Mannen min er et rasshøl

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

 

Her. 

Anonymkode: b7adf...5a9

Nei, jeg skrev ikke det. 

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

For meg så er dette psykisk mishandling. Og jeg hadde krevd at vi gikk på familievernkontoret. Og ble han ikke med på det, så hadde det blitt brudd. 

For meg er det virkelig ikke aktuelt, at man prater til noen på den måten. 

Og jeg lurer litt på hva du får ut av dette forholdet, hvis han ikke bidrar med noe, og bare trykker deg ned.

Anonymkode: e3c3a...8ff

[Anonym bruker]

Jeg ville forsøkt å komme han i forkjøpet en kveld. Når ungene har lagt seg, så si at dere må ha en samtale. 
Når han sier at det ikke er noe å unnskylde, be han komme med en forklaring på hva slags adferd som må unnskyldes. Om han selv synes kommentarene er innafor så er det en ting, men du har sagt at de sårer deg. At han synes det  å bevisst såre deg kveld på kveld, er virkelig er innafor, da må du bare komme deg bort. Men det kan være at han ikke har klart å se at problemet ikke er meningene og ytringene hans, men at han sårer deg gang på gang.

 

Vi hadde det også litt som deg, dog ikke så ille. Jeg innså etterhvert at jeg ikke kunne ha det slik resten av livet, ikke minst for barnas skyld. Nå setter vi av litt tid hver kveld for en prat, hvor vi da skal ta opp dagen. For eksempel «innrømme» at man har vært sur og urimelig, eller at jeg ble lei meg når du sa ditten og datten. På den måten får vi ryddet opp i både misforståelser og småting før de blir store.

Anonymkode: 9f9d8...ac2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Nei, jeg skrev ikke det. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Jo. Du skrev at denne oppførselen skulle HI møte ved å være ydmyk, svelge kameler og sørge for at mannen fikk forløst det som var vondt for han. Det er faktisk synonymt med at hans dårlige oppførsel både godtas OG premieres. 
Pinlig. 

Anonymkode: b7adf...5a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for mange støttende svar. Det trengte jeg virkelig nå. Jeg blir sint når han sier dette, men blir lei meg etterpå. Jeg prøver der og da å få ut hvorfor han sier dette og har et behov for det. Men, han har absolutt INGEN selvinnsikt. I allefall så kommer det ikke fram. Hvis jeg sier at jeg for eks. forventer en unnskyldning, så sier han bare at han har ingenting å unnskylde (som i går), og at det er mitt problem som tar så på vei for det der. Er ingenting å ta på vei for. Også blir jeg sint og lei meg for det. For at han faktisk, selv om han ser min reaksjon, ikke ser at han har gjort noe galt. Det er meg det er noe feil med som reagerer som jeg gjør. 
Vi har slitt en del i forholdet, men nå har det vært bedre en stund. Derfor så skjønner jeg ikke hvorfor han vil ødelegge med å si slikt. 
Jeg kjenner jeg er sint, sur og skuffet, og vet ikle helt hvordan jeg skal komme meg videre når han ikke har tenkt til å gå i seg selv å unnskylde. 
 

hi

Anonymkode: b2e1b...4c7

Jeg svarte deg helt først i tråden også. Jeg har en nær person som aldri ber om unnskyldning, uansett hvor mye den sårer meg. Der er det nok psykisk sykdom som ligger bak. Jeg ser at det følger et visst mønster, hva som trigger vedkommende, men vedkommende ser det ikke selv. Jeg kjenner personens historie såpass godt at jeg mener å forstå hvorfor den nekter å be om unnskyldning (til andre kan den godt beklage, men da er det mer overfladiske ting). Uansett er det aldri greit å gjøre slikt og så nekte å beklage, for det å nekte å unnskylde egen uakseptable oppførsel, spesielt når man får forklart tydelig hvor utrolig mye det sårer. Dette er en person jeg ikke bor sammen med, og jeg kunne aldri bodd med en person som er slik. Når det er ille kutter jeg all kontakt, men jeg sier også hvorfor. Så har vi ingen kontakt før personen har kommet tilbake til "seg selv". Dette er en nær person som i friskere perioder er en veldig god person som jeg ønsker å ha i livet mitt, derfor har jeg ikke kuttet kontakten. Jeg spurte personen en gang om hva om mannen min hadde sagt og gjort sånn og sånn mot meg (samme som personen en gang iblant gjør mot meg) - da mente personen at slike forhold/personer kan man ikke leve med, det er psykisk vold og at jeg fortjener så uendelig mye bedre, så slikt må jeg aldri akseptere. Ironien er at personen akkurat på dette feltet ikke ser at det er akkurat slike ting den gjør mot meg og alltid har gjort. Men der er det sykdommen og det personen har gått gjennom i livet som gjør denne dobbelheten og at personen har null innsikt i de periodene den blir stygg mot meg.

Men å bo med slikt, HI, det er nedbrytende. Det er nedbrytende selv slik jeg har det, men jeg får hjelp og støtte de periodene personen er slik, og jeg kan ta full avstand. Du bor med dette hele tiden. Den personen som skal være din nærmeste sårer deg hele tiden, nekter å lytte til det at han sårer deg, nekter å endre seg, bare fortsetter å såre deg. Jeg ville blitt psykisk ødelagt av å bo over tid med den personen jeg snakket om, noe fagpersoner også har sagt rett ut til meg.

