Brudd og tilknytning til huset

[Anonym bruker]

Vi kommer til å ende med brudd, spørsmålet er vel bare når.

Største bekymring er selvsagt hvordan barna vil ta det. Men vi er også alle utrolig knyttet til huset vårt. Vi har bygget det selv, med garasje mannen tilpasset sine drømmebehov, stor flott hage med basseng tilpasset min drøm (og barnas). Vi har mye lån, så ved salg sitter vi ikke igjen med stort er jeg redd. Og her koster boliger mye. Så vi må jo begge regne med å bo veldig dårlig da ikke begge har råd til å kjøpe noe stort og fint som vi har nå. 

Det er det som holder meg igjen mest. Tanken på å evt måtte leie en sokkelleilighet eller kjøpe en liten leilighet i en 4 mannsbolig. Her vi bor er vi uforstyrret, men med folk nære likevel. 

Er det vanlig å være så tilknyttet et hus? Det rommer jo også mye minner og er jo livet til barna. De vil ikke flytte. Alternativet er jo å bare holde ut i et dødt forhold, men jeg er jo så sliten av å være ulykkelig også. Ensom. 

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Kan dere tenke alternativt da? Det vil jo koste mye å selge, bare transaksjonskostnadene ved flytting kan fort havne på flere hundretusen. Kan det være ett alternativ å leie en liten hybel som dere deler på annenhver uke? Så har dere huset annenhver uke. Man må selvfølgelig sørge for gode, formelle rammer rundt huset og fordelinger. 
 

Det vil i det minste gi dere tid til en av dere skulle finne noen dere ønsker å flytte sammen med, men det er i det minste ett godt stykke frem i tid. 

Anonymkode: 4af53...fe5

[Anonym bruker]

Dere har ikke muligheten til å ha vært deres soverom og levde som leieboere 

Anonymkode: ef185...07e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kan dere tenke alternativt da? Det vil jo koste mye å selge, bare transaksjonskostnadene ved flytting kan fort havne på flere hundretusen. Kan det være ett alternativ å leie en liten hybel som dere deler på annenhver uke? Så har dere huset annenhver uke. Man må selvfølgelig sørge for gode, formelle rammer rundt huset og fordelinger. 
 

Det vil i det minste gi dere tid til en av dere skulle finne noen dere ønsker å flytte sammen med, men det er i det minste ett godt stykke frem i tid. 

Anonymkode: 4af53...fe5

Det hadde kunne fungert, men ikke i vårt tilfelle. En av grunnene til at jeg ikke orker mer er at mannen ikke gjør noe særlig hjemme. Han rydder ikke, bare flytter ting. Og ser ikke støv og skitt. Jeg orker egentlig ikke bo med ham og rotet hans mer, og i den settingen måtte jo jeg ha ryddet etter ham fortsatt hver uke. 

Jeg vil ha mitt eget hvor han ikke roter, og hvor jeg finner ting fordi de ikke er flyttet "et sted" hvor det var ledig plass. Går og rydder og leter hele tida kjennes det som. Og blir sint på ham fordi han ikke gjør noe med noe.

Hadde jeg hatt mitt eget kunne jeg fint tålt litt støv, for da var det ikke fordi en annen person ikke gjorde noe det var sånn.

Tror ikke jeg vil bo med noen andre heller jeg. Det er jo også litt problem, at jeg da blir alene resten av livet.

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dere har ikke muligheten til å ha vært deres soverom og levde som leieboere 

Anonymkode: ef185...07e

Nei, blir som i der andre svaret mitt. Da bor vi jo fortsatt sammen. Slik vi gjør nå. Og det vil jeg jo ikke. Vi er jo som to leieboere nå, bare at vi har samme soverom da. Noe som også irriterer meg, han snorker så fælt at jeg aldri får sovet noe. 

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Du har ganske dårlige grunner til å flytte synes jeg.  

