Hvordan skal jeg tolke dette?

[Anonym bruker]

Vært sammen med en mann i 2 år, nå har vi begynt å prate litt om å kjøpe hus sammen. Jeg har to relativt store barn fra før, han har ett. Vi eier i dag hvert vårt hus og vil begge sitte med rundt 1 million i egenkapital ved salg, han vil kanskje sitte med noe mer. Så snakket vi om dette i kveld, må nevnes at han aldri har eid hus med noen før (han er 42) men har hatt sitt siden 2013 etter bruddet med moren til ungen hvor han måtte starte på nytt.

Så hadde vi en prat om dette i kveld hvor han sier at basert på tidligere erfaringer er ikke han interessert i å stå på et felles lån. Han vil ha 50% på seg og 50% på meg hvor vi begge betaler så mye egenkapital vi vil og betjener lånene slik vi selv ønsker. Dette fordi han mente om ting skjærer seg så er det ryddigere! Jeg blir litt paff og sier det er jo mye bedre å ha et felles lån hvor vi skriver eventuelle avtaler hvem som skyter inn hva, og ved et eventuelt oppgjør så deler vi jo rettferdig med tanke på hva som er betalt? Nei, det hørtes ikke bra ut, hva om han plutselig ville kjøpe et feriehus eller en ny bil, da ville ikke han ha noen som holdt han tilbake. Hva om en av mine unger ville kausjonere på huset? Da ble det problematisk. Jeg ble ganske satt ut og sa at jeg tenker jo at om vi går til det steget å kjøper noe sammen går jeg jo ut i fra at vi kan snakke om slike ting, og jeg syns det er en egoistisk måte å tenke på av han! Han ble forbannet fordi jeg kalte han en egoist og fordi jeg ikke forstår at han vil sikre seg fra å måtte stå på bar bakke, så han slengte på.

Altså, ja vi er begge voksne mennesker som har opplevd brudd. Men for meg er dette en merkelig løsning. Helt greit at den ene vil betale mer og at dette må nedtegnes på et eller annet vis, men den der holdningen likte jeg ikke i det hele tatt. Det virker som han gågr inn i et eventuelt huskjøp med tro på at det kommer til å gå skeis, og han må ha sine penger under kontroll i tilfelle jeg har tenkt å "lure" han. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Nå sitter jeg å lurer på om jeg har så lyst å kjøpe noe sammen likevel da jeg allerede har et godt nedbetalt og større hus enn han. (som han ikke liker å bo i, derfor vil han ikke flytte hit)

Hjelp? 😂

Anonymkode: 04f5d...4d8

[Anonym bruker]

Jeg forstår mannen veldig godt, og forstår ikke hvorfor du mener det er bedre med felles lån og tilleggsavtaler som regulerer alt som mannen ønsker å unngå ved å  stå ansvarlig for hver deres del av lånet.

Anonymkode: d0b32...dc8

[Anonym bruker]

Han har et poeng da, dersom det blir brudd vil det ikke bli noe krangel om hvem som har betalt inn mest på lånet.

Vi har det slik, men det er fordi vi har boliglånet i statenspensjonskasse, og selv om vi søkte sammen ble det fordelt på to lån, et på hver av oss.
Riktignok så trekkes begge lånene fra felleskontoen.

Anonymkode: 4a707...695

[Anonym bruker]

Enig med mannen..

Anonymkode: 37677...396

[Anonym bruker]

Veldig enig med mannen. Hvis jeg en gang skulle kjøpe bolig med en mann, så er det helt klart sånn jeg vil ha det. 

Anonymkode: 89c9c...1ea

[Anonym bruker]

Du kalte han egoist ja. Så bra i en slik samtale. Det var det jo ikke. Det var hersketeknikk. "Gjør du ikke som jeg vil er du egoist"

Tror ikke jeg ville kjøpt hus med deg nei, og forøvrig er jeg enig med ham. 

Anonymkode: de7e9...77e

[Anonym bruker]

Jeg synes han hadde den beste løsningen. Å kalle noen egoist på det grunnlaget du gjør er merkelig.

