Ok! Opplys meg om hva skolevegring handler om!

[Gjest NotNaomi]

Fortell meg årsaker og hvilke eksempler dere har og vet om.

Ordet er deres.

[Anonym bruker]

https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-skolevegring

Anonymkode: cf493...2f8

[Anonym bruker]

Det ene barnet mitt fikk skolevegring etter år med mobbing. Hun forsto ikke selv at det var mobbing hun var utsatt for og hun så på det som om det bare var slik det skulle være. 

Klassemiljøet var veldig dårlig så når jeg først ble fortalt om hva som skjedde på skolen så fant jeg ut at det var flere elever i klassen som ble mobbet. 

Mobbing var både fysisk og psykisk. Min datter hadde i lengre tid gjort alt for å slippe gym, så når hun først begynte å fortelle om hva som faktisk skjedde i gymtimene så skjønte jeg jo hvorfor hun hadde vegret seg. I gymtimene så ble hun skadet med vilje av noen av de andre elevene, typisk sparket i ryggen, ball i fjeset, dyttet i bakken osv osv. Dette hadde pågått så lenge at hun ristet av frykt bare hun nærmet seg gymsalen. 

I friminuttene så var hun utsatt for trakassering, noe som skjedde etter skolen også. De som mobbet fortalte at hvis hun sa det til noen så skulle dem knuse trynet hennes ned i bakken. Hun ble fortalt at hun var stygg, så stygg at hun ikke var verdt en dritt og bare skulle gå å drepe seg selv. Det var veldig grovt og hadde skjedd i det skjulte i lengre tid. 

Det tok dessverre en god del tid før hun fortalte oss foreldre om hva som skjedde på skolen. Når jeg fikk vite det så kan du tro meg på at jeg lagde et rent helvete! 

Så det er jo klart at om dette hadde vært en voksen person som ble utsatt for dette på arbeidsplassen så hadde personen både fått sykemelding og oppreisning. Er det så rart at man får angst av å gå på skolen når man har hatt det slik HVER dag over lengre tid??? Er det vanskelig å forstå? 

Anonymkode: 4dab0...3e3

[Gjest NotNaomi]

Takk. 

Da fikk jeg bekreftet at det ofte var problemer i hjemmet på flere måter. Også at det det var udefinerte årsaker. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det ene barnet mitt fikk skolevegring etter år med mobbing. Hun forsto ikke selv at det var mobbing hun var utsatt for og hun så på det som om det bare var slik det skulle være. 

Klassemiljøet var veldig dårlig så når jeg først ble fortalt om hva som skjedde på skolen så fant jeg ut at det var flere elever i klassen som ble mobbet. 

Mobbing var både fysisk og psykisk. Min datter hadde i lengre tid gjort alt for å slippe gym, så når hun først begynte å fortelle om hva som faktisk skjedde i gymtimene så skjønte jeg jo hvorfor hun hadde vegret seg. I gymtimene så ble hun skadet med vilje av noen av de andre elevene, typisk sparket i ryggen, ball i fjeset, dyttet i bakken osv osv. Dette hadde pågått så lenge at hun ristet av frykt bare hun nærmet seg gymsalen. 

I friminuttene så var hun utsatt for trakassering, noe som skjedde etter skolen også. De som mobbet fortalte at hvis hun sa det til noen så skulle dem knuse trynet hennes ned i bakken. Hun ble fortalt at hun var stygg, så stygg at hun ikke var verdt en dritt og bare skulle gå å drepe seg selv. Det var veldig grovt og hadde skjedd i det skjulte i lengre tid. 

Det tok dessverre en god del tid før hun fortalte oss foreldre om hva som skjedde på skolen. Når jeg fikk vite det så kan du tro meg på at jeg lagde et rent helvete! 

Så det er jo klart at om dette hadde vært en voksen person som ble utsatt for dette på arbeidsplassen så hadde personen både fått sykemelding og oppreisning. Er det så rart at man får angst av å gå på skolen når man har hatt det slik HVER dag over lengre tid??? Er det vanskelig å forstå? 

Anonymkode: 4dab0...3e3

Som jeg skrev så syns jeg mobbing er en god grunn til å la barnet være hjemme. Og kreve at skolen tar skikkelig tak for at problemet blir løst. 

