, siden flertallet går gjennom "fulltidsstudier" med så lite faktisk studering. Det lover ikke godt for fremtiden. Det må dessuten langt mer fokus inn i utdanningen på tverrfaglig samarbeid, og de må ha nok kunnskap om andre, relevante kompetansefelt, til å forstå viktigheten av det tverrfaglige samarbeidet. Og så må nødvendigheten av dette bankes inn i politikerne også. Men apropos politikerne - det blir stadig flere broilere, politikere uten særlig utdanning og verre, uten noen som helst arbeidserfaring utenom partipolitikken. Dette er med på å ødelegge fremtiden. Og det kommer til å bli ekstremt kostbart. Det ER allerede svært kostbart, og det VIL bli langt mer kostbart pga. tiår med forsømmelser som stadig blir videreført i samme stil.

Selv har jeg to utdanninger på høyere nivå. Den ene var umulig å komme seg gjennom uten fullt fokus på utdanningen, og vi hadde krav på minimum 85 % oppmøte på det aller meste av undervisning. Vi hadde 300 obligatoriske timer mer hvert år enn "tvillingutdanningen". Alle som tok utdanningen fortsatte å jobbe innen feltet. Andre utdanningen var det få krav, bortsett fra noe krav til oppmøte på forelesninger. Innleveringer var som regel bare en formalitet, ingen strøk på noen. Eksamenene var overfladiske. Jeg tok det studiet like seriøst som det første og prioriterte dybdekunnskap, jobbet langt mer enn krevd, skaffet meg selv langvarige hospiteringer hos erfarne fagfolk for å forstå faget i praksis og få erfaring (det var ikke noe krav om dette på studiet). Jeg er den eneste av mitt kull som jobber innen feltet, alle andre valgte det bort enten med det samme eller etter svært kort tid. Og jeg forstår dem, for de hadde skummet seg gjennom pensum, aldri hatt fokus på dybdekunnskap, aldri fått en brederer forståelse eller erfaring underveis i studiet, da så få krav ble stilt på studiet. Bortkastede ressurser for hver av dem - og for samfunnet!

Det er store forskjeller fra studiested til studiested, og mellom ulike studieretninger, mellom ulike lærere/forelesere. Dette forplanter seg videre i samfunnet...

 

Anonymkode: 6885c...499

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Det andre nevner, at ulike personer tilegner seg pensum raskere og lettere enn andre, det er et faktum.

Jeg tror også det er ganske stor forskjell på det å ta sitt første studium på høyere utdanningsnivå, og det å ta videreutdanning innen et felt man tidligere har høyere utdanning, og enda større forskjell om man i tillegg har en jobb hvor man får praktisert teori fra begge studier underveis i videreutdanningen.

Men, det er også et faktum at det er langt fra alle som tar pensum raskt og lett og knapt trenger å studere. De fleste er gjennomsnittlige i så måte. Og da er jeg veldig enig i at 20 timer i uken, det vil for de aller fleste ikke være nok. Kanskje nok til å bestå eksamenene med dårligere karakterer - men ikke nok for en grundig kjennskap til den kunnskapen man skal ha lært seg. Det å ta høyere utdanning skal ikke være en test på hvor mye man kan greie å lære seg utenat slik at man kan ramse opp riktig svar på en eksamen. Høyere utdanning skal gjøre at man kan reflektere rundt den kunnskapen. Og da er det ikke nok å bare ha skummet gjennom "det viktigste". Gjør man det mister man dybden i fagforståelsen - og det vil igjen gjenspeile seg i forståelsen når de får jobb og skal praktisere. Det er kanskje ikke så rart at det tas veldig mange dårlige beslutninger både i bedrifter og i offentlig sektor og blant politikere - når de er vant med å tro at bare de skummer gjennom "det viktigste", så kan de ta godt begrunnede beslutninger. Men på den måten forsvinner viktige momenter fra beslutningsprosessen.

Her jeg bor har vi flere store saker i noenlunde lokalmiljø. Man merker enorm forskjell på både politikerne og parter i saken som har satt seg inn i alt som påvirkes om disse prosjektene iverksettes - og de som ikke gjør det. De som ikke gjør det, de som er vant med å "skumme gjennom det viktigste", det er de som roper høyest, som ikke forstår helheten og ikke vil høre på argumenter fra de som har satt seg inn i helheten og de som har dybdekunnskap på fagnivå. Det er skremmende, for det ser ut til å bli avgjort av hvem som roper høyest og bruker mest mulig populistiske argumenter, ikke fakta om følgene for miljø, lokalt næringsliv, lokalbefolkningen.

