Eksen mener jeg invaderer livet hans

[Anonym bruker]

Barna skal være to uker hos far. Først spurte de meg om de ikke kunne bli en ekstra uke hos meg, og det fikk de nesten. De skulle reist mandag, men dro i går. Allerede i dag har jeg fått telefoner og sms fra begge om at de vil hjem. De sitter bare hjemme. Inne. Ene barnet har en diagnose som gjør at det ikke kan gå så mange steder alene, så da holdes de hjemme. Barna elsker strand og bading, far liker ikke det, så det gjør de ikke. Barna elsker spaserturer, gjerne med matpakke, men far liker ikke det, så da gjør de det ikke. Far og stemor liker å være hjemme eller på besøk. Eller de får besøk. Det liker ikke barnet med diagnose. Så da gjør de det.

Jeg ringte far og sa at han kanskje kunne finne på noe, for jeg vil ikke bli nedringt av barna når jeg har noen dager fri. Da fikk jeg klar beskjed. Jeg invaderer livet hans. Jeg har lært barna å like strand, bading, fotball og gåturer med vilje for at de ikke skal ønske å være hos han. Jeg ødelegger visst alt. Så i morgen leverer han de hos meg!

Invaderer jeg virkelig livet hans ved å ta den telefonen? Jeg sa ikke hva de skulle gjøre, bare ba han ta litt ansvar og finne på noe….

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Jeg forstår irritasjonen. Du burde hele veien gitt ungene beskjed om at lår de er hos far er det han som bestemmer. De må kunne klare å finne på ting som passer i den familien.

Jeg fordtår at det var godt ment, men ikke forsøk å fikse ting hos far eller hi ungene urealistiske forventninger og for all del ikke forsøk å være mellommann mellom ungene og far.

Send en melding og beklager at du blandet deg og gi beskjed om at ungene skal være hos ham så lenge dere har avtalt. Det rar ofte litt tid å finne seg til rette et nytt sted og å gå rutiner på plass. Gi både dag og unger tid og ikke gi åpning for å komme hjem tidlig.

Anonymkode: acedc...93c

[Anonym bruker]

Jeg syns det er en uting at barn skal ringe forelderen de ikke er hos å klage, for så at den forelderen ringer samværsforelderen og støtter barna. Det du burde gjort er å forklare barna at slik er det her, og sånn er det der. Dette er på ingen måte hverken omsorgssvikt eller mishandling, og barna klaree vel å være utendørs uten å "gå så mange steder"? Hvorfor kan de ikke aktivisere seg selv litt de få dagene hos faren uten at du ringer og ber han ta ansvar?? Det er jo ikke synd på barna om de kjeder seg litt, og det å dra på besøk og å få besøk gjør jo at det skjer noe! 

Jeg er faktisk enig med faren i dette tilfellet. Ikke nok med ti barn som surmuler, men også en mor som blander seg når de er hos ham og skal dirigere hva de bør gjøre.

Her er det du som gjør feil. 

Anonymkode: 6ea53...b4f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg forstår irritasjonen. Du burde hele veien gitt ungene beskjed om at lår de er hos far er det han som bestemmer. De må kunne klare å finne på ting som passer i den familien.

Jeg fordtår at det var godt ment, men ikke forsøk å fikse ting hos far eller hi ungene urealistiske forventninger og for all del ikke forsøk å være mellommann mellom ungene og far.

Send en melding og beklager at du blandet deg og gi beskjed om at ungene skal være hos ham så lenge dere har avtalt. Det rar ofte litt tid å finne seg til rette et nytt sted og å gå rutiner på plass. Gi både dag og unger tid og ikke gi åpning for å komme hjem tidlig.

