Hvor mye hensyn tar du til inkludering?

[Anonym bruker]

Jeg synes veldig mange er dårlige på dette. Det skal så lite til for å gi en god opplevelse for noen som er litt utenfor og så er det så få som gidder. 

En ny gutt har begynt på laget (ungdommer). De er på turnering og alle foreldre er informert om at de må være ekstra obs på inkludering av gutten som er ny og ikke kjenner de andre fra før. Etter kamp bestemmer guttene seg for å gå innom en butikk. Den nye gutten blir med. Etter dette går den nye gutten på toalettet og mens han er der bestemmer de seg for å kjøpe en is. En forelder bestemmer seg for å være med og tar med guttene. Han vet at gutten er på toalettet, men gidder ikke be guttene vente når de går avgårde mot butikken. Når gutten kommer ut av toalettet står der kun en annen forelder der som har forbarmet seg over han og forteller at de andre har gått. Det var kø på toalettet så det har gått en stund og er dermed ingen vits at gutten prøver å finne de andre. Gutten kjøres til hyttetunet og er der en god stund alene med foreldre før de andre kommer leende og glad og forteller om de gode isene. Gutten føler seg utenfor. Forelderen som ble med trekker på skuldrene og sier at han tok med de som ville ha iskrem (han kjente de fra før) og kunne ikke se at han hadde ansvar for å organisere noe og mente han ikke hadde noe ansvar for denne gutten. Dagen frem til dette hadde vært flott for gutten som var begynt å komme inn i gjengen. Nå følte han seg veldig utenfor. 

En liten gruppe med studenter har vært og spist sammen. De er fem stykker. Tre av dem bor på rom ved siden av hverandre, den fjerde er fetter av en av dem. Den femte kjenner ikke de andre fra tidligere. De skal ta taxi sammen tilbake til studenthyblene og har bestilt maxi-taxi siden de er fem stykker. Ved en feil kommer en vanlig taxi. Taxi-sjåføren ringer etter en bil til som vil være der etter ca 30 minutter. De fire som kjenner hverandre best hopper inn og lar den siste stå igjen alene. Det er både ubehagelig å stå helt alene i mørket i 30 minutter, men taxi-turen blir også veldig dyr når studenten ikke har noen å dele den med. 

En gruppe studenter skal på fest. Det viser seg at det er invitert med en som ikke kan norsk. Dette er en student som har kommet sent til studiestedet og er tipset om studentfesten av foreleseren selv om studenten ikke skal ta så mange fag sammen med de andre. Denne studenten blir sittende alene. I gruppen av studenter er det en annen ny student. Denne studenten har skiftet studiested da den ble frosset ut på det forrige (uforskyldt). Denne trenger alle mulighet til å få bli kjent med de andre på faget. Men når den internasjonale studenten blir sittende alene tar denne studenten ansvar og setter seg der. Ingen andre setter seg med dem og flytter de seg til bord med andre er det ingen som slår over på engelsk. Den nye norske studenten blir dermed ikke kjent med de andre på fagene. Dagen etter skal studentene selv dele seg i arbeidsgrupper to og to i et av fagene der den internasjonale studenten ikke er med. Det er et oddetall med studenter og den nye studenten må da være på gruppe alene siden de andre velger partner de ble kjent med dagen før. Ingen er interessert i å være tre på gruppen for de må da gjøre en ekstra oppgave og de kjenner ikke denne studenten og gidder derfor ikke strekke seg ekstra. Den nye studenten får en dårlig start og sliter med å komme inn i gruppen. 

osv. Selve eksemplene er ikke viktig, men er historier som viser situasjoner som enkelt kunne vært gjort inkluderende. 

Det er mange slike historier der litt ansvars- og inkluderingsfølelse fra de andre kunne gjort dagen så mye bedre for den som ønsket å komme inn i gruppen. I stedet var fokus på hva som var enklest for en selv, og den nye ble stående igjen alene og følte seg ekskludert fordi ingen/få følte at det var deres ansvar.

Tar dere ansvar for å inkludere de som står litt utenfor? F.eks. nye venner/bekjente av ungdommen deres, nye i hobbyaktiviteten/idrettslaget, den nye på arbeidsplassen osv.? 