Endret 22. august 2022 av NotNaomi

[Gjest Danida]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Som jeg skrev så syns jeg mobbing er en god grunn til å la barnet være hjemme. Og kreve at skolen tar skikkelig tak for at problemet blir løst. 

Jeg tenker at du bør lese det som står på nettstedet og høre på videoen framfor å «synes» så mye mer nå. Skolevegring er ikke kjennetegnet av at foreldre «lar» barnet være hjemme. Det kommer fram veldig tidlig i teksten. Mye vil falle på plass for deg hvis du tar til deg det som står der. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Takk. 

Da fikk jeg bekreftet at det ofte var problemer i hjemmet på flere måter. Også at det det var udefinerte årsaker. 

Akkurat hva mener du med problemer i hjemmet på flere måter? Det høres unektelig veldig nedlatende ut.

Anonymkode: 61d58...c3a

[Gjest NotNaomi]

Danida skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at du bør lese det som står på nettstedet og høre på videoen framfor å «synes» så mye mer nå. Skolevegring er ikke kjennetegnet av at foreldre «lar» barnet være hjemme. Det kommer fram veldig tidlig i teksten. Mye vil falle på plass for deg hvis du tar til deg det som står der. 

Jeg leste det. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat hva mener du med problemer i hjemmet på flere måter? Det høres unektelig veldig nedlatende ut.

Anonymkode: 61d58...c3a

Les selv da, så ser du jo? 

[Gjest Danida]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg leste det. 

Da må du lese det igjen, for dine kommentarer her vitner ikke om at innholdet har gått inn. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Les selv da, så ser du jo? 

Jeg tror oppriktig at du leser og ser det du selv vil lese og se så jeg er veldig usikker på akkurat hva du mener. 

Anonymkode: 61d58...c3a

[Gjest NotNaomi]

Danida skrev (1 minutt siden):

Da må du lese det igjen, for dine kommentarer her vitner ikke om at innholdet har gått inn. 

Les igjen selv du, og så kan du jo gjengi her hva det står om forholdene i hjemmene? 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror oppriktig at du leser og ser det du selv vil lese og se så jeg er veldig usikker på akkurat hva du mener. 

Anonymkode: 61d58...c3a

Gjengi her hva det står om forholdene i hjemmene. 

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Jeg tror oppriktig at du leser og ser det du selv vil lese og se så jeg er veldig usikker på akkurat hva du mener. 

Anonymkode: 61d58...c3a

Dette har et navn. Bekreftelsesbias. Man leser og fokuserer kun på det man selv er enig i. Det som ikke passer med fordommene blir ignorert..  Et av de største problemene med sosiale medier.  Hun føler seg mer opplyst selv om vi fortsatt er på stedet hvil

Anonymkode: d5b4a...9f4

[Anonym bruker]

Det ene barnet mitt begynte å nekte å gå på skolen i 7.klasse. Det var stadig "vondt i magen" osv., men uten at vi fant noe fysisk. Til slutt bare nektet han å gå, noe som var fullstendig ute av karakter for ham. Han har alltid vært den typen som liker skolen, er faglig flink og godt likt av alle, og generelt veldig pliktoppfyllende, så vi skjønte ingenting før vi omsider klarte å pirke hull på byllen.

Det viste seg at problemet var en ny gutt i klassen som var utrolig ufin og ekkel mot omtrent alle, faktisk ikke mot min sønn, men min sønn ble helt dårlig av den vanvittige oppførselen til denne gutten (slo og sparket venner av sønnen min, kalte lærerene for alt mulig stygt, og generelt sett gjorde mye ugreit som å smøre bæsj på veggen i klasserommet osv). Nå er jeg helt enig i at vår sønn sikkert er over gjennomsnittet følsom av seg, men det var uansett reaksjonen hans på det som foregikk på skolen, han nektet å gå dit. Så da ble det opprettet 9a sak, og det ble satt inn flere tiltak, flere ressurser, og vi fikk gutten vår tilbake på skolen. Vi "forlangte" at han skulle slippe å komme i klasse med vedkommende i 8., og det slapp han. Nå går han i 10. klasse og er like veltilpasset som han alltid ellers har vært, og har hatt null fravær, minus en uke med korona, siden starten av 8.klasse.

Anonymkode: 32fdf...c2a

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (11 minutter siden):

Takk. 