Anonymkode: 66e5c...0da

[Anonym bruker]

Syns bare det er merkelig å fremstille at man har lyst til å kjøpe hus sammen med noen, men man går ut i fra at ting kommer til å skjære seg fordi det har aldri gått bra i tidligere forhold. Jeg forstår at man bør sikre seg for all del, men å ha en sånn holdning når man skal starte et nytt liv sammen gjør jo meg også usikker? Nei jeg burde ikke kalt han en egoist, men måten han framstilte hvorfor han tenker som han gjør fikk det til å virke som at han mente det bare var et tidsspørsmål for når det kom til å gå rett vest - selv om han har veldig lyst til å bo sammen. Da får jeg ikke så veldig lyst å selge alt jeg har for å gjøre en innsats med noen som ikke har troen på at ting kommer til å gå bra. Enten må man jo tørre å prøve eller rett og slett være alene.

HI

Anonymkode: 04f5d...4d8

[Anonym bruker]

Hm hva skjer hvis den ene av dere vil selge og ikke den andre da? Går jo ikke å selge halve 🙉

Anonymkode: ab0b3...37b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hm hva skjer hvis den ene av dere vil selge og ikke den andre da? Går jo ikke å selge halve 🙉

Anonymkode: ab0b3...37b

Jo, det gjør det faktisk.

 

Anonymkode: 66e5c...0da

[Anonym bruker]

Jeg personlig hadde ikke gått med på dette. Føler som deg hi at dette blir for "kaldt". 

Anonymkode: ab0b3...37b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Syns bare det er merkelig å fremstille at man har lyst til å kjøpe hus sammen med noen, men man går ut i fra at ting kommer til å skjære seg fordi det har aldri gått bra i tidligere forhold. Jeg forstår at man bør sikre seg for all del, men å ha en sånn holdning når man skal starte et nytt liv sammen gjør jo meg også usikker? Nei jeg burde ikke kalt han en egoist, men måten han framstilte hvorfor han tenker som han gjør fikk det til å virke som at han mente det bare var et tidsspørsmål for når det kom til å gå rett vest - selv om han har veldig lyst til å bo sammen. Da får jeg ikke så veldig lyst å selge alt jeg har for å gjøre en innsats med noen som ikke har troen på at ting kommer til å gå bra. Enten må man jo tørre å prøve eller rett og slett være alene.

HI

Anonymkode: 04f5d...4d8

En eller annen har sagt at man bør planlegge brudd når man er som mest forelsket, for da har man større omtanke for hverandre enn den dagen et brudd ev skulle være en realitet.

Jeg synes ikke mannens forslag var ille overhodet. Jeg kan forstå dine følelser ut fra hvordan du oppfattet dette. Men synes du egentlig en slik økonomisk avtale er dårlig?

Jeg synes du skal be om unnskyldning for å ha kalt ham en egoist, og forklart at du følte han planla å gå fra deg før dere en gang har flyttet sammen, men at du innser at det ikke var det han mente, og at du derfor beklager det du sa. Og så foreslå at dere sammen og/eller alene oppsøker økonomisk rådgiver i en bank og legger frem fakta, hva begge har, hva som er lurest ordning økonomisk for dere.

Det å planlegge ryddighet for et brudd ligger det egentlig mye kjærlighet i, HI. Fordi man ønsker å ordne alt slik at man ikke får unødvendige belastninger om dere mot formodning skulle gå fra hverandre.

Uansett hvilken avtale dere ender med (kan jo være rådgiver har en bedre ordning enn noen av dere har tenkt på), så pass på at dere også har alt annet papirarbeid og økonomisk på plass. Sikre at dere har uføreforsikring, og ulykke/død-forsikring, slik at hvis en av dere skulle gå bort, så kan den andre beholde felleshuset. Sett opp en ordentlig samboerkontrakt. Og bli enig i en del av hovedlinjene i samboerforholdet, hva forventer han i et samboerforhold, hva forventer du, hva ønsker hver av dere, hva trenger du og hva trenger han fra sin partner eller av egentid eller annet, hva er deres sterke/svake sider mtp. kommunikasjon, arbeidsfordeling i hjemmet, fordeling av utgifter (siden dere har ulikt antall barn), standard på huset osv.