Anonymkode: 322ba...111

[Anonym bruker]

Ja, jeg prøver på dette, å inkludere alle barna. Men føler ikke det blir det med mitt barn, de fleste barna i klassen bor rett rundt skolen, og det er sjeldent at mitt barn blir invitert til noen av dem. Vi bor såpass langt borte, at barnet bør bli kjørt ennå.

Vet at mange ikke tenker over dette da husene vrimler av barn, men synes  alikevel det er trist

Anonymkode: a246a...337

[Anonym bruker]

Jeg er veldig opptatt av å inkludere ettersom jeg var mye utenfor som barn. Og det er så veldig vondt. Vet mine foreldre snakket med andre foreldre,  men det var visstnok vanskelig å huske på når det kom til stykket. Min erfaring er dessverre at det er mye prat om inkludering, men lite handling. I alle fall blant mange foreldre. 

Anonymkode: b1a5f...ee5

[Anonym bruker]

Jeg forsøker det selv, men ser at det er variabelt hvor mye det blir praktisert av andre, både når det gjelder inkludering av barn, unge og voksne. De fleste er flinke, men fremdeles det en god del som bør skjerpe seg. Jeg ser at dette ofte henger sammen med evne til empati, og også en del om verdier.

Anonymkode: 6d6e6...645

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Ja, jeg prøver på dette, å inkludere alle barna. Men føler ikke det blir det med mitt barn, de fleste barna i klassen bor rett rundt skolen, og det er sjeldent at mitt barn blir invitert til noen av dem. Vi bor såpass langt borte, at barnet bør bli kjørt ennå.

Vet at mange ikke tenker over dette da husene vrimler av barn, men synes  alikevel det er trist

Anonymkode: a246a...337

Inviterer du ofte de andre barna da? Og har du forsøkt å avtale med mødrene til de andre at din kan være med hjem, og presisert at du er tilgjengelig for å kjøre og hente barnet ditt når som helst?

Anonymkode: d7bbb...956

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Ja, jeg prøver på dette, å inkludere alle barna. Men føler ikke det blir det med mitt barn, de fleste barna i klassen bor rett rundt skolen, og det er sjeldent at mitt barn blir invitert til noen av dem. Vi bor såpass langt borte, at barnet bør bli kjørt ennå.

Vet at mange ikke tenker over dette da husene vrimler av barn, men synes  alikevel det er trist

Anonymkode: a246a...337

Sånn er det her også, altså at de fleste barna bor rett rundt skolen. Kun en av guttene i klassen til sønnen min bor lenger unna, så vi har invitert ham et par ganger. Han ble kjempeglad, og guttene storkoste seg, men det kom aldri noen invitasjon tilbake. Selv om det ble lovt ved henting, og min gutt gledet seg. Da gadd jeg ikke mer, lar ham ringe på til nabobarna i stedet.

Generelt prøver jeg alltid å være inkluderende, men jeg gir opp hvis det ikke kommer noe initiativ fra den andre parten også.

Anonymkode: b019d...1bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Inviterer du ofte de andre barna da? Og har du forsøkt å avtale med mødrene til de andre at din kan være med hjem, og presisert at du er tilgjengelig for å kjøre og hente barnet ditt når som helst?

Anonymkode: d7bbb...956

Selvfølgelig, har invitert de andre til oss, har til og med spurt om mitt barn kan komme til dem. Og da er det greit, men kommer ikke noe viss jeg ikke spør. De vet jeg kjører og henter, ikke noe der. Tror bare de glemmer…..

Anonymkode: a246a...337

[Anonym bruker]

De fleste er flinke på andres vegne,  men i praksis er det ikke så enkelt hele tiden. 

Anonymkode: 2c60a...dad

[Anonym bruker]

Trist lesning. 
Jeg ville aldri ha dratt avgårde for å handle is uten den siste ungdommen. Det var råttent gjort. Jeg ville heller aldri ha godtatt at 4 stykker hoppet i én taxi og lot den 5. stå igjen. Da ville jeg ha sørget for at vi i alle fall delte oss 2+3. 
 

Mht de studentene, så kan det kanskje være litt uoversiktlig på fest, og da kunne jeg kanskje ha oversett at de «nye» ble sittende sammen; men på gruppearbeid ville jeg ha bedt den som var oddetall om å bli med på gruppa. Uansett om det var en utenlandsstudent eller en jeg kjente. 
 

Men når det gjelder disse trådene om «inkludering» på generelt nivå, som vi ofte har her på forum, så kjenner jeg innimellom at jeg får litt kløe. Det var en periode med mange sånne tråder, der det nærmest ble agitert for at man ikke kunne ha fest med noen naboer uten å be hele gata. Eller hvis man møtte noen av foreldrene til barnas venner, så måtte man be alle klassens «guttemammaer» eller «jentemammaer». Man kunne ikke bare be Kirsten, Anne og Merete. 
Og da syns jeg det vipper over i noe latterlig. Jeg skal være den første til å inkludere alle når vi er på en fellesarena, men i mitt eget hjem inviterer jeg mine private venner. Det er ikke en inkluderings-«arena». 

Anonymkode: 2dfaf...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Trist lesning. 
Jeg ville aldri ha dratt avgårde for å handle is uten den siste ungdommen. Det var råttent gjort. Jeg ville heller aldri ha godtatt at 4 stykker hoppet i én taxi og lot den 5. stå igjen. Da ville jeg ha sørget for at vi i alle fall delte oss 2+3. 
 

Mht de studentene, så kan det kanskje være litt uoversiktlig på fest, og da kunne jeg kanskje ha oversett at de «nye» ble sittende sammen; men på gruppearbeid ville jeg ha bedt den som var oddetall om å bli med på gruppa. Uansett om det var en utenlandsstudent eller en jeg kjente. 
 

Men når det gjelder disse trådene om «inkludering» på generelt nivå, som vi ofte har her på forum, så kjenner jeg innimellom at jeg får litt kløe. Det var en periode med mange sånne tråder, der det nærmest ble agitert for at man ikke kunne ha fest med noen naboer uten å be hele gata. Eller hvis man møtte noen av foreldrene til barnas venner, så måtte man be alle klassens «guttemammaer» eller «jentemammaer». Man kunne ikke bare be Kirsten, Anne og Merete. 
Og da syns jeg det vipper over i noe latterlig. Jeg skal være den første til å inkludere alle når vi er på en fellesarena, men i mitt eget hjem inviterer jeg mine private venner. Det er ikke en inkluderings-«arena». 

Anonymkode: 2dfaf...874

Jeg vet at mange mener at private fester og sammenkoster ikke er en inkluderingsarena, men da synes jeg langt flere burde passe på at det ikke er en ekskluderingsarena.

Om Per i ungdomsskoleklassen inviterer 4 av 12 gutter i sin bursdag, Ole 5, Hans 4 osv har ingen av dem isolert sett ekskludert noen da det er mange som ikke er bedt. Men om ingen ber Nils er han likevel ekskludert. Jeg mener det er alle sitt ansvar å passe på at Nils også inkluderes, men jeg synes alt for få mener dette. De mener andre kan ta dette ansvaret da de selv har gjort ting "riktig". Det samme gjelder oss voksne. Vi bør være litt var på den ene som aldri inkluderes. Vi trenger ikke invitere denne med på alt vi gjør, men inkludere innimellom og kanskje finner denne sin naturlige plass om den får en sjanse. 

Det er mange som mener at etter man har kommet på ungdomskolen trenger man kun å be folk man er gode venner med. De man ikke liker, har man ikke ansvar for. Jeg kjenner noen som inviterte 38 foreldre på treff av 40. Det var bare femten som kunne komme så da tenkte de det var innenfor, men de to som ikke ble invitert synes jo det var trist. Selv om de var to så ble de jo faktisk ekskludert. Den ene ble holdt utenfor fordi de ikke likte vedkommende så godt. Dette tiltross for at de ba foreldre som var langt vanskeligere, men disse var kulere og stod høyere på rangstigen enn en som var ensom. Den andre ble ikke inkludert fordi vedkommende visste om at den første alltid ble ekskludert og ville tatt dette opp slik at de andre gjestene fikk vite det (de fleste trodde jo alle var inkludert).  

Så selv om den private sfære ikke nødvendigvis er en inkluderingsarena synes jeg vi alle har en ansvar for å løfte blikket slik at den ikke blir en ekskluderingsarena. 

Anonymkode: 322ba...111

[Anonym bruker]

Har forsøkt å inkludere nye foreldre så godt jeg kan. Problemet er at de etter det henger litt på meg fordi de andre foreldrene ikke er like inkluderende. Og nå har jeg i snart et år forsøkt å inkludere en mamma. Vet hun ikke har bil, så har tilbudt henne å sitte på med meg til foreldremøter og andre sosiale samlinger, men hun takker alltid nei. Vet ikke hvor mye mer jeg gidder

Anonymkode: 0c027...34d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet at mange mener at private fester og sammenkoster ikke er en inkluderingsarena, men da synes jeg langt flere burde passe på at det ikke er en ekskluderingsarena.

Om Per i ungdomsskoleklassen inviterer 4 av 12 gutter i sin bursdag, Ole 5, Hans 4 osv har ingen av dem isolert sett ekskludert noen da det er mange som ikke er bedt. Men om ingen ber Nils er han likevel ekskludert. Jeg mener det er alle sitt ansvar å passe på at Nils også inkluderes, men jeg synes alt for få mener dette. De mener andre kan ta dette ansvaret da de selv har gjort ting "riktig". Det samme gjelder oss voksne. Vi bør være litt var på den ene som aldri inkluderes. Vi trenger ikke invitere denne med på alt vi gjør, men inkludere innimellom og kanskje finner denne sin naturlige plass om den får en sjanse. 

Det er mange som mener at etter man har kommet på ungdomskolen trenger man kun å be folk man er gode venner med. De man ikke liker, har man ikke ansvar for. Jeg kjenner noen som inviterte 38 foreldre på treff av 40. Det var bare femten som kunne komme så da tenkte de det var innenfor, men de to som ikke ble invitert synes jo det var trist. Selv om de var to så ble de jo faktisk ekskludert. Den ene ble holdt utenfor fordi de ikke likte vedkommende så godt. Dette tiltross for at de ba foreldre som var langt vanskeligere, men disse var kulere og stod høyere på rangstigen enn en som var ensom. Den andre ble ikke inkludert fordi vedkommende visste om at den første alltid ble ekskludert og ville tatt dette opp slik at de andre gjestene fikk vite det (de fleste trodde jo alle var inkludert).  

Så selv om den private sfære ikke nødvendigvis er en inkluderingsarena synes jeg vi alle har en ansvar for å løfte blikket slik at den ikke blir en ekskluderingsarena. 

Anonymkode: 322ba...111

Helt enig. I min ene sønns klasse er det bare 5 gutter, og det har hendt et par ganger at 4 av dem har vært hos oss helt tilfeldig. 1 har kanskje blitt med hjem, også har to kommet på døra etterpå. Da har jeg bedt sønnen min ringe og høre om den siste vil komme også. Det er jo ikke noe man må gjøre, men det koster så lite og kan bety mye. Spesielt hvis det alltid er den samme som kanskje ikke vet at alle de andre er sammen og får høre om det etterpå.

Anonymkode: b019d...1bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Om Per i ungdomsskoleklassen inviterer 4 av 12 gutter i sin bursdag, Ole 5, Hans 4 osv har ingen av dem isolert sett ekskludert noen da det er mange som ikke er bedt. Men om ingen ber Nils er han likevel ekskludert. Jeg mener det er alle sitt ansvar å passe på at Nils også inkluderes, men jeg synes alt for få mener dette. De mener andre kan ta dette ansvaret da de selv har gjort ting "riktig". Det samme gjelder oss voksne. Vi bør være litt var på den ene som aldri inkluderes. Vi trenger ikke invitere denne med på alt vi gjør, men inkludere innimellom og kanskje finner denne sin naturlige plass om den får en sjanse. 

Per, Hans og Ole her er ikke «jentemammaer» til jentene i en klasse. De er unger eller ungdommer. Da ber man så klart alle. 
Men vi voksne skal ikke måtte be alle mødre til alle barn i en klasse. De andre mødrene er voksne og kan selv invitere eller sosialisere seg med omverdenen. Der er andre krav til en 15-åring enn det er til en 40-åring, og hvis det ikke er en spesiell grunn til det (typ: kom flyttende hit i fjor) så er det ikke jeg som skal sosialisere klassens mødre inn i vennskap og relasjoner. Det har de ansvar for selv. Mitt ansvar er å være hyggelig mot alle, men ikke å være venn med alle. 

Anonymkode: 2dfaf...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Per, Hans og Ole her er ikke «jentemammaer» til jentene i en klasse. De er unger eller ungdommer. Da ber man så klart alle. 
Men vi voksne skal ikke måtte be alle mødre til alle barn i en klasse. De andre mødrene er voksne og kan selv invitere eller sosialisere seg med omverdenen. Der er andre krav til en 15-åring enn det er til en 40-åring, og hvis det ikke er en spesiell grunn til det (typ: kom flyttende hit i fjor) så er det ikke jeg som skal sosialisere klassens mødre inn i vennskap og relasjoner. Det har de ansvar for selv. Mitt ansvar er å være hyggelig mot alle, men ikke å være venn med alle. 

Anonymkode: 2dfaf...874

Det er litt svart/hvit tenkning. Det er ikke snakk om å invitere alle eller å sosialisere klassens mødre inn i relasjoner og vennskap. Det er snakk om å invitere den ene moren som står utenfor, som er ensom og som kanskje synes det er vanskelig å komme inn i fellesskapet selv om de ikke kom flyttende i fjor. Dette er noe jeg mener vi alle har ansvar for, også om vi er 40.  

Anonymkode: 322ba...111

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det er litt svart/hvit tenkning. Det er ikke snakk om å invitere alle eller å sosialisere klassens mødre inn i relasjoner og vennskap. Det er snakk om å invitere den ene moren som står utenfor, som er ensom og som kanskje synes det er vanskelig å komme inn i fellesskapet selv om de ikke kom flyttende i fjor. Dette er noe jeg mener vi alle har ansvar for, også om vi er 40.  

Anonymkode: 322ba...111

Den ene som har det vanskelig - ja. Gjerne. Når det skjer noe som hun syns det er trått å be seg selv inn på, og den hendelsen er en som omfatter mange. Hun skal såklart ikke bli den eneste som ikke har et bord å sitte ved.
 

Men jeg går ikke med på at «jentemammaer til barn i 5B» er en naturlig gruppering å inkluderes innenfor. Vi skal ikke bli venner bare fordi vi fødte barn i 2012. Og jeg skal ikke ta ansvar for at alle som fødte en jente det året har noen å være venn med eller har en fest å gå på. 

Eller «alle som bor i Lerkeveien». Jeg kan fint se at to-tre hus i Lerkeveien har nabofest uten at jeg er bedt, jeg tilhører ikke en naturlig gruppe bare fordi jeg har hus i samme gata. Jeg er ikke «ekskludert» selv om andre har en nærere relasjon til hverandre her i gata. 

Anonymkode: 2dfaf...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Den ene som har det vanskelig - ja. Gjerne. Når det skjer noe som hun syns det er trått å be seg selv inn på, og den hendelsen er en som omfatter mange. Hun skal såklart ikke bli den eneste som ikke har et bord å sitte ved.
 

Men jeg går ikke med på at «jentemammaer til barn i 5B» er en naturlig gruppering å inkluderes innenfor. Vi skal ikke bli venner bare fordi vi fødte barn i 2012. Og jeg skal ikke ta ansvar for at alle som fødte en jente det året har noen å være venn med eller har en fest å gå på. 

Eller «alle som bor i Lerkeveien». Jeg kan fint se at to-tre hus i Lerkeveien har nabofest uten at jeg er bedt, jeg tilhører ikke en naturlig gruppe bare fordi jeg har hus i samme gata. Jeg er ikke «ekskludert» selv om andre har en nærere relasjon til hverandre her i gata. 

Anonymkode: 2dfaf...874

Men en som er ensom har ofte ikke mer naturlige relasjoner enn «jentemammaer til barn i 5B»  og «alle som bor i Lerkeveien». Om det av og til er fest i noen hus i lerkeveien der to naboer har hagefest sammen den ene kvelden, tre naboer den neste osv., men ingen noen sinne ber Lerkeveien 7 så er det jo klart at man føler seg utenfor. Det samme med «jentemammaer til barn i 5B». Om det er 10 jenter i klasse og 4 treffes til tur en dag og 3 treffes på vinkveld en annen og 5 drar på konsert sammen osv., men ingen inviterer Trine så er det jo klart det er sårt selv om dette ikke er den mest naturlige grupperingen. Da er det et fellesskap/flere fellesskap i klassen så én mamma ikke er del av.  

Og det er her jeg mener vi må bli mer observante og ta mer ansvar. Om noen til stadighet aldri blir invitert så synes jeg vi alle har et ansvar om å strekke ut en hånd.  

Anonymkode: 322ba...111

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men en som er ensom har ofte ikke mer naturlige relasjoner enn «jentemammaer til barn i 5B»  og «alle som bor i Lerkeveien». Om det av og til er fest i noen hus i lerkeveien der to naboer har hagefest sammen den ene kvelden, tre naboer den neste osv., men ingen noen sinne ber Lerkeveien 7 så er det jo klart at man føler seg utenfor. Det samme med «jentemammaer til barn i 5B». Om det er 10 jenter i klasse og 4 treffes til tur en dag og 3 treffes på vinkveld en annen og 5 drar på konsert sammen osv., men ingen inviterer Trine så er det jo klart det er sårt selv om dette ikke er den mest naturlige grupperingen. Da er det et fellesskap/flere fellesskap i klassen så én mamma ikke er del av.  

Og det er her jeg mener vi må bli mer observante og ta mer ansvar. Om noen til stadighet aldri blir invitert så synes jeg vi alle har et ansvar om å strekke ut en hånd.  

Anonymkode: 322ba...111

Spørsmålet blir, hjelper det denne mammaen at alle blir invitert? I en stor forsamling kan det fort bli til at hun blir sittende i en krok mens de andre stort prater med dem de kjenner fra før. For henne hadde det kanskje vært bedre i bli invitert i en mindre gruppe, og ikke minst hadde det vært enklere for henne å ta initiativ til noe selv hvis hun kunne invitere et par stykker som hun faktisk hadde pratet litt med og kommet overens med (enten de var mødre til gutter eller jenter) og ikke hele bølingen på en gang.

Anonymkode: accfc...0c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Men en som er ensom har ofte ikke mer naturlige relasjoner enn «jentemammaer til barn i 5B»  og «alle som bor i Lerkeveien». Om det av og til er fest i noen hus i lerkeveien der to naboer har hagefest sammen den ene kvelden, tre naboer den neste osv., men ingen noen sinne ber Lerkeveien 7 så er det jo klart at man føler seg utenfor. Det samme med «jentemammaer til barn i 5B». Om det er 10 jenter i klasse og 4 treffes til tur en dag og 3 treffes på vinkveld en annen og 5 drar på konsert sammen osv., men ingen inviterer Trine så er det jo klart det er sårt selv om dette ikke er den mest naturlige grupperingen. Da er det et fellesskap/flere fellesskap i klassen så én mamma ikke er del av.  

Og det er her jeg mener vi må bli mer observante og ta mer ansvar. Om noen til stadighet aldri blir invitert så synes jeg vi alle har et ansvar om å strekke ut en hånd.  

Anonymkode: 322ba...111

Da misforstår du meg. Jeg skal ikke og vil ikke etablere nettverk av typen «jentemammaer i 5B» eller «alle vi i Lerkeveien». Jeg skal ha venner som ligner meg selv og som er en match med meg. Derfor arrangerer jeg ikke noe ut fra slike tenkte tilfeller. Men jeg har registrert at her på DIB ser man på slike konstellasjoner som naturlige nettverk, med en bestem avgrensing, der «alle eller ingen» må med. For meg blir det helt kunstig å sosialisere etter slike skillelinjer. Og hvis jeg tilfeldigvis ber hjem tre damer jeg kjenner, så KAN det hende at en fjerde mener at hun tilhører i samme kategori som dem og burde ha blitt bedt - men da er det i hennes hode den kategorien fins. Jeg ber dem jeg vil ha en relasjon til. 
 

Ute i samfunnet ellers grupperer man seg i mer formelle strukturer. Da kan jeg gjerne gjøre et gruppearbeid eller en dugnad med «mammaer i 5 B» eller «alle i Lerkeveien», men det forplikter meg ikke videre. 

Anonymkode: 2dfaf...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Spørsmålet blir, hjelper det denne mammaen at alle blir invitert? I en stor forsamling kan det fort bli til at hun blir sittende i en krok mens de andre stort prater med dem de kjenner fra før. For henne hadde det kanskje vært bedre i bli invitert i en mindre gruppe, og ikke minst hadde det vært enklere for henne å ta initiativ til noe selv hvis hun kunne invitere et par stykker som hun faktisk hadde pratet litt med og kommet overens med (enten de var mødre til gutter eller jenter) og ikke hele bølingen på en gang.

Anonymkode: accfc...0c3

Tror faktisk også det. Har kommet inn på slike tilstelninger på skolen, f eks Halloweenfest eller vårfest, og ble den eneste som satte seg på samme bord som den somaliske mammaen. Hun kan ikke så mye norsk, og en fest med 26 barn og 52 foreldre er ikke stedet der hun klarer å komme inn i samtalen. Der utveksler man kjappe replikker i større grupper og jeg så at det ble umulig for henne. 

Anonymkode: 2dfaf...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Spørsmålet blir, hjelper det denne mammaen at alle blir invitert? I en stor forsamling kan det fort bli til at hun blir sittende i en krok mens de andre stort prater med dem de kjenner fra før. For henne hadde det kanskje vært bedre i bli invitert i en mindre gruppe, og ikke minst hadde det vært enklere for henne å ta initiativ til noe selv hvis hun kunne invitere et par stykker som hun faktisk hadde pratet litt med og kommet overens med (enten de var mødre til gutter eller jenter) og ikke hele bølingen på en gang.

Anonymkode: accfc...0c3

Det er jo mindre grupper jeg snakket om ( i tillegg til å bli invitert når alle blir invitert). Jeg kjenner en som denne moren. Hun har invitert hun, men blir ikke invitert tilbake fordi de andre inviterer vennene sine. 5 samles her, 4 samles der, 3 går tur etc., men ingen inviterer henne for det er ikke deres ansvar. De inviterer de de går best sammen med/har lengst historie med og så lenge de bare inviterer noe føler de at de gjør "det riktige". 

Anonymkode: 322ba...111

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Da misforstår du meg. Jeg skal ikke og vil ikke etablere nettverk av typen «jentemammaer i 5B» eller «alle vi i Lerkeveien». Jeg skal ha venner som ligner meg selv og som er en match med meg. Derfor arrangerer jeg ikke noe ut fra slike tenkte tilfeller. Men jeg har registrert at her på DIB ser man på slike konstellasjoner som naturlige nettverk, med en bestem avgrensing, der «alle eller ingen» må med. For meg blir det helt kunstig å sosialisere etter slike skillelinjer. Og hvis jeg tilfeldigvis ber hjem tre damer jeg kjenner, så KAN det hende at en fjerde mener at hun tilhører i samme kategori som dem og burde ha blitt bedt - men da er det i hennes hode den kategorien fins. Jeg ber dem jeg vil ha en relasjon til. 
 

Ute i samfunnet ellers grupperer man seg i mer formelle strukturer. Da kan jeg gjerne gjøre et gruppearbeid eller en dugnad med «mammaer i 5 B» eller «alle i Lerkeveien», men det forplikter meg ikke videre. 

Anonymkode: 2dfaf...874

Det jeg mener er at vi må se helt bort fra slike grupperinger. Er det en som er ensom i miljøet må vi ikke tenke at mødrene til noen andre i klassen til barnet kan ta seg av det eller noen av de andre naboene kan invitere eller rett og slett ikke ofre det en tanke. Selv om dette er unaturlige grupper for deg er det ikke unaturlige grupper for en som er ensom. Om alle mødrene i klassen møtes i grupper 3 her, 5 der, 4 der, men der én aldri blir invitert i en smågruppe så vil det føles sårt for den ene. Mange kan nok forsvare det med at de bare inviterte sine venner som tilfeldigvis har barn i samme klasse, men det er ikke slik det oppleves om man står utenfor og ser inn. Jeg synes ofte det virker som man må ha opplevd å stå utenfor for å virkelig forstå og se dette. 

Anonymkode: 322ba...111

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det jeg mener er at vi må se helt bort fra slike grupperinger. Er det en som er ensom i miljøet må vi ikke tenke at mødrene til noen andre i klassen til barnet kan ta seg av det eller noen av de andre naboene kan invitere eller rett og slett ikke ofre det en tanke. Selv om dette er unaturlige grupper for deg er det ikke unaturlige grupper for en som er ensom. Om alle mødrene i klassen møtes i grupper 3 her, 5 der, 4 der, men der én aldri blir invitert i en smågruppe så vil det føles sårt for den ene. Mange kan nok forsvare det med at de bare inviterte sine venner som tilfeldigvis har barn i samme klasse, men det er ikke slik det oppleves om man står utenfor og ser inn. Jeg synes ofte det virker som man må ha opplevd å stå utenfor for å virkelig forstå og se dette. 

Anonymkode: 322ba...111

Det blir kanskje litt rart å bruke akkurat disse grupperingene som eksempel. Men det er de jeg nå, rett ut fra toppen av hodet, kan huske at folk har nevnt som eksempler her på forum. At naboer hadde fest uten at ALLE naboer var med, og at mødre til noen barn var sammen uten at ALLE som hadde en jente (eller kanskje var det gutt) i den klassen var med. Så det blir litt urimelig å bruke slike eksempler mot deg, det var jo ikke du som trakk dem fram. 
 

Selv er jeg den første til å snakke med en som sitter alene, og den første til å presentere folk for hverandre hvis jeg skjønner at de ikke vil komme i prat uten det. Mange ganget ser jeg at det felles møtepunktet er meg, jeg er ekstrem-ekstrovert og selve dronningen av small talk. Da kan jeg føre folk sammen. Jeg nekter også å la noen bli stående alene, det faller meg lett å ta med kaffekoppen bort og innlede en samtale. 

Men siden jeg er sånn, tror mange mennesker at de er venninne med meg. Vi pratet jo så fint sammen sist, liksom. Det er de jo ikke. Og den energien jeg finner i samvær med andre skal jo komme meg selv til gode også. Jeg skal ikke være blid og morsom for å fylle tomrommet i andres liv, de må selv bygge relasjoner.

Og sånt tar tid! Relasjoner bygges ikke på én dag. Tre-fire ganger har jeg faktisk brent meg på at folk jeg kjenner sånn passe, er til stede på en sosial situasjon, typisk en festival, der det kommer og går noen hele tida. Jeg har et kjempenettverk, og da kan mine mer perifere kjenninger godt sitte midt i mengden der det skjer, sammen med meg, prate i vei og bli pratet til. Og i mine øyne har alle det fint, slik det framstår. 
 

Så får jeg høre etterpå at vedkommende følte seg SÅ utenfor. Alle som kom der var jo MINE venner, ikke hennes/hans. Og det blir liksom min skyld at 20 års vennskap veier tyngre og at de samme folka holder seg nær meg dagen etter også - og altså ikke har sterke følelser for sitt nyeste bekjentskap. 
 

Hun ene kjenner jeg ganske godt, hun sa det i reine ord: «de er hyggelige alle sammen, men jeg studerte jo ikke i lag med dere». En annen proklamerte bare at han var så lei av å føle seg utenfor. Deretter blokkerte han meg på Facebook… og det var altså etter at vi hadde hatt en helaften der han var med meg og mine venner, den eneste han kjente fra før var meg, vi hadde sittet sammen i mange timer, de andre hadde snakket med ham også - altså, hva forventer folk at man gjør, egentlig? Vi inkluderte, vi, men trylle kan jeg jo ikke. 
 

Å være sammen er ganske lett. Men å få en ny venn tar tid. Og det oppleves nesten frekt at noen antar at det er manglende inkludering som gjør at min bestevenn ikke også elsker min mest perifere venn innenfor et tidsvindu på et døgn. De må faktisk rekke å bli kjent. 

 

Anonymkode: 2dfaf...874

[Anonym bruker]

Mange som går aleine er dysfunksjonelle.

Anonymkode: 38ff3...066