Hvordan ta opp ting uten å anklage?

[Anonym bruker]

Leste at en parterapeut sa at klaging i forhold er viktig, for å sifra når en ikke fikk oppfylt behov osv. Mens anklager er gift for forholdet. 

Hvordan ta opp ting uten å anklage da? I de fleste tilfellene jeg klager på noe, så er det jo nettopp fordi han gjør noe "feil" eller ikke gjør noe han burde gjort. Og da blir det fort anklaging.

Jeg vet ærlig talt ikke helt hvor grensa går mellom klaging og anklaging går jeg da. Noen som kan belyse dette? Hvis jeg ser at han ikke gjør ting som burde vært gjort, hvordan ta opp dette uten å anklage? Og om jeg er misfornøyd med noe han gjør/ikke gjør? 

Anonymkode: 9efcf...bb3

[Gjest NotNaomi]

Du må være pedagogisk som i å si "Jeg føler at.."," Jeg oppfatter at.." og "når slikt skjer så blir jeg *fyll inn*"

Dette er også en utmerket måte å manipulere på. Mange tror nemlig at alt partneren føler på og oppfatter, er noe han/hun skal ta hensyn til, for ellers er h*n ikke glad i vedkommende...

Grunnen til at du ikke skal anklage som " du roter så jævli, og jeg er dritt lei" er fordi mange er veldig umodne når det gjelder kritikk og går i forsvar eller benekter..

Jeg sier det som regel som det er, og den overpedagogiske måten å være på byr meg mot. 

[Anonym bruker]

Hva er det han gjør eller ikke gjør, da? 
"Jeg er sliten og føler at mye arbeid faller på meg" syns jeg f eks er et greit utsagn, og dersom han svarer "er det liksom min skyld, anklager du meg?" så er jo ikke du problemet her.

Anklager er kanskje giften i forholdet. Men å være hårsår, paranoid eller å spille offer er også gift. Da parkerer man jo partneren på livstid og tvinger ham/henne til å bite i seg all dritt for alltid. Blir man ikke like forgiftet av det?

Anonymkode: e040f...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hva er det han gjør eller ikke gjør, da? 
"Jeg er sliten og føler at mye arbeid faller på meg" syns jeg f eks er et greit utsagn, og dersom han svarer "er det liksom min skyld, anklager du meg?" så er jo ikke du problemet her.

Anklager er kanskje giften i forholdet. Men å være hårsår, paranoid eller å spille offer er også gift. Da parkerer man jo partneren på livstid og tvinger ham/henne til å bite i seg all dritt for alltid. Blir man ikke like forgiftet av det?

Anonymkode: e040f...bb5

Jo, det blir man! Derfor er jeg nå singel, etter 10 år!

Anonymkode: 24ef6...b98

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Jo, det blir man! Derfor er jeg nå singel, etter 10 år!

Anonymkode: 24ef6...b98

Skjønner deg godt. Har også levd sammen med en mann der det ikke var mulig å komme med en korreksjon eller en motforestilling. Det går bra så lenge man i samtalen lar ham styre hva som skal sies og hvilke motforestillinger som skal presenteres. Han er nærmest "hudløs" i forhold til andre meninger - kanskje ikke for å være vrang, men fordi han ser en fornærmelse bak hvert hjørne. Et hvilket som helst spørsmål kan oppfattes som retorisk, og han kan nekte å svare, fordi jeg jo har min"forutinntatte mening". Et hvilket som helst utsagn kan taes som kritikk. Det er umulig å vite hva som oppfattes som negativt, kritisk eller avvisende, men han har følerne ute, i mer ekstrem grad enn det som et normalt menneske har. 

Det ble umulig å snakke sammen. Alle tilløp til diskusjon ble da en kritikk av ham, eller les: et angrep på ham. Det tok også kjempelang tid å få etablert en felles forståelse av at , ja, det opplevdes kanskje sånn for deg, men andre opplever det på en annen måte. Og selv da var forståelsen bare overflatisk, og samtalen balanserte videre på en knivsegg. Jeg måtte hele veien være ytterst forsiktig med å si f eks" det er feil" eller " det skjedde ikke sånn", men tvert imot hele tida si at "du oppfatta nok noe annet enn jeg".

Vi lever ikke sammen i dag, for å si det slik. 

 

Anonymkode: e040f...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Skjønner deg godt. Har også levd sammen med en mann der det ikke var mulig å komme med en korreksjon eller en motforestilling. Det går bra så lenge man i samtalen lar ham styre hva som skal sies og hvilke motforestillinger som skal presenteres. Han er nærmest "hudløs" i forhold til andre meninger - kanskje ikke for å være vrang, men fordi han ser en fornærmelse bak hvert hjørne. Et hvilket som helst spørsmål kan oppfattes som retorisk, og han kan nekte å svare, fordi jeg jo har min"forutinntatte mening". Et hvilket som helst utsagn kan taes som kritikk. Det er umulig å vite hva som oppfattes som negativt, kritisk eller avvisende, men han har følerne ute, i mer ekstrem grad enn det som et normalt menneske har. 

Det ble umulig å snakke sammen. Alle tilløp til diskusjon ble da en kritikk av ham, eller les: et angrep på ham. Det tok også kjempelang tid å få etablert en felles forståelse av at , ja, det opplevdes kanskje sånn for deg, men andre opplever det på en annen måte. Og selv da var forståelsen bare overflatisk, og samtalen balanserte videre på en knivsegg. Jeg måtte hele veien være ytterst forsiktig med å si f eks" det er feil" eller " det skjedde ikke sånn", men tvert imot hele tida si at "du oppfatta nok noe annet enn jeg".

Vi lever ikke sammen i dag, for å si det slik. 

 

Anonymkode: e040f...bb5

Høres kjent ut dessverre...

Anonymkode: 9efcf...bb3

[Anonym bruker]

"Hva tenker du om ..." kan være en grei innledning av og til i hvert fall. F.eks. "Hva tenker du om arbeidsfordelingen vi har nå når det gjelder å holde kjøkkenet rent og ryddig?" hvis du f.eks. synes han aldri tømmer oppvaskmaskinen eller rydder der. Da tvinger du ham til å tenke over dette og svare noe som du kan gå videre med. Hvis han spør hva du mener, så gjenta spørsmålet. Ikke fall for fristelsen med å gå i detaljer, ikke enda. Eventuelt kan du legge til et "tenker du vi har en god og rettferdig fordeling?" og ta det derfra.

Anonymkode: 12451...c46

[Anonym bruker]

Åååårh kjenner meg så igjenn! Uannsett hva jeg sier så tar han det som ett angrep mot seg selv og spiller offer. Hele tiden. Jeg sa til en gang og ja jeg vet at jeg skikkelig stygg da men da var begeret mitt rent over etter så mange år slikt som dette.. jeg spurte han rett og slett om han var tilbakestående! For hvordan er det ikke mulig å skjønne noenting

Anonymkode: 4a5d3...77a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Åååårh kjenner meg så igjenn! Uannsett hva jeg sier så tar han det som ett angrep mot seg selv og spiller offer. Hele tiden. Jeg sa til en gang og ja jeg vet at jeg skikkelig stygg da men da var begeret mitt rent over etter så mange år slikt som dette.. jeg spurte han rett og slett om han var tilbakestående! For hvordan er det ikke mulig å skjønne noenting

Anonymkode: 4a5d3...77a

Haha, jeg har også en gang det rant over spurt om det feiler han noe, at han burde dra til lege å sjekke. Han ER jo virkelig tilbakestående.

Anonymkode: 9efcf...bb3