Hva som ligger bak slik oppførsel hos din mann, det kan være mange ting (årsaken til at han er ufør, psykisk sykdom, tidligere traumer, at han er misfornøyd med eget liv og funksjon, eller at han rett og slett har psykopatiske trekk, sikkert andre muligheter også..). Uansett er det ikke ditt ansvar at han oppfører seg slik. Det er kun hans ansvar og hans alene!

Det du må gjøre er å sette grenser for deg selv! Og stille krav om anstendig og normal kommunikasjon og omtanke.

Fakta er at dere har problemer, store problemer i forholdet. Fakta er at dere ikke har en god kommunikasjon i forholdet. Og dette er det jeg ville sagt til ham, at du nå har fått endelig nok av alle disse negative kommentarene som du stadig får, og at hvis dere ikke får hjelp til å endre forholdet, så er forholdet i realiteten slutt, for du kan ikke leve slik lenger, hvor den som skal være din nærmeste hakker på deg daglig og selv om du både jobber fullt og gjør alt hjemme så blir du likevel hakket på. Så nå må dere i parterapi og spør om han er villig til det. Hvis han nekter det, da ville jeg sagt rolig til ham at da er forholdet slutt, for slik kan du ikke leve lenger. Så ser du om han da likevel blir villig til å gå i parterapi. Vil han ikke så tenker jeg du må komme deg bort, for det er så ødeleggende å stadig leve med slike sårende kommentarer. Og ikke minst, det å leve med å aldri bli sett og at dine følelser aldri bli sett når det kommer til dette. Det når en grense, og så blir dette rimelig overskyggende for forholdet og dagene, for du blir alltid på vakt, hva kommer i dag etter jobb og alt arbeid hjemme når du skal roe ned en time eller to? Du lever da med et konstant for høyt stressnivå i kropp og hode, og det er også fysisk nedbrytende, ikke bare mentalt.

Fakta er at han behandler deg respektløst med de kommentarene han stadig kommer med til deg. Fakta er at dette er ødeleggende for deg og din psyke, fysiske helse og din selvfølelse.

Har dere barn er det til barnas beste at du greier å holde deg fysisk og psykisk frisk. Det vil du trolig ikke gjøre i lengden hvis han fortsetter på samme måte. Så nekter han å gå i parterapi og ta jobben for å endre seg og endre forholdet til langt mer positivt, da har du ikke mer å hente. Er han villig til å gå i parterapi, så kan det snus, men det vil nok kreve en god del av ham, for det er nok årsaker til at han er som han er på dette området, og det er mest trolig noe han sliter en god del med. Men unnviker han å rydde opp i seg selv, så vil problemene dukke opp igjen, selv om han i perioder kan greie å skjerpe seg.

Så snakk med ham, vær saklig og minn ham på hvordan dere en gang hadde det sammen, at når han stadig hakker på deg nå så føler du deg slik og sånn, og du har innsett at dette ikke går lenger, at nå trenger dere profesjonell hjelp om dere skal greie å få et godt forhold igjen.

Og vil han ikke - ikke kast bort flere år av ditt liv, for du jo lenger tid du lever med en slik hakking og nedpsyking og det å alltid lure på hva som kommer av kommentarer i dag, jo lenger tid risikerer du å måtte bruke i ettertid for å komme deg igjen etter all nedbrytingen.

 

Anonymkode: 8db43...6e2

[Gjest Danida]

HI, eksen min drev med dette. Trykket meg ned for å heve seg selv. Gjorde narr av ting jeg drev med, eller snakket nedsettende om dem. Snakket nedsettende om vennerne mine. Og det hjalp ikke at jeg sa fra om hvordan jeg opplevde det. Jeg tror at han ved 3 enkeltstående anledninger faktisk klarte å se at han selv hadde fejlen, og at jeg hadde det vondt, så 2 av de gangene bad han om undskyldning. Men han endret ikke adferd.

Vi gikk i parterapi, og en gang vi var der, hadde vi en veldig god dialog. Jeg følte at jeg ble forstått. Terapeuten syntes også at dette var et riktig gjennombrudd. Så gikk vi ut av terapirommet og skulle på en kafé og ta en kaffe sammen. Men da startet han omtrent med det samme vi var ute på gata med samme oppførsel. Latterliggjorde meg og himlet med øynene. Jeg prøvde å ha en hyggelig samtale over kaffen, men all respons fra ham var destruktiv. Han bare gjorde narr. 
 

Så da sa jeg bare at dette gider jeg ikke, stakk tilbake på jobb, og ringte terapeuten. Jeg avlyste vår neste time og sa at vi uansett ikke kom til å være sammen. Terapeuten skjønte ingen ting. Nå som det gikk så bra, liksom. 
 

