Gå til innhold

Det er altfor mye!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hver dag! Timeplanen er stappa full av to voksne i 100% jobb, tre barn med én (!) fritidsaktivitet hver, foreldremøter, besteforeldre, tanter og onkler osv. 
Ta i dag for eksempel. Jobb og skole. Trening for yngste, fotballkamp borte for eldste og teater for mellomste. Foreldremøte på teateret etterpå. Jeg er lagleder og klassekontakt og folk maser jevnt. Det er snart cup og jeg må stå i kiosken. Til det må jeg steke 40 vafler. 
Teateret trenger styremedlem og ingen melder seg. Det skulle vært klippet ugress rundt fotballbanen og ingen melder seg. To av barna på fotballaget mangler fotballsko og leggskinn, foreldrene bryr seg ikke. Skal jeg hive de ut da? 

Mellomste sønnen blir mobbet, det er opprettet 9A sak, men mobberen turer på som vanlig. 

Det er bursdager her og der, overnattinger i skogen, tantebarn som vil overnatte her, og besteforeldre som krever besøk timesvis unna. 

DET ER FOR MYE!! Flere som drukner om dagen?

Anonymkode: 8aca6...2fe

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, jeg kjente på det i går på foreldremøte når ingen ville være klassekontakt. Det er utrolig trist og jeg får nesten pustevansker av å ikke skulle rekke opp hånda og ta på meg når ingen andre vil, men jeg kan virkelig ikke ta mer. Hittil i 2022 har jeg hatt ca 300 dugnadstimer, i tillegg til å trene eget barn som skal satse. Og sesongen starter nå, det er alltid mest rundt oppstart. Det er faktisk ikke en eneste kveld i uka der jeg ikke er ute etter jobb. Har ekstremt sjeldent tid for meg selv. 2.hver helg går til turneringer fra 8-20. 

Og ja, dette er selvvalgt og jeg klager egentlig ikke på det. Men jeg blir oppgitt over at noen skal presse meg til å ta på meg mer :( 

Anonymkode: deefe...f62

Skrevet

Ja, det er helt hinsides. Holdt på slik i flere år, i tillegg bodde vi en plass hvor det kun gikk skolebuss, hver dag var 3-4 kjøreturer tur/retur. 
 

Vi flyttet til sentrum, kjøpte busskort til ungene og droppet organisert idrett de selv ikke ønsket nok til å ta buss/gå om nødvendig. Har ikke tall på hvor mye jeg har kjørt eldste til, men han gjør ingenting av dette i dag. Han fant gleden i styrketrening, trener nesten hver dag. Jeg sitter igjen med tanken at vi organiserer for mye for ungene våre. 

Anonymkode: 52d27...0de

Skrevet

Lagledere gjør nok dugnad og bør nekte mer dugnad som å stå i kiosken og steke lapper. Du må lære å si NEI! Som lagleder lager du enten en liste over hvem som skal på dugnad når, med beskjed om å bytte dersom de ikke kan.

Viss dette ikke fungerer lager du en liste der du oppnevner foreldre til et barn som dugnadsansvarlig til hver ting. Da kan de selv velge å stille eller få andre til å gjøre det. Noter ned at du har ansvar for å fikse kioskvakter antall og klokkeslett, samt 40 lapper, 3 kaker og 1 glutenfri. Samt 3 parkeringsvakter. Her er liste over foreldre. Så lar du være å blande deg.

ellers er matkasse fantastisk! 5 middager levert på døra. Jeg gjør klart alt kvelden før og da tar det ikke mange minutter å lage maten. Treningsklær har fast plass og sjekkes kvelden før. 
 

jeg regner med du planlegger i forkant. Men hos oss har kjørelister med venner hjulpet. Så vi har alt skrevet ned lister med hvem som skal kjøre til trening fram til jul. 4 barn så blir kjøring hver 4, trening. Da slipper vi tenke på det til hver trening. 

Anonymkode: 0f360...bba

Skrevet

Hvor gamle er ungene på fotball laget? Leggskinner er vel påbudt. Jeg ville sendt en melding om at de må ha dette for å spille. Dersom du vet at situasjonen i hjemmet er noe spesiell, ville jeg funnet leggskinner og sko på Finn og gitt ungene så de fikk bli med.

Anonymkode: 0f360...bba

Skrevet
Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Ja, jeg kjente på det i går på foreldremøte når ingen ville være klassekontakt. Det er utrolig trist og jeg får nesten pustevansker av å ikke skulle rekke opp hånda og ta på meg når ingen andre vil, men jeg kan virkelig ikke ta mer. Hittil i 2022 har jeg hatt ca 300 dugnadstimer, i tillegg til å trene eget barn som skal satse. Og sesongen starter nå, det er alltid mest rundt oppstart. Det er faktisk ikke en eneste kveld i uka der jeg ikke er ute etter jobb. Har ekstremt sjeldent tid for meg selv. 2.hver helg går til turneringer fra 8-20. 