Jo mer av slike ting dere har ryddet opp i på forhånd, jo større sjanse er det for at dere greier å holde sammen.

Anonymkode: 6c9db...fb7

[Anonym bruker]

Smart mann! 

Dessuten praktisk, siden dere har hver deres barn. Greit å ha orden i sysakene. 

Be om unnskyldning, og om godt vær. Du har tabbet deg ut, han har en god plan. 

Anonymkode: 38090...c2a

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal tolke det som at han er en voksen og erfaren mann som vet at uforutsette ting skjer og at det er smart å ha tenkt på hvordan man ordner seg ved et ev brudd. Han har erfart at ‘for alltid’ kanskje ikke alltid stemmer. 

Anonymkode: fd365...262

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Syns bare det er merkelig å fremstille at man har lyst til å kjøpe hus sammen med noen, men man går ut i fra at ting kommer til å skjære seg fordi det har aldri gått bra i tidligere forhold. Jeg forstår at man bør sikre seg for all del, men å ha en sånn holdning når man skal starte et nytt liv sammen gjør jo meg også usikker? Nei jeg burde ikke kalt han en egoist, men måten han framstilte hvorfor han tenker som han gjør fikk det til å virke som at han mente det bare var et tidsspørsmål for når det kom til å gå rett vest - selv om han har veldig lyst til å bo sammen. Da får jeg ikke så veldig lyst å selge alt jeg har for å gjøre en innsats med noen som ikke har troen på at ting kommer til å gå bra. Enten må man jo tørre å prøve eller rett og slett være alene.

HI

Anonymkode: 04f5d...4d8

Han er realist. Du tenker at man må tro på. Og så er det du som blir i tvil enda FØR dere flytter sammen? Ser du ikke ironien her? Og at han har et poeng? Når er neste gang du blir i tvil, right? 

Anonymkode: de7e9...77e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Han er realist. Du tenker at man må tro på. Og så er det du som blir i tvil enda FØR dere flytter sammen? Ser du ikke ironien her? Og at han har et poeng? Når er neste gang du blir i tvil, right? 

Anonymkode: de7e9...77e

Tro meg, jeg er ikke pessimisten (ikke realisten) i dette forholdet selv om det kanskje virker sånn av innlegget mitt  

6c9db...fb7 - takk for et fint svar, etter litt ettertanke er det jo slett ikke dumt verken for meg eller han å skjøtte våre egne midler. Det er jo ikke slik at jeg ikke er realistisk selv, derav mine forslag til samværsavtaler mm. for å ivareta innskudd vi gjør og annet. Jeg er heller ikke interessert i å plutselig stå på bar bakke med to unger. 

Det jeg reagerer på er negativiteten jeg blir møtt med, jeg vil å gå inn i et samboerskap med ønske og tro på at det skal gå bra, selv om det selvfølgelig ikke er gitt at det gjør det. Når jeg får vite at han er redd det skal gå som med diverse ekser tenker jeg kanskje vi bør ha mer tid før vi kjøper noe sammen uansett. Vi har alle brent oss tidligere, men om det skal overstyre hans tanker om meg så er det bedre om han får bli tryggere på meg før vi tar et så stort steg som å flytte sammen.

Anonymkode: 04f5d...4d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Syns bare det er merkelig å fremstille at man har lyst til å kjøpe hus sammen med noen, men man går ut i fra at ting kommer til å skjære seg fordi det har aldri gått bra i tidligere forhold. Jeg forstår at man bør sikre seg for all del, men å ha en sånn holdning når man skal starte et nytt liv sammen gjør jo meg også usikker? Nei jeg burde ikke kalt han en egoist, men måten han framstilte hvorfor han tenker som han gjør fikk det til å virke som at han mente det bare var et tidsspørsmål for når det kom til å gå rett vest - selv om han har veldig lyst til å bo sammen. Da får jeg ikke så veldig lyst å selge alt jeg har for å gjøre en innsats med noen som ikke har troen på at ting kommer til å gå bra. Enten må man jo tørre å prøve eller rett og slett være alene.

