Tilbakevendende depresjon, noen som har blitt frisk og hvordan?

[Anonym bruker]

Jeg sliter så fælt med meg selv, tunge tanker, selvmordstanker, dårlig selvtillit, blir sinna fort,  tenker hele tiden, sover nesten ikke om dagen og alt er bare et ork. Har det sånn siden starten av 2021. Sliter også med angst og veldig mye hodepine og hjertebank. 
Legen har henvist meg til psykolog hatt samtaler der, men ble avsluttet hvor psykologen mente jeg klarte meg fint. Legen gir antidepressiva, prøvd forskjellige doser og forskjellige merker men blir helt zombie og veldig slapp i kroppen. Fyllesyk følelse. 
Jeg er sliten av å ha det sånn 😫 Jeg  vil bli frisk men vet ikke hvordan. Skal sies jeg har hatt depresjon  tidligere også. Men denne gangen er depresjonen veldig dyp
 

 

Anonymkode: ecb5c...0a9

[Anonym bruker]

Tilbake til legen din og få denne til å henvise deg på nytt, siden du selv føler depresjonen er så dyp.

Vurder å gå til en privatpraktiserende psykolog som har driftstilskudd, der får man gjerne lengre behandlinger enn mange får på dps.

Jeg har vært deprimert noen ganger i livet pga. store utfordringer, siste gangen var alvorligst, da var jeg iflg. dps for "frisk" til å få hjelp (var helt på grensen suicidal, noe legen også påpekte og presiserte i henvisningen). Det var tøft å bli avvist, så det kunne vært slutten på meg i den situasjonen. Men jeg reagerte med å bli forbanna istedenfor og uansett hvor tøft det var tvang jeg meg selv til å endre ting i hverdagen min, alle de der tipsene som man vet hjelper (sunt kosthold, aktivitet, komme seg ut, møte andre osv.). Jeg fikk et "livsmestringskurs" gjennom Nav på få dager etter en god stund, og det hjalp meg faktisk en god del. Det endret ikke de ytre faktorene som gjorde meg så deprimert, men det ga meg tanketeknikker jeg kunne bruke for å snu egne tanker. Dette gjorde at jeg sjeldnere gikk helt ned, og lettere kunne greie å snu tankene og gjøre noe positivt. Tror det tok meg to-tre år før jeg følte jeg hadde kommet meg ovenpå igjen mentalt.

Livet mitt er fremdeles preget av den fysiske sykdommen som er hovedproblemet mitt, men jeg er egentlig ikke deprimert lenger (selv om jeg har mange grunner til at jeg fremdeles kunne vært det). Kan være noen tunge dager innimellom, men det kan jo alle ha, så da bruker jeg teknikker for å snu egne tanker, ikke gå så mye inn i de vanskelige tingene til at jeg bringer meg selv ned. Siden jeg har såpass mye utfordringer i livet så kan det tidvis være tøft, men det er ytre faktorer jeg ikke kan påvirke særlig selv. Hverdagen min, innenfor de rammene jeg har, den kan jeg i stor grad styre, og jeg har blitt veldig god på å lete etter positive ting, små gleder i øyeblikket, oppsøke andre, komme meg ut hver eneste dag, passe på kosthold. Søvn er også veldig, veldig viktig, så jeg har en del å hente der, men den sabotteres av det som feiler meg fysisk, så må jobbe mer med akkurat det.

Jeg tenker at jeg har en sårbarhet for å bli rammet av depresjon senere i livet igjen, derfor tenker jeg på mentalhelse som noe jeg må passe på hver dag, litt som å pusse tenner og passe på personlig hygiene. Jeg jobber hver dag for å være bevisst egne tanker og følelser slik at jeg ikke skal gå inn i gamle mønster ved å grave meg ned i et fokus på det som er utfordrende, men heller akseptere og gjøre det beste ut av dagen tross de utfordringene jeg har.

Jeg merker stor forskjell på om jeg er fysisk aktiv en dag og ikke. Det er utrolig hvor mye det hjelper å være fysisk aktiv, og det kan så godt som alle være innen egne rammer. Samme med sunt kosthold.

Anbefaler deg også å komme inn i et opplegg med f.eks. "Frisklivssentralen" eller "Aktiv på dagtid" eller lignende, det finnes en del steder også lignende tilbud rettet direkte mot psykisk helse også, så sjekk hva som finnes der du bor.