Og ja, dette er selvvalgt og jeg klager egentlig ikke på det. Men jeg blir oppgitt over at noen skal presse meg til å ta på meg mer :( 

Anonymkode: deefe...f62

Hvis du har TRE HUNDRE (!) dugnadstimer på under åtte måneder, blir du grovt utnyttet. En normal arbeidsuke er 37,5 time. 300 timer tilsvarer åtte fulle arbeidsuker, altså det du jobber i løpet av to måneder. Du har jobbet to hele måneder gratis. Hvorfor lar du deg utnytte på den måten?

Anonymkode: c1cf6...ee7

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Ja, det er helt hinsides. Holdt på slik i flere år, i tillegg bodde vi en plass hvor det kun gikk skolebuss, hver dag var 3-4 kjøreturer tur/retur. 
 

Vi flyttet til sentrum, kjøpte busskort til ungene og droppet organisert idrett de selv ikke ønsket nok til å ta buss/gå om nødvendig. Har ikke tall på hvor mye jeg har kjørt eldste til, men han gjør ingenting av dette i dag. Han fant gleden i styrketrening, trener nesten hver dag. Jeg sitter igjen med tanken at vi organiserer for mye for ungene våre. 

Anonymkode: 52d27...0de

Vi bor på et slik sted. Ungene må kjøres overalt. Å få noe i sentrum er umulig med dagens boligpriser.

Anonymkode: c1cf6...ee7

Skrevet

Slik er nå det moderne livet blitt, fritidsaktiviteter har erstattet frilek og det har bundet både foreldre og barn.

Anonymkode: df30b...369

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Slik er nå det moderne livet blitt, fritidsaktiviteter har erstattet frilek og det har bundet både foreldre og barn.

Anonymkode: df30b...369

Det har jo vært organisert idrett tidligere, men kravene var mye lavere, både når det kom til utstyr, opplegget rundt stevnene, boplass for gjestelag og så videre. Alt skal være det nyeste nye og det flotteste flotte nå til dags.

Anonymkode: c1cf6...ee7

Skrevet

Du må jo selv skjære ned. 

Anonymkode: 21917...ff6

Skrevet

Noe av utfordringene er at det er de samme som stiller over alt og føler ansvar. De som er alvorlig syke eller skadd etc. eller har tilsvarende utfordringer i familien er selvsagt unnskyldt, men det er alt for mange som føler at det er alle andre sitt ansvar. Du møter de samme i FAU, som klassekontakt, som trenere, dugnadsansvarlig, på dugnad i kiosken etc. De samme som legger merke til at Per mangler sko eller aldri har med seg matpakke på cup og som gjør noe med det. Andre ser det også, men tenker at det er andre sitt ansvar. Det er litt merkelig det, men straks noen har tatt på seg å være trener eller andre frivillige verv rundt barna virker det som om de andre foreldrene glemmer at det er foreldre det er snakk om. Treneren er plutselig ikke bare en vanlig mamma eller pappa, men en man kan stille høye krav til. Ikke bare til innholdet på trening, men også at vedkommende stepper inn som sjåfør eller på dugnadsoppgaver om noen ikke møter opp. «Dette burde jo treneren ta seg av» og så trekker man seg tilbake uten å tenke på at treneren allerede stiller mange timer frivillig for deres barn og egentlig bare er en forelder på lik linje med dem selv. De fleste av de som tar på seg disse vervene gjør det jo ikke fordi de synes alt dette er så utrolig festlig, men det er ingen andre som melder seg. Etter en halvtime i pinlig stillhet i klasserommet tar de på seg å sitte i FAU i år igjen slik at de alle kan få gå hjem fra foreldremøtet. De ser hvor viktig dette er og hvor mye dette gir barna og stiller dermed opp. Alternative hadde jo vært å legge ned.

 

Aktive foreldre får det dermed veldig travelt fordi de har så mange forpliktelser utenfor hjemmet. Ikke bare i selve oppgavene, men også det å vite hva som skulle vært gjort og som ikke gjøres, prøve å finne løsninger og det å se og ta vare på barn som ikke har oppfølging hjemmefra.  

