Noen som har barn med skolevegring her?

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere det? 

Anonymkode: 0ffc0...a03

[Anonym bruker]

Vi har prøvd alt; å motivere, "lokke" med premier, true, legge til rette med tilpasset timeplan osv. Nå er ungdommen 16 år og har falt ut av vgs. En stor sorg... hvor gammel er barnet ditt?

Anonymkode: 74339...189

[Anonym bruker]

Ja,  mobbing og en dårlig lærer tok knekken på barnet mitt. Barneskolene hadde en holdning om at barnet skal på skolen,  uansett,  selv om barnet ikke følte seg trygg. Å være redd for skolen var ikke en grunn til å holde seg hjemme. Når barnet begynte på ungdomsskolen,  ble barnet sett og forstått. Barnet fikk lov til å gå hjem,  fikk lov til å ikke være med i timene som trigger ptsd, fikk lov til å ikke gå på skolen på vonde dager. Barnet har nå sitt siste år på ungdomsskolen og jeg ser lyst på dette året. Det kan snu,  men det krever kunnskap og forståelse.

Anonymkode: ac9e1...566

[Anonym bruker]

Og hvordan jeg takler det? Jeg ble utbrent,  har vært mye sykmeldt. Jeg prøver å fokusere på det jeg kan bidra med,  støtte og veilede. Også prøver jeg å parkere det jeg ikke kan bidra med. Jeg kan ikke fjerne angsten,  men jeg kan være der under angstanfall,  ofte via telefon. Noen timer hos en psykolog har hjulpet meg å sortere litt tanker.

Anonymkode: ac9e1...566

[Anonym bruker]

Min sønn med Aspergers har hatt skolevegring i flere år. Heldigvis løste alt seg da han kom på VGS. Ikke hatt en eneste time fravær!

Holdt på å ta knekken på meg også… på det verste var han hjemme et helt år i strekk… Det er utmattende for hele familien og mødre faller som oftest ut av arbeidslivet. 

Anonymkode: b1d3b...69b

[Anonym bruker]

Jeg taklet det ved å la være å mase. 

Anonymkode: f53fb...ab9

[Anonym bruker]

Ja, jente på 12 år som har asperger. Har hatet skolen siden 5 klasse, jeg har tvunget henne. I siste halvdel av 7ende var hun mye hjemme, noen uker ikke på skolen i det hele tatt. 

Men! Så hadde vi foreldrene, barnet, rektor, rådgiver, ppt, helsesykepleier, lærer, ett møte. Der barnet fikk legge opp sin egen skoledag, hva hun ville lære, gjøre ++. Nå har hun nettopp begynt i 8ende, hadde første skoledag idag ( det var avtalt, siden mandag var en veldig kaotisk dag på skolen ), og det har gått strålende. Hun ville tilogmed på skolen igår. Forståelse, tilrettelegging og omsorg er det barnet trenger. 

 

Anonymkode: 0255f...512

[Anonym bruker]

Min erfaring er at skolevegring må løses på skolen, og ikke kan løses i hjemmet. Hjemmet kan støtte og oppfordre, men ingenting hjemmet gjør kan kompensere for dårlige forhold rundt eleven på skolen.

Det viktigste man som forelder kan gjøre er å være på skolen (rektor) som en klegg, og kreve at barnet blir ivaretatt. Dette kan f.eks. være ved faglig tilrettelegging og bruk av ekstra ressurser i opplæringen, slik at barnet får hjelp til å forstå og kjenne mestring. Det kan også være å sikre barnet mot mobbing ved å ha ekstra voksne i skolegården og i klasserommet, som både forhindrer og konsekvent griper inn i uønskede situasjoner. Skolen må gjøres til en trygg arena for barnet.

