Flau og frustrert! Langt.

[Anonym bruker]

Noen ganger blir jeg så vanvittig flau, frustrert, forbanna og oppgitt over broren min. 

Han er en voksen mann, bikka førr, har kone og 3 barn på 3 mnd - 10 år. 

De har nettopp flyttet et godt stykke, for å komme nærmere oss andre i familien. Vi er en svært sammensveiset storfamilie. Nå er han tilbake på gamleplassen og skal vaske ut og avslutte leieforholdet der og skulle jobbe oppsigelsestiden sin. Pga helse har han nå blitt sykemeldt fram til pappapermen begynner til høsten og skal derfor ikke jobbe noe mer i gamle jobben. Han har jo da mulighet til å komme tilbake til familien sin mye tidligere enn først planlagt. Og en normal pappa og mann ville nok fortet seg litt og reist hjem til kone og 3 barn i et nyinnflytta huskaos, helt nytt sted og mye å gjøre. 

Men neida, ikke min bror! Han trenger MINST 2 uker på å bli frisk og ta ordentlig farvel med kompiser...  Kompiser han har klagd over manglende hjelp og støtte fra de siste 3 årene. Helsa hans er ikke så dårlig at han er sengeliggende altså. Han skulle på teltturer, fisketurer, båtturer og ha sene kvelder. Alt dette mens kona er alene med 3 barn. For planen var jo uansett at hun skulle være alene i 2 mnd. 

Jeg kalte han ego. Han ble sur. Jeg da det bare var fakta. Han sa hadet og la på. 

Nesten så jeg håper kona skiller seg fra min egen bror. Hu fortjener så mye bedre, hun finner seg i alt for mye. Men hun er ikke norsk og gjør alt for at barna ikke skal bli skilsmissebarn. Han finnes ikke voldelig eller farlig, er bare ekstremt ego. Og vi snakker mye om det, hun er som en søster for meg. Jeg har sagt rett ut at en norsk jente ville skilt seg for lenge siden. 

Æsj, der fikk jeg det i hvert fall ut 😤

Anonymkode: 747fb...b1a

[Anonym bruker]

Enig med deg. Det var da måte på egotripp.

Anonymkode: 13ece...cd4

[Anonym bruker]

Enig med deg. Og kjempefint at svigerinna di har deg! Storfamilien får trå til når mannen/broren/sønnen svikter. 

Anonymkode: 4adaf...d40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Enig med deg. Og kjempefint at svigerinna di har deg! Storfamilien får trå til når mannen/broren/sønnen svikter. 

Anonymkode: 4adaf...d40

Absolutt! Og det gjør vi. Vi alle vet jo hvordan han er, men noen ganger tar han det til et nytt nivå. Sånn som nå. Vi er mange som stiller opp her. 

Men det var også ett av argumentene hans da. At hvis de ikke fikk noe hjelp og avlastning nå mens han var borte, så kunne de jo like godt flytte tilbake. Fy faen, jeg ble så provosert! Sa at vi selvfølgelig stiller opp, men vi skal jo ikke erstatte han i hverdagen. 

Anonymkode: 747fb...b1a

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du mener godt, men ikke påfør henne skam fordi hun finner seg i dette, som om hun ikke er like oppegående som norske damer som ville ha skilt seg for lenge siden. Det er jo heller ikke sant da norske også finner seg i mye fra ego menn. La hun finne ut av dette selv og bare støtt henne i hennes meninger og avgjørelser. 

Anonymkode: 9eb11...3e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner at du mener godt, men ikke påfør henne skam fordi hun finner seg i dette, som om hun ikke er like oppegående som norske damer som ville ha skilt seg for lenge siden. Det er jo heller ikke sant da norske også finner seg i mye fra ego menn. La hun finne ut av dette selv og bare støtt henne i hennes meninger og avgjørelser. 

Anonymkode: 9eb11...3e8

Takk for en nyttig synsvinkel! Det har jeg ikke tenkt så mye på, så godt du påpekte det 😊

Anonymkode: 747fb...b1a

[Anonym bruker]

13 hours ago, Anonym bruker said:

Noen ganger blir jeg så vanvittig flau, frustrert, forbanna og oppgitt over broren min. 

