Redd for hvordan det blir når barna flytter ut

[Anonym bruker]

I Familien AS fungere vi perfekt.
Mor, far og 3 barn.

Jeg om mannen fungerer perfekt som familie.

Nå nærmer vår eldste seg alderen hvor han kommer til å flytte ut, etter han følger de neste.

Hva vil vi har igjen når de er ute?
Den gangen vi ble sammen syns alle det var rart ,vi passet overhode ikke sammen. Vi var for forskjellige.
Ser at den forskjellen ikke har blitt mindre med årene, heller større.

Hva skjer når alle barna er ute?
Akkurat nå føler jeg at jeg ikke har lyst til noe annet en å bli gammel med han, men er redd det vil gå galt når det bare er oss igjen.

Noen som har vært der, eller kjenner noen som har?
Hvordan gikk det?

Anonymkode: fbd8d...1b6

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

I Familien AS fungere vi perfekt.
Mor, far og 3 barn.

Jeg om mannen fungerer perfekt som familie.

Nå nærmer vår eldste seg alderen hvor han kommer til å flytte ut, etter han følger de neste.

Hva vil vi har igjen når de er ute?
Den gangen vi ble sammen syns alle det var rart ,vi passet overhode ikke sammen. Vi var for forskjellige.
Ser at den forskjellen ikke har blitt mindre med årene, heller større.

Hva skjer når alle barna er ute?
Akkurat nå føler jeg at jeg ikke har lyst til noe annet en å bli gammel med han, men er redd det vil gå galt når det bare er oss igjen.

Noen som har vært der, eller kjenner noen som har?
Hvordan gikk det?

Anonymkode: fbd8d...1b6

Hva med å jobbe med det dere har forskjellig synspunkter på, respektere ulikhetene osv? 

[Anonym bruker]

Det er mange som skilles når barna er ute, for de har egentlig ikke noe annet felles enn familien de drifter de årene de drifter den. Men det går jo an å smått starte å kjenne på hva dere har sammen før de flytter ut. De er jo store nok til å være hjemme mens dere reiser bort en helg eller noe slikt 

Anonymkode: 72192...4a3

[Anonym bruker]

Leste akkurat en artikkel om dette forrige uke, skal se om jeg finner den.....

Ja, har var den:

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/yngstemann-flytter-ut_-_-jeg-far-tarer-i-oynene-1.16070514

En familieterapeut uttaler seg jo, og hun anbefaler at man snakker sammen om det, legger planer sammen, og gjerne tar noen timer med terapi også før man står midt i det.

For det er en forandring, jobben med å drive familien frem og oppdra barna er liksom ferdig, og man tar fatt på neste etappe av livet. For mange er det jo noen år til barnebarna kommer, så det blir veldig mye fritid.

Eldste her flyttet i fjor, og nest eldste flytter neste år. Yngste er bare 15 år så det er noen år igjen der, men man merker jo at vi får mer og mer fritid.

Foreløbig har vi begynt å gå mer turer sammen, før har jo gjerne en luftet bikkja mens den andre har kjørt og hentet på fritidsaktiviteter. Nå har eldste hjemmeboende lappen og klarer seg selv og de to gangene i uka 15 åringen trener samkjører vi med noen andre også så det er ikke hver gang vi kjører... Så da tar jeg og mannen bilen til et eller annet sted og går, utforsker nye steder osv. 

Anonymkode: 20a80...9c5

[Anonym bruker]

Snakker dere ikke om det? Her har de to eldste flyttet ut, og de to yngste forsvinner nok i løpet av de neste 5-6 årene. Vi har begynt å planlegge litt rundt hva vi ønsker når alle har flyttet ut. Selv har jeg funnet noen hobbyer og har begynt å bygge meg opp igjen nettverk, og mannen prøver på det samme. Vi ser begge for oss at vi vil gjøre en del ting hver for oss, men har også en god del vi tenker blir felles og som vi gleder oss til. Vi regner jo med å få barnebarn en gang også, og ønsker å være tilstede i livet deres.

Anonymkode: 13529...d10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Snakker dere ikke om det? Her har de to eldste flyttet ut, og de to yngste forsvinner nok i løpet av de neste 5-6 årene. Vi har begynt å planlegge litt rundt hva vi ønsker når alle har flyttet ut. Selv har jeg funnet noen hobbyer og har begynt å bygge meg opp igjen nettverk, og mannen prøver på det samme. Vi ser begge for oss at vi vil gjøre en del ting hver for oss, men har også en god del vi tenker blir felles og som vi gleder oss til. Vi regner jo med å få barnebarn en gang også, og ønsker å være tilstede i livet deres.

Anonymkode: 13529...d10

Har prøvd å snakke med han om det.
Han kommer med mange forslag til hva vi kan gjøre, men bare når vi har fri.
Ta en langhelg i Dublin, tur til Paris, Praha, kanalferie ++++

Vel og bra det, ferier er fint det.
Men hva med hverdagen?
Er tross alt flere hverdager enn feriedager.
På det svarer han at det er det jo lenge til, og jeg er redd for å bli ensom i hverdagen.

Anonymkode: fbd8d...1b6

[Anonym bruker]

Våre barn er bare 6 og 9 år, men her ser vi at nå kan vi feks gå oss en tur på en times tid sammen, mens barna er hjemme alene. Videre så elsker begge to å utforske nye steder, både innenlands og utenlands, korte dagsturer og lengere turer, så det vil vi nok gjøre mye av når barna en gang flytter ut 

 

Anonymkode: a049a...dfa

[Anonym bruker]

Er der nå. Eldste har flyttet, nr to flytter nå og nr 3 er nesten ikke hjemme. Vi gjør både ting sammen, som å se filmer, serier, gå turer etc. Men vi er og veldig forskjellige og holder på med ting på hver vår kant også. Nå har vi jo endelig tid til å dyrke egne interesser og ikke bare følge opp ungenes aktiviteter. 