Der og da tok vårt forhold slutt. Jeg vet nå i ettertid at hans selvbilde var helt nede på jorden, og at han ikke engang kunne unne sin kjæreste å ha det bra. Å sitte i terapirommet og gjøre innrømmelser, det tålte han ikke.  Da ble han liksom «under» meg. Så han startet med å prøve å skaffe seg oppreisning med én gang vi var ferdige. Og siden han ikke hadde andre verktøj eller virkemidler, så grep han til det gammelkjente. Å trykke meg ned. Men han visste ikke at han der og da drepte den siste rest av kjærlighet og forståelse jeg hadde for ham. 
 

Hi. Jeg vil bare advare deg mot å la det gå for langt. Det tok meg mange år å gjenopbygge meg selv. Og min skepsis og frykt satt i kroppen i mitt neste forhold også. Jeg kunne nesten ikke tro på at mannen min ville meg godt, jeg var så vant til å bli angrepet. Ikke la dette mønsteret feste seg. Det ødelegger deg. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg trodde det var normalt når man har relasjoner til andre. Det handler om å være litt ydmyk og ikke dømme for fort. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Men skal hi være ydmyk ovenfor en som stadig kritiserer henne? En som bidrar lite til at hverdagen skal gå rundt? Hvor mange kameler kan man svelge før man mister seg selv?

Anonymkode: 9c7f9...66c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Men skal hi være ydmyk ovenfor en som stadig kritiserer henne? En som bidrar lite til at hverdagen skal gå rundt? Hvor mange kameler kan man svelge før man mister seg selv?

Anonymkode: 9c7f9...66c

Det var en som spurte hvorfor man må svelge kameler, og da svarte jeg at det tror jeg er normalt i forhold. Å være ydmyk altså, og ikke å dømme for fort. Selvfølgelig står jeg ved det.

Jeg skrev altså ikke at HI skulle være ydmyk ovenfor mannen her, men i forhold til hvordan man bør opptre i forhold.

Jeg syns vel at det er drøyt å insinuere at man skal finne seg i mindre fra han, iom at han bidrar lite. Nå er han ufør og ingen her vet hvorfor og hva han er i stand til å gjøre. 

Så er det også konteksten her som vi ikke vet noe om. 

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det var en som spurte hvorfor man må svelge kameler, og da svarte jeg at det tror jeg er normalt i forhold. Å være ydmyk altså, og ikke å dømme for fort. Selvfølgelig står jeg ved det.

Jeg skrev altså ikke at HI skulle være ydmyk ovenfor mannen her, men i forhold til hvordan man bør opptre i forhold.

Jeg syns vel at det er drøyt å insinuere at man skal finne seg i mindre fra han, iom at han bidrar lite. Nå er han ufør og ingen her vet hvorfor og hva han er i stand til å gjøre. 

Så er det også konteksten her som vi ikke vet noe om. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Når han selv bidrar lite, uavhengig  av hvilke grunn, så bør HAN være ydmyk når det gjelder hi sin foretrukne måte å slappe av på. 

Anonymkode: 9c7f9...66c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Når han selv bidrar lite, uavhengig  av hvilke grunn, så bør HAN være ydmyk når det gjelder hi sin foretrukne måte å slappe av på. 

Anonymkode: 9c7f9...66c

Folk gjør ikke alltid hva de bør. Så når den ene ikke gjør det, så hjelper det lite at den andre lar være også. Når man er i et forhold så syns jeg man bør løse et problem og ikke fortsette med å lage flere. Helt uavhengig hvem sin "skyld" det er til enhver tid. 

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Folk gjør ikke alltid hva de bør. Så når den ene ikke gjør det, så hjelper det lite at den andre lar være også. Når man er i et forhold så syns jeg man bør løse et problem og ikke fortsette med å lage flere. Helt uavhengig hvem sin "skyld" det er til enhver tid. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Men når har man svelgt nok kameler? Når kan man sette krav til mannen?

Anonymkode: 9c7f9...66c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Men når har man svelgt nok kameler? Når kan man sette krav til mannen?

Anonymkode: 9c7f9...66c

Det kommer helt an på problemet, personene og konteksten. 

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det var en som spurte hvorfor man må svelge kameler, og da svarte jeg at det tror jeg er normalt i forhold. Å være ydmyk altså, og ikke å dømme for fort. Selvfølgelig står jeg ved det.

Jeg skrev altså ikke at HI skulle være ydmyk ovenfor mannen her, men i forhold til hvordan man bør opptre i forhold.

Jeg syns vel at det er drøyt å insinuere at man skal finne seg i mindre fra han, iom at han bidrar lite. Nå er han ufør og ingen her vet hvorfor og hva han er i stand til å gjøre. 

Så er det også konteksten her som vi ikke vet noe om. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Det blir aldri normalt i et forhold å svelge samme kamelen kveld etter kveld.

Og det er heller ikke naturlig å være ydmyk overfor en person som ikke selv er lyttende, ydmyk eller så mye som høflig engang. Kontekst er helt likegyldig, det er aldri normalt eller naturlig i et forhold å anta at den som kommer med krenkelsene er den som skal hensyntas mest. Da har du et skrudd og vrengt syn på menneskelige relasjoner, altså. 

Anonymkode: b7adf...5a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det kommer helt an på problemet, personene og konteksten. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Tror at vi allerede i hovedinnlegget skjønte at denne situasjonen er overmoden for å slutte med kamelsluking.

Anonymkode: b7adf...5a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Tror at vi allerede i hovedinnlegget skjønte at denne situasjonen er overmoden for å slutte med kamelsluking.