Da fikk jeg bekreftet at det ofte var problemer i hjemmet på flere måter. Også at det det var udefinerte årsaker. 

Det er vel ca akkurat motsatt av det som står. 

Anonymkode: 096cf...c71

[Anonym bruker]

Min sønn har adhd og i de periodene hvor tilretteleggingen ikke er god nok (bytter av lærer/voksne, dårlig informasjonsflyt/dialog med hjemmet, konflikter i klassen de ikke får hjelp til å løse (klassemiljø), når det er mye støy i klasserommet etc) så viser han begynnende skolevegring. Dette handler utelukkende om behov for tilrettelegging på skolen. Når det er sagt så er det ikke så lett å få til på skolene i dag, da alle skal inn på samme skoler og man skal bruke minst mulig penger og ressurser på skole. 

Når du skriver "Og kreve at skolen tar skikkelig tak for at problemet blir løst" tenker jeg du har lite kunnskap om denne type saker. Det er her foreldre brenner seg fullstendig ut. Mange skoler har veldig lav kompetanse på skolevegring, barn med ekstra behov andre skoler har bare knappe ressurser, noen skoler har begge delene. Du kan mase og mase, men du kommer ikke så mye lengre. Så kommer du kanskje to skritt frem, men så ble læreren sykemeldt. Så må man begynne på nytt. Så får klassen ny assistent. og ny lærer igjen. Så får de nye klasser. Så får man kanskje en rektor som mener ungene "må ta seg sammen" og at foreldrene evt. må meldes til barnevernet om de ikke presser ungen på skolen. Da må foresatte gjenre melde saken til statsforvalter for å få dem til å se på lovligheten i meldingen samt den manglende tilrettleggingen på skolen. Så er man i gang da, med en årelang kamp der mer enn noen få foreldre til slutt blir sykemeldte. 
Jeg er heldig. Jeg blir hørt og skolen her har gode holdninger og kompetanse. Dermed får vi i samarbeid løst opp fort når ting blir krevende, før han går helt i lås. Jeg tenker med gru på om han hadde gått på en annen skole og møtt den type holdninger mange foresatte møter rundt omkring når barna strever med å gå på skolen. 

Anonymkode: f87a0...400

[mamma til adhd gutt<3]

Det er trist at du er så låst i din egen måte å ta til deg informasjon på at det hemmer deg i å ta til deg viktig lærdom og informasjon. Du får en lang artikkel hvor skolevegring blir beskrevet i utstrakt skala og du henger deg fast i at saken bekrefter dine egne antagelser rundt skolevegring. Jeg leser saken med helt andre øyne enn deg og oppfordrer deg på det sterkeste å lese den en gang til og virkelig legge godviljen til når du leser. Slik du holder på her i tråden gjør deg ingen tjenester hvis du vil bli oppfattet som en person som blir hørt og sett opp til.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (15 minutter siden):

Som jeg skrev så syns jeg mobbing er en god grunn til å la barnet være hjemme. Og kreve at skolen tar skikkelig tak for at problemet blir løst. J

Problemer med ettervirkningene fra årelang mobbing blir ikke løst. Det er ikke slik at er barn blir mobbet så settes det inn tiltak som stopper mobbingen og da er alt OK for barnet.

Barn som har blitt utsatt for krenkelser over lengre tid har i mange tilfeller ettervirkninger og PTSD, derfor føles ikke skolen trygg lengre. Når barnet går på skolen så husker kroppen mobbingen og kroppen gir en stressrespons som om mobbingen skjer fremdeles. Så får barnet en sterk kroppslig reaksjon av å være på skolen, det føles som et veldig utrygt sted. Slikt kroppslig stress som barnet føler på er svært helseskadelig, og det å lære noe som helst da er nesten en umulighet. 

Bare tenk på en hjort som blir angrepet av et rådyr, det er ikke da hjorten finner tid til å lete etter mat. Nei, da er det overlevelse som betyr noe. Og på samme måte så har mobbingen av barnet gjort at skolehverdagen kjennes som utrygg og skummel, barnet er rett og slett i overlevelse hele dagen. 

Så det hjelper ikke at mobbingen er over, den har satt dype spor. 