Han er en voksen mann, bikka førr, har kone og 3 barn på 3 mnd - 10 år. 

De har nettopp flyttet et godt stykke, for å komme nærmere oss andre i familien. Vi er en svært sammensveiset storfamilie. Nå er han tilbake på gamleplassen og skal vaske ut og avslutte leieforholdet der og skulle jobbe oppsigelsestiden sin. Pga helse har han nå blitt sykemeldt fram til pappapermen begynner til høsten og skal derfor ikke jobbe noe mer i gamle jobben. Han har jo da mulighet til å komme tilbake til familien sin mye tidligere enn først planlagt. Og en normal pappa og mann ville nok fortet seg litt og reist hjem til kone og 3 barn i et nyinnflytta huskaos, helt nytt sted og mye å gjøre. 

Men neida, ikke min bror! Han trenger MINST 2 uker på å bli frisk og ta ordentlig farvel med kompiser...  Kompiser han har klagd over manglende hjelp og støtte fra de siste 3 årene. Helsa hans er ikke så dårlig at han er sengeliggende altså. Han skulle på teltturer, fisketurer, båtturer og ha sene kvelder. Alt dette mens kona er alene med 3 barn. For planen var jo uansett at hun skulle være alene i 2 mnd. 

Jeg kalte han ego. Han ble sur. Jeg da det bare var fakta. Han sa hadet og la på. 

Nesten så jeg håper kona skiller seg fra min egen bror. Hu fortjener så mye bedre, hun finner seg i alt for mye. Men hun er ikke norsk og gjør alt for at barna ikke skal bli skilsmissebarn. Han finnes ikke voldelig eller farlig, er bare ekstremt ego. Og vi snakker mye om det, hun er som en søster for meg. Jeg har sagt rett ut at en norsk jente ville skilt seg for lenge siden. 

Æsj, der fikk jeg det i hvert fall ut 😤

Anonymkode: 747fb...b1a

skjønner ikke hvorfor dette er din sak i hele tatt

Anonymkode: 4ded7...b2f

[Anonym bruker]

Vi hadde en lignende situasjon i vår familie. Der kom kona til oss og var fortvilt, lurte på å gå fra mannen. Vi snakket lenge sammen, jeg fortalte hvordan jeg kjente ham og hvordan han brukte å reagere, støttet henne fullt ut. Og anbefalte henne å ta det veldig direkte med ham, at enten tok han seg alvorlig sammen, ellers måtte han innstille seg på å bli alene. Hun følte hun fikk så mye støtte fra familien, og fikk også støtte på at hun ville få støtte fra vår familie også om hun gikk fra ham, og det fant hun styrke i, nok til å ta det opp med ham. Han så alvoret, tok seg sammen og ble tilstedeværende for familien og jobbet med det han slet med for å snappe ut av den ego-bobla han hadde lullet seg selv inn i og på den måten distansert seg fra familien sin og kona.

Hadde det vært min bror, da ville jeg tatt konakt med ham igjen, fortalt ham at han har selv vært med på å lage de tre ungene de har, og at han har like stort ansvar for ungene som det kona har. Nå har hun nylig født, hun må være på baby 24 timer i døgnet, så om han svikter henne nå - og heller velger heisaturer og kompisturer med gutta boys - da viser han at han driter i kona og ungene, og at han IKKE må bli overrasket hvis hun nå velger å gå fra ham. Og så minne ham på at det i så fall betyr at han enten blir samværspappa og må ta alt ansvar ved samvær - eller at han må betale mye mer i barnebidrag. Ville også minnet ham på at slik han oppfører seg nå har hun ingen fordeler av å være med ham, for han oppfører seg som en singel, barnløs superegoist - ikke som en gift trebarnsfar! Jeg ville sagt rett ut, at hvis hun velger å skille seg fra ham, da vil familien fortsette å støtte henne, men ikke ham så lenge han ikke gidder ta ansvar for egne unger.

