Bekymrer du deg?🤔🧐

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Bekymring er jo en naturlig reaksjon hos noen som bryr seg om andre mennesker. Akkurat nå ligger eldstefrøken på sykehus og gjennomgår omfattende behandling, og jeg kan ikke være der hos henne. Selvfølgelig er jeg bekymret for henne. Det betyr ikke at jeg ikke finner glede i at hun får behandling mot sykdommen og er i trygge hender. Jeg bekymrer meg fordi jeg er en mamma.

De som aldri har hatt grunn til å bekymre seg har levd svært beskyttede liv. 

Anonymkode: bbbed...f75

Å ha GRUNN til å bekymre seg og å faktisk bekymre seg, det er to ulike ting. Noen bruker ethvert påskudd til å bekymre seg, selv uten grunn. Andre har nok mer reelle farer omkring seg, men bekymrer seg ikke likevel. Det har ikke noe med å leve beskyttet å gjøre. Det har å gjøre med hvem man er som person.

Og nei, man bekymrer seg ikke "fordi man er mamma". Jeg har også hatt barn på sykehus - og har ett barn som her og nå trenger behandling jevnlig - men det betyr ikke at jeg må bekymre meg likevel, bare fordi "jeg er mamma". 

Anonymkode: 64a2f...feb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Bekymring er jo en naturlig reaksjon hos noen som bryr seg om andre mennesker. Akkurat nå ligger eldstefrøken på sykehus og gjennomgår omfattende behandling, og jeg kan ikke være der hos henne. Selvfølgelig er jeg bekymret for henne. Det betyr ikke at jeg ikke finner glede i at hun får behandling mot sykdommen og er i trygge hender. Jeg bekymrer meg fordi jeg er en mamma.

De som aldri har hatt grunn til å bekymre seg har levd svært beskyttede liv. 

Anonymkode: bbbed...f75

 

Jeg vil nesten si at det er omvendt. De som bekymrer seg mye, MÅ ha levd veldig beskyttet! Ellers ville de visst når de skulle slå på fryktpumpa og når de kunne la den ligge.

Familien min har et enormt familietraume som påvirker flere generasjoner, etter at to unge mennesker døde brått i rask rekkefølge, og deretter en tredje som også var ung noen få år etter, samt en fjerde som var utsatt for en ulykke og ble drept i den. Han var ikke så ung, da, men det var et sjokk for alle. Og så er det flere som har hatt mange runder med alvorlig sykdom. Jeg er midt mellom alle disse, to av de som døde brått var blant mine aller nærmeste, og de andre var jeg også nær.

Jeg kan i alle fall love deg at "beskyttet" er det siste jeg har vært, og jeg har også vært utsatt for vonde ting som ikke er knytta til brå død og traumer - f eks seksuelle krenkelser i barndom/ungdom. Og seinere utfrysing og mobbing på jobb (av alle steder!) så jeg måtte finne meg en ny. 

Jeg vil si at alt dette rett og slett har kurert meg for bekymringer. Er det én ting som er sikkert, så er det at vi alle dør til slutt, og det er jo ikke akkurat en happy ending. Men nettopp derfor må vi jo legge bekymringene til side, snu tankene om og heller verdsette alle de dagene og øyeblikkene som ikke er knytta til det triste og fæle.

Anonymkode: d0e5b...164

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

 

Jeg vil nesten si at det er omvendt. De som bekymrer seg mye, MÅ ha levd veldig beskyttet! Ellers ville de visst når de skulle slå på fryktpumpa og når de kunne la den ligge.

 

Anonymkode: d0e5b...164

Tenker du dette gjelder folk med angst også? At folk med angst har levd et så beskyttet liv at fryktpumpa ikke fungerer? At alle de unge i dag som sliter med angst egentlig kan skylde på foreldrene sine for at de har beskytter dem for mye fra livets harde realiteter?

Anonymkode: ebdf4...0cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tenker du dette gjelder folk med angst også? At folk med angst har levd et så beskyttet liv at fryktpumpa ikke fungerer? At alle de unge i dag som sliter med angst egentlig kan skylde på foreldrene sine for at de har beskytter dem for mye fra livets harde realiteter?

Anonymkode: ebdf4...0cc

Nei. Angst er en sykdom og har ikke sammenheng med bekymring. Som mange har nevnt før.

Anonymkode: 64a2f...feb