Min venninne ser bare halvtomme glass...

[Anonym bruker]

Og hun ser dem mange måneder og år før de inntreffer. 
Hun vil aldri ha et råd eller en løsning på noe, for selv om løsningen fins, har hun innvendinger og forbehold.

Av og til kommer hun på besøk og vi tar litt mat eller vin eller noe og skravler litt. Da kan en hel kveld gå med til å snakke om bekymringer og hvor galt alt er. Noen ting er selvsagt reelle, f eks at man vantrives på jobb og trenger å finne en ny. Jeg forstår jo at det er tøft. Men for å illustrere hvor "halvfullt" alt er, så bekymrer hun seg over arbeidsmiljøet på et evt nytt arbeidssted allerede FØR hun har bestemt seg for hvor hun skal søke!

Og når jeg sier at jeg syns det er et utrolig negativt fokus, og at jeg faktisk ikke kjenner én eneste annen person som har så gjennomgående negativt fokus som henne, så begynner hun jammen å krangle på det! Og påstår at jeg tar feil, hun er ikke negativ eller overbekymret, hun tar bare inn alle eventualiteter... 🙄

Selv har jeg hatt noen tøffe år, faktisk i 4-5 år, og trenger egentlig å fylle på med ting som gir meg energi. To av barna har vært gjennom sykdom, den ene er ikke frisk ennå, og jeg er aleine med dem. Jeg har en type jobb som jeg elsker, men som krever av meg at jeg er på topp. Jeg kan ikke styre helsa til barna, eller krigen i Ukraina, men det jeg faktisk kan styre, er min egen innstilling, og hvordan jeg bruker tida og kreftene. Så jeg kjemper hver dag en kamp mot mørkemaktene, jeg fokuserer på at jeg er heldig og har et fantastisk liv tross alt.

Når min venninne sier "det er så behagelig å snakke med deg", "jeg får inspirasjon av å være sammen med deg", så sier jo det litt om hvilken vei energistrømmene går. Nå begynner jeg dessverre å tenke at jeg bør begrense min kontakt med henne. Jeg må skjerme meg fra negativitet. Jeg har merket at jeg avstår fra å ringe henne selv om jeg har tid og ser at hun har ringt. Noen ganger svarer jeg kun med en sms, andre ganger med ingen ting. Eller jeg utsetter til jeg vet at jeg har en hel dag ledig, sånn at jeg kan samle krefter etterpå. Kan ikke snakke med henne når det er jobb rett før eller rett etter. Da tappes jeg for mye.

Men hva gjør man, egentlig? Når jeg prøver å si at det er hennes fokus som er i feil retning, og hun ikke engang tror på meg? Må jeg til slutt si at hun ikke får komme hit hvis hun ikke legger av seg sytinga?
Man prøver jo i det lengste å være en god venn. Men jeg har ikke ubegrenset å ta av, jeg heller. Jeg faset ut en annen for 3-4 år siden fordi hun kun var opptatt av å forbli i sin egen lidelse, og det ble et slit å omgås med henne. Men det er jo dumt hvis jeg kutter ut den ene etter den andre. De kan jo ikke for at de takler sitt liv på den måten de gjør.

Anonymkode: 13fa8...16f

[Anonym bruker]

Jeg velger å omgås venner som gir meg påfyll. Dersom det ikke er tilfelle, kutter jeg dem ut. Det er ikke min jobb å være fast lytter. Dersom de går gjennom reelle livskriser er det selvsagt ok, men ikke når det bikker over til kronisk negativitet og syting. Livet er for kort til å kaste det bort. 

Anonymkode: 2d04a...12b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.8.2022 den 23.45):

Jeg velger å omgås venner som gir meg påfyll. Dersom det ikke er tilfelle, kutter jeg dem ut. Det er ikke min jobb å være fast lytter. Dersom de går gjennom reelle livskriser er det selvsagt ok, men ikke når det bikker over til kronisk negativitet og syting. Livet er for kort til å kaste det bort. 

Anonymkode: 2d04a...12b

Egentlig enig, men folk har jo som regel mange fasetter. Det var jo grunner til at man ble venner i utgangspunktet.

Anonymkode: 91413...5b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Egentlig enig, men folk har jo som regel mange fasetter. Det var jo grunner til at man ble venner i utgangspunktet.