Anonymkode: 74c4b...ea8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Har prøvd å snakke med han om det.
Han kommer med mange forslag til hva vi kan gjøre, men bare når vi har fri.
Ta en langhelg i Dublin, tur til Paris, Praha, kanalferie ++++

Vel og bra det, ferier er fint det.
Men hva med hverdagen?
Er tross alt flere hverdager enn feriedager.
På det svarer han at det er det jo lenge til, og jeg er redd for å bli ensom i hverdagen.

Anonymkode: fbd8d...1b6

Men hva gjør dere på nå da? Jeg vil jo anta at barna deres er store og ikke pleier å henge med dere hele tiden på kvelden og i helgene? Våre gjør i hvert fall ikke det. Jeg tenker at det er en forsmak på hvordan det vil bli, og som nevnt har det blant annet ført til at jeg utvider nettverket mitt. Altså er mer sosial med venner og kollegaer. Og mannen min og jeg snakker jo sammen hver dag, og vi ser ofte film eller en serie sammen hvor jeg sitter i armkroken hans, eller vi går på tur med hunden sammen. Barna mine er på ingen måte ansvarlig for at jeg har det bra eller ikke føler meg ensom, så det kan jo være greit å starte alt nå med å finne langsiktige løsninger for deg også. 

Anonymkode: 13529...d10

[Anonym bruker]

Har du ikke venner og familie du ikke rekker å være sammen med nå, som du ønsker å bruke tid på? Jeg tenker jeg vil være mer sosial med gamle og nye venner, invitere folk på middag, trene mer og gjøre en del av prosjektene jeg ikke rekker nå, lage fotobok, hekle, spille piano, kanskje begynne på treningsstudio med aerobics, fjell-og skiturer. Men jeg har noen år igjen da…

Anonymkode: d0b68...2e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Har du ikke venner og familie du ikke rekker å være sammen med nå, som du ønsker å bruke tid på? Jeg tenker jeg vil være mer sosial med gamle og nye venner, invitere folk på middag, trene mer og gjøre en del av prosjektene jeg ikke rekker nå, lage fotobok, hekle, spille piano, kanskje begynne på treningsstudio med aerobics, fjell-og skiturer. Men jeg har noen år igjen da…

Anonymkode: d0b68...2e8

Jeg har masse venner, men de bor i byen 30 km unna.
Vi flyttet ut av byen når vi fikk barn.
Begynner å merke det litt nå.
Barna er stor og trenger ikke oss like mye som før.
Mannen bruker mye til til å spille, og drive noen spillservere sammen med andre. Passe på at folk oppfører seg, gi advarsler, kaste ut og så videre. Det tar en del tid.

Anonymkode: fbd8d...1b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Har prøvd å snakke med han om det.
Han kommer med mange forslag til hva vi kan gjøre, men bare når vi har fri.
Ta en langhelg i Dublin, tur til Paris, Praha, kanalferie ++++

Vel og bra det, ferier er fint det.
Men hva med hverdagen?
Er tross alt flere hverdager enn feriedager.
På det svarer han at det er det jo lenge til, og jeg er redd for å bli ensom i hverdagen.

Anonymkode: fbd8d...1b6

Hva har du foreslått selv? Jeg tenker at hans forslag er kjempehyggelige, og viser at han har troen på at dere vil få det hyggelig, dere to. Er det kanskje slik at det er du som er mest usikker på om dere har noen fremtid som par? 

Anonymkode: dcb5e...42f

[Anonym bruker]

Finn noen prosjekter dere har felles. Om det er å bygge hytte, lære bridge eller å starte med isbading er likegyldig, men noe dere begge har interessa av. 

Anonymkode: d57d0...45a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Har prøvd å snakke med han om det.
Han kommer med mange forslag til hva vi kan gjøre, men bare når vi har fri.
Ta en langhelg i Dublin, tur til Paris, Praha, kanalferie ++++

Vel og bra det, ferier er fint det.
Men hva med hverdagen?
Er tross alt flere hverdager enn feriedager.
På det svarer han at det er det jo lenge til, og jeg er redd for å bli ensom i hverdagen.

Anonymkode: fbd8d...1b6

Ja, hva med hverdagen? Han kom med mange forslag på større ting - hva var dine forslag? Fortalte du ham at du er redd for å bli ensom? Fortalte du at du føler dere må begynne overgangen nå, lage nye rutiner og nytt fellesskap sammen til den dagen siste barnet er flyttet ut? Og hva var dine forslag til hva dere kan gjøre?

Anonymkode: 946eb...651

[Anonym bruker]

Må dere være sammen da, når barna flytter ut? 

Anonymkode: 3f788...0ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg har masse venner, men de bor i byen 30 km unna.
Vi flyttet ut av byen når vi fikk barn.
Begynner å merke det litt nå.
Barna er stor og trenger ikke oss like mye som før.
Mannen bruker mye til til å spille, og drive noen spillservere sammen med andre. Passe på at folk oppfører seg, gi advarsler, kaste ut og så videre. Det tar en del tid.

Anonymkode: fbd8d...1b6

Flytte tilbake til byen? Du har fått en del forslag i denne tråden, og det virker som om mannen din også er positiv og løsningsorientert, men at du har problemer med å være det selv. Hvis du skal få det fint, må du ha fokus på at alt kan løses, ikke på det som er et problem. Hvis mannen din har en tidkrevende hobby, må du også finne deg noen hobbyer. 

Anonymkode: 13529...d10