Slemt? Familiemedlem ligger for døden.

[Anonym bruker]

Og jeg føler ingenting. Personen har vært et dårlig og slemt menneske.

Faktisk ikke sikker på om jeg har så lyst å ta fri for en begravelse heller.

Anonymkode: 06e84...948

[Anonym bruker]

Nei, det er vel en ganske naturlig følelse.

Anonymkode: 3654a...3dd

[Anonym bruker]

Da lar du vær å dra. Man må ikke ha varme og ømme følelser for noen kun fordi man deler gener. 

Anonymkode: c0dfa...4b0

[Anonym bruker]

Naturlig vil jeg påstå 

Anonymkode: 62962...60e

[Anonym bruker]

Naturlig og forståelig. Du drar selvsagt ikke i begravelse om du ikke ønsker det.

Anonymkode: 2cfb2...622

[Anonym bruker]

Det er 100% greit å ikke sørge når noen er død. Særlig hvis personen i tillegg var slem. Du trenger selvfølgelig ikke gå i begravelse heller. 

Anonymkode: 0b06b...094

[Anonym bruker]

Er gratis snitter i begravelse, er det ikke? Gratis måltid er alltid godt

Anonymkode: b7551...402

[Anonym bruker]

Det er helt greit å ikke sørge.
Det er faktisk også greit å være lettet dersom det er riktig følelse for deg.

Det er også frivillig å gå i en begravelse, men det er en ting du må huske, en begravelse er ikke for den avdøde, men for at de som kjente hverandre skal kunne trøste hverandre og ta del i sorgen, en begravelse er for de som er igjen.
Er det noen av de som du er glad i som kommer til å sørge over den personen, er det noen som ville satt pris på det om akkurat du kom?

Anonymkode: 0184b...874

[Anonym bruker]

Hvis du ikke sårer dine nærmeste, er det helt ok å ikke gå i begravelsen. Helt ærlig, kommer jeg ikke til å være lei meg når svigerfar dør. Eneste jeg gruer meg til i den forbindelse, er at jeg sikkert må trøste mannen, samtidig som jeg bare greier å tenke på hvor slem far han har vokst opp med.

Anonymkode: bfc91...caa

[Anonym bruker]

Begravelse er ikke for den døde, men for de som er igjen.

Om ham var et grusomt menneske trenger kanskje de nærmeste litt støtte?

At du ikke sørger er helt naturlig. Vi sørger ikke over mennesker vi ikke bryr oss om.

Anonymkode: d3b96...568

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er helt greit å ikke sørge.
Det er faktisk også greit å være lettet dersom det er riktig følelse for deg.

Det er også frivillig å gå i en begravelse, men det er en ting du må huske, en begravelse er ikke for den avdøde, men for at de som kjente hverandre skal kunne trøste hverandre og ta del i sorgen, en begravelse er for de som er igjen.
Er det noen av de som du er glad i som kommer til å sørge over den personen, er det noen som ville satt pris på det om akkurat du kom?

Anonymkode: 0184b...874

Akkurat dette var mine tanker også.

Vi står selv midt i dette, en person i familien er død og skal begraves om noen dager.

Jeg velger å gå av omtanke for de som var virkelig glad i denne personen og som også husker personen som en god og kjærlig person før problemene til personen ble for store. Jeg er selv blitt behandlet stygt av denne personen på ulike måter, og det er også noen som skal i begravelsen som gjør det samme. Men jeg tenker at jeg står så stødig i meg selv og den jeg er, at jeg kan gå dit av omtanke for de som vil sørge oppriktig, og også fordi jeg bevisst velger å anerkjenne de sidene ved personen som var gode, som jeg har glimtvise minner om.

Begravelser er for de som er igjen.

Jeg tenker det kan være godt å få et punktum også.

