Min unge kollega på 24 er så utrolig lite løsningsorientert. Idag sprakk jeg.....

[Anonym bruker]

Her var det mange som ikke klarer å lese et innlegg. Hvis de hadde gjort det, ville de ha visst at HI sa fra hundre ganger på en fin måte, at HI har snakka med sjefen og at det hun gjorde ikke var å eksplodere. 

Anonymkode: 9616e...eb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg syns du skal be om unnskyldning, og så ta en normal samtale. Ikke la henne slite etter sinneutbruddet ditt som kom ut av det blå. Det er nettopp dette som skjer når ingen skjønner å ta tak i et problem før det blir et enda større ett. 

Anonymkode: d3e0e...3c9

Etter et helt år med vennlig rettledning kommer ikke dette ut av det blå, altså. 

Anonymkode: 9616e...eb9

[Anonym bruker]

Jeg tenker man må tåle såpass i arbeidslivet. 

 

Anonymkode: f905f...83e

[Anonym bruker]

Hvorfor snakker folk om «sinneutbrudd» og at hi var «ufin»? For å skape mer drama og fremstille hi som en slem kollega?

Hi var ikke ufin, hun var helt klar og tydelig. Man MÅ ikke kommunisere med hjerteemojis på jobb altså. En ansatt som den hi skisserer trenger tydelighet mer enn noe annet. Hun burde egentlig være takknemlig, så får man håpe hun har tilstrekkelig vett til å ta lærdom av dette, så hun kanskje har en sjanse til å delta i arbeidslivet (selv om akkurat det høres usannsynlig ut).

Anonymkode: 50f6e...2d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker man må tåle såpass i arbeidslivet. 

 

Anonymkode: f905f...83e

Å bli mast på, eller få sinneutbrudd? 

Anonymkode: 81d79...cca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Å bli mast på, eller få sinneutbrudd? 

Anonymkode: 81d79...cca

Å bli avkrevd at man faktisk kan jobben sin.

Anonymkode: 8052b...427

[Anonym bruker]

Kom hun ut fra do?

Anonymkode: e1985...fb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kom hun ut fra do?

Anonymkode: e1985...fb9

Ja etter en stund så gjorde hun det. Hun gikk inn på sitt eget kontor igjen. Jeg nevnte ikke hendelsen igjen, for jeg står ved det jeg sa. Hun er nødt til å skjerpe seg, for hun går alle på nervene her. Enten gjør hun det nå, eller så innser hun kanskje at hun bør finne seg noe annet å gjøre. Det valget får hun jo selv ta, men hun er uansett nødt til å endre seg, for dette går ikke lenger. 

HI

Anonymkode: 06779...a83

[Anonym bruker]

Hva legger du i at du "sprakk"? Jeg ser flere tolker det som du fikk et sinneutbrudd, men fikk du det?

Anonymkode: ef11f...977

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Ja. 

Takk, ja nå har jeg sagt i fra i klartekst, så enten blir det skjerpings eller så blir det oppsigelse fra henne.

HI

Anonymkode: 81d79...cca

Ja, enten så velger hun å skjerpe seg eller så velger hun å si opp. 

Anonymkode: 06779...a83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Hva legger du i at du "sprakk"? Jeg ser flere tolker det som du fikk et sinneutbrudd, men fikk du det?

Anonymkode: ef11f...977

Jeg sprakk, ved å si på en helt vanlig måte det jeg sa til henne. Jeg hevet ikke stemmen, men var nok tydelig irritert. Hun tyner folk her, men hun skjønner det ikke. Hun er ikke vant til at jeg sier ifra slik. De fleste vil jo ta de gjentatte beskjedene om at ting må noteres til neste gang, eller at man må søke selv i listene. Det går inn det ene øret og ut det andre. 

HI

Anonymkode: 06779...a83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Hun har vært ansatt i et år hos oss nå. Hun har en tendens til å spørre om ting, om og om igjen. Ting jeg har svart på mange ganger, og som jeg tidligere har sagt at hun må skrive ned for å huske til neste gang. Det gjør hun ikke. Hun kan mase og gnåle, og jeg viser at jeg er veldig opptatt og lite interessert i å stadig bli avbrutt. Hun har fått utdelt prislister og de samme vanlige opplysningene som alle andre, men hun setter over alle telefoner til meg som angår spørsmål om priser og forskjellig. 

Når det er travelt tar hun mer ansvar, men hvis det er stillere så mister hun liksom helt fokus. Og maser og maser om ting hun egentlig vet godt. Jeg har ofte sagt at jeg helst ikke vil forstyrres, men det bryr hun seg ikke om. 