Anonymkode: b7adf...5a9

"Vi"?  Jeg tenker at det er et problem som bør løses. Mens de fleste her er for å hive bensin på bålet, for å dumpe og for å lage enda et problem. Forhold er ikke så enkle, og det kan være mye jobb og utfordringer. HI har heller ikke sagt noe om konteksten her. Det vi vet er at mannen er frustrert og oppgitt over at hun ikke bruker 1-2 timer hver kveld til annet enn å se serier. At det ikke er noe som gjør henne klokere eller smartere. 

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

"Vi"?  Jeg tenker at det er et problem som bør løses. Mens de fleste her er for å hive bensin på bålet, for å dumpe og for å lage enda et problem. Forhold er ikke så enkle, og det kan være mye jobb og utfordringer. HI har heller ikke sagt noe om konteksten her. Det vi vet er at mannen er frustrert og oppgitt over at hun ikke bruker 1-2 timer hver kveld til annet enn å se serier. At det ikke er noe som gjør henne klokere eller smartere. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Eeeehhh ... da tror jeg alle unntagen du har klart å lese det HI faktisk skriver. For vi vet atskillig mer enn at mannen hennes er oppgitt over at hun ser serier. Bl a vet vi at HI blir såra og lei seg og opplever det som om han kaller henne dum, og at hun har formidlet dette mange ganger. Men at HIs mann ikke syns han gjør noe galt, på tross av at hans kone blir lei seg. Han vet at hun blir det, men han fortsetter, han syns det er helt all right å gjøre henne lei seg. 

Alt dette vet VI, dvs de leseføre her. At du ikke har fått med deg filla av det, selv etter mange utdypinger og påminnelser i tråden, er liksom ikke noen andres problem, men sant å si gjør det deg ganske mye mindre kvalifisert til å mene noe som helst. Og i alle fall til å sitte og gjenta "vi kjenner ikke konteksten" ad nauseam. Jo, den kjenner vi. En mann sårer sin elskede med vilje. Det er det som skjer her.

Anonymkode: b7adf...5a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

"Vi"?  Jeg tenker at det er et problem som bør løses. Mens de fleste her er for å hive bensin på bålet, for å dumpe og for å lage enda et problem. Forhold er ikke så enkle, og det kan være mye jobb og utfordringer. HI har heller ikke sagt noe om konteksten her. Det vi vet er at mannen er frustrert og oppgitt over at hun ikke bruker 1-2 timer hver kveld til annet enn å se serier. At det ikke er noe som gjør henne klokere eller smartere. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Har du kun hobbyer og aktiviteter som gjør deg klokere eller smartere? Nå er jeg veldig spent på å høre hvilke aktiviteter dette er!

Anonymkode: b8a56...afc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

"Vi"?  Jeg tenker at det er et problem som bør løses. Mens de fleste her er for å hive bensin på bålet, for å dumpe og for å lage enda et problem. Forhold er ikke så enkle, og det kan være mye jobb og utfordringer. HI har heller ikke sagt noe om konteksten her. Det vi vet er at mannen er frustrert og oppgitt over at hun ikke bruker 1-2 timer hver kveld til annet enn å se serier. At det ikke er noe som gjør henne klokere eller smartere. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Jeg synes helt seriøst at du og de en-to andre som krangler nå skal slutte med det, for dere hjelper ikke akkurat HI med det.

Jeg tenkte jeg ikke skulle blande meg inn, for jeg har skrevet det jeg mener i tråden.

Det du imidlertid skriver i de to siste setningene her, det bør ikke stå ubesvart.

Ja, vi vet at HIs mann uttrykker motvilje mot at HI bruker 1-2 timer på kvelden for å koble ut dagen og slappe av før hun legger seg, etter at hun - i motsetning til ham... - har vært i aktivitet hele dagen. Han uttrykker det på en måte som gir Hi inntrykk av at han mener hun er dum, og det sårer henne. Selv om hun har sagt gjentatte ganger at dette sårer henne, så fortsetter han bevisst å såre henne.

Han, derimot, han kan bruke dagen til TV, mobil, pc - og mener det er noe annet enn enn at Hi trenger én eller to timer med avkobling om kvelden. Han mener hun blir dummere av å se på serie en time eller to, at hun burde tatt utdanning eller kurs. Han mener, han sier! Hva hun mener og hva hun sier, det lytter han ikke til. Hun gjør alt av husarbeid og utearbeid. Han gjør ingenting med hus og hjem og ev. barn. Hun jobber tilnærmet 100 %, han er uføretrygdet og er i bittelitt aktivitet. Så her har vi en mann som overlater alt av jobb til kona, samtidig som han forventer at hun skal bruke den ene eller to timene hun har til å ro seg på dagen til å skaffe seg utdanning. Han gjør ingenting, annet enn å fortelle henne hva hun skal gjøre og at de reglene han selv lever etter, de gjelder ikke for HI. For kona mener han hans regler skal gjelde, uansett hva hun mener. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart!

