Noen som har barn med skolevegring her?

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du kan jo lese tråden og bli klokere. Så ser du at ingen foreldre "fratar" barna noe som helst.
Man må jo leve i en utopi hvis man tror at alle skoler passer for alle barn. 
Og man må være veldig, veldig dårlig informert eller veldig svaktfungerende som medmenneske hvis man faktisk mener at et barn med angst skal tvinges på skole. Da har man virkelig ikke vett på hva angst er, eller man liker å plage og torturere barn.

Anonymkode: f53fb...ab9

Jeg tror nok at jeg må få mene det jeg vil. Og det står jeg ved. 

[Gjest NotNaomi]

Men ser at dette blir avsporing. Tar selvkritikk på det, og det er ikke greit. Så stopp herfra nå. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg tror nok at jeg må få mene det jeg vil. Og det står jeg ved. 

Ja, men da må du jo finne deg i å bli ansett som en person med veldig dårlige medmenneskelige egenskaper. 
Det er utrolig rart at man klarer å komme opp i din alder, med voksne barn og det hele, og selv nevrotisk og irrasjonell, og likevel ikke klare å se at et angstplaget barn har det best om man ikke ødelegger dets trygghet ved å tvinge det inn i situasjoner som oppleves uholdbare. Tenk å vandre gjennom førti-femti år og ha gått glipp av så grunnleggende informasjon?

Anonymkode: f53fb...ab9

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Men ser at dette blir avsporing. Tar selvkritikk på det, og det er ikke greit. Så stopp herfra nå. 

At du mener skolevegring ikke skal anerkjennes hvis personen har angst, er jo ikke en avsporing. Men det er en avsløring. Av deg.

Anonymkode: f53fb...ab9

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Jeg tror nok at jeg må få mene det jeg vil. Og det står jeg ved. 

Selvsagt må du få mene og tro akkurat hva du vil , men jeg må si at jeg oppriktig lurer på om du bare slår deg til ro med egne meninger eller om du undersøker litt rundt temaer som dette. Du kommer med sterke påstander og jeg vil tro at de fleste voksne med litt «tyngde» og særlig de som vil bli oppfattet som saklige og at de har noe å komme gjerne vil være godt informert. Når det gjelder denne saken så gir et kjapt Google søk et bilde av at skolevegring ikke er noe tull og at psykologer og andre som jobber med lignende felt har mye å si og mye og mene om dette. Essensen er at det sjelden er foreldrenes sin feil. Igjen; du skal selvsagt få tro akkurat hva du vil, jeg kan tro at det landet en rosa ufo på taket i natt og argumentere meg grønn på det.. Poenget mitt er at jeg vil anta at svært få vil tenke at jeg har mye tyngde eller noe særlig å komme med og jeg vil i grunn fremstå dum og enkel. Vet du bedre hva skolevegring er eller ikke er enn fagfolk? 
 

For ordens skyld så har jeg ikke personlig erfaring på feltet her, men jeg kan levende forestille meg det helvetet de unge som sitter med angst hver dag fordi foreldrene tvinger dem på skolen. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 timer siden):

Jeg kan skjønne at de får bli hjemme hvis det er mobbing det går på. Å holde de hjemme til skolen gjør nødvendige tiltak.

Men å holde de hjemme fordi dagene blir for lange, fordi skolen er krevende eller fordi de har angst er ingen god grunn. Jeg syns det er å frata barnet en utrolig viktig del av livet ved å lære, stå i ting og ikke minst mestringsfølelse! 

Det skulle vært interessant å se hvilke hjem de barna kommer fra, og om de har to oppegående foreldre. 

Dette provoserer meg veldig. Har selv stått i denne tøffe kampen. Skal du bære en 11-åring til skolen da? Min gjemte seg under senga. Hadde ikke sjans til å få han ut og tro meg, jeg prøvde. Noen ganger fikk jeg tvunget han ut av rommet og ut i bilen. Det angrer jeg sykt på. Jeg som var hans største trygghet… 🥲

Anonymkode: fe69c...296

[Anonym bruker]

Jeg tror håndteringen her er avhengig av utløsende faktor. Er denne kjent må man håndtere det. Er den ikke kjent blir det mer ullent. 

For vårt barn var det grov og langvarig mobbing. Skolen drev fullstendig ansvarsfraskrivelse, og endte med å melde oss til barnevernet. Ved at vi fikk hjelp fra barnevernet, og med helsesykepleier, statsforvalter og fastlege på laget endte det med at rektor «fikk en ny stilling» og hovedmobberen byttet skole. Situasjonen var så alvorlig at jeg angrer på at vi ikke politianmeldte skolen, men når man står midt i stormen handler det bare om å overleve. 

Det vi gjorde mens det stod på var tett kontakt med skolen, masse støtte, viste barnet at vi støttet ham på alle måter, skape en helt trygg base hjemme, og informere våre nærmeste om alt, slik at de også tok seg av ham og viste hvor glade de var i ham (dette skapte en større trygghetsplatform). Vi tok ham også med på aktiviteter som gav glede og mestring. I denne perioden kunne jeg ikke jobbe, så økonomien fikk seg en kraftig knekk, men ingenting er mer verdt enn en barndom. 

Anonymkode: fcc82...1c5

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 timer siden):

Jeg tror nok at jeg må få mene det jeg vil. Og det står jeg ved. 

Noen emner bør man ha kunnskap eller erfaring innen før en tenker egen mening gir noe verdi. Det siste foreldre trenger i en del situasjoner er bedrevitere. 
 

Ytringsfrihet innebærer ikke ytringsplikt. Av og til kan det være en god ide å stille seg spørsmålet, hva bidrar dette svaret til? 

Anonymkode: 25043...a37

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (7 timer siden):

Men å holde de hjemme fordi dagene blir for lange, fordi skolen er krevende eller fordi de har angst er ingen god grunn. Jeg syns det er å frata barnet en utrolig viktig del av livet ved å lære, stå i ting og ikke minst mestringsfølelse! 

Det skulle vært interessant å se hvilke hjem de barna kommer fra, og om de har to oppegående foreldre. 

Du er kanskje ikke klar over at angst er en sykdom,  det er ikke det samme som å være redd. Du kan ikke si til en person med angst at dette skal du gjøre. Du kan sammenligne det med med fallskjermhopping. Hvor mange hadde hoppet ut av det flyet,  selv om de vet at det går bra?

Anonymkode: ac9e1...566

[Anonym bruker]

Ja, han fikk heller begynne og jobbe som lærling, blir 4 år i stedenfor 2, han skulle begynne på 1 klasse mekken nå,men han nektet,så vi fant andre løsninger, vert lei siden 3 klasse, ingen diagnoser

Anonymkode: eb9e1...4f2

[Anonym bruker]

Vi har/har hatt en skolevegrer her- to år ute før h*n nå er tilbake. Vi- les mest jeg har jobba rævva av meg for å sørge for undervisning, oppfølgning, dialog, samarbeid med helse og skole og alt mulig…… hva det har gjort med meg - og oss? Jeg er usikker på om ekteskapet mitt overlever, de andre barna er satt til side og jeg er fysisk og mentalt utslitt…… 

 

Og for det det et verdt for den flåsete kommentaren lengre opp her- jeg er pedagog, og tror på disse tingene, men aldri i verden om jeg kunne forestilt meg omfanget av dette 💔💔💔

Anonymkode: 25e16...8c7