Rot og snorking er da ikke nok til å bryte opp en familie. Her må du og han gåtil samtaleterapi,  og heller prøve å fikse forholdet. 

Anonymkode: 64edc...26c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Det hadde kunne fungert, men ikke i vårt tilfelle. En av grunnene til at jeg ikke orker mer er at mannen ikke gjør noe særlig hjemme. Han rydder ikke, bare flytter ting. Og ser ikke støv og skitt. Jeg orker egentlig ikke bo med ham og rotet hans mer, og i den settingen måtte jo jeg ha ryddet etter ham fortsatt hver uke. 

Jeg vil ha mitt eget hvor han ikke roter, og hvor jeg finner ting fordi de ikke er flyttet "et sted" hvor det var ledig plass. Går og rydder og leter hele tida kjennes det som. Og blir sint på ham fordi han ikke gjør noe med noe.

Hadde jeg hatt mitt eget kunne jeg fint tålt litt støv, for da var det ikke fordi en annen person ikke gjorde noe det var sånn.

Tror ikke jeg vil bo med noen andre heller jeg. Det er jo også litt problem, at jeg da blir alene resten av livet.

Anonymkode: 9da42...d33

Det kommer på plass etterhvert skal du se, du trenger jo ikke ta stilling til det nå uansett. 
 

Da utelukker jo det ett samarbeid. Har selv flyttet fra huset vi bygde, litt andre årsaker, men det er selvfølgelig en liten sorg å gi slipp på. Men fortvil ikke, du kan bli lykkelig andre steder også. Etter en skikkelig bommert av en mellomlanding er jeg endelig på plass ett sted jeg trives like godt. Det kommer, bare ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 4af53...fe5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Du har ganske dårlige grunner til å flytte synes jeg.  

Rot og snorking er da ikke nok til å bryte opp en familie. Her må du og han gåtil samtaleterapi,  og heller prøve å fikse forholdet. 

Anonymkode: 64edc...26c

Nei, jøsses, det er jo ikke dette som er deal breakerne, det er mye mer. Men disse tingene gjør at jeg ikke orker bo på samme sted mer. Sånn at å fortsette å bo i samme hus eller dele hybel er ikke noen god løsning for oss.

Vi har gått til par terapi men han liker det ikke så sluttet.

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Jeg har samme dilemma med mannen min. Det er ingen følelser igjen, og et brudd ville vært det beste. Men. Så var det dette med huset og barna. Hvis vi selger, ender vi begge i hver vår leide sokkelleilighet med barna 50/50, og det blir dritt. Nå har vi et stort fint hus, så overgangen vil bli enorm. Jeg har dermed konkludert med å holde ut. Leve i et død forhold for barnas skyld. Jeg har jo ikke et reelt valg. 

Anonymkode: b8647...fb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det hadde kunne fungert, men ikke i vårt tilfelle. En av grunnene til at jeg ikke orker mer er at mannen ikke gjør noe særlig hjemme. Han rydder ikke, bare flytter ting. Og ser ikke støv og skitt. Jeg orker egentlig ikke bo med ham og rotet hans mer, og i den settingen måtte jo jeg ha ryddet etter ham fortsatt hver uke. 

Jeg vil ha mitt eget hvor han ikke roter, og hvor jeg finner ting fordi de ikke er flyttet "et sted" hvor det var ledig plass. Går og rydder og leter hele tida kjennes det som. Og blir sint på ham fordi han ikke gjør noe med noe.

Hadde jeg hatt mitt eget kunne jeg fint tålt litt støv, for da var det ikke fordi en annen person ikke gjorde noe det var sånn.

Tror ikke jeg vil bo med noen andre heller jeg. Det er jo også litt problem, at jeg da blir alene resten av livet.

Anonymkode: 9da42...d33

Hvis det er hovedproblemet kan det kanskje løses ved at dere jobber litt ekstra og leier inn hushjelp eller som noen jeg kjenner. De leier ut et rom i huset til en student der leien betales i husarbeid.