Anonymkode: acedc...93c

Vi har vært skilt i 10 år, så jeg tenker at de har fått tid

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg syns det er en uting at barn skal ringe forelderen de ikke er hos å klage, for så at den forelderen ringer samværsforelderen og støtter barna. Det du burde gjort er å forklare barna at slik er det her, og sånn er det der. Dette er på ingen måte hverken omsorgssvikt eller mishandling, og barna klaree vel å være utendørs uten å "gå så mange steder"? Hvorfor kan de ikke aktivisere seg selv litt de få dagene hos faren uten at du ringer og ber han ta ansvar?? Det er jo ikke synd på barna om de kjeder seg litt, og det å dra på besøk og å få besøk gjør jo at det skjer noe! 

Jeg er faktisk enig med faren i dette tilfellet. Ikke nok med ti barn som surmuler, men også en mor som blander seg når de er hos ham og skal dirigere hva de bør gjøre.

Her er det du som gjør feil. 

Anonymkode: 6ea53...b4f

Jeg ringte egentlig for å be han ta ansvar for at de ikke ringer meg og klager. Jeg tar ikke telefonen når de ringer, og jeg svarer kort på meldinger. De bor i blokk, og ene har en diagnose som gjør at det ikke kan vandre på egenhånd eller sammen med søsken.

Jeg har heller ikke dirigert hva de skal gjøre, men at de kanskje kan gjøre noe. De er bare hjemme, inne. Solen skinner og de vil gjerne komme seg ut.

Men nå fikk jeg sms fra far om at ene barnet blir levert i dag. Det spiser ikke og snakker ikke. Det har nok ikke noe med at det kjeder seg, men at noe er galt. 

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Vi har vært skilt i 10 år, så jeg tenker at de har fått tid

Jeg ringte egentlig for å be han ta ansvar for at de ikke ringer meg og klager. Jeg tar ikke telefonen når de ringer, og jeg svarer kort på meldinger. De bor i blokk, og ene har en diagnose som gjør at det ikke kan vandre på egenhånd eller sammen med søsken.

Jeg har heller ikke dirigert hva de skal gjøre, men at de kanskje kan gjøre noe. De er bare hjemme, inne. Solen skinner og de vil gjerne komme seg ut.

Men nå fikk jeg sms fra far om at ene barnet blir levert i dag. Det spiser ikke og snakker ikke. Det har nok ikke noe med at det kjeder seg, men at noe er galt. 

Anonymkode: c9702...8de

Skulle faren ta ansvar for at de ikke ringer og klager til deg også? Det er jo noe du må gi barna dine beskjed om! Ellers blir jo faren den "slemme" som nekter dem å kontakte deg. Så kjipt at dere ikke samarbeider bedre. Når ungene får vilja si istedenfor å lære seg å innrette seg litt, og skjønne at det er to ulike hjem. Og når barnet nekter å spise og snakke er bare trist. 

Håper dere løser dette for ungenes skyld. 

Anonymkode: 6ea53...b4f

[Anonym bruker]

For en ubrukelig far som ikke evner å ta med barna på noe de liker mens de er hos ham! Skjønner godt at barna vil hjem.

Anonymkode: d5d5b...971

[Anonym bruker]

Her tenker jeg at du og far bør komme dere til familievernkontoret så fort som mulig, for dette håndteres ikke til barnas beste!

Anonymkode: be54e...a88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Skulle faren ta ansvar for at de ikke ringer og klager til deg også? Det er jo noe du må gi barna dine beskjed om! Ellers blir jo faren den "slemme" som nekter dem å kontakte deg. Så kjipt at dere ikke samarbeider bedre. Når ungene får vilja si istedenfor å lære seg å innrette seg litt, og skjønne at det er to ulike hjem. Og når barnet nekter å spise og snakke er bare trist. 

Håper dere løser dette for ungenes skyld. 

