"Jeg kan jo bare være med dere"

[Anonym bruker]

Jeg blir gal eller så blir jeg skilt. Tror snart det er de to det står mellom. Svigermor overrasket oss alle med å ha kjøpt seg leilighet 2 km unna oss for snart ett år siden. Før det bodde hun ca 10 mil unna. Hun har derfor flyttet fra alle venner og faste akriviteter hun hadde der og hit som hun bare har oss. Nå vil hun være med oss på alt. Hun kommer innom nesten hver dag, og det er for så vidt greit og hun spiser ofte middag her og det er hyggelig, men oim vi nevner at vi skal noe, enten det er i butikken, på Byggmakker, på kino, til venner, på ferie, så sier hun "Jeg kan jo bare være med dere", og tar det som en selvfølge at hun skal være med på alt vi skal. Hun er søt og snill og grei og jeg liker henne veldig godt, men det er som å ha fått et barn til. For om vi sier at det ikke passer, feks av den enkle grunnen at vi skal hente noe som er så stort at vi trenger å legge ned setene i bilen eller vi skal i selskap til min familie eller venner av oss, så blir hun så lei seg og såra og sier ting som "Ja, det er vel dumt å tenke at dere vil ha med ei gammel dame" eller "Jeg får være alene jeg da". Nå driver vi og nærmest sniker oss en tur til hagesenteret før hun dukker opp. Vi har prøvd å koble henne på foreninger og aktiviteter, men hun sier at hun bare vil være sammen med familien. Jeg orker virkelig ikke å forklare en gang til at jeg ikke hverken kan eller vil ta med meg svigermor på vinkveld med venninner eller i bursdagsselskapet til nevøen min. Vi har snakket med henne flere ganger på en ordentlig måte, og da sier hun at hun selvsagt skjønner det, men i praksis har hun ikke skjønt det, for ved neste anledning så sier hun igjen ting som "Det høres gøy ut! Jeg er med!" om jeg sier at jeg skal ut og spise med kolleger eller venninner, så hun skjønner det jo faktisk ikke, og det er meg hun henger seg på. Hun er jo ikke interessert i å bli med mannen på hockeykamp eller følge tenåringen på lan, liksom. Hva gjør vi? Jeg vil jo ikke såre henne dypt heller, men hun er ikke min beste venninne, og ikke en gang min beste venninne hadde jeg tatt med meg på alt jeg skal. 

Anonymkode: e13f7...1dc

[Anonym bruker]

Det er bare å si fra her. Når hun svarer slik hun gjør, så prøver hun jo å manipulere og det er ikke greit! Kanskje du kan invitere henne på noen en gang iblant, sånn at hun skjønner at hun må bli spurt? Vet ikke om det hjelper, men er vel verdt et forsøk. Blir hun såret så får hun bare bli det, for det går over og det er jo ikke sånn at hun vil kutte dere ut heller. Bare vær blid og hyggelig som vanlig, så får hun bare være fornærmet. 

Anonymkode: 63d3d...783

[Anonym bruker]

Demens eller bare null antenner? Har hun gitt noen grunn for flytting?

Anonymkode: a6d39...ada

[LillaGorilla♥♥]

Si nei. Og nei. Og nei. Og ikke gi etter. Ikke forklar. Ikke unnskyld deg. Si nei.

[Hagla]

La vær å fortelle henne at du/dere skal disse tingene. Ingen grunn til at dere skal fortelle hva dere skal til enhver tid, i hvertfall ikke når dere nå har skjønt at hun henger seg på.

[Anonym bruker]

«Nei, i dag passer det dessverre ikke».
 

Ikke gå inn i diskusjon eller forklar. Ingen kan være med alle over alt. 

Anonymkode: df822...f0b

[Anonym bruker]

Hvordan får hun vite hvor dere skal? Er det ikke å dra på hagesenteret kl 10?og heller fortelle om at dere har vært der?  Og ta en prat. Osm til ett barn. Møt følelser. Spør om hun er ensom. Savner vennene sine. 

Mamma bor to hus bortenfor søsteren min, hun ringer alltid på forhånd. Går aldri bort dit og forstyrrer. Sett grenser. 

Anonymkode: e3c48...50b

[LillaGorilla♥♥]

Hagla skrev (33 minutter siden):

La vær å fortelle henne at du/dere skal disse tingene. Ingen grunn til at dere skal fortelle hva dere skal til enhver tid, i hvertfall ikke når dere nå har skjønt at hun henger seg på.

Dette også. Ikke fortell om alt dere skal!

[Anonym bruker]

Men å late som om man aldri har planer og å unngå sånne emner, det blir jo helt kunstig. 