Jeg hadde lenge i tråden inntrykk av at du ble misforstått. Mulig du blir det fremdeles, men når jeg ser svaret over her så forstår jeg hvorfor i så fall, for du gir inntrykk av å være på mannens side, at det er greit at han skal diktere at hun ikke skal få en eneste time eller to i løpet av dagen til å slappe av og roe seg før natten. Om du mener noe annet så kommer det ikke klart frem.

Ellers viser jeg til mine tidligere svar, hvor jeg bl.a. mener at hvis disse to har barn sammen så bør de i parterapi. Om de ikke har barn, men planlegger barn, bør de utsette de planene og komme seg i parterapi og ev. få seg et stabilt forhold før de ev. revurderer å få barn. Dessverre virker det ikke på hva HI sier at mannen er særlig villig til endring, men har de barn bør de i hvert fall gi parterapi en sjanse. Og vil han ikke, da bør HI gå før hun blir mer nedbrutt av hans hakking på henne, for slik det er nå gir han inntrykk av lite respekt og omtanke for hun som faktisk gjør alt for ham. Om han elsker henne og ønsker å fortsette forholdet, da må han endre seg nok til at han igjen blir en omtenksom og attraktiv partner, for han har over tid vist HI det stikk motsatte. I tillegg er det helt avgjørende at de kan lære seg å kommunisere med hverandre på en måte som faktisk fungerer og er konstruktiv og positiv, ikke slik som i dag, hvor hans måte å kommunisere på grenser helt opp mot psykisk vold.

HI fortjener at den hun lever sammen med behandler henne med omtanke og respekt!

 

Anonymkode: 8db43...6e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

«Du vet det, kjære, at når man er i full jobb og har ansvaret for alt utenom så trenger man å slappe av med noe lett underholdning. Det trenger jo ikke du å tenke på som bare går hjemme uten å yte noen ting.»

Anonymkode: 9c7f9...66c

Synes ikke dette er løsningen. Veldig passiv aggressiv. Stygge ord. 

Hva med å fortelle ordentlig og rolig sammen? 

Fortelle at du HI blir lei deg når han ser slike ting. 

Anonymkode: d8c23...037

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

«Du vet det, kjære, at når man er i full jobb og har ansvaret for alt utenom så trenger man å slappe av med noe lett underholdning. Det trenger jo ikke du å tenke på som bare går hjemme uten å yte noen ting.»

Anonymkode: 9c7f9...66c

Synes ikke dette er løsningen. Veldig passiv aggressiv. Stygge ord. 

Hva med å fortelle ordentlig og rolig sammen? 

Fortelle at du HI blir lei deg når han ser slike ting. 

Anonymkode: d8c23...037

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Ja HI mener det. Det er likevel langt fra sikkert at mannen mener at hun generellt er det altså. 

Anonymkode: 4b683...fe8

Du er fader meg jævlig irriterende selv. Jeg tar ingen som skriver generelt med to L-er seriøst.

Mannen er en dust, og trenger ikke å forstås ihjel. Ferdig snakka. 

Anonymkode: 3afee...fc7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Eeeehhh ... da tror jeg alle unntagen du har klart å lese det HI faktisk skriver. For vi vet atskillig mer enn at mannen hennes er oppgitt over at hun ser serier. Bl a vet vi at HI blir såra og lei seg og opplever det som om han kaller henne dum, og at hun har formidlet dette mange ganger. Men at HIs mann ikke syns han gjør noe galt, på tross av at hans kone blir lei seg. Han vet at hun blir det, men han fortsetter, han syns det er helt all right å gjøre henne lei seg. 

Alt dette vet VI, dvs de leseføre her. At du ikke har fått med deg filla av det, selv etter mange utdypinger og påminnelser i tråden, er liksom ikke noen andres problem, men sant å si gjør det deg ganske mye mindre kvalifisert til å mene noe som helst. Og i alle fall til å sitte og gjenta "vi kjenner ikke konteksten" ad nauseam. Jo, den kjenner vi. En mann sårer sin elskede med vilje. Det er det som skjer her.

Anonymkode: b7adf...5a9

Er dette "adskillig" mer? Nei, det er det ikke. Det er kun tilleggsopplysning om hvordan HI reagerer. 

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Har du kun hobbyer og aktiviteter som gjør deg klokere eller smartere? Nå er jeg veldig spent på å høre hvilke aktiviteter dette er!

Anonymkode: b8a56...afc

Saklig 1.

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes helt seriøst at du og de en-to andre som krangler nå skal slutte med det, for dere hjelper ikke akkurat HI med det.

Jeg tenkte jeg ikke skulle blande meg inn, for jeg har skrevet det jeg mener i tråden.

Det du imidlertid skriver i de to siste setningene her, det bør ikke stå ubesvart.

Ja, vi vet at HIs mann uttrykker motvilje mot at HI bruker 1-2 timer på kvelden for å koble ut dagen og slappe av før hun legger seg, etter at hun - i motsetning til ham... - har vært i aktivitet hele dagen. Han uttrykker det på en måte som gir Hi inntrykk av at han mener hun er dum, og det sårer henne. Selv om hun har sagt gjentatte ganger at dette sårer henne, så fortsetter han bevisst å såre henne.