Jeg har akkurat oppdaget Kondistreninga, og det finnes her jeg bor. Så jeg som forsøkte å jogge 200 meter her om dagen og har vært dårlig etterpå har nå tenkt å møte opp på den lokale Kondistreninga - det gjelder å være optimist   Det skal i utgangspunktet være et frivillig opplegg for alle nivåer, så jeg tenker teste det ut - regner med å bli den lokale sneglen, men det er greit for meg Hovedgrunnene til at jeg tenker prøve dette er for å forplikte meg til en avtale (de trener her en bestemt dag på et bestemt tidspunkt) og for å treffe andre og kanskje utvide nettverket mitt. Sjekk om de har en gruppe der du bor også ( https://kondistreninga.no/ ), eller en annen type aktivitet eller hobby.

For meg har det vært viktig å utfordre meg selv, gjennomføre ting som jeg kanskje ikke har følt meg klar for, gå på sosiale tilstelninger, sette meg selv litt utenfor komfortsonen i øyeblikket fordi jeg vet at det er mye fremdrift i akkurat det.

1. Snakk med legen din igjen.

2. Sjekk hvilke tilbud som finnes der du bor, f.eks. Frisklivsentral, Aktiv på dagtid, eller lignende. Sjekk også om det finnes type livsmestringskurs, enten via kommunen, nav eller andre aktører der du bor.

3. Kom deg ut og bruk kroppen hver dag.

4. Oppsøk arenaer hvor du kan hilse på andre, slå av en prat, høre på musikk, lær deg noe nytt som du liker.

Jeg tror det er litt som med overvekt, man må legge om livsstil og uhensiktsmessige tankemønster til en livsstil og tankesett som er positivt og helsebringende - og tenke at det er noe man ønsker å fortsette med resten av livet. Så er det viktig å huske at alle vil oppleve store utfordringer i livet i perioder, da tror jeg det blir mindre skummelt å i fremtiden kjenne på følelser som ligner på depresjon, og man vil vite at man har mestringsstrategier til å komme seg gjennom det.

Så kortsvaret på spørsmålet ditt - ja, det er mulig å komme seg ut av depresjon Lykke til!

Ta tak i ting allerede i morgen, ring dit du må ringe og sjekk tilbud som finnes der du bor!

 

Anonymkode: 0760c...a86

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Tilbake til legen din og få denne til å henvise deg på nytt, siden du selv føler depresjonen er så dyp.

Vurder å gå til en privatpraktiserende psykolog som har driftstilskudd, der får man gjerne lengre behandlinger enn mange får på dps.

Jeg har vært deprimert noen ganger i livet pga. store utfordringer, siste gangen var alvorligst, da var jeg iflg. dps for "frisk" til å få hjelp (var helt på grensen suicidal, noe legen også påpekte og presiserte i henvisningen). Det var tøft å bli avvist, så det kunne vært slutten på meg i den situasjonen. Men jeg reagerte med å bli forbanna istedenfor og uansett hvor tøft det var tvang jeg meg selv til å endre ting i hverdagen min, alle de der tipsene som man vet hjelper (sunt kosthold, aktivitet, komme seg ut, møte andre osv.). Jeg fikk et "livsmestringskurs" gjennom Nav på få dager etter en god stund, og det hjalp meg faktisk en god del. Det endret ikke de ytre faktorene som gjorde meg så deprimert, men det ga meg tanketeknikker jeg kunne bruke for å snu egne tanker. Dette gjorde at jeg sjeldnere gikk helt ned, og lettere kunne greie å snu tankene og gjøre noe positivt. Tror det tok meg to-tre år før jeg følte jeg hadde kommet meg ovenpå igjen mentalt.

Livet mitt er fremdeles preget av den fysiske sykdommen som er hovedproblemet mitt, men jeg er egentlig ikke deprimert lenger (selv om jeg har mange grunner til at jeg fremdeles kunne vært det). Kan være noen tunge dager innimellom, men det kan jo alle ha, så da bruker jeg teknikker for å snu egne tanker, ikke gå så mye inn i de vanskelige tingene til at jeg bringer meg selv ned. Siden jeg har såpass mye utfordringer i livet så kan det tidvis være tøft, men det er ytre faktorer jeg ikke kan påvirke særlig selv. Hverdagen min, innenfor de rammene jeg har, den kan jeg i stor grad styre, og jeg har blitt veldig god på å lete etter positive ting, små gleder i øyeblikket, oppsøke andre, komme meg ut hver eneste dag, passe på kosthold. Søvn er også veldig, veldig viktig, så jeg har en del å hente der, men den sabotteres av det som feiler meg fysisk, så må jobbe mer med akkurat det.

