Mannen min er et rasshøl

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ja, vi vet hva han bokstavelig talt sier. Men når HI forklarer ham gang på gang at hun trenger én time, eller to noen ganger, for å hvile og hente seg inn etter å ha jobbet på jobb og hjemme hele dagen frem til da, og trenger å roe seg litt før hun skal sove... så fortsetter mannen likevel nesten hver kveld med å si det samme. Selv når HI forklarer ham hvordan dette føles for henne og hun blir lei seg og såret, fortsetter han videre på akkurat samme måten.

Da gjenstår mange spørsmål:

Hvorfor mener han at han har rett til å kommentere hvordan HI kobler av én eller to timer i døgnet?

Hvorfor mener han at det ikke er greit at hun kobler av med en episode av en serie - mens det er helt greit at han ser på TV, er på mobil eller pc mye av dagene?

Hvor mener han Hi skal ta tiden og energien fra til å ta utdannelse, når hun pr. i dag er i farta hele dagene med jobb, alt husarbeid og utearbeid?

Hvis han er i stand til å sitte og se på TV, være på mobil og pc hele dagene kan man jo bruke samme argument på ham - hvorfor bruker han ikke tiden sin for å skaffe seg en utdanning, han kaster jo bort tiden på timer på medier daglig? Og ja, han er ufør, og ja, det er helt sikkert en god grunn til det. Og det er helt sikkert gode grunner til at han ikke kan makte mer, men at han likevel greier å se på TV og være på nett hele tiden. Men hvorfor ser han da ikke at HI, som faktisk er i farta absolutt hele dagene for jobb og familien, at hun kanskje ikke har overskudd til å tyne ut siste energi på å kaste seg over et studie med lesekrav, innleveringskrav, oppmøtekrav, tidsfrister og eksamener?

HI snakker positivt om han fordi han faktisk har kommet dit at han nå greier å tjene litt penger. Så noe energi har han tilovers. Bare ikke til husarbeid og plenklipping. Men energi til å klage på at HI ikke gjør nok, det har han... I hverdagen er det ikke store ting igjen å gjøre når HI tar alt av husarbeid og plenklipping. Men selvfølgelig, mulig han luker noen blomsterbed eller annet HI ikke nevnte.

Du spør hva jeg vet om årsaken til at han er uføretrygdet? Like mye som deg, tenker jeg. Og ja, jeg bruker uttrykket å overlate alt husarbeid til kona. Fordi han nå tydelig har noe restarbeidsevne, siden han har greid å begynne å jobbe litt tilrettelagt og tjener på det. Det å komme dit er en prestasjon, ut fra hvordan jeg leser HI, og all ære til mannen for det, for det kan være en tøff vei for å komme seg dit! Samtidig er han tydeligvis så dårlig at når han gjør denne lille jobben så har han ikke energi til å bidra med noe som helst husarbeid eller plenklipping. I beste fall har de to blitt enige om at det er viktigere at han får jobbet litt enn at han gjør husarbeid. I mindre heldig tilfelle har han tatt for gitt at han ikke skal bidra med noe med hus/hjem. Uansett er faktum at det er HI som gjør alt dette. Og da har han overlatt husarbeid m.m. til henne fordi han velger å heller bruke sin restenergi på å jobbe (og se TV, være på nett...). Når han selv helt sikkert trenger å hvile i timesvis om dagene og bruker TV/nett for å koble ut og hente seg litt inn igjen, så burde vel han også greie å forstå at kona, som flyr hele dagene fra morgen til kveld, kanskje også trenger én time for å koble ut på kveldene, for å hente seg inn igjen før det er natt og så en ny lang dag. Istedenfor å unne henne dette og vise forståelse for at hun trenger det, så repeterer han daglig at hun burde bruke denne timen eller to på å ta utdanning. Da viser han lite omsorg for henne, for han anerkjenner ikke at også hun blir sliten og har behov for å koble ut og hente seg litt inn. Og han viser lite respekt for henne ved at han ikke respekterer hennes forklaring på at hun faktisk ikke har tid og overskudd til å forplikte seg til mer nå. Når han da daglig fortsetter å terpe på dette, selv etter at hun har forklart at hun blir såret av det, da viser han i tillegg mangel på respekt. I praksis viser han lite omtanke og respekt. Om han mener noe helt annet, da har han ansvar for å kommunisere hva han føler og tenker på en måte som gjør det forståelig for kona, for nå har hun forklart ham tydelig at det han sier og måten han sier det på bare sårer.

