Asperger og ADHD hos voksne

[Anonym bruker]

Er det noen med asperger og/eller adhd her inne? Jeg er under utredning for adhd nå. Nevropsykologen som har tatt en rekke tester og intervjuet meg, mener jeg har adhd og at jeg kan få god nytte av medisiner. Psykologen jeg har gått til i nesten 1 år nå, sier det samme. Nå venter bare videre utredning hos DPS.

Jeg har lest mye om adhd og hvordan voksne med adhd beskriver seg selv eller vanskene sine. Mye kjenner jeg meg god igjen i. Men det er noe som skurrer for meg. Jeg lurer litt på om jeg kanskje kan ha asperger også🤔 Har aldri tenkt den tanken før jeg begynte med utredning for adhd. Har forstått at det er noen likheter, men også motsetning på disse diagnosene. 

Det jeg har lagt merke til i det siste, er hvor dårlig jeg takler å være spontan. Eller at det som er planlagt må endres. Kan være at vi har planlagt at vi skal dra et sted kl 12, og når kl har passert 12 og vi fortsatt ikke har dratt, da raser nesten hele verden for meg. Jeg blir super stresset og sint og sur og angsten tar meg. Sliter veldig med å holde meg i skinnet. Selv om vi egentlig ikke har noe dårlig tid eller noe å rekke. Det ble bare ikke som planlagt🤷‍♀️

En annen ting, er at jeg ikke skjønner hva som er godt nok. Får høre på jobb at jeg må slutte å være flink pike, og at jeg må gi litt mer f og senke skuldrene.  Om jeg blir bedt om å gjøre en oppgave innen en viss tid. Ja da gjør jeg det. Er jo det jeg får lønn for å gjøre. Og jeg følger rutiner og regler bokstavelig.  Forstår ikke hvordan man kan gjøre annet. Hva skal vi ha regler og rutiner for om vi ikke skal følge de. Da er det bortkastet tid å lage de. Føler det er så mye jeg ikke forstår i det sosiale samspillet i jobbsammenheng. Forøvrig privat også. Jeg har en venninne som forstår meg og sikkert også klarer å overse alle rare ting jeg har for meg. Som jeg også føler meg trygg på. Jeg klarer ikke smalltalk. En ting er at det kjeder livet av meg når andre driver med det, en annenting er at jeg ikke vet hvordan man gjør det. Jeg plumper ut med, for noen, upassende temaer. Og det er sikkert mye av grunnen til at jeg ikke har så mange venner. 

Er flere ting som jeg ser nå, at ikke er helt vanlig for nevrotypiske hjerner som jeg alltid har trodd er vanlig.

Så om noen som har asperger (og adhd) kunne tenke seg å dele litt, hadde jeg satt pris på det. Jeg sliter med å forstå ekspertenes forklaringer. De er for generelle. Og jeg er desperat etter å komme tilbake i jobb. Har snart vært sykemeldt i 1 år nå. Har jobbet redusert i en lang tid. Jeg møtte den berømte veggen når ingen delegerte oppgaver til meg lengre. Jeg tok for meg alt jeg kom over innenfor mitt felt. Og gjorde andres jobb også. Fordi de kom og spurte om hjelp, og etterhvert bare sendte alt over til meg. Var egentlig like greit, for da fikk jeg gjort alt riktig etter regler og rutiner fra begynnelsen av, og slapp å rette alt etterpå.

 

Beklager at dette ble langt. Jeg har forsøkt å holde det kort. Og ikke ta med alle detaljer. For jeg er ekstremt opptatt av detaljer. De er livsviktige. Uten de forstår jeg ikke alt😬 Og tror kanskje da at andre heller ikke gjør det😅 

 

Anonymkode: c6f69...cdd

[Anonym bruker]

Syns ikke noe av dette virket spesielt uvanlig, bortsett fra at alt raser om ting ikke går helt som planlagt. Det er ellers ganske vanlig at mange ikke liker å være spontane. Folk flest liker vel å ha en viss kontroll, så det er ikke så uvanlig å mislike det samt overraskelser. Det trenger absolutt ikke handle om noen diagnose. Når det gjelder å alltid gjøre som du blir bedt om på jobb, så må vel det være en god egenskap. Når kollegaer ber deg senke skuldrene litt, så tyder det kanskje på at du stresser veldig med å få ting gjort innen tidsfrist, og da er det jo negativt. Stress er aldri av det gode, så da bør du ta tak, men hvis du trives med å være "flink pike" på det området, så får du jo bare fortsette med det. 

Ble litt lattermild når du skriver at du må følge alle regler og lover, eller tar de bokstavelig. Hvis det skulle handle om en diagnose har omtrent samtlige brukere her inne den diagnosen i så fall. Her er jo folk framme med pekefingeren i tillegg om noen skulle finne på å bryte en regel! Uansett hvilken regel. Det handler om å bruke skjønn. Hvis det er en regel mot å gjøre ulike ting på jobben fordi det er forstyrrende for andre, så skjønner du at du kan gjøre det likevel om du er alene på jobb? Som å lytte til radio, røyke eller snakke i telefonen fks. Du forstår sikkert det? 

Angående detaljer så fraviker det litt fra normalen. Folk må ikke vanligvis ha alt ned til minste detalj forklart, eller når de selv forklarer. 