Anonymkode: 91413...5b8

Ja, slik det alltid er mange grunner til at man blir kjæreste med noen. Det betyr ikke at man bør tviholde på et forhold som er utpreget negativt. 

Anonymkode: 2d04a...12b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Ja, slik det alltid er mange grunner til at man blir kjæreste med noen. Det betyr ikke at man bør tviholde på et forhold som er utpreget negativt. 

Anonymkode: 2d04a...12b

Det er helt sant, men alle har jo morsomme sider også. 

Anonymkode: 91413...5b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det er helt sant, men alle har jo morsomme sider også. 

Anonymkode: 91413...5b8

Ja, men da må de ta langt større plass enn de negative sidene. Det fremstår ikke som om det er tilfellet i hovedinnlegget. 

Anonymkode: 2d04a...12b

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn venninne. Men til slutt ble det for mye negativt, så jeg orket ikke å fylle på glasset hennes. Nå har vi ikke så mye kontakt, for jeg klarer ikke en gang å spørre henne hvordan hun har det. Da kommer all elendigheten frem, uansett om vi er på butikken... 

Anonymkode: 752b3...c7a

[Gjest NotNaomi]

Du skal ihverfall ha for at du sier fra til henne. Jeg tror bare at hun ikke føler seg forstått, og så er det ikke alltid råd og løsninger er det beste å komme med. Antagelig ligger dette dypere enn de konkrete tingene hun klager på, så klagingen blir bare en ventil. 

Du får si til henne at du føler hun trykker deg ned med negativiteten sin, men det aner meg at du er den som står med rett rygg og er sterk i andres øyne, og at du har en viss stolthet. Bare tolker utfra det du skriver, og at hun er den andre venninnen du velger som lesser alt over på deg med klaging. 

[Anonym bruker]

Hun klager til deg fordi du lytter, du validerer sytingen hennes.

Jeg har en tommelfingerregel, beholde venner som gir meg energi når jeg treffer dem, andre har jeg ikke plass til i livet mitt. Det betyr ikke at vi ikke snakker om problemene våre, men ikke slik krisemaksimering som du beskriver. Pliktvennskap er en uting.

Anonymkode: 5eef6...09f

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 timer siden):

Du skal ihverfall ha for at du sier fra til henne. Jeg tror bare at hun ikke føler seg forstått, og så er det ikke alltid råd og løsninger er det beste å komme med. Antagelig ligger dette dypere enn de konkrete tingene hun klager på, så klagingen blir bare en ventil. 

Du får si til henne at du føler hun trykker deg ned med negativiteten sin, men det aner meg at du er den som står med rett rygg og er sterk i andres øyne, og at du har en viss stolthet. Bare tolker utfra det du skriver, og at hun er den andre venninnen du velger som lesser alt over på deg med klaging. 

Tror du er inne på noe her, ja. 

Anonymkode: 13fa8...16f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hun klager til deg fordi du lytter, du validerer sytingen hennes.

Jeg har en tommelfingerregel, beholde venner som gir meg energi når jeg treffer dem, andre har jeg ikke plass til i livet mitt. Det betyr ikke at vi ikke snakker om problemene våre, men ikke slik krisemaksimering som du beskriver. Pliktvennskap er en uting.

Anonymkode: 5eef6...09f

Det er ingen plikt. Vi gjør morsomme ting når vi er aktive sammen. Men å kun være lytter er ikke noe stas. 

Anonymkode: 13fa8...16f

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (På 4.8.2022 den 23.27):

Og hun ser dem mange måneder og år før de inntreffer. 
Hun vil aldri ha et råd eller en løsning på noe, for selv om løsningen fins, har hun innvendinger og forbehold.

Av og til kommer hun på besøk og vi tar litt mat eller vin eller noe og skravler litt. Da kan en hel kveld gå med til å snakke om bekymringer og hvor galt alt er. Noen ting er selvsagt reelle, f eks at man vantrives på jobb og trenger å finne en ny. Jeg forstår jo at det er tøft. Men for å illustrere hvor "halvfullt" alt er, så bekymrer hun seg over arbeidsmiljøet på et evt nytt arbeidssted allerede FØR hun har bestemt seg for hvor hun skal søke!