Å være uføretrygdet er en utfordring i seg selv. Og de utfordringene bør man ha respekt for. Det å være uføretrygdet er imidlertid ikke et frikort til å forvente at partneren tar alt av ansvar for hus og hjem, og tar det for gitt at den gjør det - og i tillegg skal sitte og hevde at partneren ikke gjør nok utenom både jobb og alt ansvar hjemme, men forvente at partneren på toppen av alt også skal ta mer utdanning. Når én i et forhold er syk og uføretrygdet er det en ekstra belastning på forholdet. Den friske må da ofte stille opp mer, hvis partneren ikke er i stand til å bidra. Men de fleste har da i hvert fall gangsyn nok til å både sette pris på at partneren stiller opp og tar på seg det man selv ikke greier - og man har gangsyn nok til å forstå at når partneren jobber hele dagene så bør man ikke stadig legge mer press på partneren og fortelle partneren at den ikke gjør nok ut av tiden sin, at den bør hoppe på en utdanning i tillegg, for å sikre at partneren ikke får en eneste time til å slappe av. Det å gjøre som denne mannen holder på med, DET er urimelig! Enten han mener det slik eller ikke! Og selv om det er mye fornuft i å ta utdanning, så burde han også forstå at konas dager pr. i dag faktisk ikke har rom for det, så lenge han selv ikke kan bidra med mer med husarbeid og uteområder, men må overlate alt til kona. Det å være uføretrygdet gir ikke frikort til å oppføre seg som en drittsekk og såre partneren daglig, når partneren har fortalt at det som sies sårer.

Det du og jeg er enige om, det er at de bør komme i parterapi.

Å snakke sammen bare de to, det har ingen hensikt lenger, for det har HI/de allerede forsøkt over lang tid. Og når mannen går tilbake til å hakke på henne hver kveld og slik såre henne bevisst, selv om hun har forklart ham hva dette gjør med henne, da er det bare fagfolk som ev. kan hjelpe dem til en ev. varig positiv endring av forholdet. Ikke bare må de lære å lytte til hverandre og kommunisere godt med hverandre, men han må også få en bedre virkelighetsforståelse både av hans egen situasjon og hvordan denne påvirker forholdet og kona. Om han ikke forstår dette og ikke er villig til å gjøre varige, positive endringer, da er dette forholdet allerede egentlig over. Men har de barn og begge er villige til å jobbe for forholdet, da er det mulig å endre dette og kanskje også gjøre forholdet sterkere. Dessverre tviler jeg sterkt på at det vil fungere når mannen er der at han med vilje sårer henne daglig. Selv om det kanskje ikke er hans hensikt, så har han i helt klare ord fått det forklart at det er det han gjør, og da ville en mer oppegående mann ha hatt vett nok til å tilpasse egen kommunikasjon. Men har de barn bør de absolutt forsøke parterapi, for om begge er villige og følelsene for hverandre i utgangspunktet var sterke nok, da kan slike negative mønstre som de går i endres. Og om det ikke fungerer så tenker jeg de uansett vil ha nytte av å bli bedre på å kommunisere med hverandre, hvis de ved en ev. skillsmisse også må samarbeide om barn og samvær.

 

Anonymkode: 8db43...6e2

Er du fuckings seriøs? Hva skriver du denne avhandlingen for? 

Dette ble litt av et eventyr! 

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Er du fuckings seriøs? Hva skriver du denne avhandlingen for? 

Dette ble litt av et eventyr! 

Anonymkode: 4b683...fe8

Jøss. Der fikk du jammen betegnelsen «Saklig 3»

Der er visst andre regler for deg enn for resten. I alle fall krever du mindre logikk i dine egne innlegg enn i andres… 🙄

Anonymkode: b7adf...5a9