Hvor lang tid tok det før du fungerte igjen?

[Anonym bruker]

Jeg har gått på den berømte smellen, den du tror skal treffe alle andre enn deg selv. Har vært helt hinsides mye som har skjedd siste årene, men av en eller annen grunn har jeg klart å sortere og prioritere meg gjennom det.  Så runder jeg av med en grand finale hvor det rett og slett går dritt på nesten alle fronter i livet samtidig og jeg klarte ikke sove eller spise noe særlig. Etter en klar beskjed fra de nærmeste dro jeg til legen og der bare kortsluttet jeg helt. Er sykmeldt nå, noe som er ganske uvant, til å endelig ha tid til å gjøre noe fornuftig, så bare går jeg i en grøt uten å klare å ta ett eneste fornuftig skritt i noen retning. Klarer jo ikke handle middag engang. 
 

Det er så frustrerende å være så, unnskyld meg, men udugelig rett og slett. Hvor lang tid går man i den bobla her da? Hva gjorde dere for å fungere igjen? 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

For meg hjalp det litt umiddelbart da jeg ble sykmeldt, men det tok ca 3-4 mnd før jeg var meg selv igjen.

Anonymkode: 089e8...bf3

[Anonym bruker]

Vente, vente, vente… det tar tid. Minst 6 måneder.

Anonymkode: 4b0e3...c7a

[Anonym bruker]

Tror det er viktig at du legger av deg tanken om at dette vil ta en viss, bestemt tid, HI, for det i seg selv kan virke som en stressfaktor du nå ikke takler.

Aksepter at nå er det slik, at du skal gi kroppen din den tiden det tar å bli frisk igjen.

Du trenger hvile, mye hvile. Om du ikke greier å gjøre noe praktisk, finn superenkle løsninger. Du sier ikke noe om din livssituasjon ellers, men sunn middag kan være så enkel som å slenge frosne grønnsaker i en form, ev. ha over litt olje, fløte, boks med tomater, krydder - og så slenge noen fiskekaker, karbonadekaker, eller kjøttdeig oppi/oppå og rett inn i ovnen. Du gjør det på to minutter - og handlelisten til butikken blir enklere.  Samme med lapskausblanding - stek kjøttdeig i en stor kasserolle, sleng oppi lapskausblanding og ev. andre frossengrønnsaker, buljong, så har du suppe i flere dager... eller rør litt mel inn i kjøttdeigen når den er stekt, så får du lapskaus istedenfor.

Bestem deg for at jobben din nå, det er å gjøre det beste for helsen din her og nå. Hvil, gå tur, sitt i sola, les noe hyggelig om du greier å lese, lytt på rolig og behagelig musikk, gjør noe som er hyggelig for deg og som er gjennomførbart. Pass på at du får i deg nok mat hver dag, og at den maten er noenlunde sunn. Øk forsiktig belastning etterhvert som du får mer overskudd igjen, ikke overdriv.

Jeg har hatt utbrenthet/fatigue i forbindelse med og etter sykdom, og man må rett og slett ta den tiden det tar. Jo mer energi man bruker på å stritte mot, jo lenger tid tar det, er min erfaring.

Anonymkode: b309b...ed3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

For meg hjalp det litt umiddelbart da jeg ble sykmeldt, men det tok ca 3-4 mnd før jeg var meg selv igjen.

Anonymkode: 089e8...bf3

Ok, takk for svar. Har ikke merket så mye bedring ennå, men er kun på andre uka nå. Håpet søvnen skulle rette seg litt om ikke annet, men den er helt tullete. 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Tror det er viktig at du legger av deg tanken om at dette vil ta en viss, bestemt tid, HI, for det i seg selv kan virke som en stressfaktor du nå ikke takler.

Aksepter at nå er det slik, at du skal gi kroppen din den tiden det tar å bli frisk igjen.