I sted fikk jeg så nok. Hun spurte om noe hun har fått svar på mange ganger før, og jeg svarte at hun måtte slutte å avbryte meg hele tiden. " Du har fått så mange like svar på så mange like spørsmål, at hvis du ikke snart husker det, så blir jeg bekymret. Lær deg å søke i listene jeg har vist deg. Hvis du fortsatt ikke klarer det etter ett år her, så må du finne deg noe annet å gjøre nå!" 

Hun løp ut på do, og der er hun fortsatt. Jeg håper hun sier opp snart, for hun er en stor ekstrabelastning og fullstendig på feil hylle yrkesmessig. 

Det var dagens utblåsning! 

Anonymkode: 06779...a83

Jeg synes det er du som er uhøffelig og lite løsningsorientert. Hva med å snakke med vedkommende? På en ordentlig måte? Denne personen er forholdsvis ung, og kanskje usikker. Hva med å få henne opp og gjøre henne god? Det du gjorde er så lavmål. Pinlig. 

Anonymkode: dcc29...f74

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes det er du som er uhøffelig og lite løsningsorientert. Hva med å snakke med vedkommende? På en ordentlig måte? Denne personen er forholdsvis ung, og kanskje usikker. Hva med å få henne opp og gjøre henne god? Det du gjorde er så lavmål. Pinlig. 

Anonymkode: dcc29...f74

Det er ikke His ansvar å gjøre henne god (noe hun faktisk har forsøkt i et år). Voksne folk må ta ansvar for seg selv, noe denne unge damen ikke har gjort. 

Det som ER pinlig, er at folk legger skylden på HI fordi arbeidskollegaen ikke gidder å ta ansvar for sin egen jobb, men lener seg på alle andre. At folk er persilleblad som mener at man ikke skal få si i fra,sier heller mer om dem, enn om HI, mener nå jeg. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Jeg sprakk, ved å si på en helt vanlig måte det jeg sa til henne. Jeg hevet ikke stemmen, men var nok tydelig irritert. Hun tyner folk her, men hun skjønner det ikke. Hun er ikke vant til at jeg sier ifra slik. De fleste vil jo ta de gjentatte beskjedene om at ting må noteres til neste gang, eller at man må søke selv i listene. Det går inn det ene øret og ut det andre. 

HI

Anonymkode: 06779...a83

Takk for oppklaring. Jeg leste heller ikke ditt første innlegg som at du hadde skjelt ut personen, men tolket det mer som at i dag rant det over og du mistet tålmodigheten.

Anonymkode: ef11f...977

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg synes det er du som er uhøffelig og lite løsningsorientert. Hva med å snakke med vedkommende? På en ordentlig måte? Denne personen er forholdsvis ung, og kanskje usikker. Hva med å få henne opp og gjøre henne god? Det du gjorde er så lavmål. Pinlig. 

Anonymkode: dcc29...f74

Har du lest hele tråden her? 

Anonymkode: 06779...a83

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (5 minutter siden):

Det er ikke His ansvar å gjøre henne god (noe hun faktisk har forsøkt i et år). Voksne folk må ta ansvar for seg selv, noe denne unge damen ikke har gjort. 

Det som ER pinlig, er at folk legger skylden på HI fordi arbeidskollegaen ikke gidder å ta ansvar for sin egen jobb, men lener seg på alle andre. At folk er persilleblad som mener at man ikke skal få si i fra,sier heller mer om dem, enn om HI, mener nå jeg. 