Anonymkode: cf7cc...de3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men å late som om man aldri har planer og å unngå sånne emner, det blir jo helt kunstig. 

Anonymkode: cf7cc...de3

Nemlig. Det er ikke så lett å sitte og si at vi skal ingenting når vi faktisk skal det. Vi vet jo dessuten at hun er ensom og at det blir lange dager. Det er vel derfor det pirker i samvittigheten når vi ikke tar henne med. Samtidig trenger vi å få gjøre ting uten henne også, for hun ønsker jo gjerne at det skal tas hensyn til hva hun vil. Som her om kvelden da vi skulle ut og spise pizza hele familien. Da spurte vi om hun ville være med, og det ville hun, men hun hadde ikke lyst på pizza, så da ble det en diskusjon om hvor vi skulle spise. Det ble pizza og hun ble med men vi måtte gjennom 10 minutter med diskusjon først. 

Anonymkode: e13f7...1dc

[Anonym bruker]

Kan du spørre henne hvordan hun hadde taklet om hennes svigermor ikke hadde eget nettverk, og forventet å kunne være med henne på absolutt alt, inkludert treff med kolleger og venninnetreff?

Jeg tror jeg ville sagt at dere er veldig glade i henne og at det er kjekt at hun bor nærmere hverandre nå, men at både hun og dere har behov for å ha egne liv og nettverk også utenom familien.

Kanskje dere også kan forsøke å ta styringen, at dag x og xy har dere avtaler om å spise middag sammen, og at andre dager i uken ev. må avtales på forhånd. Så kan dere, når dere ikke har andre planer for helgene, legge planer for å ev. gjøre ting sammen da, ev. at dere kan komme på middag til henne en av dagene i helgen (fredag, lørdag eller søndag). Og så bli veldig konkret om at dere vet hun er interessert i sånn og sånn, på kommende mandag kl. xx møtes den og den foreningen, og at det sies at det er hyggelig miljø der og så tilby dere å kjøre henne dit første gang. Det er som regel også seniorgrupper som går tur sammen en eller flere ganger i uken, og om dere får kontakt med en som er med i en slik eller noe annet dere vet hun interesserer seg for, så kan dere kanskje be denne personen til dere på middag samme dag som svigermor kommer.

Det er jo tak i henne når hun plutselig kan snu om og flytte ti mil. Men samtidig virker hun nesten litt redd for å stå alene i møte med med andre og i det å gjøre nye bekjentskaper. På en måte kan det forstås, hun flyttet fra alt og alle, og står nå plutselig veldig alene (bortsett fra dere), og da gruer hun seg kanskje til spørsmål om hvem hun omgås, hvem hun kjenner, føle seg utenfor fordi hun ikke er like kjent i området osv. Så jeg ville forsøkt å hjelpe henne over den første bøygen hun synes å ha for å bli en del av sitt nye nærmiljø. Tror det er verdt å gjøre den jobben, for hvis ikke har dere veldig mange slitsomme år foran dere som fort kan ende i mye vonde og negative følelser. Så forhør dere litt blant kjente, kolleger osv., hva som finnes for seniorer der dere bor, og om dere eller de dere kjenner vet om noen som kanskje kan være villig til å bidra til at hun kommer inn i en slik gruppe, eller om dere på annen måte selv kan bidra til det.

Anonymkode: bf7e1...333

[Superdolly]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nemlig. Det er ikke så lett å sitte og si at vi skal ingenting når vi faktisk skal det. Vi vet jo dessuten at hun er ensom og at det blir lange dager. Det er vel derfor det pirker i samvittigheten når vi ikke tar henne med. Samtidig trenger vi å få gjøre ting uten henne også, for hun ønsker jo gjerne at det skal tas hensyn til hva hun vil. Som her om kvelden da vi skulle ut og spise pizza hele familien. Da spurte vi om hun ville være med, og det ville hun, men hun hadde ikke lyst på pizza, så da ble det en diskusjon om hvor vi skulle spise. Det ble pizza og hun ble med men vi måtte gjennom 10 minutter med diskusjon først. 

Anonymkode: e13f7...1dc

Og her setter du fingeren godt og grundig på problemet: Dere er samvittighetsfulle, dere er glad i henne og dere får dårlig samvittighet av å lyve og late som, samtidig som hun går rett inn i martyrrollen med "stakkars meg" og "ingen bryr seg om å ha med en gammel dame som meg" og liknende uttalelser. Og når dere vel og vakkert ber henne med så ønsker hun å endre premissene for invitasjonen og styre også dette. 