Jeg tenker at jeg har en sårbarhet for å bli rammet av depresjon senere i livet igjen, derfor tenker jeg på mentalhelse som noe jeg må passe på hver dag, litt som å pusse tenner og passe på personlig hygiene. Jeg jobber hver dag for å være bevisst egne tanker og følelser slik at jeg ikke skal gå inn i gamle mønster ved å grave meg ned i et fokus på det som er utfordrende, men heller akseptere og gjøre det beste ut av dagen tross de utfordringene jeg har.

Jeg merker stor forskjell på om jeg er fysisk aktiv en dag og ikke. Det er utrolig hvor mye det hjelper å være fysisk aktiv, og det kan så godt som alle være innen egne rammer. Samme med sunt kosthold.

Anbefaler deg også å komme inn i et opplegg med f.eks. "Frisklivssentralen" eller "Aktiv på dagtid" eller lignende, det finnes en del steder også lignende tilbud rettet direkte mot psykisk helse også, så sjekk hva som finnes der du bor.

Jeg har akkurat oppdaget Kondistreninga, og det finnes her jeg bor. Så jeg som forsøkte å jogge 200 meter her om dagen og har vært dårlig etterpå har nå tenkt å møte opp på den lokale Kondistreninga - det gjelder å være optimist   Det skal i utgangspunktet være et frivillig opplegg for alle nivåer, så jeg tenker teste det ut - regner med å bli den lokale sneglen, men det er greit for meg Hovedgrunnene til at jeg tenker prøve dette er for å forplikte meg til en avtale (de trener her en bestemt dag på et bestemt tidspunkt) og for å treffe andre og kanskje utvide nettverket mitt. Sjekk om de har en gruppe der du bor også ( https://kondistreninga.no/ ), eller en annen type aktivitet eller hobby.

For meg har det vært viktig å utfordre meg selv, gjennomføre ting som jeg kanskje ikke har følt meg klar for, gå på sosiale tilstelninger, sette meg selv litt utenfor komfortsonen i øyeblikket fordi jeg vet at det er mye fremdrift i akkurat det.

1. Snakk med legen din igjen.

2. Sjekk hvilke tilbud som finnes der du bor, f.eks. Frisklivsentral, Aktiv på dagtid, eller lignende. Sjekk også om det finnes type livsmestringskurs, enten via kommunen, nav eller andre aktører der du bor.

3. Kom deg ut og bruk kroppen hver dag.

4. Oppsøk arenaer hvor du kan hilse på andre, slå av en prat, høre på musikk, lær deg noe nytt som du liker.

Jeg tror det er litt som med overvekt, man må legge om livsstil og uhensiktsmessige tankemønster til en livsstil og tankesett som er positivt og helsebringende - og tenke at det er noe man ønsker å fortsette med resten av livet. Så er det viktig å huske at alle vil oppleve store utfordringer i livet i perioder, da tror jeg det blir mindre skummelt å i fremtiden kjenne på følelser som ligner på depresjon, og man vil vite at man har mestringsstrategier til å komme seg gjennom det.

Så kortsvaret på spørsmålet ditt - ja, det er mulig å komme seg ut av depresjon Lykke til!

Ta tak i ting allerede i morgen, ring dit du må ringe og sjekk tilbud som finnes der du bor!

 

Anonymkode: 0760c...a86

Bra skrevet og gode tips! 

Anonymkode: d6d37...db5

[oslofrk]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tilbake til legen din og få denne til å henvise deg på nytt, siden du selv føler depresjonen er så dyp.

Vurder å gå til en privatpraktiserende psykolog som har driftstilskudd, der får man gjerne lengre behandlinger enn mange får på dps.

Jeg har vært deprimert noen ganger i livet pga. store utfordringer, siste gangen var alvorligst, da var jeg iflg. dps for "frisk" til å få hjelp (var helt på grensen suicidal, noe legen også påpekte og presiserte i henvisningen). Det var tøft å bli avvist, så det kunne vært slutten på meg i den situasjonen. Men jeg reagerte med å bli forbanna istedenfor og uansett hvor tøft det var tvang jeg meg selv til å endre ting i hverdagen min, alle de der tipsene som man vet hjelper (sunt kosthold, aktivitet, komme seg ut, møte andre osv.). Jeg fikk et "livsmestringskurs" gjennom Nav på få dager etter en god stund, og det hjalp meg faktisk en god del. Det endret ikke de ytre faktorene som gjorde meg så deprimert, men det ga meg tanketeknikker jeg kunne bruke for å snu egne tanker. Dette gjorde at jeg sjeldnere gikk helt ned, og lettere kunne greie å snu tankene og gjøre noe positivt. Tror det tok meg to-tre år før jeg følte jeg hadde kommet meg ovenpå igjen mentalt.