Jeg har jobbet med en person som var lik kollegaen til HI. Vi var ikke kolleger, men var på samme, langvarige prosjekt. Jeg var også forferdelig frustrert, men tok det ikke ut over vedkommende. Prosjektet ble forsinket av at denne personen ikke gjorde jobben sin så det var i tillegg kritisk. Det jeg gjorde da gjentatte instrukser og beskjeder ikke virket var at jeg satte av noen timer. Så satte vi oss ned sammen. Jeg instruerte, men det var vedkommende som måtte gjøre oppgaven. For hvert viktige punkt sa jeg "dette må du notere" og sa ikke mer før vedkommende hadde gjort det. Så gikk vi hver til oss resten av dagen, men vedkommende kunne komme inn med spørsmål. Planen var at vedkommende nå skulle lære seg alt dette eller vite hvor man slo opp for å finne informasjon, hva man gjorde om det var noe komplisert som dukket opp, noe var blitt feil etc. Dagen etter jobbet vi sammen hele dagen. Vedkommende måtte håndtere alt som kom, men hadde meg som trygghet til å bekrefte at valg var riktige om det var behov for det. Jeg svarte ikke på spørsmål direkte (det hadde vært en bjørnetjeneste), men refererte til kildene eller parerte med andre spørsmål på ting vi hadde pratet om dagen før for å få vedkommende til selv å finne løsningen. Etter denne dagen laget vi en liste sammen over de viktigste stegene i arbeidsoppgavene og hva man skulle gjøre om man fikk utfordrende oppgaver der det aller siste steget var å spørre en kollega om vedkommende sto helt fast etter å ha fullt alle andre steg/rutiner. Etter dette jobbet vedkommende selvstendig på prosjektet og løste også kompliserte oppgaver der i utgangspunktet ikke var svar på. Vedkommende spurte mye mindre, ble mye tryggere i jobben sin, trivdes bedre og kom inn i gjengen på en god måte. Jeg hadde forøvrig ikke noe opplæringsansvar eller overordnet ansvar. Vi var begge prosjektmedarbeidere på likt nivå med like oppgaver og i teorien hadde vi likt utgangspunkt også. 

Nå er det ikke sikkert at det hadde virket på alle. Kanskje hadde ikke Hi sin kollega fått det til likevel, men slike tydelige beskjeder som HI ga om å finne seg en annen jobb gjør det vanskelig for denne personen å fortsette der. HI ønsker jo dette og er nærmere målet således, men det er ikke en slik kollega jeg ønsker å være. 

Anonymkode: 10910...033

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har jobbet med en person som var lik kollegaen til HI. Vi var ikke kolleger, men var på samme, langvarige prosjekt. Jeg var også forferdelig frustrert, men tok det ikke ut over vedkommende. Prosjektet ble forsinket av at denne personen ikke gjorde jobben sin så det var i tillegg kritisk. Det jeg gjorde da gjentatte instrukser og beskjeder ikke virket var at jeg satte av noen timer. Så satte vi oss ned sammen. Jeg instruerte, men det var vedkommende som måtte gjøre oppgaven. For hvert viktige punkt sa jeg "dette må du notere" og sa ikke mer før vedkommende hadde gjort det. Så gikk vi hver til oss resten av dagen, men vedkommende kunne komme inn med spørsmål. Planen var at vedkommende nå skulle lære seg alt dette eller vite hvor man slo opp for å finne informasjon, hva man gjorde om det var noe komplisert som dukket opp, noe var blitt feil etc. Dagen etter jobbet vi sammen hele dagen. Vedkommende måtte håndtere alt som kom, men hadde meg som trygghet til å bekrefte at valg var riktige om det var behov for det. Jeg svarte ikke på spørsmål direkte (det hadde vært en bjørnetjeneste), men refererte til kildene eller parerte med andre spørsmål på ting vi hadde pratet om dagen før for å få vedkommende til selv å finne løsningen. Etter denne dagen laget vi en liste sammen over de viktigste stegene i arbeidsoppgavene og hva man skulle gjøre om man fikk utfordrende oppgaver der det aller siste steget var å spørre en kollega om vedkommende sto helt fast etter å ha fullt alle andre steg/rutiner. Etter dette jobbet vedkommende selvstendig på prosjektet og løste også kompliserte oppgaver der i utgangspunktet ikke var svar på. Vedkommende spurte mye mindre, ble mye tryggere i jobben sin, trivdes bedre og kom inn i gjengen på en god måte. Jeg hadde forøvrig ikke noe opplæringsansvar eller overordnet ansvar. Vi var begge prosjektmedarbeidere på likt nivå med like oppgaver og i teorien hadde vi likt utgangspunkt også. 

Nå er det ikke sikkert at det hadde virket på alle. Kanskje hadde ikke Hi sin kollega fått det til likevel, men slike tydelige beskjeder som HI ga om å finne seg en annen jobb gjør det vanskelig for denne personen å fortsette der. HI ønsker jo dette og er nærmere målet således, men det er ikke en slik kollega jeg ønsker å være. 

Anonymkode: 10910...033

Vi andre jobber ikke i vernet bedrift. 

