Å forberede barn på voksenlivet.

[Anonym bruker]

Det er ett av flere mål med barneoppdragelse. De skal klare å stå i konflikter, de skal klare å ta vare på økonomien sin, og ikke minst skal de klare å ta valg.

Hvordan oppdrar dere barna med tanke på dette? 

Anonymkode: 1fcc1...ed2

[Anonym bruker]

Jeg snakker sammen med barna om penger og pengebruk med gjevne mellomrom. Lar barna til viss grad styre egne penger, de erfarer mye ved å måtte spare opp til det de ønsker og betale selv. Snakker også mye om å skille mellom lyst på og faktisk vil ha..  alt etter alder og modenhet.

barna bidrar i huset med rydding og vasking her også etter alder og modenhet..

Vi lager mat sammen og spiser sammen. 
 

vi snakker sammen og blir enige om hvordan vi vil ha det sammen. 
 

prøver være et godt forbilde for mine barn og ønsker de skal ta det med set videre inn i voksenlivet

Anonymkode: 06178...6f4

[Anonym bruker]

Først og fremst ved å forsøke å være gode rollemodeller og å gi mye ros for alt de gjør riktig. De får mye ansvar og mulighet til å prøve å fikse ting selv.

Anonymkode: 9e2fe...a47

[Anonym bruker]

Fra de er små får de lov å takle utfordringer som er på deres nivå. En femåring har ikke tidsbegrepene på plass, og skjønner f eks ikke hvor lenge vi er borte hvis vi skal være 14 dager på ferie. Derfor er det jeg som pakker kofferten hans, og teller opp det nødvendige antall truser. Men hans andel i dette er at han får velge å fylle håndveska med de lekene han vil bruke på ferien, de og kosedyrene han kommer til å savne. Det er starten på å «ta valg». Det kan bli feil valg, for kanskje savner han en annen bamse enn den han tok. Eller kanskje tok han kun de lekene som lå øverst, fordi han ville gjøre pakkinga raskt. Da vil det komme såre øyeblikk på ferien, men de er til å leve med og lære av. 

Litt større barn kan ønske seg visse ting eller leker veldig sterkt, og forsake mye for å få det. Da kan man oppleve at forventningen ikke innfris. Det jeg sparte til, var et «sminkehode». Det var veldig poppis da jeg var ca 9-10 år. Man kunne frisere håret hennes også.  Tror jeg ønsket meg dette i et år; sparte opp og fikk til slutt mormor til å donere en litt større pengegave så jeg kunne kjøpe det. Og så var det morsomt i ca 2 dager… å sminke et plastfjes og tørke av igjen er virkelig ikke så spennende. Jeg innså at min drøm om hvor morsomt det skulle bli, var enormt mye større enn realiteten. Men det var ingen skade skjedd, annet enn noen hundrelapper. 

Andre valg som kanskje koster litt mer å feile i, er om man skal konfirmeres eller ikke, bli med på klasseturen eller ikke, hvilken idrett man begynner eller slutter på, velge linje på videregående osv.

Når man tar disse er man blitt litt eldre og kan reflektere mer. Det er bra, men likevel kan man ta feil. Tenåringen min ble bl a med på en tur han angret skikkelig på. Han sluttet også på en idrett akkurat da han begynte å bli god.  Det angrer han på fortsatt, nesten 2 år etter. 

Anonymkode: ae0bb...0e9

[Anonym bruker]

Være selvstendige. Ikke vente på at noen fikser det for de, men fikse det selv. Under denne paraplyen kommer alt fra økonomi til å lære å sette grenser. 
 

Hvis det er en fremtid slik vi kjenner den for de da, det gjenstår å se. Mulig jeg burde lært de helt andre ting, men det er jo vanskelig å spå. 

Anonymkode: 3b2ce...7ca

[Anonym bruker]

Tusen takk for skikkelige svar 😊 håper flere vil bidra og ta gjerne med konkrete eksempler som de fleste gjør her. Hi

Anonymkode: 1fcc1...ed2

[Anonym bruker]

De 2 eldste på 15 og 18, blir forklart rundt økonomi og å klare seg selv( lage mat, vaske klær, rydde, fikse osv)

Det økonomiske er nok det viktigeste, forklarer hvordan det virker med lån, at en ikke skal bruke penger en ikke har, hvor mye det faktisk koster viss en låner penger og viser dem luksusfellen og spør om de har spørsmål. Er sykt lett å drite på draget, viss en ikke har kjent på pengestresset før og lærer å veie for og mot til ting som kanskje er for dyre og unødvendige.

 

Anonymkode: 30f87...736