Du trenger hvile, mye hvile. Om du ikke greier å gjøre noe praktisk, finn superenkle løsninger. Du sier ikke noe om din livssituasjon ellers, men sunn middag kan være så enkel som å slenge frosne grønnsaker i en form, ev. ha over litt olje, fløte, boks med tomater, krydder - og så slenge noen fiskekaker, karbonadekaker, eller kjøttdeig oppi/oppå og rett inn i ovnen. Du gjør det på to minutter - og handlelisten til butikken blir enklere.  Samme med lapskausblanding - stek kjøttdeig i en stor kasserolle, sleng oppi lapskausblanding og ev. andre frossengrønnsaker, buljong, så har du suppe i flere dager... eller rør litt mel inn i kjøttdeigen når den er stekt, så får du lapskaus istedenfor.

Bestem deg for at jobben din nå, det er å gjøre det beste for helsen din her og nå. Hvil, gå tur, sitt i sola, les noe hyggelig om du greier å lese, lytt på rolig og behagelig musikk, gjør noe som er hyggelig for deg og som er gjennomførbart. Pass på at du får i deg nok mat hver dag, og at den maten er noenlunde sunn. Øk forsiktig belastning etterhvert som du får mer overskudd igjen, ikke overdriv.

Jeg har hatt utbrenthet/fatigue i forbindelse med og etter sykdom, og man må rett og slett ta den tiden det tar. Jo mer energi man bruker på å stritte mot, jo lenger tid tar det, er min erfaring.

Anonymkode: b309b...ed3

Takk for mange gode innspill. Kanskje det som er min utfordring, jeg stritter i mot. Jeg vet det ikke er en arbeidsplass å gå tilbake til om ikke de finner en kjapp løsning på fraværet mitt, det sliter på og gjør meg ganske urolig. Alltid hatt vanskelig for å bare se på at noe går dritt uten å gjøre noe med det, selv når det teknisk sett ikke er mitt ansvar. 
 

Har fullt hus med både barn og mann, ett barn med spiseforstyrrelse, så mat er høyt på prioritering. Eneste jeg gjennomfører om dagen, men handle går litt så som så, har kommet hjem med mye rart etter å kortslutte på butikken og bare virre rundt. Kan heldigvis le av det, men spesielt velfungerende kan en ikke akkurat kalle det 😅 Foreløpig løsning er Oda, som heldigvis leverer på døra 😃 Skulle bare ønske jeg klarte å komme meg litt ut av den tåka her. 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ok, takk for svar. Har ikke merket så mye bedring ennå, men er kun på andre uka nå. Håpet søvnen skulle rette seg litt om ikke annet, men den er helt tullete. 

Anonymkode: 10434...c4d

Søvnen var noe av det siste som bedret seg for meg, men jeg husker første gangen jeg hadde tatt ut av oppvaskmaskinen uten å Grue meg i lang tid først 😊.

Hvis du våkner på natta eller tidlig på morgenen så råder jeg deg til å bare gjøre noe du liker. Se en serie på tv eller gjør som meg  les noe fagstoff som ikke har med jobben din å gjøre men vare fordi det interesserer deg. (Jeg endte faktisk med å ta en eksamen på 10 vektall i noe jeg bare hadde lest mens jeg likevell lå våken. Med å lese fag fikk jeg hjernen til å slutte å kverne om andre ting.

Nå sover jeg bedre, men jeg har også kommet i overgangsalderen og må i følge legen regne med å våkne mer om natta. Det gjør I genting så lenge jeg ikke er trøtt om dagen.

God bedring.

Anonymkode: 089e8...bf3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Takk for mange gode innspill. Kanskje det som er min utfordring, jeg stritter i mot. Jeg vet det ikke er en arbeidsplass å gå tilbake til om ikke de finner en kjapp løsning på fraværet mitt, det sliter på og gjør meg ganske urolig. Alltid hatt vanskelig for å bare se på at noe går dritt uten å gjøre noe med det, selv når det teknisk sett ikke er mitt ansvar. 
 