Anonymkode: 8052b...427

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har jobbet med en person som var lik kollegaen til HI. Vi var ikke kolleger, men var på samme, langvarige prosjekt. Jeg var også forferdelig frustrert, men tok det ikke ut over vedkommende. Prosjektet ble forsinket av at denne personen ikke gjorde jobben sin så det var i tillegg kritisk. Det jeg gjorde da gjentatte instrukser og beskjeder ikke virket var at jeg satte av noen timer. Så satte vi oss ned sammen. Jeg instruerte, men det var vedkommende som måtte gjøre oppgaven. For hvert viktige punkt sa jeg "dette må du notere" og sa ikke mer før vedkommende hadde gjort det. Så gikk vi hver til oss resten av dagen, men vedkommende kunne komme inn med spørsmål. Planen var at vedkommende nå skulle lære seg alt dette eller vite hvor man slo opp for å finne informasjon, hva man gjorde om det var noe komplisert som dukket opp, noe var blitt feil etc. Dagen etter jobbet vi sammen hele dagen. Vedkommende måtte håndtere alt som kom, men hadde meg som trygghet til å bekrefte at valg var riktige om det var behov for det. Jeg svarte ikke på spørsmål direkte (det hadde vært en bjørnetjeneste), men refererte til kildene eller parerte med andre spørsmål på ting vi hadde pratet om dagen før for å få vedkommende til selv å finne løsningen. Etter denne dagen laget vi en liste sammen over de viktigste stegene i arbeidsoppgavene og hva man skulle gjøre om man fikk utfordrende oppgaver der det aller siste steget var å spørre en kollega om vedkommende sto helt fast etter å ha fullt alle andre steg/rutiner. Etter dette jobbet vedkommende selvstendig på prosjektet og løste også kompliserte oppgaver der i utgangspunktet ikke var svar på. Vedkommende spurte mye mindre, ble mye tryggere i jobben sin, trivdes bedre og kom inn i gjengen på en god måte. Jeg hadde forøvrig ikke noe opplæringsansvar eller overordnet ansvar. Vi var begge prosjektmedarbeidere på likt nivå med like oppgaver og i teorien hadde vi likt utgangspunkt også. 

Nå er det ikke sikkert at det hadde virket på alle. Kanskje hadde ikke Hi sin kollega fått det til likevel, men slike tydelige beskjeder som HI ga om å finne seg en annen jobb gjør det vanskelig for denne personen å fortsette der. HI ønsker jo dette og er nærmere målet således, men det er ikke en slik kollega jeg ønsker å være. 

Anonymkode: 10910...033

Var du prosjektleder? I så fall skjønner jeg hvorfor du måtte gjøre det sånn for å komme i havn.

I noen jobber, er det ikke rom for å sette av tid til å følge opp noen så tett. Slik er det i min jobb. Det finnes ikke rom for å sette av flere timer til å forklare og gå gjennom ting gang på gang. Vi jobber under sterkt tidspress, med veldig snaue innleveringsfrister. Dersom jeg stadig skal sette av tid til min kollega, som etter ett år fremdeles spør om samme ting, så må jeg jobbe overtid for å ta igjen det tapte. Det er jeg ikke interessert i. Hadde hun vært mitt ansvar, så måtte jeg jo gjøre det for å komme i mål. Men det er hun ikke. Vi er helt avhengige av selvstendige folk her jeg jobber, og det forventes at de skal klare seg selv etter ett år. 

 

Anonymkode: 06779...a83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Var du prosjektleder? I så fall skjønner jeg hvorfor du måtte gjøre det sånn for å komme i havn.

I noen jobber, er det ikke rom for å sette av tid til å følge opp noen så tett. Slik er det i min jobb. Det finnes ikke rom for å sette av flere timer til å forklare og gå gjennom ting gang på gang. Vi jobber under sterkt tidspress, med veldig snaue innleveringsfrister. Dersom jeg stadig skal sette av tid til min kollega, som etter ett år fremdeles spør om samme ting, så må jeg jobbe overtid for å ta igjen det tapte. Det er jeg ikke interessert i. Hadde hun vært mitt ansvar, så måtte jeg jo gjøre det for å komme i mål. Men det er hun ikke. Vi er helt avhengige av selvstendige folk her jeg jobber, og det forventes at de skal klare seg selv etter ett år. 

 

Anonymkode: 06779...a83

Nei, vi var begge prosjektmedarbeidere på likt nivå. Og vi er også avhengig av selvstendige folk og har viktige deadline å fylle. Vi rekker ikke deadline om ikke alle jobber godt, målrettet og selvstendig. Det er komplisert arbeid så det krever mye av alle. Problemet var at denne personen ikke levde opp til forventningene og ikke dro sin del av lasset. Da er det helt umulig å rekke deadline. Det var ikke snakk om å stadig sette av tid til å jobbe sammen. Dette var et siste forsøk på å få koblet denne personen fullverdig på. Det hadde ikke blitt flere runder med dette om det ikke gikk. Da måtte man funnet en annen løsning. Din fremgangsmåte hadde nok ikke blitt brukt for så klar tale gjør videre deltagelse/integrering av medarbeideren vanskelig. 