Alle kan ha det ekstra travelt/belastende i perioder, men i løpet at tiden barna driver med aktivitet eller går på skole burde det være mulig for de fleste å hjelpe til. Det er ikke bare alle andre sitt ansvar. Om flere hjalp til slik at andre hjalp Per med matpakke, sørget for at gresset rundt banen ble klippet etc. så hadde det var enklere for de aktive foreldrene til å få det til å gå rundt og til å fortsatt engasjere seg. Slik det er nå kan man risikere at viktige ildsjeler får nok og trekker seg ut.  Det er vanskelig for folk som kjenner på dette ansvaret å skjære ned når resultatet da blir at aktiviteter for barna legges ned. 

Anonymkode: f41a6...568

Skrevet
Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Vi bor på et slik sted. Ungene må kjøres overalt. Å få noe i sentrum er umulig med dagens boligpriser.

Anonymkode: c1cf6...ee7

Vi sparte inn ekstra utgifter til bolig ved å kutte ut bil, mer eller mindre. Gikk fra to biler som kjørte 20-30 000 km i året til en liten fjert som går maks 5 000 km i året. Standard på huset er ikke samme her som vi har hatt, men Gud, det var verdt det. Selv når jeg går til butikken i snøstorm 😅

Men all medfølelse for dere om det ikke er ett alternativ, tross jeg har vært yrkessjåfør og er relativt glad i kjøre bil, holdt jeg på å tørne av all den hit og dit kjøringen. 

Anonymkode: 52d27...0de

Skrevet

Og dette er grunnen til at jeg ikke får tid til å trene. Det skal kjøres hit og dit og foreldremøter og vennskapsuker og lokale «dager» og alt. Jeg har fyllt opp september allerede. Jeg får knapt puste når jeg ser på kalenderen. 

Anonymkode: f48e2...90b

Skrevet

Når jeg ser på all jobben det er med idretten med stevner og cup og stell av banen og fandens oldemor lurer jeg på hvordan det har seg at folk tror det er så mye dugnad med korps. Det er loppemarked en gang i året og det er alt!

Anonymkode: 41780...e81

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du møter de samme i FAU, som klassekontakt, som trenere, dugnadsansvarlig, på dugnad i kiosken etc.

Men de må jo ha magemål selv også. 

Anonymkode: 21917...ff6

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Men de må jo ha magemål selv også. 

Anonymkode: 21917...ff6

Hva mener du egentlig?

For selv har jeg sittet der i klasserommet til et av mine barn - eller i barnehagen -  mange ganger, og tenkt: "Nå er det ikke min tur!" Etter fem år sammenhengende som foreldrekontakt. Men poenget er at det er ingen andre som stiller opp. Ingen. Det samme gjelder for fritidsaktiviteter: Ingen stiller opp.

Så sitter man der, og vet at hvis jeg også sier nei så blir det ikke fotballtrening/ kor/ sjakkgruppe dette året. Da blir det ikke sydd kostymer til den forestillingen som teateret skulle ha. Og så tar vi på oss et år til, med nokså sammenbitte tenner, for ungenes skyld.

For det er faktisk ikke slik at vi synes det er så himla morsomt. Vi gjør det for barna våre, og for de andre barna. For at de skal få ha et fritidstilbud som de har så lyst på. For det er faktisk det som er alternativet, mange ganger.

Skrevet
Superdolly skrev (2 minutter siden):

Hva mener du egentlig?

For selv har jeg sittet der i klasserommet til et av mine barn - eller i barnehagen -  mange ganger, og tenkt: "Nå er det ikke min tur!" Etter fem år sammenhengende som foreldrekontakt. Men poenget er at det er ingen andre som stiller opp. Ingen. Det samme gjelder for fritidsaktiviteter: Ingen stiller opp.

Så sitter man der, og vet at hvis jeg også sier nei så blir det ikke fotballtrening/ kor/ sjakkgruppe dette året. Da blir det ikke sydd kostymer til den forestillingen som teateret skulle ha. Og så tar vi på oss et år til, med nokså sammenbitte tenner, for ungenes skyld.

For det er faktisk ikke slik at vi synes det er så himla morsomt. Vi gjør det for barna våre, og for de andre barna. For at de skal få ha et fritidstilbud som de har så lyst på. For det er faktisk det som er alternativet, mange ganger.

Deltakende foreldre er Tordenskiolds soldater, ja. 

Skrevet
Superdolly skrev (43 minutter siden):

Hva mener du egentlig?

For selv har jeg sittet der i klasserommet til et av mine barn - eller i barnehagen -  mange ganger, og tenkt: "Nå er det ikke min tur!" Etter fem år sammenhengende som foreldrekontakt. Men poenget er at det er ingen andre som stiller opp. Ingen. Det samme gjelder for fritidsaktiviteter: Ingen stiller opp.

