Gjest NotNaomi Skrevet 17. august 2022 #1 Skrevet 17. august 2022 (endret) Jeg kom til å tenke på en hendelse ifb med hovedinnlegget i tråden om høyere intelligens. Jeg flyttet til en liten by da jeg skulle jobbe et bestemt sted ett år. Det var lett å få oversikt i den byen, og leiligheten jeg leide var i stort hus med tre hybelrom og vertskap i første etasje. De hadde bodd på stedet i 8 år. Huset lå langs en vei som var asfaltert fram til et par hus bortenfor min adresse, og der gikk den over til å være en litt bred sandvei. Fulgte vi veien tre km, så kom vi til sjøen og strender. Det lå bare en gård langs veien etter at asfalten sluttet. Hele veien var det et bredt skogholt bak husene langs hele veien.På andre siden av veien lå det også hus fram til asfalten sluttet, deretter var det skog og jorder bort mot sjøen. Kjørte vi andre veien så kom vi til sentrum av byen, og da lå en jernbanestasjon et par km fra oss, og dit kom vi ved å kjøre rett fram, og ellers kunne vi ta veien over broen til venstre og komme til forretninger og selve sentrumskjernen. Til venstre var det jorder, et par gårder og boligfelt. Det var ikke vanskelig å få oversikt der. Når du sto på jernbanestasjonen så gikk det en vei ut fra plassen og langs skinnene, ca 20 meter fra dem. Litt bortenfor gikk skinnene over en bro til høyre, parallelt med den andre broen. Veien gikk derimot videre, og en dag da husverten og jeg hadde tatt feil av klokken og skulle hente sønnen hennes som kom med toget og full bagasje, spurte jeg om vi kanskje kunne kjøre en tur, og valgte veien som gikk ut fra enden av plassen. Vi kjørte min bil, husverten var passasjer og sa at denne veien hadde hun knapt lagt merke til før, om i hele tatt. Det var skogholt hele veien på venstre side, og siden veien gikk parallelt med vår, så var det altså skogholtet som lå bak husene i vår gate. Til høyre fløt elva som bruene var bygd over. Vi hadde kjørt ca i fem minutter da vi så et par hus som lå på hver side av elva. Helt fantastisk fine gamle hus i victoriansk stil med store hager fulle av blomster og frukttrær. Det gikk en bro over elva til det ene huset, og jeg kjørte over den, til høyre. Husverten min og jeg glodde og glante, for det så ut som et bilde fra et eventyr! Så vakker hage har jeg ikke sett hverken før eller etter, og det var også en større dam lenger inn i hagen hvor det var svaner. Det var ganske vanlig med svaner der langs elva og småvann rundt byen, men det ble bare så surrealistisk vakkert inne i den hagen med et blomsterhav uten like. Huset med glassverandaer var utrolig vakkert i seg selv. Husverten min ble veldig stille og sa ingenting da jeg kjørte sakte videre forbi huset. Det var skog langs veien på begge sider, men etter et par minutter kom vi til en helt åpen eng, og der var sjøen bare hundre meter unna. Det var et lysthus nede ved vannet, og det var plassert en benk lenger opp på enga. Og mens jeg bare nøt synet, så fikk husverten min angstanfall. Et ganske voldsomt ett også. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg gikk i hvertfall ut og rundt bilen og åpnet døra på hennes side. Jeg hadde en flaske vann i lomma på døra mi, og restene på den var lunken, men tenkte det uansett ville hjelpe så ga henne den. Det tok minst ti minutter før hun fikk samlet seg, og sa at vi måtte kjøre tilbake. Senere på kvelden da vi satt ute på verandaen og drakk vin, så fortalte hun at hun hadde fått angst fordi hun ikke hadde visst at det lå et så vakkert sted rett bak skogholtet bakenfor sitt eget hus. Hun hadde ikke visst om det stedet på 8 år, og det syns hun var så skremmende. Den gang tok jeg det bare for det det var, og har tenkt at det var ganske nevrotiske tanker fra henne. Men hva så..? Men jeg har lurt på forklaringen hennes, og vet ikke om jeg helt skjønner angstanfallet hun fikk. Så jeg lurer på om noen av dere forstår greia der? Endret 17. august 2022 av NotNaomi
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #2 Skrevet 17. august 2022 Kanskje fordi hun hadde med seg faren på føden. Eller var det dette som gjorde at hun tok med han? 🤔 Anonymkode: afde3...ecc
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #3 Skrevet 17. august 2022 Fordi angst ER irrasjonelt…. Anonymkode: 38beb...9cf
Gjest NotNaomi Skrevet 17. august 2022 #4 Skrevet 17. august 2022 Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Kanskje fordi hun hadde med seg faren på føden. Eller var det dette som gjorde at hun tok med han? 🤔 Anonymkode: afde3...ecc Feil tråd? Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Fordi angst ER irrasjonelt…. Anonymkode: 38beb...9cf Den må vel ikke være irrasjonelt? Jeg vet ikke altså, men det kan kanskje være et kontrollbehov?