Og når jeg sier at jeg syns det er et utrolig negativt fokus, og at jeg faktisk ikke kjenner én eneste annen person som har så gjennomgående negativt fokus som henne, så begynner hun jammen å krangle på det! Og påstår at jeg tar feil, hun er ikke negativ eller overbekymret, hun tar bare inn alle eventualiteter... 🙄

Selv har jeg hatt noen tøffe år, faktisk i 4-5 år, og trenger egentlig å fylle på med ting som gir meg energi. To av barna har vært gjennom sykdom, den ene er ikke frisk ennå, og jeg er aleine med dem. Jeg har en type jobb som jeg elsker, men som krever av meg at jeg er på topp. Jeg kan ikke styre helsa til barna, eller krigen i Ukraina, men det jeg faktisk kan styre, er min egen innstilling, og hvordan jeg bruker tida og kreftene. Så jeg kjemper hver dag en kamp mot mørkemaktene, jeg fokuserer på at jeg er heldig og har et fantastisk liv tross alt.

Når min venninne sier "det er så behagelig å snakke med deg", "jeg får inspirasjon av å være sammen med deg", så sier jo det litt om hvilken vei energistrømmene går. Nå begynner jeg dessverre å tenke at jeg bør begrense min kontakt med henne. Jeg må skjerme meg fra negativitet. Jeg har merket at jeg avstår fra å ringe henne selv om jeg har tid og ser at hun har ringt. Noen ganger svarer jeg kun med en sms, andre ganger med ingen ting. Eller jeg utsetter til jeg vet at jeg har en hel dag ledig, sånn at jeg kan samle krefter etterpå. Kan ikke snakke med henne når det er jobb rett før eller rett etter. Da tappes jeg for mye.

Men hva gjør man, egentlig? Når jeg prøver å si at det er hennes fokus som er i feil retning, og hun ikke engang tror på meg? Må jeg til slutt si at hun ikke får komme hit hvis hun ikke legger av seg sytinga?
Man prøver jo i det lengste å være en god venn. Men jeg har ikke ubegrenset å ta av, jeg heller. Jeg faset ut en annen for 3-4 år siden fordi hun kun var opptatt av å forbli i sin egen lidelse, og det ble et slit å omgås med henne. Men det er jo dumt hvis jeg kutter ut den ene etter den andre. De kan jo ikke for at de takler sitt liv på den måten de gjør.

Anonymkode: 13fa8...16f

Katastrofe tanker kalles dette, noen har de mer enn andre og de må lære seg å jobbe med dette og ikke imot. Kjenner meg litt igjen men det er fordi jeg er en sårbar person som har opplevdt en del i livet. Jeg har jobbet mye med dette, og prøver å ta ting som det kommer enn å sitte å bekymre seg over ting som mangen ganger aldri skjer. 
er det samme som de som har flyskrekk, de er livredde for at flyet skal styrte osv, men det er jo ikke slikt at hvis man bekyrmer seg nok så holder tankene i hodet flyet i lufta… skjer det så skjer det og er ikke noe man kunne ha gjort noe med. Er bedre å tenke på ting man kan gjør noe med enn å sitte å bekymre seg for det uvitne.. men er veldig enkelt å si, er en trening som tar tid

[Anonym bruker]

Gladjente00 skrev (14 timer siden):

Katastrofe tanker kalles dette, noen har de mer enn andre og de må lære seg å jobbe med dette og ikke imot. Kjenner meg litt igjen men det er fordi jeg er en sårbar person som har opplevdt en del i livet. Jeg har jobbet mye med dette, og prøver å ta ting som det kommer enn å sitte å bekymre seg over ting som mangen ganger aldri skjer. 
er det samme som de som har flyskrekk, de er livredde for at flyet skal styrte osv, men det er jo ikke slikt at hvis man bekyrmer seg nok så holder tankene i hodet flyet i lufta… skjer det så skjer det og er ikke noe man kunne ha gjort noe med. Er bedre å tenke på ting man kan gjør noe med enn å sitte å bekymre seg for det uvitne.. men er veldig enkelt å si, er en trening som tar tid

Oppfatter ikke helt at det er katastrofetanker hun driver med. Verden er bare generelt et fælt sted å bo, liksom. Hun er mer low-strung enn meg, det er hennes karakter eller personlighet. 

Anonymkode: 13fa8...16f