Anonymkode: 4dab0...3e3

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Min sønn har adhd og i de periodene hvor tilretteleggingen ikke er god nok (bytter av lærer/voksne, dårlig informasjonsflyt/dialog med hjemmet, konflikter i klassen de ikke får hjelp til å løse (klassemiljø), når det er mye støy i klasserommet etc) så viser han begynnende skolevegring. Dette handler utelukkende om behov for tilrettelegging på skolen. Når det er sagt så er det ikke så lett å få til på skolene i dag, da alle skal inn på samme skoler og man skal bruke minst mulig penger og ressurser på skole. 

Når du skriver "Og kreve at skolen tar skikkelig tak for at problemet blir løst" tenker jeg du har lite kunnskap om denne type saker. Det er her foreldre brenner seg fullstendig ut. Mange skoler har veldig lav kompetanse på skolevegring, barn med ekstra behov andre skoler har bare knappe ressurser, noen skoler har begge delene. Du kan mase og mase, men du kommer ikke så mye lengre. Så kommer du kanskje to skritt frem, men så ble læreren sykemeldt. Så må man begynne på nytt. Så får klassen ny assistent. og ny lærer igjen. Så får de nye klasser. Så får man kanskje en rektor som mener ungene "må ta seg sammen" og at foreldrene evt. må meldes til barnevernet om de ikke presser ungen på skolen. Da må foresatte gjenre melde saken til statsforvalter for å få dem til å se på lovligheten i meldingen samt den manglende tilrettleggingen på skolen. Så er man i gang da, med en årelang kamp der mer enn noen få foreldre til slutt blir sykemeldte. 
Jeg er heldig. Jeg blir hørt og skolen her har gode holdninger og kompetanse. Dermed får vi i samarbeid løst opp fort når ting blir krevende, før han går helt i lås. Jeg tenker med gru på om han hadde gått på en annen skole og møtt den type holdninger mange foresatte møter rundt omkring når barna strever med å gå på skolen. 

Anonymkode: f87a0...400

Jeg syns det er helt tragisk at skolene ikke kan/evner eller har muligheter til å ta skikkelig tak. Jeg mener jo at de bør det, og skjønner at barn er hjemme i slike tilfeller. Selv om det er utrolig synd at de faktisk mister mye av viktig skolegang. 

[Gjest Danida]

NotNaomi skrev (19 minutter siden):

Les igjen selv du, og så kan du jo gjengi her hva det står om forholdene i hjemmene? 

Det står veldig lite om det. Men der er vel tatt høyde for noen situasjoner der foreldre er syke o.l. 
Det står overhodet ikke noe som kan «bekrefte» det du sier her. Du kan f eks sjekke din egen ordbruk: når du velger å si «ofte», så skaper du en dreining mot et virkelighetsbilde som kun er ditt eget. 

NotNaomi skrev (29 minutter siden):

Takk. 

Da fikk jeg bekreftet at det ofte var problemer i hjemmet på flere måter. Også at det det var udefinerte årsaker. 

 

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (9 minutter siden):

Det er trist at du er så låst i din egen måte å ta til deg informasjon på at det hemmer deg i å ta til deg viktig lærdom og informasjon. Du får en lang artikkel hvor skolevegring blir beskrevet i utstrakt skala og du henger deg fast i at saken bekrefter dine egne antagelser rundt skolevegring. Jeg leser saken med helt andre øyne enn deg og oppfordrer deg på det sterkeste å lese den en gang til og virkelig legge godviljen til når du leser. Slik du holder på her i tråden gjør deg ingen tjenester hvis du vil bli oppfattet som en person som blir hørt og sett opp til.

Når jeg får høre at jeg ikke skjønner og attpåtil nedgraderer folk med diagnoser og bruker det i tråden om skolevegring, så er det helt feil. Da er det også fint at jeg ser at flere punkt peker på det jeg selv skrev! 

Nå skriver flere om sine opplevelser av det her, og det er bra. Kanskje jeg ser flere sider av det og får ny info.

Så fint om dere for faen kan la denne tråden IKKE handle om meg for en jævla gangs skyld!!!

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Min sønn har adhd og i de periodene hvor tilretteleggingen ikke er god nok (bytter av lærer/voksne, dårlig informasjonsflyt/dialog med hjemmet, konflikter i klassen de ikke får hjelp til å løse (klassemiljø), når det er mye støy i klasserommet etc) så viser han begynnende skolevegring. Dette handler utelukkende om behov for tilrettelegging på skolen. Når det er sagt så er det ikke så lett å få til på skolene i dag, da alle skal inn på samme skoler og man skal bruke minst mulig penger og ressurser på skole. 

