Barn og vennskap

[Anonym bruker]

Har en gutt med språkvansker, og som ikke er veldig sosial av seg. Han har stort sett hatt en til to venner gjennom hele barneskolen, der de har møttes kanskje en gang hver fjortende dag utenom skolen. Dette holder egentlig for gutten min da han bruker mye energi på å kommunisere, og er ganske sliten etter en skoledag. Han elsker å være hjemme og kose seg, tegner og spiller. Veldig hjemmekjær. 
 

Nå har kontakten med de tidligere vennene dabbet av, men en ny gutt har startet i klassen. Han liker tydeligvis veldig godt å være med min gutt. Han er mye hjemme alene da foreldrene jobber til sent på kveld nesten alle dager hver uke. Han bor i en kjellerleilighet uten noe særlig uteområde, og har ikke så mange andre venner etter hva jeg forstår. Vi syns det er kjekt å ta gutten med på ting nå når vi har ferie, og for vår del kan han være her så mye han vil nå i ferien. Gutten vår har nå brutt sammen, og sier han ikke ønsker å være så mye med denne vennen. Han sier det blir for mye og intenst, og sier han trenger alenetid. Vi prøver å komme med løsninger om hvor lenge hver dag de skal leke, og at det ikke trenger å være hver dag. Jeg syns fryktelig synd i denne gutten som er så mye alene, og i tillegg trenger vår gutt sosial trening. Hvor mye syns dere vi som foreldre skal presse gutten vår til å være sosial? 

Anonymkode: b315e...a56

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han har gitt dere signalene veldig klart. Hvis han bryter sammen og gråter, er dere over det punktet der det dreier seg om "trening". Da sliter dere ham bare ut.

Anonymkode: cc1af...ebd