Anonymkode: 6ea53...b4f

Når jeg sier fra og det ikke fungerer, ja, da tenker jeg at far kan ta mitt ansvar. De har vel innrettet seg mye, men et av barna har en diagnose som gjør at det trenger litt ekstra. Det tar ikke far noe hensyn til, for far vil gjøre ting han liker. Barnet med diagnose spiser og snakker ikke. Og når det andre barnet ringer meg, så kan jeg høre far kjefte på det i bakgrunnen om at det må spise og snakke. 
Det handler ikke om at barna skal få viljen sin, men at far ikke evner å bevege seg utenfor leilighetens 4 vegger og at barna gjerne vil være utenfor veggene. Far er også sint på meg fordi barna liker ting han ikke liker og helst vil gjøre det i stedet for ting han liker. 

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg invaderer livet hans. Jeg har lært barna å like strand, bading, fotball og gåturer med vilje for at de ikke skal ønske å være hos han. Jeg ødelegger visst alt. Så i morgen leverer han de hos meg!

Anonymkode: c9702...8de

Oi! Dette her får ham til å virke steike, rape, sprute gal. Du har bevisst lært opp ungene i normale aktiviteter bare for å fucke med feriene hans...? Hvor navlebeskuende narsissistisk går det an å bli, egentlig? Var han sånn da dere var sammen også?

Anonymkode: 7ea06...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Her tenker jeg at du og far bør komme dere til familievernkontoret så fort som mulig, for dette håndteres ikke til barnas beste!

Anonymkode: be54e...a88

Det har jeg vært, alene, mange ganger. Far møtte på den obligatoriske for å lage samværsavtale. Han ba da meg og terapeuten om å lage en vi synes var rettferdig for barna, og så skulle han signere.

På BUP deltok han også bare første gangen. BUP sa da at jeg ikke skulle bli overrasket om barnet med tiden ikke ville til far. Han tror ikke på diagnosen nemlig. Det er en «tullediagnose» og er en unnskyldning for å ta hensyn til barna sine. 

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

For en ubrukelig far som ikke evner å ta med barna på noe de liker mens de er hos ham! Skjønner godt at barna vil hjem.

Anonymkode: d5d5b...971

Det er jo litt det det handler om. Det skal kun gjøres noe far vil eller ikke noe

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Skulle faren ta ansvar for at de ikke ringer og klager til deg også? Det er jo noe du må gi barna dine beskjed om! Ellers blir jo faren den "slemme" som nekter dem å kontakte deg. Så kjipt at dere ikke samarbeider bedre. Når ungene får vilja si istedenfor å lære seg å innrette seg litt, og skjønne at det er to ulike hjem. Og når barnet nekter å spise og snakke er bare trist. 

Håper dere løser dette for ungenes skyld. 

Anonymkode: 6ea53...b4f

Faren blir "den slemme" fordi han nekter å innse at det er BARN han har i hus, og at barn liker bevegelse og aktivitet. Ikke stillesitting i en sofa.

Anonymkode: 7ea06...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det har jeg vært, alene, mange ganger. Far møtte på den obligatoriske for å lage samværsavtale. Han ba da meg og terapeuten om å lage en vi synes var rettferdig for barna, og så skulle han signere.

På BUP deltok han også bare første gangen. BUP sa da at jeg ikke skulle bli overrasket om barnet med tiden ikke ville til far. Han tror ikke på diagnosen nemlig. Det er en «tullediagnose» og er en unnskyldning for å ta hensyn til barna sine. 

Det er jo litt det det handler om. Det skal kun gjøres noe far vil eller ikke noe

Anonymkode: c9702...8de

Hvorfor fikk han egentlig barn, da? Han er jo voksen, han MÅ jo ha skjønt at det ville være sånn at ungers behov står foran i køen, det vet vel alle som får barn?

Anonymkode: 7ea06...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Oi! Dette her får ham til å virke steike, rape, sprute gal. Du har bevisst lært opp ungene i normale aktiviteter bare for å fucke med feriene hans...? Hvor navlebeskuende narsissistisk går det an å bli, egentlig? Var han sånn da dere var sammen også?