Anonymkode: c7fc4...814

[Anonym bruker]

Da blir det et valg. Bo i en stusselig leilighet, eller lei hybel som en over foreslår og la barna bo i huset samtidig som mannen tar ansvar for rotet sitt, eller du innser at du må ordne etter ham for å fortsette å lege i huset med din standard. 

Anonymkode: 0a05f...ec1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har samme dilemma med mannen min. Det er ingen følelser igjen, og et brudd ville vært det beste. Men. Så var det dette med huset og barna. Hvis vi selger, ender vi begge i hver vår leide sokkelleilighet med barna 50/50, og det blir dritt. Nå har vi et stort fint hus, så overgangen vil bli enorm. Jeg har dermed konkludert med å holde ut. Leve i et død forhold for barnas skyld. Jeg har jo ikke et reelt valg. 

Anonymkode: b8647...fb5

Jeg føler heller ikke jeg har et reelt valg. Med økende priser på alt så blir det dyrt å leve på en inntekt. Jeg får ikke mye lån pga antall barn. Og jeg må vel bruke pengene mine på bidrag til ham siden jeg tjener mest. DET er hvertfall idiotisk. Min lønn skal han liksom få n del av fordi vi har vært sammen. Akkurat som ikke jeg har betalt nok for hans liv fram til nå. 

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Alternativet er jo å bare holde ut i et dødt forhold, men jeg er jo så sliten av å være ulykkelig også. Ensom. 

Anonymkode: 9da42...d33

Er det eneste alternativ etter at dere har bygget et liv sammen og fått barn sammen?

Er det ikke verdt å ta tak i problemene, snakke sammen, gå i terapi, finne ut hvordan dere kan finne tilbake til hverandre, og hva dere kan gjøre for hverandre, slik at ingen av dere er ensomme. 

Bonusen etter at jobben er gjort og dere har funnet tilbake til kjæresteforholdet blir forhåpentligvis at dere blir lykkelige sammen, beholder huset, familien og fremtidsplanene. 

Anonymkode: b9619...48a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg føler heller ikke jeg har et reelt valg. Med økende priser på alt så blir det dyrt å leve på en inntekt. Jeg får ikke mye lån pga antall barn. Og jeg må vel bruke pengene mine på bidrag til ham siden jeg tjener mest. DET er hvertfall idiotisk. Min lønn skal han liksom få n del av fordi vi har vært sammen. Akkurat som ikke jeg har betalt nok for hans liv fram til nå. 

Anonymkode: 9da42...d33

Det er ikke han pengene går til. Det er barna dine.

Anonymkode: 4fdaf...255

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke han pengene går til. Det er barna dine.

Anonymkode: 4fdaf...255

Tviler at han på magisk vis begynner å greie å kjøpe klær og gaver til dem, ordne aktiviteter osv. Jeg må nok fortsatt gjøre alt sånt så da går jo ikke pengene akkurat til dem.

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Er det eneste alternativ etter at dere har bygget et liv sammen og fått barn sammen?

Er det ikke verdt å ta tak i problemene, snakke sammen, gå i terapi, finne ut hvordan dere kan finne tilbake til hverandre, og hva dere kan gjøre for hverandre, slik at ingen av dere er ensomme. 

Bonusen etter at jobben er gjort og dere har funnet tilbake til kjæresteforholdet blir forhåpentligvis at dere blir lykkelige sammen, beholder huset, familien og fremtidsplanene. 

Anonymkode: b9619...48a

Begge må nesten gidde å prøve da. Jeg er vel der ar nå orker jeg ikke mer. Har tatt initiativ til parterapi, han ble med en stund, men ville ikke det mer. Og uten hjelp gjør han jo ikke noe for å prøve. Jeg kan ikke, orker ikke og vil ikke lenger heller gjøre hele jobben.

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Akkurat som ikke jeg har betalt nok for hans liv fram til nå. 

Seriøst? Har dere ikke vært et team, en familie da?