Han, derimot, han kan bruke dagen til TV, mobil, pc - og mener det er noe annet enn enn at Hi trenger én eller to timer med avkobling om kvelden. Han mener hun blir dummere av å se på serie en time eller to, at hun burde tatt utdanning eller kurs. Han mener, han sier! Hva hun mener og hva hun sier, det lytter han ikke til. Hun gjør alt av husarbeid og utearbeid. Han gjør ingenting med hus og hjem og ev. barn. Hun jobber tilnærmet 100 %, han er uføretrygdet og er i bittelitt aktivitet. Så her har vi en mann som overlater alt av jobb til kona, samtidig som han forventer at hun skal bruke den ene eller to timene hun har til å ro seg på dagen til å skaffe seg utdanning. Han gjør ingenting, annet enn å fortelle henne hva hun skal gjøre og at de reglene han selv lever etter, de gjelder ikke for HI. For kona mener han hans regler skal gjelde, uansett hva hun mener. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart!

Jeg hadde lenge i tråden inntrykk av at du ble misforstått. Mulig du blir det fremdeles, men når jeg ser svaret over her så forstår jeg hvorfor i så fall, for du gir inntrykk av å være på mannens side, at det er greit at han skal diktere at hun ikke skal få en eneste time eller to i løpet av dagen til å slappe av og roe seg før natten. Om du mener noe annet så kommer det ikke klart frem.

Ellers viser jeg til mine tidligere svar, hvor jeg bl.a. mener at hvis disse to har barn sammen så bør de i parterapi. Om de ikke har barn, men planlegger barn, bør de utsette de planene og komme seg i parterapi og ev. få seg et stabilt forhold før de ev. revurderer å få barn. Dessverre virker det ikke på hva HI sier at mannen er særlig villig til endring, men har de barn bør de i hvert fall gi parterapi en sjanse. Og vil han ikke, da bør HI gå før hun blir mer nedbrutt av hans hakking på henne, for slik det er nå gir han inntrykk av lite respekt og omtanke for hun som faktisk gjør alt for ham. Om han elsker henne og ønsker å fortsette forholdet, da må han endre seg nok til at han igjen blir en omtenksom og attraktiv partner, for han har over tid vist HI det stikk motsatte. I tillegg er det helt avgjørende at de kan lære seg å kommunisere med hverandre på en måte som faktisk fungerer og er konstruktiv og positiv, ikke slik som i dag, hvor hans måte å kommunisere på grenser helt opp mot psykisk vold.

HI fortjener at den hun lever sammen med behandler henne med omtanke og respekt!

 

Anonymkode: 8db43...6e2

Det han bokstavelig sier er at HI kunne gjort så mye mer, at serier ikke er noe en lærer av, og at hun kunne tatt en utdannelse. Dermed føler HI seg dum. Han sier ikke med ord at det er det han syns hun er, for hadde han sagt fks : du er dum som et brød og lignende hver kveld, så hadde det vært noe helt annet, og da mener jeg noe helt annet. 

Vi vet ikke hva som er i veien med mannen, så det blir jo feil å koble inn hvem som gjør hva, og jeg vet ikke engang hva du mener med at han gjør "bittelitt", eller hvorfor plenklipping ble til "alt" utearbeid? Hva vet du om konteksten her som vi ikke får opplyst? Vet du hvorfor han er ufør, siden du skriver at han "overlater" all jobb til kona? 

Du skriver også at han gir lite respekt og omtanke for at hun gjør alt for ham. Seriøst?

Dere legger på og trekke fra noe voldsomt her. Saken er så enkel som at HI syns mannen er et rasshøl fordi han maser/er nedlatende hver kveld og der gjør at hun føler seg dum. Da bør de kanskje ta en ordentlig samtale som jeg har sagt hele tiden. Og hvis det ikke funker, se om forholdet er verdt å være i. 

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du er fader meg jævlig irriterende selv. Jeg tar ingen som skriver generelt med to L-er seriøst.

Mannen er en dust, og trenger ikke å forstås ihjel. Ferdig snakka. 

Anonymkode: 3afee...fc7

Saklig 2.

Anonymkode: 4b683...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Er dette "adskillig" mer? Nei, det er det ikke. Det er kun tilleggsopplysning om hvordan HI reagerer. 

Og i en RELASJON er det faktisk det eneste relevante. Hun reagerer med å bli lei seg. Folk som insisterer på å gjøre andre lei seg, bør ikke være i en relasjon. Ferdig snakka. 

Anonymkode: b7adf...5a9

[amandine]

Anonym bruker skrev (På 18.7.2022 den 1.34):

Nok en gang har han kommet med nedlatende kommentarer til meg. Hver gang jeg setter på en episode av en serie, så MÅ han kommentere at jeg kunne ha gjort bedre ting ut av livet mitt, jeg kunne tatt en lang utdannelse i stedet, man blir dum av å se på serier, hvorfor gjør jeg ikke mer ut av livet mitt, jeg kunne ha gjort så mange andre ting. Jeg ser da som regel én eller to episoder på kvelden før jeg skal legge meg hvis jeg ikke har vært på kveldsvakt over hjemme. Spørs når jeg legger meg. Selv om jeg har vært på beina hele dagen. 
 