Så sitter man der, og vet at hvis jeg også sier nei så blir det ikke fotballtrening/ kor/ sjakkgruppe dette året. Da blir det ikke sydd kostymer til den forestillingen som teateret skulle ha. Og så tar vi på oss et år til, med nokså sammenbitte tenner, for ungenes skyld.

For det er faktisk ikke slik at vi synes det er så himla morsomt. Vi gjør det for barna våre, og for de andre barna. For at de skal få ha et fritidstilbud som de har så lyst på. For det er faktisk det som er alternativet, mange ganger.

Samme hvor få som rekker opp hånda, så må jo HI selv la være å påta seg ting hun ikke orker. Og ja, da blir det oppgaver som står ugjort. Og ja, da blir kamper ikke spilt, men ingen dør. 

Anonymkode: 21917...ff6

Skrevet
sug lut skrev (42 minutter siden):

Deltakende foreldre er Tordenskiolds soldater, ja. 

Vel, det er de som tillater de andre å la være. Når det har vært sagt nei tilstrekkelig mange ganger, kollapser aktiviteten, og de rollene som står ufylt må fylles av noen andre. Da vil det bli noen andre som gjør dem. Kanskje med en dum mellomperiode hvor intet skjer, men det må man tåle å se på. 
 

HI beskriver et liv som vil gi utbrenthet. Å påstå at man brenner seg ut «for barnas» skyld er like dumt som å si at man holder ut et destruktivt ekteskap for barnas skyld. Barn ønsker seg ikke en utbrent martyr som nærmeste omsorgsperson. De ønsker seg en med overskudd. Å sette sunne grenser for seg selv er et minimum. 

Anonymkode: 21917...ff6

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Når jeg ser på all jobben det er med idretten med stevner og cup og stell av banen og fandens oldemor lurer jeg på hvordan det har seg at folk tror det er så mye dugnad med korps. Det er loppemarked en gang i året og det er alt!

Anonymkode: 41780...e81

Stemmer det. Har selv ei som gikk på drillen der, sluttet nå for å starte på sportsdrillen for å klatre videre oppover og det var ikke mye dugnad i det hele tatt de årene vi var med. Fra 3 klasse til 9. 

men når hun startet på fotballen.. omg då var det meg her og der, måtte selge divers toalettpapir, kluter osv, stå i kiosk. Nei hvis du ikke klare å få hverdagen til å gå rundt så er du nødt til å få barna til å velge noe annet eller slutte. Er ikke noe annet quick fixs dessverre

Skrevet

Å, herregud. Blir helt svett og får hjertebank bare av å lese om dette? Når får dere tid til å leve, finne ro og gi næring til sjelen? Har dere så lite egenkjærlighet at dere velger å bruke dette dyrebare livet på å løpe rundt i et hamsterhjul? Trist!!

Anonymkode: a7571...491

Skrevet

Jeg har sagt fra meg alle verv. Har nå 7 treninger i uken for barna pluss kamper og treninger i helger og ukedager. I dag var det kamp, trening og foreldremøte. Jeg er også bare en til å fikse alt, og er nesten utslitt. Heldigvis kjører ene barnet med trener til de fleste treninger, men det er alt treningstøy, håndklær og dette som skal vaskes og holdes styr på. 

Anonymkode: ef055...23f

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du må jo selv skjære ned. 

Anonymkode: 21917...ff6

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men de må jo ha magemål selv også. 

Anonymkode: 21917...ff6

Men når ingen gjør det da? Sist det var klassekontakt-valg måtte vi ty til loddtrekning. Det ble meg, trebarnsmor, lagleder og fulltidsjobbende. 
Jeg forstår at andre har fullt opp og, men det er altså helt ekstremt. Jeg har ikke fem minutter til overs, og det koker i hodet. Nå blir jeg pålagt overtid i september i tillegg, så da kan det bli artig. 
Jeg vurderer å melde alle barna ut av organisert idrett, for dette tar knekken på meg.

HI

Anonymkode: 8aca6...2fe

Skrevet

Nå kjenner jeg det er deilig å bare ha ett barn. Han går på svømming å det kreves ingenting av meg,annet enn at finne frem det han trenger da. Å er der bursdager så er det stortsett så nærmt at han kan gå til de. Så her er det rolige dager selv om skolen er startet opp igjen.

Anonymkode: 97f11...dc6

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nå kjenner jeg det er deilig å bare ha ett barn. Han går på svømming å det kreves ingenting av meg,annet enn at finne frem det han trenger da. Å er der bursdager så er det stortsett så nærmt at han kan gå til de. Så her er det rolige dager selv om skolen er startet opp igjen.

Anonymkode: 97f11...dc6

«Nærmt»? 

Anonymkode: 21917...ff6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...