Vi ser det samme når det kommer til planlegging av helsevesenet - der har det vært en tradisjon i flere tiår å overkjøre de som sitter på fagkompetansen om og erfaringen med hva som kreves for å kunne jobbe effektivt (både effektivt for pasientene, for de ansatte og for samfunnet) og ansvarlig. Selv ingeniører og andre faggrupper utenom helsevesenet har påpekt dette. Istedenfor å lytte til disse som har dybdekunnskapen er det økonomer som har skummet seg gjennom pensum og som er opptatt av å markere seg ved å finne "smartere løsninger, mer effektivitet m.m." - mens de glatt overhører fagfolks dybdekunnskap om det som faktisk gjelder. Og derfor har alle sykehus i Norge de siste vel 40 år blitt bygd for små - OG praksisen fortsetter fremdeles. Det ville vært langt mer samfunnsøkonomisk å ha bygd store nok sykehus i utgangspunktet, slik at man ikke trengte å bygge nytt stadig vekk (dvs. det bygges ikke stadig vekk, det utredes og utredes mens de fortsetter å lukke ørene for fakta og fagfolks kompetanse), slapp at ansatte slet seg ut pga. ikke muligheter for å jobbe effektivt nok, slapp så lange køer i helsevesene, slapp så lange sykemeldinger, og til og med slapp at så mange blir uføretrygdede og heller kunne utføre bedre pasientbehandling. Men det teller jo ikke for økonomene som kun har skummet gjennom pensum og som kun vil forholde seg til det ene sykehusbygget de der og da skal regne ut kostnadene for nybygg på. Hva pokker vet en økonom om hva følgen av gjøre hvert pasientrom litt mindre? Det gjør at helsepersonell må jobb mer knotete, ting tar mer tid, det blir vanskeligere med riktige arbeidsstillinger, det gjør at man gjerne ikke har plass til mer moderne utstyr. Og ikke bare det, så må disse allerede for små og få rommene brukes til flere pasienter enn de er beregnet for, fordi økonomene ikke har tatt for seg følgen av å forholde seg til dekningsgrad, ulike pasienttopper, katastrofer, pandemier...   Helsevesenet er på ingen måte unikt, sånn er det jevnt over mange steder også i helt andre felt - se på ulike rasulykker, f.eks. det som var på Gjerdrum... fagfolk hadde advart og ropt høyt i årevis. Men andre fagfolk uten den kompetansen og politikerne valgte å trumfe gjennom. Se på det byggefeltet som er bygget på en tidligere fylling hvor husene blir fylt av farlige gasser. Se på ulike veiprosjekt. På utbygging av vindmølleparker. Eller vanlige folks husbygging - det har i årevis blitt advart om at det må stilles andre krav til husene pga. følgene av klimaendringene vi har visst vil komme, men lite skjer. Eller hva med vann- og kloakkledningsnettet i landet? Der er det også advart og ropt høyt i mange år at vi har et altfor dårlig ledningsnett, at vi på den måten taper mye vann før det når frem til forbruker, og at det fører til sykdom når rørledningene de fleste steder ligger i samme grøft slik at kloakk blander seg med drikkevannet. Det er vist at med dagens tempo vil det ta 150 år for å bytte ut rørnettet. Det er ropt høye varsko om at ledningsnettet ikke er dimmensjonert for de klimaendringene vi VIL få, selv ikke en liten økning. Men lytte til fagfolk som varsler og varsler og varsler - nei, det gjør seg så dårlig i valgkampene når velgerne skummer overskrifter og hopper på populistiske saker istedenfor å sette seg inn i hva som faktisk skjer.

Det HI tar opp er et viktig tema! Vi kan ikke forvente oss gode og bedre løsninger når de som skal være ansvarlig for fremtiden i landet ikke har lært seg det de skal kunne. Det er tydelig at eksamensordningen, slik den fungerer i dag, ikke er bra nok, siden flertallet går gjennom "fulltidsstudier" med så lite faktisk studering. Det lover ikke godt for fremtiden. Det må dessuten langt mer fokus inn i utdanningen på tverrfaglig samarbeid, og de må ha nok kunnskap om andre, relevante kompetansefelt, til å forstå viktigheten av det tverrfaglige samarbeidet. Og så må nødvendigheten av dette bankes inn i politikerne også. Men apropos politikerne - det blir stadig flere broilere, politikere uten særlig utdanning og verre, uten noen som helst arbeidserfaring utenom partipolitikken. Dette er med på å ødelegge fremtiden. Og det kommer til å bli ekstremt kostbart. Det ER allerede svært kostbart, og det VIL bli langt mer kostbart pga. tiår med forsømmelser som stadig blir videreført i samme stil.

Selv har jeg to utdanninger på høyere nivå. Den ene var umulig å komme seg gjennom uten fullt fokus på utdanningen, og vi hadde krav på minimum 85 % oppmøte på det aller meste av undervisning. Vi hadde 300 obligatoriske timer mer hvert år enn "tvillingutdanningen". Alle som tok utdanningen fortsatte å jobbe innen feltet. Andre utdanningen var det få krav, bortsett fra noe krav til oppmøte på forelesninger. Innleveringer var som regel bare en formalitet, ingen strøk på noen. Eksamenene var overfladiske. Jeg tok det studiet like seriøst som det første og prioriterte dybdekunnskap, jobbet langt mer enn krevd, skaffet meg selv langvarige hospiteringer hos erfarne fagfolk for å forstå faget i praksis og få erfaring (det var ikke noe krav om dette på studiet). Jeg er den eneste av mitt kull som jobber innen feltet, alle andre valgte det bort enten med det samme eller etter svært kort tid. Og jeg forstår dem, for de hadde skummet seg gjennom pensum, aldri hatt fokus på dybdekunnskap, aldri fått en brederer forståelse eller erfaring underveis i studiet, da så få krav ble stilt på studiet. Bortkastede ressurser for hver av dem - og for samfunnet!

Det er store forskjeller fra studiested til studiested, og mellom ulike studieretninger, mellom ulike lærere/forelesere. Dette forplanter seg videre i samfunnet...

 

Anonymkode: 6885c...499

Ja, det gir store konsekvenser.

Anonymkode: 84d9f...4ba