Jeg har ingen gode råd til deg egentlig. Min erfaring er med en besteforelder som var ekspert på å være martyr, og når noen besøkte vedkommende føltes det egentlig bare vondt. Vedkommende satt hele besøket og sa ting som "ja, dere har vel ikke tid til å bli noen stund" og "det er ikke lett å bli gammel og ensom" og "jaja, dere skal dra allerede ja, det er vel ikke så spennende å besøke meg, nei". Og dette gjorde at ingen egentlig hadde lyst til å besøke vedkommende, og når vi gjorde det av pliktfølelse og dårlig samvittighet, så satt vi bare og gruet oss for disse kommentarene.

I tilfellet med pizzainvitasjonen ville jeg for øvrig bare ha sagt noe slikt som at dere skal ut og spise pizza på sted X, menyen og stedet er ikke åpent for diskusjon, men at hun er velkommen til å være med. Uttalelser av typen "har ikke lyst på pizza" og "vil heller til sted Y" ville jeg ha brukt papegøyemetoden på: "Vi skal spise pizza på X. Du er velkommen til å være med." Gjentatte forsøk på å diskutere menyen ville jeg ha avskåret tvert, og spurt om hun ville være med eller ikke. Her er det bare to valg, tenker jeg, og meny og sted er ikke ett av dem.

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nemlig. Det er ikke så lett å sitte og si at vi skal ingenting når vi faktisk skal det. Vi vet jo dessuten at hun er ensom og at det blir lange dager. Det er vel derfor det pirker i samvittigheten når vi ikke tar henne med. Samtidig trenger vi å få gjøre ting uten henne også, for hun ønsker jo gjerne at det skal tas hensyn til hva hun vil. Som her om kvelden da vi skulle ut og spise pizza hele familien. Da spurte vi om hun ville være med, og det ville hun, men hun hadde ikke lyst på pizza, så da ble det en diskusjon om hvor vi skulle spise. Det ble pizza og hun ble med men vi måtte gjennom 10 minutter med diskusjon først. 

Anonymkode: e13f7...1dc

Men slutt med den der diskusjonen da. Be med, gjør, men følg den opprinnelige planen. Jeg har sagt det før i en annen tråd, enkelte mennesker må man bare ikke åpne for diskusjon med. Med mindre man er forberedt på å ta den da.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nemlig. Det er ikke så lett å sitte og si at vi skal ingenting når vi faktisk skal det. Vi vet jo dessuten at hun er ensom og at det blir lange dager. Det er vel derfor det pirker i samvittigheten når vi ikke tar henne med. Samtidig trenger vi å få gjøre ting uten henne også, for hun ønsker jo gjerne at det skal tas hensyn til hva hun vil. Som her om kvelden da vi skulle ut og spise pizza hele familien. Da spurte vi om hun ville være med, og det ville hun, men hun hadde ikke lyst på pizza, så da ble det en diskusjon om hvor vi skulle spise. Det ble pizza og hun ble med men vi måtte gjennom 10 minutter med diskusjon først. 

Anonymkode: e13f7...1dc

Åh himmel. Når hun først blir bedt, så skal hun ha det på sine premissar…syns hun låter litt som en primadonna.

Anonymkode: cf7cc...de3

[Anonym bruker]

Legg til «bare oss» etter alle ting du skal.  

«Jeg skal spise middag med kolleger fra jobben -bare oss» 

«Vi skal i bursdagen til niesen min - bare oss»

og de gangene hun kan være med kan du si «vi skal gå tur i skogen-vil du være med?»

Anonymkode: c078c...942

[Anonym bruker]

Dette høres vanskelig ut! Jeg tror kanskje dette er en situasjon dere er nødt til å sette dere ned og snakke om. Snakk om hvorfor hun flyttet, hvordan hun så for seg å bo nær dere. Snakk om forventninger. Juster forventningene og sett grenser. Vær direkte og vennlig og si at hele hennes liv ikke kan kretse rundt dere.

Det kan kanskje være lurt å feks sette to faste dager i uken der hun spiser hos dere. Kanskje hun har lyst å være til nytte? Kan hun kjøre barn på trening? Lag avtaler slik at hun vet at hun kommer til å møte dere. Kanskje det gjør at hun begynner å fylle opp de andre dagene med andre ting.

Anonymkode: b0151...e32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Legg til «bare oss» etter alle ting du skal.  

«Jeg skal spise middag med kolleger fra jobben -bare oss» 

«Vi skal i bursdagen til niesen min - bare oss»

og de gangene hun kan være med kan du si «vi skal gå tur i skogen-vil du være med?»

Anonymkode: c078c...942

Man skulle da ikke behøve å si at svigermor ikke er invitert på en middag med kolleger. Selv ikke ektefeller er bedt med på jobbens interne ting. Med mindre begge jobber samme sted.

Anonymkode: cf7cc...de3