Vi er ikke en vernet bedrift, men jeg som kollega/prosjektmedarbeider ønsker jo at vi kommer i mål og at ingen i teamet mister ansikt om det kan unngås. Da strekker meg seg litt lenger. I dette tilfelle jobbet jeg lengre dager for å kompensere for tiden jeg mistet. 

Anonymkode: 10910...033

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Nei, vi var begge prosjektmedarbeidere på likt nivå. Og vi er også avhengig av selvstendige folk og har viktige deadline å fylle. Vi rekker ikke deadline om ikke alle jobber godt, målrettet og selvstendig. Det er komplisert arbeid så det krever mye av alle. Problemet var at denne personen ikke levde opp til forventningene og ikke dro sin del av lasset. Da er det helt umulig å rekke deadline. Det var ikke snakk om å stadig sette av tid til å jobbe sammen. Dette var et siste forsøk på å få koblet denne personen fullverdig på. Det hadde ikke blitt flere runder med dette om det ikke gikk. Da måtte man funnet en annen løsning. Din fremgangsmåte hadde nok ikke blitt brukt for så klar tale gjør videre deltagelse/integrering av medarbeideren vanskelig. 

Vi er ikke en vernet bedrift, men jeg som kollega/prosjektmedarbeider ønsker jo at vi kommer i mål og at ingen i teamet mister ansikt om det kan unngås. Da strekker meg seg litt lenger. I dette tilfelle jobbet jeg lengre dager for å kompensere for tiden jeg mistet. 

Anonymkode: 10910...033

Men det blir jo helt feil at en udugelig medarbeider som ikke gjør sin del av jobben, stadig skal komme unna med sånt. Kolleger som må jobbe overtid for å hanke inn deres del av arbeidsoppgavene. Det er jo å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste.

Jeg er også grei, og er som sagt den eneste som orker å hjelpe jenta, men jeg blir jo brukt. Og det samme gjør jo du dersom dette skjer igjen og igjen, fordi han eller hun vet at du fikser det. Det er greit å være tålmodig for en stund, men dersom det blir en vane over lang tid og over flere prosjekter, så må man gripe saken litt annerledes an. Da er det på sin plass av vedkommende taper ansikt. Det er nok den eneste mulige måten å få personen til å innse at det må endringer til, eller at han/hun har valgt feil yrke. 

Anonymkode: 06779...a83

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har sittet litt som deg, hi, i flere år. Hjulpet, assistert, dekket over, for en kollegas manglende evner og giddalaushet. Jeg sprakk aldri, men endte med å finne meg en annen jobb, fordi jeg selv holdt på å gå til grunne og slite meg helt ut.

Kort tid etter at jeg sluttet, sluttet også kollegaen. Hun funket visst ikke i jobben uten meg som støttekontakt.. 🙈

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, enten så velger hun å skjerpe seg eller så velger hun å si opp. 

Anonymkode: 06779...a83

Det bestemmer ikke du i hvert fall... På min side håper jeg hun fortsetter på samme måte. 

Anonymkode: 81d79...cca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det bestemmer ikke du i hvert fall... På min side håper jeg hun fortsetter på samme måte. 

Anonymkode: 81d79...cca

Hvorfor håper du det?

Hun får jo uansett ikke fortsatt på samme måte, nå som hi har satt ned foten og slutter å være støttekontakten hennes.

Anonymkode: 50f6e...2d9

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Det bestemmer ikke du i hvert fall... På min side håper jeg hun fortsetter på samme måte. 

Anonymkode: 81d79...cca

Hva tenker du skjer da?

[Anonym bruker]

Du skjønner sikkert at du gikk over streken, ellers hadde du ikke laget et innlegg om det. Det finnes utallige andre innfallsvinkler enn å få noen til å gjemme seg på do! Neste gang kan du bare si at du er opptatt.

Lite voksent og bærer preg av leder og arbeidsstil fra -80, -90 tallet det du praktiserte der. Å være tydelig er ikke korrelert med å være frekk! 
 

Eksempel du kan praktisere: -Hei, nei, jeg kan dessverre ikke hjelpe deg nå, men det der vet jeg du klarer! 
 

-Jeg er litt opptatt nå, stol på deg selv, du kan dette.

-Beklager jeg får ikke hjulpet deg nå, dette klarer du selv;-)

Anonymkode: ca7ce...06a