Har fullt hus med både barn og mann, ett barn med spiseforstyrrelse, så mat er høyt på prioritering. Eneste jeg gjennomfører om dagen, men handle går litt så som så, har kommet hjem med mye rart etter å kortslutte på butikken og bare virre rundt. Kan heldigvis le av det, men spesielt velfungerende kan en ikke akkurat kalle det 😅 Foreløpig løsning er Oda, som heldigvis leverer på døra 😃 Skulle bare ønske jeg klarte å komme meg litt ut av den tåka her. 

Anonymkode: 10434...c4d

Å akseptere er noe av det mest utfordrende i din situasjon. Enda mer utfordrende er det når du vet det presset på arbeidsplassen. Men det er rett og slett ikke noe du kan gjøre med det nå, det eneste og viktigste du nå kan gjøre, det er å akseptere at du nå ikke kan stresse med noe, at du bare må gi deg selv den tiden kroppen og hodet trenger for å bli bra.

Kanskje du og mannen din må gjøre om på noen rutiner også. F.eks. kan dere sette dere sammen én dag i uken, sette opp handleliste for kommende uke, og så handler mannen en gang i uken. Gjemmer dere på handlelister og lister over middager osv., så går det bare raskere og raskere å sette opp nye handlelister og middagslister. Ha i tillegg en handleliste (og penn!) liggende fremme, slik at du/dere kan skrive ned på listen hvis dere kommer på ting ila. uken.

Få unger til å hjelpe til.

Og du - nå som du er sykemeldt er det IKKE din oppgave å gjøre mer hjemme fordi du "er hjemme". Nå er du så utbrent at du må gjøre mindre enn før. Det er også en utfordring å akseptere, både for deg selv og kanskje for mannen din.

 

Anonymkode: b309b...ed3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Og du - nå som du er sykemeldt er det IKKE din oppgave å gjøre mer hjemme fordi du "er hjemme". Nå er du så utbrent at du må gjøre mindre enn før. Det er også en utfordring å akseptere, både for deg selv og kanskje for mannen din.

 

Anonymkode: b309b...ed3

Dette tenker jeg også. Gjør mindre. Legg lista lavt.

Anonymkode: 4b0e3...c7a

[Anonym bruker]

Ble sykmeldt for det samme. Det måtte gå verre før det ble bedre og det gikk ca 2 mnd før det begynte å snu. Etter at det begynte å snu går det fremdeles langsomt men i riktig retning. Du må ikke gjøre mer hjemme selv om du «bare» er hjemme. Da forlenger du kun sykeperioden. 

Anonymkode: 75a8f...895

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Å akseptere er noe av det mest utfordrende i din situasjon. Enda mer utfordrende er det når du vet det presset på arbeidsplassen. Men det er rett og slett ikke noe du kan gjøre med det nå, det eneste og viktigste du nå kan gjøre, det er å akseptere at du nå ikke kan stresse med noe, at du bare må gi deg selv den tiden kroppen og hodet trenger for å bli bra.

Kanskje du og mannen din må gjøre om på noen rutiner også. F.eks. kan dere sette dere sammen én dag i uken, sette opp handleliste for kommende uke, og så handler mannen en gang i uken. Gjemmer dere på handlelister og lister over middager osv., så går det bare raskere og raskere å sette opp nye handlelister og middagslister. Ha i tillegg en handleliste (og penn!) liggende fremme, slik at du/dere kan skrive ned på listen hvis dere kommer på ting ila. uken.

Få unger til å hjelpe til.

Og du - nå som du er sykemeldt er det IKKE din oppgave å gjøre mer hjemme fordi du "er hjemme". Nå er du så utbrent at du må gjøre mindre enn før. Det er også en utfordring å akseptere, både for deg selv og kanskje for mannen din.