HI

Anonymkode: 04f5d...4d8

Du tar det altfor altfor personlig. Han troooooor ikke det kommer til å skjære seg. Det er det DU som legger i det. Han er smart han. Bare å være sammen livet ut det. 

Anonymkode: 9f021...2d5

[Anonym bruker]

Men, sånn rent praktisk, tror jeg ikke to forskjellige banker vil akseptere det. En bank som gir huslån ønsker å stå som førsteprioritert kreditor. Kan kanskje gå hvis dere har lån i samme bank.

Ingen av dere kan la noen ta kausjon i boligen uten at den andre sier ja, så hvis det er et ønske å hjelpe barna på den måten så er det nok ikke så lurt av dere å kjøpe noe sammen uansett.

Og helt uavhengig av felles lån eller hvert deres, dere må uansett sette opp en avtale som regulerer hvor mye egenkapital dere har gått inn med og hvordan eierfordelingen blir.

Om han har lyst til å kjøpe bil eller feriehus, så står han jo fritt til det? 
Hvis du mener at dere skal betale mer på lånet enn det han ønsker, så er det kanskje bedre at du i stedet spare pengene i et fond eller lignende?

Tror dere uansett bør benytte dere av  en advokat til å sette opp en ordentlig avtale. Ja, ingenting er så usexy som å snakke om penger og fordeling,, men det gir også en trygghet. Da får dere alt opp på bordet, ingenting usnakket eller situasjoner hvor dere begge bare tror dere er enige om noe, så viser det seg at dere ikke er det.

Anonymkode: ac008...593

[Anonym bruker]

Du skal tolke det som om at han har brent seg verre enn du. 
 

Men det du gjør pr. nå, er å tolke det som uromantisk. Du vil at dere skal gå opp i en enhet, for sånn står det i dameromanet…

Anonymkode: c2b76...9df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Syns bare det er merkelig å fremstille at man har lyst til å kjøpe hus sammen med noen, men man går ut i fra at ting kommer til å skjære seg fordi det har aldri gått bra i tidligere forhold. Jeg forstår at man bør sikre seg for all del, men å ha en sånn holdning når man skal starte et nytt liv sammen gjør jo meg også usikker? Nei jeg burde ikke kalt han en egoist, men måten han framstilte hvorfor han tenker som han gjør fikk det til å virke som at han mente det bare var et tidsspørsmål for når det kom til å gå rett vest - selv om han har veldig lyst til å bo sammen. Da får jeg ikke så veldig lyst å selge alt jeg har for å gjøre en innsats med noen som ikke har troen på at ting kommer til å gå bra. Enten må man jo tørre å prøve eller rett og slett være alene.

HI

Anonymkode: 04f5d...4d8

Det er litt som forsikringer.

Man har ikke reiseforsikring når man drar på ferie fordi man tror noe skal gå galt, men i tilfelle det gjør det.

Tror ikke han tror det kommer til å gå galt, men ønsker det i tilfelle det gjør det. Litt som forsikring

Anonymkode: 4a707...695

[Anonym bruker]

Han virker som en fornuftig mann!! 

Anonymkode: 80277...4b0

[Anonym bruker]

Men tillater bankene dette? Hvis det blir brudd og en nekter å selge så blir jo den andre delen unektelig litt vanskeligere å selge og banke taper penger? Jeg skjønner ikke dette. 

Anonymkode: cabc0...1a4

[Anonym bruker]

Jeg og mannen hadde hvert vårt lån i hver vår bank i årevis etter at vi kjøpte første huset (da samboere). Jeg ville ha det ryddig etter et litt ruskete oppgjør med en eks. Han ble ikke sur og kalte meg ikke egoist for det. Tvert imot betalte han ned hele mitt lån etter noen år. Nå har vi dyrere hus og felles lån. 
 

Jeg synes du var skikkelig kjip mot mannen, og skylder ham en unnskyldning. Det går an å elske noen selv om man ikke drømmer om å smelte sammen med vedkommende. 

Anonymkode: 86c73...c32