Mannen selv har videregående utdannelse, men er ufør og har mottatt stønad fra NAV i mange år. Han har riktig nok klart å finne en måte han kan tjene litt penger på nå, men det hadde ikke vært mulig uten stønad fra NAV. Jeg gjør alt av husarbeid og gressklipping og jeg jobber nesten 100% i helsevesenet. 
 

Jeg blir så såret når han kommer med disse kommentarene. Han sier indirekte at jeg er dum som bruker 1-2 timer pr dag på underholdning. Det mener han at ingen trenger da man ikke lærer noe. Men, han kan se på hva han vil på TV, mobil og spille PC-spill. Det blir noe annet. Men, jeg skal ikke gjøre det altså. Nå har jeg sagt det flere ganger at jeg ikke orker mer av de nedlatende kommentarene, men han klarer ikke dy seg. Og når jeg regaerer på det, så har han null innsikt i at det han sier er sårende. Det er meg det er noe feil med som reagerer slik. Det må jeg tåle. Jeg er nærtagende. 

Nå skjedde det igjen i kveld, og jeg er lei meg og sint. Hvordan hadde dere taklet dette videre? Og evt sagt? Jeg vet at å gå i fra han er en løsning. Men, trenger å høre hvordan dere ville ha reagert og sagt videre i denne situasjonen. 

Anonymkode: b2e1b...4c7

Hvis dere har kommet dithen at han snakker deg ned og du omtaler ham som et rasshøl tenker jeg det et på høy tid å avslutte forholdet! Dere kan ikke ha respekt for hverandre og dere har åpenbart glemt helt at dere en gang elsket hverandre. Hva er det igjen å samle på? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det han bokstavelig sier er at HI kunne gjort så mye mer, at serier ikke er noe en lærer av, og at hun kunne tatt en utdannelse. Dermed føler HI seg dum. Han sier ikke med ord at det er det han syns hun er, for hadde han sagt fks : du er dum som et brød og lignende hver kveld, så hadde det vært noe helt annet, og da mener jeg noe helt annet. 

Vi vet ikke hva som er i veien med mannen, så det blir jo feil å koble inn hvem som gjør hva, og jeg vet ikke engang hva du mener med at han gjør "bittelitt", eller hvorfor plenklipping ble til "alt" utearbeid? Hva vet du om konteksten her som vi ikke får opplyst? Vet du hvorfor han er ufør, siden du skriver at han "overlater" all jobb til kona? 

Du skriver også at han gir lite respekt og omtanke for at hun gjør alt for ham. Seriøst?

Dere legger på og trekke fra noe voldsomt her. Saken er så enkel som at HI syns mannen er et rasshøl fordi han maser/er nedlatende hver kveld og der gjør at hun føler seg dum. Da bør de kanskje ta en ordentlig samtale som jeg har sagt hele tiden. Og hvis det ikke funker, se om forholdet er verdt å være i. 

 

Anonymkode: 4b683...fe8

Ja, vi vet hva han bokstavelig talt sier. Men når HI forklarer ham gang på gang at hun trenger én time, eller to noen ganger, for å hvile og hente seg inn etter å ha jobbet på jobb og hjemme hele dagen frem til da, og trenger å roe seg litt før hun skal sove... så fortsetter mannen likevel nesten hver kveld med å si det samme. Selv når HI forklarer ham hvordan dette føles for henne og hun blir lei seg og såret, fortsetter han videre på akkurat samme måten.

Da gjenstår mange spørsmål:

Hvorfor mener han at han har rett til å kommentere hvordan HI kobler av én eller to timer i døgnet?

Hvorfor mener han at det ikke er greit at hun kobler av med en episode av en serie - mens det er helt greit at han ser på TV, er på mobil eller pc mye av dagene?

Hvor mener han Hi skal ta tiden og energien fra til å ta utdannelse, når hun pr. i dag er i farta hele dagene med jobb, alt husarbeid og utearbeid?

Hvis han er i stand til å sitte og se på TV, være på mobil og pc hele dagene kan man jo bruke samme argument på ham - hvorfor bruker han ikke tiden sin for å skaffe seg en utdanning, han kaster jo bort tiden på timer på medier daglig? Og ja, han er ufør, og ja, det er helt sikkert en god grunn til det. Og det er helt sikkert gode grunner til at han ikke kan makte mer, men at han likevel greier å se på TV og være på nett hele tiden. Men hvorfor ser han da ikke at HI, som faktisk er i farta absolutt hele dagene for jobb og familien, at hun kanskje ikke har overskudd til å tyne ut siste energi på å kaste seg over et studie med lesekrav, innleveringskrav, oppmøtekrav, tidsfrister og eksamener?

HI snakker positivt om han fordi han faktisk har kommet dit at han nå greier å tjene litt penger. Så noe energi har han tilovers. Bare ikke til husarbeid og plenklipping. Men energi til å klage på at HI ikke gjør nok, det har han... I hverdagen er det ikke store ting igjen å gjøre når HI tar alt av husarbeid og plenklipping. Men selvfølgelig, mulig han luker noen blomsterbed eller annet HI ikke nevnte.