Anonymkode: 7ea06...612

Nja.. han klaget ikke da. Men han var aldri med på de aktivitetene når barna og jeg gjorde det. Vi bor nær sjø, skog og fotballbane, så det er jo naturlig at det er det vi gjør

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor fikk han egentlig barn, da? Han er jo voksen, han MÅ jo ha skjønt at det ville være sånn at ungers behov står foran i køen, det vet vel alle som får barn?

Anonymkode: 7ea06...612

Det er vel derfor han dro fra oss

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er vel derfor han dro fra oss

Anonymkode: c9702...8de

Hvorfor insisterer han på å ha dem på ferie da? Dette er jo BV-materiale.

Anonymkode: 7ea06...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor insisterer han på å ha dem på ferie da? Dette er jo BV-materiale.

Anonymkode: 7ea06...612

Han insisterer ikke. Han har dem fordi det er avtalen. Og så er han, på sin måte, glad i dem. Det er ikke BV-materiale. Barna bor hos meg, så så lenge de har det bra her, så gjør de ikke noe. Og så mishandler han dem ikke, han bare får ikke til å være pappa

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Når jeg sier fra og det ikke fungerer, ja, da tenker jeg at far kan ta mitt ansvar. De har vel innrettet seg mye, men et av barna har en diagnose som gjør at det trenger litt ekstra. Det tar ikke far noe hensyn til, for far vil gjøre ting han liker. Barnet med diagnose spiser og snakker ikke. Og når det andre barnet ringer meg, så kan jeg høre far kjefte på det i bakgrunnen om at det må spise og snakke. 
Det handler ikke om at barna skal få viljen sin, men at far ikke evner å bevege seg utenfor leilighetens 4 vegger og at barna gjerne vil være utenfor veggene. Far er også sint på meg fordi barna liker ting han ikke liker og helst vil gjøre det i stedet for ting han liker. 

Anonymkode: c9702...8de

Siden du snakker så vagt om diagnosen så er det vel en grunn til at du ikke nevner hvilke? En som gjør at barnet ikke kan bevege seg rundt, som gjør at det ikke liker besøk og slutter å spise og snakke om ting ikke er som det vil. Den diagnosen høres noe spesiell ut.

Det høres også ut som om faren har sosial angst? Da er strender det verste stedet å gå, og mange liker ikke strender heller. Barna får jo absolutt vært der med deg da.

Hva er det faren liker da? 

Anonymkode: 6ea53...b4f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Siden du snakker så vagt om diagnosen så er det vel en grunn til at du ikke nevner hvilke? En som gjør at barnet ikke kan bevege seg rundt, som gjør at det ikke liker besøk og slutter å spise og snakke om ting ikke er som det vil. Den diagnosen høres noe spesiell ut.

Det høres også ut som om faren har sosial angst? Da er strender det verste stedet å gå, og mange liker ikke strender heller. Barna får jo absolutt vært der med deg da.

Hva er det faren liker da? 

Anonymkode: 6ea53...b4f

Barnet kan bevege seg mye. Men det kan ikke gå alene. Det er en veldig akseptert diagnose, og alle de tingene jeg nevner er vel hovedsymptomene på den. Altså det å ikke klare å orientere seg alene, ikke liker folk og støy det fører med seg, og ikke er så glad i ting det ikke selv liker… at barnet ikke spiser eller snakker er bare en konsekvens av mistrivsel

Far har ikke sosial angst. Han er stadig på besøk hos andre, har mye besøk, og han er ute på byen støtt og stadig. Det er det han liker å gjøre. Bare det.

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Det har jeg vært, alene, mange ganger. Far møtte på den obligatoriske for å lage samværsavtale. Han ba da meg og terapeuten om å lage en vi synes var rettferdig for barna, og så skulle han signere.

På BUP deltok han også bare første gangen. BUP sa da at jeg ikke skulle bli overrasket om barnet med tiden ikke ville til far. Han tror ikke på diagnosen nemlig. Det er en «tullediagnose» og er en unnskyldning for å ta hensyn til barna sine. 