Anonymkode: 0ad48...682

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Seriøst? Har dere ikke vært et team, en familie da?

Anonymkode: 0ad48...682

Nja, en familie ja. Men er det likevel riktig at han fortsatt skal få mine penger?

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Begge må nesten gidde å prøve da. Jeg er vel der ar nå orker jeg ikke mer. Har tatt initiativ til parterapi, han ble med en stund, men ville ikke det mer. Og uten hjelp gjør han jo ikke noe for å prøve. Jeg kan ikke, orker ikke og vil ikke lenger heller gjøre hele jobben.

Anonymkode: 9da42...d33

Ok. Hvis den fremtiden du skisserer i hovedinnlegget, hver sin sokkelleilighet og barn 50/50, er et bedre alternativ, så kjør på. 
Hvis ikke kan dere prøve igjen, sette dere ned, snakke sammen, fordele ansvar og oppgaver, prate om hva dere begge trenger fra den andre. Sette av tid i hverdagen til å jobbe med forhold og kommunikasjon, og gjøre familien og hverandre til et felles prosjekt. 

Anonymkode: b9619...48a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ok. Hvis den fremtiden du skisserer i hovedinnlegget, hver sin sokkelleilighet og barn 50/50, er et bedre alternativ, så kjør på. 
Hvis ikke kan dere prøve igjen, sette dere ned, snakke sammen, fordele ansvar og oppgaver, prate om hva dere begge trenger fra den andre. Sette av tid i hverdagen til å jobbe med forhold og kommunikasjon, og gjøre familien og hverandre til et felles prosjekt. 

Anonymkode: b9619...48a

Ja, men igjen, det krever jo innsats fra ham også. Han mener det går over av seg selv "når ungene blir større". De er større nå. Og fra å ha litt problemer for 4 år siden når jeg tok ham med til parterapi første gang til nå så er jeg jo der at jeg føler forakt for ham. Synes han er umoden, egoistisk, urenslig og generelt lite sympatisk. Ser ikke helt at det endrer seg lett om ikke han endrer seg. Og det nekter han. Han skal ikke endre seg har han sagt. Men det er jo nettopp det han har gjort. Han var jo ikke sånn før. 

Anonymkode: 9da42...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nja, en familie ja. Men er det likevel riktig at han fortsatt skal få mine penger?

Anonymkode: 9da42...d33

Betaler man bidrag ved delt omsorg? 

Anonymkode: 4af53...fe5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nja, en familie ja. Men er det likevel riktig at han fortsatt skal få mine penger?

Anonymkode: 9da42...d33

Det er bidrag til barna deres, ikke til han. Hadde du sagt det samme hvis det var han som tjente mest?

Anonymkode: 0ad48...682

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg føler heller ikke jeg har et reelt valg. Med økende priser på alt så blir det dyrt å leve på en inntekt. Jeg får ikke mye lån pga antall barn. Og jeg må vel bruke pengene mine på bidrag til ham siden jeg tjener mest. DET er hvertfall idiotisk. Min lønn skal han liksom få n del av fordi vi har vært sammen. Akkurat som ikke jeg har betalt nok for hans liv fram til nå. 

Anonymkode: 9da42...d33

Akkurat det samme her. Tre barn, og jeg tjener mest. Jeg har betalt mest i alle år, og jeg har gjort alt husarbeid. Og nå skal jeg måtte betale bidrag til ham. Latterlig. 

Anonymkode: b8647...fb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Akkurat det samme her. Tre barn, og jeg tjener mest. Jeg har betalt mest i alle år, og jeg har gjort alt husarbeid. Og nå skal jeg måtte betale bidrag til ham. Latterlig. 

Anonymkode: b8647...fb5

Bidraget er til barna for at det skal være mest mulig lik standard i begge hjem. 

Anonymkode: 05a0e...63e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Betaler man bidrag ved delt omsorg? 

Anonymkode: 4af53...fe5

Ja, hvis den ene tjener mer

Anonymkode: 9da42...d33