Du spør hva jeg vet om årsaken til at han er uføretrygdet? Like mye som deg, tenker jeg. Og ja, jeg bruker uttrykket å overlate alt husarbeid til kona. Fordi han nå tydelig har noe restarbeidsevne, siden han har greid å begynne å jobbe litt tilrettelagt og tjener på det. Det å komme dit er en prestasjon, ut fra hvordan jeg leser HI, og all ære til mannen for det, for det kan være en tøff vei for å komme seg dit! Samtidig er han tydeligvis så dårlig at når han gjør denne lille jobben så har han ikke energi til å bidra med noe som helst husarbeid eller plenklipping. I beste fall har de to blitt enige om at det er viktigere at han får jobbet litt enn at han gjør husarbeid. I mindre heldig tilfelle har han tatt for gitt at han ikke skal bidra med noe med hus/hjem. Uansett er faktum at det er HI som gjør alt dette. Og da har han overlatt husarbeid m.m. til henne fordi han velger å heller bruke sin restenergi på å jobbe (og se TV, være på nett...). Når han selv helt sikkert trenger å hvile i timesvis om dagene og bruker TV/nett for å koble ut og hente seg litt inn igjen, så burde vel han også greie å forstå at kona, som flyr hele dagene fra morgen til kveld, kanskje også trenger én time for å koble ut på kveldene, for å hente seg inn igjen før det er natt og så en ny lang dag. Istedenfor å unne henne dette og vise forståelse for at hun trenger det, så repeterer han daglig at hun burde bruke denne timen eller to på å ta utdanning. Da viser han lite omsorg for henne, for han anerkjenner ikke at også hun blir sliten og har behov for å koble ut og hente seg litt inn. Og han viser lite respekt for henne ved at han ikke respekterer hennes forklaring på at hun faktisk ikke har tid og overskudd til å forplikte seg til mer nå. Når han da daglig fortsetter å terpe på dette, selv etter at hun har forklart at hun blir såret av det, da viser han i tillegg mangel på respekt. I praksis viser han lite omtanke og respekt. Om han mener noe helt annet, da har han ansvar for å kommunisere hva han føler og tenker på en måte som gjør det forståelig for kona, for nå har hun forklart ham tydelig at det han sier og måten han sier det på bare sårer.

Å være uføretrygdet er en utfordring i seg selv. Og de utfordringene bør man ha respekt for. Det å være uføretrygdet er imidlertid ikke et frikort til å forvente at partneren tar alt av ansvar for hus og hjem, og tar det for gitt at den gjør det - og i tillegg skal sitte og hevde at partneren ikke gjør nok utenom både jobb og alt ansvar hjemme, men forvente at partneren på toppen av alt også skal ta mer utdanning. Når én i et forhold er syk og uføretrygdet er det en ekstra belastning på forholdet. Den friske må da ofte stille opp mer, hvis partneren ikke er i stand til å bidra. Men de fleste har da i hvert fall gangsyn nok til å både sette pris på at partneren stiller opp og tar på seg det man selv ikke greier - og man har gangsyn nok til å forstå at når partneren jobber hele dagene så bør man ikke stadig legge mer press på partneren og fortelle partneren at den ikke gjør nok ut av tiden sin, at den bør hoppe på en utdanning i tillegg, for å sikre at partneren ikke får en eneste time til å slappe av. Det å gjøre som denne mannen holder på med, DET er urimelig! Enten han mener det slik eller ikke! Og selv om det er mye fornuft i å ta utdanning, så burde han også forstå at konas dager pr. i dag faktisk ikke har rom for det, så lenge han selv ikke kan bidra med mer med husarbeid og uteområder, men må overlate alt til kona. Det å være uføretrygdet gir ikke frikort til å oppføre seg som en drittsekk og såre partneren daglig, når partneren har fortalt at det som sies sårer.

Det du og jeg er enige om, det er at de bør komme i parterapi.

Å snakke sammen bare de to, det har ingen hensikt lenger, for det har HI/de allerede forsøkt over lang tid. Og når mannen går tilbake til å hakke på henne hver kveld og slik såre henne bevisst, selv om hun har forklart ham hva dette gjør med henne, da er det bare fagfolk som ev. kan hjelpe dem til en ev. varig positiv endring av forholdet. Ikke bare må de lære å lytte til hverandre og kommunisere godt med hverandre, men han må også få en bedre virkelighetsforståelse både av hans egen situasjon og hvordan denne påvirker forholdet og kona. Om han ikke forstår dette og ikke er villig til å gjøre varige, positive endringer, da er dette forholdet allerede egentlig over. Men har de barn og begge er villige til å jobbe for forholdet, da er det mulig å endre dette og kanskje også gjøre forholdet sterkere. Dessverre tviler jeg sterkt på at det vil fungere når mannen er der at han med vilje sårer henne daglig. Selv om det kanskje ikke er hans hensikt, så har han i helt klare ord fått det forklart at det er det han gjør, og da ville en mer oppegående mann ha hatt vett nok til å tilpasse egen kommunikasjon. Men har de barn bør de absolutt forsøke parterapi, for om begge er villige og følelsene for hverandre i utgangspunktet var sterke nok, da kan slike negative mønstre som de går i endres. Og om det ikke fungerer så tenker jeg de uansett vil ha nytte av å bli bedre på å kommunisere med hverandre, hvis de ved en ev. skillsmisse også må samarbeide om barn og samvær.

 

Anonymkode: 8db43...6e2