 

Anonymkode: b309b...ed3

Har heldigvis en ganske raus mann, som ikke blir oppgitt selv om alt står på hodet og bare ler litt når jeg kommer hjem med verdens rareste sammensetning etter en mislykket handletur. Heldig sånn sett 😍 

Skal prøve å akseptere at sånn er det bare nå. Skulle ønske det var mulig å restarte hjernen slik man gjør med en pc 😃

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Søvnen var noe av det siste som bedret seg for meg, men jeg husker første gangen jeg hadde tatt ut av oppvaskmaskinen uten å Grue meg i lang tid først 😊.

Hvis du våkner på natta eller tidlig på morgenen så råder jeg deg til å bare gjøre noe du liker. Se en serie på tv eller gjør som meg  les noe fagstoff som ikke har med jobben din å gjøre men vare fordi det interesserer deg. (Jeg endte faktisk med å ta en eksamen på 10 vektall i noe jeg bare hadde lest mens jeg likevell lå våken. Med å lese fag fikk jeg hjernen til å slutte å kverne om andre ting.

Nå sover jeg bedre, men jeg har også kommet i overgangsalderen og må i følge legen regne med å våkne mer om natta. Det gjør I genting så lenge jeg ikke er trøtt om dagen.

God bedring.

Anonymkode: 089e8...bf3

Takk. Godt å høre at søvnen bedrer seg, selv om det tar litt tid. I dag har jeg gruet for handletur i 5 timer 🙄 så tullete, mannen sier han kan handle, men merker at jeg må ut å gjøre noe i løpet av dagen, hvis ikke er jeg redd jeg bare låser meg helt inne og vekk fra alt. Venter til det er lite folk og trafikk, så holder jeg liksom det litt i gang. Aner ikke om det er feil eller riktig 😬 Synes nesten jeg ble verre rett etter sykmeldingen, men det er kanskje vanlig? 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Ble sykmeldt for det samme. Det måtte gå verre før det ble bedre og det gikk ca 2 mnd før det begynte å snu. Etter at det begynte å snu går det fremdeles langsomt men i riktig retning. Du må ikke gjøre mer hjemme selv om du «bare» er hjemme. Da forlenger du kun sykeperioden. 

Anonymkode: 75a8f...895

Da er jeg kanskje litt utålmodig når jeg synes ti dager er i meste laget 🙈 tenkte søvnen kanskje ble litt bedre når ikke man ligger å tenker, herregud, jeg skal på jobb om bare to timer. Men den er helt tullete. Får ikke sove før fem den ene natta og neste våkner jeg kl to. Blir liksom 1-2 timer om gangen. 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Takk. Godt å høre at søvnen bedrer seg, selv om det tar litt tid. I dag har jeg gruet for handletur i 5 timer 🙄 så tullete, mannen sier han kan handle, men merker at jeg må ut å gjøre noe i løpet av dagen, hvis ikke er jeg redd jeg bare låser meg helt inne og vekk fra alt. Venter til det er lite folk og trafikk, så holder jeg liksom det litt i gang. Aner ikke om det er feil eller riktig 😬 Synes nesten jeg ble verre rett etter sykmeldingen, men det er kanskje vanlig? 

Anonymkode: 10434...c4d

Det som hjalp meg med sykmelding var den aksepten jeg fikk for problemet. Det gjorde det enklere for meg. Følelsen av å grue seg i 5 timer for en filleting høres veldig kjent ut. 

Jeg hadde heller ikke lyst til å møte folk. En tur ut hver dag var målet, men å hente posten  sette seg i hagen med en bok ol var ok. Etter hvert ble det fint å hå tur med lydbok på øret.

 

Anonymkode: 089e8...bf3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det som hjalp meg med sykmelding var den aksepten jeg fikk for problemet. Det gjorde det enklere for meg. Følelsen av å grue seg i 5 timer for en filleting høres veldig kjent ut. 

Jeg hadde heller ikke lyst til å møte folk. En tur ut hver dag var målet, men å hente posten  sette seg i hagen med en bok ol var ok. Etter hvert ble det fint å hå tur med lydbok på øret.