Når du skriver "Og kreve at skolen tar skikkelig tak for at problemet blir løst" tenker jeg du har lite kunnskap om denne type saker. Det er her foreldre brenner seg fullstendig ut. Mange skoler har veldig lav kompetanse på skolevegring, barn med ekstra behov andre skoler har bare knappe ressurser, noen skoler har begge delene. Du kan mase og mase, men du kommer ikke så mye lengre. Så kommer du kanskje to skritt frem, men så ble læreren sykemeldt. Så må man begynne på nytt. Så får klassen ny assistent. og ny lærer igjen. Så får de nye klasser. Så får man kanskje en rektor som mener ungene "må ta seg sammen" og at foreldrene evt. må meldes til barnevernet om de ikke presser ungen på skolen. Da må foresatte gjenre melde saken til statsforvalter for å få dem til å se på lovligheten i meldingen samt den manglende tilrettleggingen på skolen. Så er man i gang da, med en årelang kamp der mer enn noen få foreldre til slutt blir sykemeldte. 
Jeg er heldig. Jeg blir hørt og skolen her har gode holdninger og kompetanse. Dermed får vi i samarbeid løst opp fort når ting blir krevende, før han går helt i lås. Jeg tenker med gru på om han hadde gått på en annen skole og møtt den type holdninger mange foresatte møter rundt omkring når barna strever med å gå på skolen. 

Anonymkode: f87a0...400

 

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Problemer med ettervirkningene fra årelang mobbing blir ikke løst. Det er ikke slik at er barn blir mobbet så settes det inn tiltak som stopper mobbingen og da er alt OK for barnet.

Barn som har blitt utsatt for krenkelser over lengre tid har i mange tilfeller ettervirkninger og PTSD, derfor føles ikke skolen trygg lengre. Når barnet går på skolen så husker kroppen mobbingen og kroppen gir en stressrespons som om mobbingen skjer fremdeles. Så får barnet en sterk kroppslig reaksjon av å være på skolen, det føles som et veldig utrygt sted. Slikt kroppslig stress som barnet føler på er svært helseskadelig, og det å lære noe som helst da er nesten en umulighet. 

Bare tenk på en hjort som blir angrepet av et rådyr, det er ikke da hjorten finner tid til å lete etter mat. Nei, da er det overlevelse som betyr noe. Og på samme måte så har mobbingen av barnet gjort at skolehverdagen kjennes som utrygg og skummel, barnet er rett og slett i overlevelse hele dagen. 

Så det hjelper ikke at mobbingen er over, den har satt dype spor. 

Anonymkode: 4dab0...3e3

Heltemodig innsats her!

Men jeg tror ikke oppfordringen  “opplys meg” var bokstavelig ment. 

[Gjest Danida]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Når jeg får høre at jeg ikke skjønner og attpåtil nedgraderer folk med diagnoser og bruker det i tråden om skolevegring, så er det helt feil. Da er det også fint at jeg ser at flere punkt peker på det jeg selv skrev! 

Nå skriver flere om sine opplevelser av det her, og det er bra. Kanskje jeg ser flere sider av det og får ny info.

Så fint om dere for faen kan la denne tråden IKKE handle om meg for en jævla gangs skyld!!!

Men hør. 

Du ber om opplysning.

Du får den.

Du misforstår den, gjengir den feil og skusler deretter vekk forklaringene andre gir deg på den. 

Hva har vi å stille opp med nå, da? 
 

Fellesnevneren i de trådene er jo deg. 

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Når jeg får høre at jeg ikke skjønner og attpåtil nedgraderer folk med diagnoser og bruker det i tråden om skolevegring, så er det helt feil. Da er det også fint at jeg ser at flere punkt peker på det jeg selv skrev! 

Nå skriver flere om sine opplevelser av det her, og det er bra. Kanskje jeg ser flere sider av det og får ny info.

Så fint om dere for faen kan la denne tråden IKKE handle om meg for en jævla gangs skyld!!!

Jeg skriver og kommenterer på dine svar i tråden da det er av høyeste relevans til det du spør om i hi. Du vil opplyses, men er ikke villig til å ta til deg informasjon utover det du mener bekrefter dine antagelser.