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #5 Skrevet 17. august 2022 NotNaomi skrev (Akkurat nå): Feil tråd? Den må vel ikke være irrasjonelt? Jeg vet ikke altså, men det kan kanskje være et kontrollbehov? Den kan spire fra en reell fare. F eks, jeg kan få angstanfall i bilen i det jeg skal inn i en rundkjøring. Det kommer av frykt for å kræsje eller rett og slett noe så banalt som å kvele bilen. Men det er irrasjonelt, for jeg har aldri kræsjet bilen noensinne etter over 20 år bak rattet. Hele reaksjonen min er irrasjonell. Har også en nær som ikke klarer å spise ute blant folk og er livredd for fett på kroppen. Personen er undervektig. For mye fett på kroppen er ikke bra, men denne reaksjonen er også irrasjonell. Mulig vedkommende som beskrives i hovedinnlegget har en form for fomo, bare ikke helt slik vi er mest kjent med den type angst? Anonymkode: 38beb...9cf
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #6 Skrevet 17. august 2022 Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Den kan spire fra en reell fare. F eks, jeg kan få angstanfall i bilen i det jeg skal inn i en rundkjøring. Det kommer av frykt for å kræsje eller rett og slett noe så banalt som å kvele bilen. Men det er irrasjonelt, for jeg har aldri kræsjet bilen noensinne etter over 20 år bak rattet. Hele reaksjonen min er irrasjonell. Har også en nær som ikke klarer å spise ute blant folk og er livredd for fett på kroppen. Personen er undervektig. For mye fett på kroppen er ikke bra, men denne reaksjonen er også irrasjonell. Mulig vedkommende som beskrives i hovedinnlegget har en form for fomo, bare ikke helt slik vi er mest kjent med den type angst? Anonymkode: 38beb...9cf Men ja, det er jo en form for kontrollbehov i angst også. Anonymkode: 38beb...9cf
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #7 Skrevet 17. august 2022 Aner ikke hva som feilte husverten din, men uvitenhet kan jo være smertefullt når man får ny info rett i fleisen. Jeg er ellers nysgjerrig på hvilken by dette var, flytter gjerne dit! Anonymkode: 4f739...f0e
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #8 Skrevet 17. august 2022 NotNaomi skrev (4 timer siden): Den må vel ikke være irrasjonelt? Jeg vet ikke altså, men det kan kanskje være et kontrollbehov? Når man bruker ordet «angst» som navn på en diagnose, ligger det i kortene at frykten er irrasjonell. Å være redd for å drukne når du dingler i et tau ut fra skroget på en båt, er ikke «angst» med denne definisjonen. Det er frykt, reell frykt, på grunn av at situasjonen er risikabel. Å bli redd når en mørkkledd fyr løper etter deg i et trangt smug og roper trusler er også en rasjonell frykt. Men når disse tingene blir forvrengt og frykten inntreffer der det ikke er noen risiko, da kalles det angst. Å unngå alle smale gater både dagtid og kveld fordi du ser for deg en truende mørkkledd mann i fantasien, er eksempel på angst. Eller å være redd for å drukne i et barnebasseng der du står bunnen - da er det en fobi, ikke en rasjonell frykt. Anonymkode: 4f739...f0e
Gjest NotNaomi Skrevet 17. august 2022 #9 Skrevet 17. august 2022 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Når man bruker ordet «angst» som navn på en diagnose, ligger det i kortene at frykten er irrasjonell. Å være redd for å drukne når du dingler i et tau ut fra skroget på en båt, er ikke «angst» med denne definisjonen. Det er frykt, reell frykt, på grunn av at situasjonen er risikabel. Å bli redd når en mørkkledd fyr løper etter deg i et trangt smug og roper trusler er også en rasjonell frykt. Men når disse tingene blir forvrengt og frykten inntreffer der det ikke er noen risiko, da kalles det angst. Å unngå alle smale gater både dagtid og kveld fordi du ser for deg en truende mørkkledd mann i fantasien, er eksempel på angst. Eller å være redd for å drukne i et barnebasseng der du står bunnen - da er det en fobi, ikke en rasjonell frykt. Anonymkode: 4f739...f0e Jo. Men det er en grunn til angsten? Selv om personen ikke er seg bevisst den?