 

Anonymkode: 089e8...bf3

Møter heldigvis mye aksept av familie og venner, har noen helt fabelaktige venninner som virkelig stiller opp nå. Men på jobb møter jeg litt mer variasjon. Alt fra omsorg til tydelig forakt. Synes den siste er vanskelig å møte, sagt en del om meg til andre som egentlig er både uprofesjonelt og direkte feil. Så akkurat nå må jeg bare sette lit til at de som kjenner meg klarer å skille det fra hverandre. Unødvendig støy en fint kunne klart seg uten akkurat nå. 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Møter heldigvis mye aksept av familie og venner, har noen helt fabelaktige venninner som virkelig stiller opp nå. Men på jobb møter jeg litt mer variasjon. Alt fra omsorg til tydelig forakt. Synes den siste er vanskelig å møte, sagt en del om meg til andre som egentlig er både uprofesjonelt og direkte feil. Så akkurat nå må jeg bare sette lit til at de som kjenner meg klarer å skille det fra hverandre. Unødvendig støy en fint kunne klart seg uten akkurat nå. 

Anonymkode: 10434...c4d

Hold deg unna jobb når du er så dårlig som nå, det er mitt råd. jeg skrev også litt over her. Jeg vet det er lett å si og jeg slet selv med å klare å koble ut jobben skikkelig. Men det er likevel nødvendig ❤️

Anonymkode: 75a8f...895

[Anonym bruker]

Tok vel ca 6 mnder her.

Anonymkode: d99eb...c68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Møter heldigvis mye aksept av familie og venner, har noen helt fabelaktige venninner som virkelig stiller opp nå. Men på jobb møter jeg litt mer variasjon. Alt fra omsorg til tydelig forakt. Synes den siste er vanskelig å møte, sagt en del om meg til andre som egentlig er både uprofesjonelt og direkte feil. Så akkurat nå må jeg bare sette lit til at de som kjenner meg klarer å skille det fra hverandre. Unødvendig støy en fint kunne klart seg uten akkurat nå. 

Anonymkode: 10434...c4d

Huff, så trist å skulle bli utsatt for det. 
Selv ble jeg omfattet av omsorg fra hele kollegiet, UNNTAGEN sjefen. Hun var meget resultatorientert og masete og ville at jeg skulle tilbake på jobb for enhver pris… (jeg jobber ikke der nå, for å si det slik.) 

Anonymkode: 4b0e3...c7a

[Anonym bruker]

Jeg brukte lang tid på å fungere igjen. Satt apatisk hjemme og stirret i veggen i flere mnd. Brukte nesten 4 år på å komme meg tilbake i jobb

Anonymkode: 259e8...d6b

[Anonym bruker]

Gikk på en skikkelig smell for 10 år siden. Fullt sykmeldt i seks måneder og tilbake i 50% jobb etter det. Aldri kommet meg igjen. Gått fra å være en som jobbet overtid, hadde overskudd og mange baller i luften til å bli en som sliter med å jobbe 50% og ikke ha noe liv utenom.

Anonymkode: 8a3de...05f

[topaz]

Tenk på at selv om du nå er sykemeldt, så er jo problemene fortsatt med deg. Var det sånn at du tok på deg for mye og ignorerte kroppens signaler på at det begynte å bli for mye? Da er det fremdeles sånn. Hodet ditt er i modus på at du skal yte mer. Du skal gå så raskt som mulig ut av sykemelding med stempelet frisk og begynne på igjen! Tenker hodet. Men det er jo nettopp det som skal bli snudd på. Sier kroppen at butikktur blir for mye? Kanskje bare ta en gåtur rundt nabolaget og gå hjem igjen uten å ha gjort noe spesielt i stedet. Lytt til kroppen og ikke de tingene du føler du må. 