Dessverre krever de tiltakene som virker, ofte mye ressurser (penger). Skoleledelsen er sjeldent villig til å bruke de pengene, om ikke ubehaget ved å la være blir meget stort. Det er, dessverre, derfor man som forelder må presse rektor hardt. Skolen vil ofte forsøke å velte skylden over på hjemmet (for om det er hjemmet som er problemet, så slipper skolen å måtte bruke av sine ressurser på eleven). Her er det viktig å ikke gå inn i en diskusjon, men bare helt tydelig påpeke at skolen uansett er ansvarlig for at eleven har det bra når eleven er på skolen.

Og så er mitt inntrykk at en del skoler har blitt mer bevisste på årsakene til skolevegring, og er mer villige til å sette inn tiltak. Det er lurt å opprette dialog med skolen så tidlig som mulig, helst før barnet begynner å nekte å gå på skolen.

Vær uansett forberedt på en hard kamp, og at du risikerer å bli utsatt for stygge personangrep. Det er dessverre ansatt litt for mange uegnede personer i rektor- og inspektørstillinger.

Anonymkode: 2d919...9ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Min erfaring er at skolevegring må løses på skolen, og ikke kan løses i hjemmet. Hjemmet kan støtte og oppfordre, men ingenting hjemmet gjør kan kompensere for dårlige forhold rundt eleven på skolen.

Det viktigste man som forelder kan gjøre er å være på skolen (rektor) som en klegg, og kreve at barnet blir ivaretatt. Dette kan f.eks. være ved faglig tilrettelegging og bruk av ekstra ressurser i opplæringen, slik at barnet får hjelp til å forstå og kjenne mestring. Det kan også være å sikre barnet mot mobbing ved å ha ekstra voksne i skolegården og i klasserommet, som både forhindrer og konsekvent griper inn i uønskede situasjoner. Skolen må gjøres til en trygg arena for barnet.

Dessverre krever de tiltakene som virker, ofte mye ressurser (penger). Skoleledelsen er sjeldent villig til å bruke de pengene, om ikke ubehaget ved å la være blir meget stort. Det er, dessverre, derfor man som forelder må presse rektor hardt. Skolen vil ofte forsøke å velte skylden over på hjemmet (for om det er hjemmet som er problemet, så slipper skolen å måtte bruke av sine ressurser på eleven). Her er det viktig å ikke gå inn i en diskusjon, men bare helt tydelig påpeke at skolen uansett er ansvarlig for at eleven har det bra når eleven er på skolen.

Og så er mitt inntrykk at en del skoler har blitt mer bevisste på årsakene til skolevegring, og er mer villige til å sette inn tiltak. Det er lurt å opprette dialog med skolen så tidlig som mulig, helst før barnet begynner å nekte å gå på skolen.

Vær uansett forberedt på en hard kamp, og at du risikerer å bli utsatt for stygge personangrep. Det er dessverre ansatt litt for mange uegnede personer i rektor- og inspektørstillinger.

Anonymkode: 2d919...9ce

Dette er dessverre en riktig oppsummering. 

HI: Vi som foreldre kan ikke gjøre annet enn å være støttende og kjærlige. 
Men når barnet mitt har angst for å dra på skolen, opplever jeg meg selv som hard, slem og ukjærlig hvis jeg liksom skal skjønnmale skolen og oppfordre eller mase på mer skolenærvær. Og den mora vil jeg ikke være. Så jeg bestemte meg for å spørre barnet hver dag om dette var en OK dag å dra på skolen. Vi fikk hen til å gå visse ukedager, for da var det kort dag eller valgfag eller noe annet som var motiverende. Men derfra til å gå alle dager hele året er jo en lang prosess. Nå starter skolen igjen på mandag her, og hen har hatt en fantastisk sommer og føler seg rusta til å prøve igjen. I mellomtida har vi også fått hen inn i en ny klasse. Det tror jeg var avgjørende. Full miljøforandring.