Men, jeg har respekt for de som ikke vil eller ikke orker og de som er blitt utsatt for vold av avdøde, om disse ikke går i begravelse. Sorg, eller mangel på sorg, det å sette et punktum, det er en ganske privat greie. Noen ganger trenger man fellesskap og samhold, andre ganger å gjøre det mer privat. Det er ingen fasit.

Hi, gjør det som føles riktigst for deg! Bare tenk gjennom om du ev. kan komme til å angre om du ikke går. Kjenner du at du ikke gjør det, så la det være - i hvert fall hvis du ikke ved det sårer noen av dine nære unødvendig mye.

Anonymkode: 7f34b...2b4

[Anonym bruker]

Kjente på de samme følelsene for noen uker siden, da min egen mor lå for døden. Jeg var et vrak av følelser, men ikke sorg. Hun var aldri en god mor, eller mormor. Det var jo en sorg der, men kanskje heller sorgen over at jeg aldri hadde en skikkelig mor som var der for meg. Jeg tror det er helt greit å ikke sørge på en "vanlig" måte når forhold ikke var bra før døden inntreffer.

Anonymkode: aaf1b...536

[Anonym bruker]

Jeg mener det er helt greit, men jeg vil anbefale deg å ikke ta noen diskusjoner. For dette er ett feil tema å snakke om for mange og lage uønsket masse konflikter i en slik tid ønsker ingen seg. 
 

Min mor og onkel valgte en lukket begravelse for min mormor, og dødsannonsen kom i avisen etterpå der det sto begravelsen var gjort i stillhet. Nesten halvparten av barnebarn og oldebarn kom i begravelsen. Jeg kom kun for å støtte min mor, det viste hun. Mine barn var med, men om de egentlig viste hvem de var i begravelse til tror jeg nesten ikke. 
For oss nær familie var ikke dette ett problem eller noe vi måtte diskutere, alle viste hvordan mormor var og hvorforvi som familie følte det som vi gjorde. Men vi fikk mye krast fra familie lengre utti siden. Ene tanta til mamma kjefta hu huden full i en bursdagsfering de var i, så mye hat ett menneske kan spre er for meg uforståelig. Min mor er også ett menneske som skyr alt av konflikter og kun vil alle vel, så dette var ikke noe hun tok opp. Så jeg kan tenke meg at ting kan ekplodere om en sier noe som er litt utenfor a4 boksen i slike sammenhenger. 
For min del så var det kapittelet ferdig når kisten gikk ned i jorden, hver gang noen lengre uti min familie kommenterer valget om begravelsen vi valgte så sier jeg at dette var en besøuttning som vi som kjernefamilie valgte og det må dere respektere. Overraskende blir de stumme, så om de leser mellom linjene eller blir sure aner jeg ikke og ikke bryr jeg meg heller. For de fleste av oss var hun ikke ett godt menneske, men det er det ikke mange som vet siden vi ikke har gått rundt og  fortalt det til alle. 

Anonymkode: ac7ec...a7a

[Anonym bruker]

Da eksmannen min døde, følte jeg ingen verdens ting. Vi har hatt et veldig dramatisk slutt på forholdet, med trusler, vold og stalking. Jeg hadde derfor ingen sympati igjen. Jeg gikk heller ikke i begravelse, fordi han flyttet langt unna da vi gikk fra hverandre, og jeg ønsket ikke å investere i flybilletter, fri fra jobb og så videre for hans skyld.

Bare at du er i familie med noen betyr ikke at du må elske personen eller ha et godt forhold til ham eller henne. Vi velger ikke vår familie. Hvis du tror at din tilstedeværelse i begravelsen kan lette byrden for noen av slektningene, kan du jo vurdere å gå for deres skyld, men du står egentlig fritt til å velge hvorvidt du skal delta.

Anonymkode: 8c870...518

[Anonym bruker]

Bli hjemme. Hvorfor skal du endre mening NÅ? Personen var slem, hvorfor late som noe annet. 

Anonymkode: e94c1...34f