Livet mitt er fremdeles preget av den fysiske sykdommen som er hovedproblemet mitt, men jeg er egentlig ikke deprimert lenger (selv om jeg har mange grunner til at jeg fremdeles kunne vært det). Kan være noen tunge dager innimellom, men det kan jo alle ha, så da bruker jeg teknikker for å snu egne tanker, ikke gå så mye inn i de vanskelige tingene til at jeg bringer meg selv ned. Siden jeg har såpass mye utfordringer i livet så kan det tidvis være tøft, men det er ytre faktorer jeg ikke kan påvirke særlig selv. Hverdagen min, innenfor de rammene jeg har, den kan jeg i stor grad styre, og jeg har blitt veldig god på å lete etter positive ting, små gleder i øyeblikket, oppsøke andre, komme meg ut hver eneste dag, passe på kosthold. Søvn er også veldig, veldig viktig, så jeg har en del å hente der, men den sabotteres av det som feiler meg fysisk, så må jobbe mer med akkurat det.

Jeg tenker at jeg har en sårbarhet for å bli rammet av depresjon senere i livet igjen, derfor tenker jeg på mentalhelse som noe jeg må passe på hver dag, litt som å pusse tenner og passe på personlig hygiene. Jeg jobber hver dag for å være bevisst egne tanker og følelser slik at jeg ikke skal gå inn i gamle mønster ved å grave meg ned i et fokus på det som er utfordrende, men heller akseptere og gjøre det beste ut av dagen tross de utfordringene jeg har.

Jeg merker stor forskjell på om jeg er fysisk aktiv en dag og ikke. Det er utrolig hvor mye det hjelper å være fysisk aktiv, og det kan så godt som alle være innen egne rammer. Samme med sunt kosthold.

Anbefaler deg også å komme inn i et opplegg med f.eks. "Frisklivssentralen" eller "Aktiv på dagtid" eller lignende, det finnes en del steder også lignende tilbud rettet direkte mot psykisk helse også, så sjekk hva som finnes der du bor.

Jeg har akkurat oppdaget Kondistreninga, og det finnes her jeg bor. Så jeg som forsøkte å jogge 200 meter her om dagen og har vært dårlig etterpå har nå tenkt å møte opp på den lokale Kondistreninga - det gjelder å være optimist   Det skal i utgangspunktet være et frivillig opplegg for alle nivåer, så jeg tenker teste det ut - regner med å bli den lokale sneglen, men det er greit for meg Hovedgrunnene til at jeg tenker prøve dette er for å forplikte meg til en avtale (de trener her en bestemt dag på et bestemt tidspunkt) og for å treffe andre og kanskje utvide nettverket mitt. Sjekk om de har en gruppe der du bor også ( https://kondistreninga.no/ ), eller en annen type aktivitet eller hobby.

For meg har det vært viktig å utfordre meg selv, gjennomføre ting som jeg kanskje ikke har følt meg klar for, gå på sosiale tilstelninger, sette meg selv litt utenfor komfortsonen i øyeblikket fordi jeg vet at det er mye fremdrift i akkurat det.

1. Snakk med legen din igjen.

2. Sjekk hvilke tilbud som finnes der du bor, f.eks. Frisklivsentral, Aktiv på dagtid, eller lignende. Sjekk også om det finnes type livsmestringskurs, enten via kommunen, nav eller andre aktører der du bor.

3. Kom deg ut og bruk kroppen hver dag.

4. Oppsøk arenaer hvor du kan hilse på andre, slå av en prat, høre på musikk, lær deg noe nytt som du liker.

Jeg tror det er litt som med overvekt, man må legge om livsstil og uhensiktsmessige tankemønster til en livsstil og tankesett som er positivt og helsebringende - og tenke at det er noe man ønsker å fortsette med resten av livet. Så er det viktig å huske at alle vil oppleve store utfordringer i livet i perioder, da tror jeg det blir mindre skummelt å i fremtiden kjenne på følelser som ligner på depresjon, og man vil vite at man har mestringsstrategier til å komme seg gjennom det.

Så kortsvaret på spørsmålet ditt - ja, det er mulig å komme seg ut av depresjon Lykke til!

Ta tak i ting allerede i morgen, ring dit du må ringe og sjekk tilbud som finnes der du bor!

 

Anonymkode: 0760c...a86

Word!