 

Anonymkode: c9702...8de

Da tenker jeg at han burde vært meldt til barnevernet for lenge siden!

Hadde jeg vært det ville jeg gjort det, for her har du jo fagfolk på din side, og det barna opplever hos far er en forelder som driter i dem. Det er skadelig for barn generelt, enda verre for barn med diagnoser. Når det går så langt at et barn slutter å spise, da er det alvor.

Det høres egentlig ut som om barna får det bedre med lite eller ikke noe samvær hos far, for far synes å bare se på samvær med barna som en uønsket byrde. Det er bedre om han kan ta dem med på en middag eller en aktivitet en ettermiddag i ny og ne, enn at de skal måtte bo hos ham hvor de ikke får lov å være i aktivitet, ikke får være barn og hvor deres behov og følelser blir avfeid og møtt med sinne. Dette er ødeleggende for barna!

Jeg hadde uten tvil koblet inn barnevernet her, og jeg ville nok diskutert det med BUP igjen og sagt at du nå er bekymret for barnet når det slutter å spise og snakke når det er hos far. Da vil de være forberedt og oppdatert når bv tar kontakt.

Forstår godt at du er frustrert og fortvilt. Man kan jo forstå at far (om han hadde vært en fungerende far) blir frustrert når du "blander deg inn" i hans samvær med barna og at de stadig ringer deg. Om far hadde vært en god omsorgsperson ville dette vært uakseptabelt fra din side. Men her er situasjonen så ille hos far, at jeg ser det som et sunnhetstegn at barna tar kontakt med deg. Det er imidlertid bekymringsverdig at ene barnet må ta ansvar for sitt søsken i så stor grad at det må ringe til deg fordi det er bekymret for sitt søsken som ikke lenger vil spise eller snakke pga. situasjonen hos far. Det mener jeg er såpass alvorlig at jeg ville foreslått å hente barna umiddelbart. Jeg tror det blir bedre både for barna og deg om de har minimalt med samvær med far inntil han ev. har gått foreldre kurs - men det høres det jo ikke ut som om han noen gang vil være villig til å gjøre. Og da tenker jeg kontakt bør minimeres. Da får barna stabilitet og trygghet hos deg, og du får det samme, hvor du også vet hva du har å forholde deg til.

Ta kontakt med BUP og barnevernet, for barna dine trenger hjelp, de kan ikke fortsette å være hos far når situasjonen er som den er hos ham og han er så uegnet til å gi den omsorgen de trenger.

Anonymkode: be54e...a88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Da tenker jeg at han burde vært meldt til barnevernet for lenge siden!

Hadde jeg vært det ville jeg gjort det, for her har du jo fagfolk på din side, og det barna opplever hos far er en forelder som driter i dem. Det er skadelig for barn generelt, enda verre for barn med diagnoser. Når det går så langt at et barn slutter å spise, da er det alvor.

Det høres egentlig ut som om barna får det bedre med lite eller ikke noe samvær hos far, for far synes å bare se på samvær med barna som en uønsket byrde. Det er bedre om han kan ta dem med på en middag eller en aktivitet en ettermiddag i ny og ne, enn at de skal måtte bo hos ham hvor de ikke får lov å være i aktivitet, ikke får være barn og hvor deres behov og følelser blir avfeid og møtt med sinne. Dette er ødeleggende for barna!

Jeg hadde uten tvil koblet inn barnevernet her, og jeg ville nok diskutert det med BUP igjen og sagt at du nå er bekymret for barnet når det slutter å spise og snakke når det er hos far. Da vil de være forberedt og oppdatert når bv tar kontakt.

