Hvordan trøste/forklare sykdom/død for barn?

[Anonym bruker]

Barna her er mellom 10 og 6, og de har mistet mange eldre slektninger de siste årene. De opplevde også at en av de ansatte i bhg døde, og hun var ung. Nå har læreren til eldste blitt sykemeldt med kreftdiagnose, også en yngre person. 

Det var lettere med de eldre, forklare at når man blir gammel så dør man til slutt, sånn er livet. De har opplevd mye og hatt et fint langt liv, kanskje best for noen også som hadde hatt vondt/vært syke lenge.

Men når det er yngre folk så låser det seg helt for barna, for da ser de for seg at alle kan bli syke og dø, også mor og far og de selv osv. Og det er jo sant! Men hvordan da trøste/berolige på en god måte?

Jeg er for ærlighet, så jeg vil jo ikke love at jeg ikke dør feks. Men sier noe sånn som at nå er jeg frisk, og håper jeg lever lenge osv. Men kjenner jo selv på det ar man vet jo bare ikke når noe skjer. For dem sier jeg noe som at det er veldig sjelden barn dør. 

Forslag til noe fint å si? Som kan hjelpe dem. Ene barnet har fått litt dødsangst av alt dette. Men vil ikke snakke med noen andre enn oss om det. 

Anonymkode: cdb7b...916

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare må fortsette å si at av og til rammer død og sykdom også yngre mennesker, men det er ikke så vanlig så det er ikke sannsynlig at det skal skje dem eller dere foreldre.

Det er liksom bare en av livets tyngre tanker som de må leve med.

Det er ganske vanlig av barna en gang i løpet av barneskolen opplever en periode med litt angst for ting de plutselig skjønner at kan ramme. Det kan være ulykker, brann, innbrudd, tordenvær, krig eller hva som helst som de plutselig skjønner at ikke bare er noe som rammer andre, det kan ramme dem også.

Dine barn har opplevd sykdom og død hos flere og da er det denne frykten som har blitt stor for dem. Men det er et ganske vanlig utviklingstrinn, så bare fortsett å snakke og la tiden gå. Blir frykten til altoppslukende angst som hemmer vanlig liv så ber du om hjelp, først og fremst fra helsesykepleier på skolen og evt videre derfra.

Man kan som du sier ikke ta vekk denne tanken, for den er reel. Ting kan skje, også med oss, og det er noe vi bare må leve med. Heldigvis er sjansen liten så vi kan dytte den tanken bak i hodet og ikke fokusere så mye på den, og det er det barna må lære seg i dette utviklingstrinnet. Vi kan ikke "mate trollet" og la angsten bli stor og hemmende, vi må prøve å ikke la den tanken ha så stort fokus i livet vårt.

Det er ikke så lett for et barn som har opplevd å miste, det skjønner jeg godt.

Anonymkode: 404ba...73d

[Anonym bruker]

Vi har ikke mistet noen yngre til sykdom eller ulykker, men har opplevd alvorlig sykdom. Storebroren (halvbror hos far) til sønnen har gjennomgått mye. Han har blitt banket opp så han endte på sykehuset og fikk hjertebetennelse ett års tid senere. Den sliter han med enda. Pappaen ble kjempesyk av covid (fare for livet) og farmora er kronisk syk og inn og ut av sykehuset. 

Det har vært tøft for sønnen i perioder, med mye frykt for at jeg også skal bli alvorlig syk og kanskje dø. Han vet at ingen vet når man skal dø og at mennesker i alle aldre dør. 

Det eneste jeg kan gjøre er å trygge han på at det er helt naturlig å føle på alt han føler på rundt dette og være der sammen med ham. La han snakke når han ønsker det og gi så ærlige svar som mulig. Jeg vet ikke når jeg skal dø, men jeg kjenner med og i hele meg at det ikke er min tur enda. 

Jeg har vært nære et par ganger, både ufrivillig og frivillig, men det er tydeligvis andre planer for meg. 

Anonymkode: 59c08...0ce

[Østerdølen]

Lån bøkene "Jeg er Døden" og "Jeg er Livet" av Elisabeth Helland. Veldig fine bøker for barn, som forklarer hva døden (og livet) er.