Anonymkode: 93770...fda

[Anonym bruker]

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

[Anonym bruker]

Ja. Dessverre. Vi har hatt god erfaring med kartlegging med dette verktøyet fra Statped som utgangspunkt for å finne løsninger samt for at skolen kunne forstå barnet og dets utfordringer bedre. 

https://www.statped.no/globalassets/laringsressurs/dokumenter/02-bokhefte/sannviljeghadet071020.pdf

 

Anonymkode: 6989f...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

Nå har ikke jeg barn med skokevegring selv, men synes svaret ditt her var helt elendig!

Det kan være mange ulike årsaker til at et barn opplever skolevegring, og det kan absolutt være omstendigheter på skolen som bidrar til - og som opprettholder denne følelsen / tilstanden hos et barn. Alt fra frykt for å feile, mangel på mestring, sosiale utfordringer, mangel på "å bli sett", mobbing, utestengelse, helseutfordringer, frykt, osv.

Årsaker som rett og slett alene ikke kan styres eller motvirkes på tross av et trygt hjemmemiljø med foreldre og nære som stiller opp.

Makan!

Anonymkode: 4e015...c03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

Er du ute etter å provosere?  Eller tror du på dette? Jeg antar at diagnoser som ptsd,  adhd,  angst,  autisme... også er noe stort piss. Dette er diagnoser som er vanlige blant elever med som ikke klarer å gå på skolen.

Anonymkode: ac9e1...566

[Anonym bruker]

Ja, dessverre. 
 

Samarbeid med skolen er nr en. Hvis ikke de er til å samarbeide med, bytte om mulig. Få gjerne inn noen instanser som ppt for hjelp, snakk med helsesykepleier. Ingen vits å mase, lokke, kreve eller noe før det er ett godt samarbeid der når de møter på skolen. 
 

Ellers fungerer sjelden forhandling, masing, lokking eller true. Klare avtaler, forutsigbarhet og forståelse for det som er triggere i forhold til vegringen. Jeg kjører ikke prinsipp på situasjoner som er vanskelig, min har spiseforstyrrelse og angst. Gym og mat er vanskelig. Sykkeldag, påskelunsj eller tine stafett får bare utgå, mat sørger jeg for blir nok hjemme, viktigste er å følge undervisning så mye som mulig og det å komme seg ut av rommet og møte andre. Samarbeid er hele nøkkelen, har du god dialog med lærer og skolen? 

Anonymkode: 25043...a37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

Skal vi se? Jeg har gjort den feilen du kommer med nå, vokst opp med at det er ingen unnskyldning. Kjørte hardt på de første mnd, ikke noe valg. Resultat er 10 kg ned, bein med arr for resten av livet og en episode som kunne gitt meg ett barn mindre. Det her er noe folk tror helt til de har faktisk opplevd andre sider av livet enn rett frem. Det tok ett år å rette opp dette. Så jeg har lært, kjekk som jeg en gang var. 
 

Så hva var ditt bidrag med dette? 

Anonymkode: 25043...a37

[Anonym bruker]

Har hatt det. I 6.klasse var han ikke på skolen i det hele tatt. Det var helt forferdelig, men det ble bra igjen. ♥️

Anonymkode: fe69c...296

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

Innlegget ditt er kunnskapsløst piss

Anonymkode: 52efd...2cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

Fordi det ikke er noen vits i å plage et barn og gjøre det psykisk sykt bare fordi man er voksen og har makt, hva trodde du? 

Anonymkode: f53fb...ab9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Skolevegring er noe stort piss. Det er en funksjon av ettergivende foreldre og elendig oppdragelse der ingenting noengang har blitt krevd av barnet. Skole er ikke frivillig. Så hvorfor lar dere ungen styre der? 

Anonymkode: 034cc...50b

Det du skriver forteller meg at du er svært umoden og ikke har barn selv!

Anonymkode: c1a18...a5c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.8.2022 den 21.23):

Hvordan takler dere det? 