[Anonym bruker]

Jeg gikk på veggen for 12 år siden, men presset meg slik at jeg sov fra jeg kom hjem fra jobb til jeg dro på jobb igjen. Ventet alt for lenge til jeg gikk til legen. Ble sykmeldt på flekken da jeg oppsøkte lege for 10 år siden. Jeg har aldri kommet meg og er fortsatt utenfor arbeidslivet. Stress skyldes jo så mangt, og for meg er det såpass sammensatt at det har gitt både psykiske og somatiske symptomer. Har ofte lurt på om jeg hadde klart å komme meg hvis keg hadde reagert to år tidligere. 

Anonymkode: bfc8c...e9b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Jeg gikk på veggen for 12 år siden, men presset meg slik at jeg sov fra jeg kom hjem fra jobb til jeg dro på jobb igjen. Ventet alt for lenge til jeg gikk til legen. Ble sykmeldt på flekken da jeg oppsøkte lege for 10 år siden. Jeg har aldri kommet meg og er fortsatt utenfor arbeidslivet. Stress skyldes jo så mangt, og for meg er det såpass sammensatt at det har gitt både psykiske og somatiske symptomer. Har ofte lurt på om jeg hadde klart å komme meg hvis keg hadde reagert to år tidligere. 

Anonymkode: bfc8c...e9b

Heldig vis kommer de fleste seg.

Bare et lite innspill som ikke er så viktig.

Å gå på veggen = å kjede seg voldsomt.

Å møte veggen = å være utbredt.

Anonymkode: 089e8...bf3

[Anonym bruker]

topaz skrev (7 timer siden):

Tenk på at selv om du nå er sykemeldt, så er jo problemene fortsatt med deg. Var det sånn at du tok på deg for mye og ignorerte kroppens signaler på at det begynte å bli for mye? Da er det fremdeles sånn. Hodet ditt er i modus på at du skal yte mer. Du skal gå så raskt som mulig ut av sykemelding med stempelet frisk og begynne på igjen! Tenker hodet. Men det er jo nettopp det som skal bli snudd på. Sier kroppen at butikktur blir for mye? Kanskje bare ta en gåtur rundt nabolaget og gå hjem igjen uten å ha gjort noe spesielt i stedet. Lytt til kroppen og ikke de tingene du føler du må. 

Hm, du har nok rett der. Jeg stritter veldig i mot, har jo på mange måter funket gjennom den ene krisa etter den andre, så det å innse at denne gangen er det jeg som ikke fungerer er ganske vanskelig. Det er den ene tingen jeg har stolt på når alt rundt raser, at jeg evner å løfte blikket, sortere og jobbe mot en løsning. 

Anonymkode: 10434...c4d

[Anonym bruker]

Jeg har(dessverre) gått på et par smeller( lang historie, og litt tunglært- jeg skal bare, også skal jeg hjelpe meg selv…..)- og i likhet med deg blir jeg litt apatisk og urolig og fortsatt «på jag» de første ukene i sykemelding. Så har erkjennelsen sakte men sikkert sunket inn. Da går lufta ut av ballongen for min del, jeg holdt fasaden til ungene var gått på skolen så gråt jeg mange timer hver formiddag…… måtte på en måte få ut alt, og akseptere…. Opplevde det som #rockbottom- det var for min del ikke mulig og komme lengre ned. Jeg gråt for nederlaget, at jeg «feilet», at ingen så det før det var for sent, av alle signalene kroppen gav meg og litt av medlidenhet med meg selv……. Så snudde det sakte, sakte. Når gørra var på bordet så var det å begynne å jobbe seg tilbake til livet- i sakte fart. Jeg er tilbake i topplederjobben, og øver meg hver dag på å balansere innsats, hvile, godt nok og lytte til kroppen. 
 

jeg kjøpte meg også en takknemlighetsbok, hver kveld skrev jeg ned minst tre ting jeg var takknemlig for. Det øver hjernen til å skifte fokus fra problem, til takknemlighet over små ting i livet. Jeg gjorde gjerne litt yoga el meditasjon hver dag ca. 
 

Masse god bedring- ta deg god tid på veien tilbake- og tillat deg å kjenn på hva som gir energi og glede i livet. 

Anonymkode: 75e1c...729