Forstår godt at du er frustrert og fortvilt. Man kan jo forstå at far (om han hadde vært en fungerende far) blir frustrert når du "blander deg inn" i hans samvær med barna og at de stadig ringer deg. Om far hadde vært en god omsorgsperson ville dette vært uakseptabelt fra din side. Men her er situasjonen så ille hos far, at jeg ser det som et sunnhetstegn at barna tar kontakt med deg. Det er imidlertid bekymringsverdig at ene barnet må ta ansvar for sitt søsken i så stor grad at det må ringe til deg fordi det er bekymret for sitt søsken som ikke lenger vil spise eller snakke pga. situasjonen hos far. Det mener jeg er såpass alvorlig at jeg ville foreslått å hente barna umiddelbart. Jeg tror det blir bedre både for barna og deg om de har minimalt med samvær med far inntil han ev. har gått foreldre kurs - men det høres det jo ikke ut som om han noen gang vil være villig til å gjøre. Og da tenker jeg kontakt bør minimeres. Da får barna stabilitet og trygghet hos deg, og du får det samme, hvor du også vet hva du har å forholde deg til.

Ta kontakt med BUP og barnevernet, for barna dine trenger hjelp, de kan ikke fortsette å være hos far når situasjonen er som den er hos ham og han er så uegnet til å gi den omsorgen de trenger.

Anonymkode: be54e...a88

Det «fine» nå er jo at vi skal til BUP på mandag. Og i og med at barna er hos han, så måtte han kjøre dit, og hadde da ingen unnskyldning til å ikke være med. Jeg hadde et håp om at det skulle gi resultater. BV har vært inne hos han før, men ikke funnet noe problem med han. Han har et rent og ryddig hjem og det er ikke skadelig å være inne. Barna blir levert i kveld, han orker ikke mer mas om å komme seg ut. Problemet med det er at jeg jobber, støttekontakt har ferie, foreldrene mine har ferie og barnet med diagnose kan ikke være alene hjemme mer enn et par timer. Jobber med å skaffe barnevakt, men det er vanskelig, for barnet er ikke lett å håndtere. 

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Han insisterer ikke. Han har dem fordi det er avtalen. Og så er han, på sin måte, glad i dem. Det er ikke BV-materiale. Barna bor hos meg, så så lenge de har det bra her, så gjør de ikke noe. Og så mishandler han dem ikke, han bare får ikke til å være pappa

Anonymkode: c9702...8de

Å ikke få til å være pappa/mamma er vel startpunktet for alle BV-saker.

Anonymkode: 7ea06...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det «fine» nå er jo at vi skal til BUP på mandag. Og i og med at barna er hos han, så måtte han kjøre dit, og hadde da ingen unnskyldning til å ikke være med. Jeg hadde et håp om at det skulle gi resultater. BV har vært inne hos han før, men ikke funnet noe problem med han. Han har et rent og ryddig hjem og det er ikke skadelig å være inne. Barna blir levert i kveld, han orker ikke mer mas om å komme seg ut. Problemet med det er at jeg jobber, støttekontakt har ferie, foreldrene mine har ferie og barnet med diagnose kan ikke være alene hjemme mer enn et par timer. Jobber med å skaffe barnevakt, men det er vanskelig, for barnet er ikke lett å håndtere. 

Anonymkode: c9702...8de

Du får si at du ikke tar imot, da. Og at han får se til å fylle rollen som far, og det litt brennkvikt. Han kan jo ikke feige ut hver gang det blir litt motstand.

Anonymkode: 7ea06...612

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Å ikke få til å være pappa/mamma er vel startpunktet for alle BV-saker.

Anonymkode: 7ea06...612

Ikke så lenge den andre forelderen virker og har hovedansvaret

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du får si at du ikke tar imot, da. Og at han får se til å fylle rollen som far, og det litt brennkvikt. Han kan jo ikke feige ut hver gang det blir litt motstand.

Anonymkode: 7ea06...612

Selvsagt kan jeg ikke nekte barna å komme hit. Det sier seg jo selv men jeg fikk en natt for meg selv da

Anonymkode: c9702...8de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ikke så lenge den andre forelderen virker og har hovedansvaret

Anonymkode: c9702...8de

Det endrer jo ikke på at to uker med omsorgssvikt er skadelig.

Anonymkode: 7ea06...612