Anonymkode: 0ffc0...a03

Har hatt et barn med skolevegring. Det var grining hver dag og angst for å skulle gå på skolen. Hun gikk da i 3 klasse. Vi byttet til Steinerskolen og har fått et barn som trives og har det bra i livet sitt.
Hadde ikke vært skjangs å fått henne til å forsette på den skolen hun gikk på…

Anonymkode: c1a18...a5c

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Fordi det ikke er noen vits i å plage et barn og gjøre det psykisk sykt bare fordi man er voksen og har makt, hva trodde du? 

Anonymkode: f53fb...ab9

Jeg kan skjønne at de får bli hjemme hvis det er mobbing det går på. Å holde de hjemme til skolen gjør nødvendige tiltak.

Men å holde de hjemme fordi dagene blir for lange, fordi skolen er krevende eller fordi de har angst er ingen god grunn. Jeg syns det er å frata barnet en utrolig viktig del av livet ved å lære, stå i ting og ikke minst mestringsfølelse! 

Det skulle vært interessant å se hvilke hjem de barna kommer fra, og om de har to oppegående foreldre. 

Endret 21. august 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (11 minutter siden):

Jeg kan skjønne at de får bli hjemme hvis det er mobbing det går på. Å holde de hjemme til skolen gjør nødvendige tiltak.

Men å holde de hjemme fordi dagene blir for lange, fordi skolen er krevende eller fordi de har angst er ingen god grunn. Jeg syns det er å frata barnet en utrolig viktig del av livet ved å lære, stå i ting og ikke minst mestringsfølelse! 

Det skulle vært interessant å se hvilke hjem de barna kommer fra, og om de har to oppegående foreldre. 

Du bør øve deg på forskjellen mellom «skolevegring» og «skolelei». 

Å «stå i ting» er noe ganske annet som barn enn som voksen. Det burde være kjent for alle som har med barn å gjøre. 

Som selverklært nevrotiker er det rart at du ikke utviser noe særlig raushet for andres situasjon. Det har jeg lagt merke til i mange tråder. 

Anonymkode: f53fb...ab9

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du bør øve deg på forskjellen mellom «skolevegring» og «skolelei». 

Å «stå i ting» er noe ganske annet som barn enn som voksen. Det burde være kjent for alle som har med barn å gjøre. 

Som selverklært nevrotiker er det rart at du ikke utviser noe særlig raushet for andres situasjon. Det har jeg lagt merke til i mange tråder. 

Anonymkode: f53fb...ab9

Selverklært nevrotiker på enkelte områder ja 🙂

Raushet? Selvfølgelig viser jeg ikke raushet mot alt folk gjør. Jeg viser ikke raushet når foreldre fratar barn en så viktig del av livet. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (57 minutter siden):

Selverklært nevrotiker på enkelte områder ja 🙂

Raushet? Selvfølgelig viser jeg ikke raushet mot alt folk gjør. Jeg viser ikke raushet når foreldre fratar barn en så viktig del av livet. 

Du kan jo lese tråden og bli klokere. Så ser du at ingen foreldre "fratar" barna noe som helst.
Man må jo leve i en utopi hvis man tror at alle skoler passer for alle barn. 
Og man må være veldig, veldig dårlig informert eller veldig svaktfungerende som medmenneske hvis man faktisk mener at et barn med angst skal tvinges på skole. Da har man virkelig ikke vett på hva angst er, eller man liker å plage og torturere barn.

Anonymkode: f53fb...ab9

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Jeg kan skjønne at de får bli hjemme hvis det er mobbing det går på. Å holde de hjemme til skolen gjør nødvendige tiltak.

Men å holde de hjemme fordi dagene blir for lange, fordi skolen er krevende eller fordi de har angst er ingen god grunn. Jeg syns det er å frata barnet en utrolig viktig del av livet ved å lære, stå i ting og ikke minst mestringsfølelse! 

Det skulle vært interessant å se hvilke hjem de barna kommer fra, og om de har to oppegående foreldre. 

 

Anonymkode: f53fb...ab9