Anonymkode: f4624...59d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Vi hadde en lignende situasjon i vår familie. Der kom kona til oss og var fortvilt, lurte på å gå fra mannen. Vi snakket lenge sammen, jeg fortalte hvordan jeg kjente ham og hvordan han brukte å reagere, støttet henne fullt ut. Og anbefalte henne å ta det veldig direkte med ham, at enten tok han seg alvorlig sammen, ellers måtte han innstille seg på å bli alene. Hun følte hun fikk så mye støtte fra familien, og fikk også støtte på at hun ville få støtte fra vår familie også om hun gikk fra ham, og det fant hun styrke i, nok til å ta det opp med ham. Han så alvoret, tok seg sammen og ble tilstedeværende for familien og jobbet med det han slet med for å snappe ut av den ego-bobla han hadde lullet seg selv inn i og på den måten distansert seg fra familien sin og kona.

Hadde det vært min bror, da ville jeg tatt konakt med ham igjen, fortalt ham at han har selv vært med på å lage de tre ungene de har, og at han har like stort ansvar for ungene som det kona har. Nå har hun nylig født, hun må være på baby 24 timer i døgnet, så om han svikter henne nå - og heller velger heisaturer og kompisturer med gutta boys - da viser han at han driter i kona og ungene, og at han IKKE må bli overrasket hvis hun nå velger å gå fra ham. Og så minne ham på at det i så fall betyr at han enten blir samværspappa og må ta alt ansvar ved samvær - eller at han må betale mye mer i barnebidrag. Ville også minnet ham på at slik han oppfører seg nå har hun ingen fordeler av å være med ham, for han oppfører seg som en singel, barnløs superegoist - ikke som en gift trebarnsfar! Jeg ville sagt rett ut, at hvis hun velger å skille seg fra ham, da vil familien fortsette å støtte henne, men ikke ham så lenge han ikke gidder ta ansvar for egne unger.

Anonymkode: f4624...59d

Takk for langt, relevant svar! 

Han tåler absolutt ikke kritikk og blir fort hissig og sint. Hun vet vi uansett kommer til å støtte henne. 

Både mamma og jeg har sagt til ham at han må skjerpe seg. At det kommer til å bli skilsmisse om det fortsetter sånn. Da skjerper han seg en stund også er det påan igjen. Du hadde mange gode poenger og formuleringer jeg kan bruke opp mot mon bror, tusen takk 😊

Anonymkode: 747fb...b1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Takk for langt, relevant svar! 

Han tåler absolutt ikke kritikk og blir fort hissig og sint. Hun vet vi uansett kommer til å støtte henne. 

Både mamma og jeg har sagt til ham at han må skjerpe seg. At det kommer til å bli skilsmisse om det fortsetter sånn. Da skjerper han seg en stund også er det påan igjen. Du hadde mange gode poenger og formuleringer jeg kan bruke opp mot mon bror, tusen takk 😊

Anonymkode: 747fb...b1a

Jeg tror det ble en vekker for han i min familie, at familien var så tydelig med at vi støttet kona og at vi forventet at han skjerpet seg varig! Det hadde ikke en gang falt ham inn at kona kunne gå fra ham, så at det ble tatt opp av henne som en helt reell og trolig mulighet, samt at vi andre viste til at hun ville få vår fulle støtte og hjelp i så fall, det ble nok en oppvåkning for ham. Dette er noen år siden, de greide å fikse forholdet, og han skjerpet seg varig, tar ansvar, tar sin del av faste oppgaver uten mas fra henne, og er blitt veldig flink og engasjert med ungene. Så det er mulig.

Men det er jo helt avhengig av at din bror både forstår alvoret i situasjonen nå, at han har et sterkt nok ønske om å beholde familien sin OG at han er villig til å endre seg varig og ta ansvar for forholdet og familien. En annen ting mitt familiemedlem ble fortalt i klare ordelag fra kona (etter vår samtale), det var at det han der og da gjorde, det var et så stort svik at hvis han ikke umiddelbart skjerpet seg og tok varig ansvar for familien, så ville det sviket hans mest trolig aldri kunne repareres, at eneste måten han da kunne beholde familien var å sørge for at sviket ikke ble større, at dette var siste sjanse. Han ble skremt nok til at det ble en varig vekker for ham.

Håper din bror drar hodet ut av egen navle og ser at han nå er i ferd med å miste det livet han har hatt, kona og ungene. Lykke til

Anonymkode: f4624...59d