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #10 Skrevet 17. august 2022 NotNaomi skrev (Akkurat nå): Jo. Men det er en grunn til angsten? Selv om personen ikke er seg bevisst den? Grunnen kan jo ligge i barndomstraumer eller hva som helst. Angsten trenger ikke være «rasjonell» selv om den har en grunn. Mitt personlige eksempel er slik: tanta mi døde ung, hun var 27 og hadde en baby på 1 år. Jeg var bittelita, gikk i barnehagen da. Husker henne bare fjernt. Ifølge min mor var jeg veldig bekymra for min ettårige kusine som ikke lenger hadde en mamma. Hun sier at jeg snakket om det hver kveld i måneder, og ville sove i hennes seng. (Dette har jeg glemt.) Men da jeg selv hadde en baby på 1 år, min førstefødte, og tilfeldigvis selv også var 27, da hadde jeg et merkelig år. Det var en sånn underlig magepine som ikke helt ville gi slipp. Den dabbet av da ungen ble 2, og først senere så jeg sammenhengen, jeg hadde rett og slett gått med dødsangst! Helt irrasjonelt for en ung person, men der var likevel en «grunn» et sted. Anonymkode: 4f739...f0e
Gjest NotNaomi Skrevet 17. august 2022 #11 Skrevet 17. august 2022 Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Grunnen kan jo ligge i barndomstraumer eller hva som helst. Angsten trenger ikke være «rasjonell» selv om den har en grunn. Mitt personlige eksempel er slik: tanta mi døde ung, hun var 27 og hadde en baby på 1 år. Jeg var bittelita, gikk i barnehagen da. Husker henne bare fjernt. Ifølge min mor var jeg veldig bekymra for min ettårige kusine som ikke lenger hadde en mamma. Hun sier at jeg snakket om det hver kveld i måneder, og ville sove i hennes seng. (Dette har jeg glemt.) Men da jeg selv hadde en baby på 1 år, min førstefødte, og tilfeldigvis selv også var 27, da hadde jeg et merkelig år. Det var en sånn underlig magepine som ikke helt ville gi slipp. Den dabbet av da ungen ble 2, og først senere så jeg sammenhengen, jeg hadde rett og slett gått med dødsangst! Helt irrasjonelt for en ung person, men der var likevel en «grunn» et sted. Anonymkode: 4f739...f0e Ja, det er det jeg mente 🙂 symptomene er irrasjonelle men årsaken kan være rasjonell?
Anonym bruker Skrevet 17. august 2022 #12 Skrevet 17. august 2022 NotNaomi skrev (1 minutt siden): Ja, det er det jeg mente 🙂 symptomene er irrasjonelle men årsaken kan være rasjonell? Årsaken er jo ikke rasjonell i mitt eksempel. Det er VELDIG sjelden at 27-åringer dør av plutselig hjertesvikt. Men jeg hadde dødsangst likevel. Anonymkode: 4f739...f0e
Gjest NotNaomi Skrevet 17. august 2022 #13 Skrevet 17. august 2022 Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Årsaken er jo ikke rasjonell i mitt eksempel. Det er VELDIG sjelden at 27-åringer dør av plutselig hjertesvikt. Men jeg hadde dødsangst likevel. Anonymkode: 4f739...f0e Det rasjonelle var jo her at du som barn syns veldig synd på et barn som mistet moren sin?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå