Å miste noen

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært vár følelsen av at det er flere i rommet enn de vi kan se med det blotte øyet. Opp igjennom har jeg kunnet beskrive vedkomne til detalj, og det stemmer. Dette er mennesker som ikke har noen kontakt med meg, men som av en eller annen grunn lar seg vise til meg.

Da min morfar døde, følte jeg han. Jeg føler min mormor selv den dag i dag når jeg trenger henne. Jeg følte farmor forsvant da hun døde.
Men jeg opplevde nylig å miste onkelen min. Begravelsen er i dag. Jeg takler det dødsfallet veldig mye dårligere enn hva jeg forventet. Han var svært syk, så dødsfallet kom ikke på oss som noen overraskelse. Men jeg sliter nå. Kanskje litt fordi han er helt borte for meg! Helt vekk! Han etterlater seg et så stort vakuum, jeg har ikke vært borti liknende! 

Jeg savner han så, jeg skulle ønske det var en måte jeg fikk sagt ordentlig farvel til han.. vi er på ferie langt avsted, så jeg rekker dessverre heller ikke begravelsen. 
 

Er det fler som har oppleve liknende? At de faktisk forsvinner så ettertrykkelig at det faktisk føles ut som tid og rom rundt han er forsvunnet? En ting er at han ikke lenger er der, men det er ikke bare det. Det blir litt som å viskle ut en tegning vs. å klippe den bort slik at det blir hull i arket.. tror det er den beste beskrivelsen jeg kan gi av følelsen jeg sitter med.. 

 

Anonymkode: 62dee...9eb

[Anonym bruker]

Ja, opplevde det en gang. Mistet mange, men denne personen ble ordentlig borte. Stillheten var til å ta og føle på. Jeg tok det som et tegn på at vedkommende hadde funnet fred og ro i sjelen. Livet var nemlig veldig kaotisk for ham de siste årene. 

Anonymkode: 18027...eb6

[Anonym bruker]

Det var litt spesielt å lese. De som har dødd rundt meg har alltid vært mer eller mindre "tilstede" etterpå. I lengre eller kortere tid. Så rart at de plutselig blir helt borte sånn. Hadde jo vært interessant å vite hvorfor, selv om teorien til brukeren over kan være helt riktig i mange tilfeller. 

Anonymkode: f91d2...66e

[Anonym bruker]

Min mann våknet ei natt av at det var en parfyme lukt i rommet. Ikke den parfymen en av oss bruker. Fikk telefon ett par timer senere om at broren hans var død 

Anonymkode: b711a...922

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, opplevde det en gang. Mistet mange, men denne personen ble ordentlig borte. Stillheten var til å ta og føle på. Jeg tok det som et tegn på at vedkommende hadde funnet fred og ro i sjelen. Livet var nemlig veldig kaotisk for ham de siste årene. 

Anonymkode: 18027...eb6

Ja, jeg tenker nok at han var veldig ferdig med livet.. han var sliten og lei, hadde han sagt. Sykdomsforløpet var raskt, og veien nedover var bratt. Han var ikke typen til å ligge lenge syk og være pleietrengende. 
 

Det var godt for han at han fikk slippe. Men jeg er alikevell overrasket over «hvor ferdig» han tydeligvis var.. Jeg er nok egoistisk, men jeg skulle ønske jeg hadde en liten del av han med meg videre.. iallefall at jeg fikk sagt ordentlig farvel til han. Nå er alt så tomt.. han er helt borte..

Anonymkode: 62dee...9eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det var litt spesielt å lese. De som har dødd rundt meg har alltid vært mer eller mindre "tilstede" etterpå. I lengre eller kortere tid. Så rart at de plutselig blir helt borte sånn. Hadde jo vært interessant å vite hvorfor, selv om teorien til brukeren over kan være helt riktig i mange tilfeller. 

Anonymkode: f91d2...66e

Ja, jeg og syntes dette er veldig spesielt. Og desto leit og

Anonymkode: 62dee...9eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Ja, jeg og syntes dette er veldig spesielt. Og desto leit og

Anonymkode: 62dee...9eb

Skjønner det ❤

Anonymkode: f91d2...66e