Jeg syns kanskje mest av alt at dette tyder på overtenking og stress? Så ADHD kan jo fint passe på dette, og jeg tror også at du ikke skal prøve å tenke på alt du syns er unormalt eller rart med deg ift andre. Du har psykolog og lege, og ta det opp med dem. Så må du kanskje bruke medisinene de foreslår og se om dette stresset avtar? 

Anonymkode: d2c9d...f11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Syns ikke noe av dette virket spesielt uvanlig, bortsett fra at alt raser om ting ikke går helt som planlagt. Det er ellers ganske vanlig at mange ikke liker å være spontane. Folk flest liker vel å ha en viss kontroll, så det er ikke så uvanlig å mislike det samt overraskelser. Det trenger absolutt ikke handle om noen diagnose. Når det gjelder å alltid gjøre som du blir bedt om på jobb, så må vel det være en god egenskap. Når kollegaer ber deg senke skuldrene litt, så tyder det kanskje på at du stresser veldig med å få ting gjort innen tidsfrist, og da er det jo negativt. Stress er aldri av det gode, så da bør du ta tak, men hvis du trives med å være "flink pike" på det området, så får du jo bare fortsette med det. 

Ble litt lattermild når du skriver at du må følge alle regler og lover, eller tar de bokstavelig. Hvis det skulle handle om en diagnose har omtrent samtlige brukere her inne den diagnosen i så fall. Her er jo folk framme med pekefingeren i tillegg om noen skulle finne på å bryte en regel! Uansett hvilken regel. Det handler om å bruke skjønn. Hvis det er en regel mot å gjøre ulike ting på jobben fordi det er forstyrrende for andre, så skjønner du at du kan gjøre det likevel om du er alene på jobb? Som å lytte til radio, røyke eller snakke i telefonen fks. Du forstår sikkert det? 

Angående detaljer så fraviker det litt fra normalen. Folk må ikke vanligvis ha alt ned til minste detalj forklart, eller når de selv forklarer. 

Jeg syns kanskje mest av alt at dette tyder på overtenking og stress? Så ADHD kan jo fint passe på dette, og jeg tror også at du ikke skal prøve å tenke på alt du syns er unormalt eller rart med deg ift andre. Du har psykolog og lege, og ta det opp med dem. Så må du kanskje bruke medisinene de foreslår og se om dette stresset avtar? 

Anonymkode: d2c9d...f11

Har du asperger og svarer ut fra det, eller er det ut fra adhd. Kanskje ingen av delene? Ser at når jeg skriver dette, ser det frekt ut. Det er ikke meningen.  Men akkurat nå føles det ekstremt viktig for meg å vite. Jeg har egentlig i mit over 40 år lange liv tenkt at jeg er mest "normal" av de menneskene jeg har omgåtts på jevnlig basis. Jobb og familie. Har jobbet på samme sted i over 20 år. Men det et under utredning og igjennom refleksjon av de tingene jeg strever med, at jeg jeg har skjønt at det kanskje er meg det er noe "unormalt" med.

Jeg har aldri sett på meg selv som flink pike. Jeg har bare gjort mitt beste hele veien. Er det jeg hadde forventet av mine ansatte om jeg var arbeidsgiver.  Jeg er tross alt heldig som får lov til å jobbe der jeg er, og være til nytte for andre. Og når sjefene ber meg gi litt mer f, så blir jeg helt satt ut. Kan forstå det om det er fordi de ikke vil gjøre seg bryet med å gjøre jobben sin skikkelig. Og da burde de egentlig ikke ha jobben. Men at det er slike arbeidstakere de vil ha kan jeg ikke forstå. Hvorfor lønne folk som ikke yter sitt beste. Og da mener jeg ikke at man skal være på topp hele tiden. Noen dager er tunge, og da blir jo resultat deretter. Men man bør iallefall gjøre sitt beste utfra det utgangspunktet man har. Ikke surfe på fb og YouTube i arbeidstiden, eller gjøre ting halvveis.

Når jeg leser det du skriver, så får jeg samme følelse jeg får når de fleste avfeier mine "særheteter" med at det er sånn alle har det innimellom.  At det bare er å ta seg sammen. Men det går faktisk ikke. Og da blir det som om det jeg strever med bagatelliserers. Jeg ønsker jo ikke at ting skal være vanskelig. Og psykologen jeg har har jeg ikke nødvendigvis stor nytte av. Det merkes godt når man prater med folk som har lest seg til hvordan angst er, og ikke faktisk opplevd å bli begrenset i stor grad av det. Hun har ved flere anledninger sagt hun aldri har hatt angst, og det er et utsagn hun kunne spart seg for. Det forstod jeg ganske tidlig. Alle hennes forslag er ikke annet enn det jeg har gjort bestandig, og som nå har sendt meg rett i kjelleren. 

Og overtenking, hva er det?  Jeg mener jo selv at jeg ikke gjør det. Men ingenting er svart eller hvitt. Så ja og nei spørsmål, er aldri ja eller nei. Stresse har jeg gjort hele livet har jeg funnet ut. Men det har bare vært sånn det alltid har vært. Har aldri følt meg stresset eller sliten, ikke før kroppen kollapset og tok hjernen med seg. Jeg har en indre motor som driver meg. Og om jeg slapper av blir turtallet alt for høyt og jeg blir helt kokos. 

Det er mye som har blitt klart for meg de siste årene, og særlig det siste året, men går liksom ikke skrive om alt her. Og det er sikkert ikke så interessant for andre heller. Men jeg føler/tenker at adhd ikke er hele eller eneste årsaken jo mer jeg lærer om adhd.

Anonymkode: c6f69...cdd