Kan dette være årsaken? *langt*

[Anonym bruker]

Jeg tenker tilbake på barndommen min, husker hvor mye redd jeg var. Jeg var alltid på vakt. Foreldrene mine hadde alltid full kontroll på meg. De skulle til enhver tid vite hvor jeg var, hvem jeg var med og de leste brevene mine. Jeg fikk aldri lov å være sosial med andre fra skolen. Aldri besøk o.l. jeg ble straffet med ris i rumpen veldig ofte, jeg klarte ikke å sitte i etterkant av dette. Husker ikke når dette tok slutt, men jeg var ivertfal 11-12 år. Den psykiske kontrollen hadde de til jeg var over 20 år. Jeg vet at de elsker meg og de gjorde alt for meg. Men likevel "bestemte de" absolutt over alle mine valg. Jeg følte det ivertfal. Nå er jeg voksen og klarer virkelig ikke å ha det bra. Klarer ikke å ta gode valg, er impulsiv, aner ikke hvem jeg er, ruser meg. Mye angst. Har slitt med depresjoner og en forferdelig følelse inni meg. Hvorfor blir jeg aldri normal? Hvorfor kan jeg ikke ha det bra? (Forventer ikke lykkerus hver dag, men normalt humør og normal psykisk helse) 

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

At du har hatt det problematisk i oppveksten former deg som voksen

At du har foreldre som ikke var "helt i vater" gjør at du har en arvelig disposisjon for psykisk sykdom.

Vi er er produkt av arv og miljø, alle erfaringer er med å forme oss og vi vet også at psykisk sykdom er arvelig.

Hvordan vi blir som voksne er i stor grad arv og oppvekstmiljø, men noe er tilfeldigheter og flaks også. Lærere, naboer, venner, alt er med å prege oss.

Vi har selvfølgelig en egen vilje og personlighet, men hvordan denne utvikler seg fra barn til voksen påvirkes av alle disse faktorene.

Anonymkode: 1375a...746

[Anonym bruker]

Det er i hvertfall greit å ha det å skylde på.

Anonymkode: 99ff4...419

[Anonym bruker]

At du ble utsatt for fysisk og psykisk vold som barn vil selvsagt prege ditt voksne liv. Men det går an å få behandling for denne typen traumer, og få det mye bedre. Problemet er at det krever litt ressurser å få rett behandling. Hvis du har mulighet til det økonomisk, ville jeg prøvd å finne en flink privatpraktiserende psykolog. Gjerne en som er spesialisert i traumebehandling, eller en som jobber kroppsorientert eller psykodynamisk. Det høres ut som du kan trenge langvarig individualterapi, og da er de private tilbudene ofte de beste. Det kan ta tid å få plass, særlig hos behandlere med offentlig refusjonsordning, men du har ikke noe å tape på å prøve. Send brev til relevante behandlere og få dem til å sette deg på venteliste. Det er slitsomt å gå i terapi, men om du får bearbeidet denne driften vil du kunne få et mye bedre liv hvor det blir lettere å leve med det som har skjedd deg, og du kan bli kvitt skamfølelsen og de vonde tankene. Alternativt kan du gå til fastlegen og høre hva slags tilbud som finnes.

Anonymkode: 00c2a...3e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

At du ble utsatt for fysisk og psykisk vold som barn vil selvsagt prege ditt voksne liv. Men det går an å få behandling for denne typen traumer, og få det mye bedre. Problemet er at det krever litt ressurser å få rett behandling. Hvis du har mulighet til det økonomisk, ville jeg prøvd å finne en flink privatpraktiserende psykolog. Gjerne en som er spesialisert i traumebehandling, eller en som jobber kroppsorientert eller psykodynamisk. Det høres ut som du kan trenge langvarig individualterapi, og da er de private tilbudene ofte de beste. Det kan ta tid å få plass, særlig hos behandlere med offentlig refusjonsordning, men du har ikke noe å tape på å prøve. Send brev til relevante behandlere og få dem til å sette deg på venteliste. Det er slitsomt å gå i terapi, men om du får bearbeidet denne driften vil du kunne få et mye bedre liv hvor det blir lettere å leve med det som har skjedd deg, og du kan bli kvitt skamfølelsen og de vonde tankene. Alternativt kan du gå til fastlegen og høre hva slags tilbud som finnes.

Anonymkode: 00c2a...3e0

Det som er kjipt er at jeg har gått til mange forskjellige behandlere i mange år ! Dps flere ganger, private psykologer, samtalepartnere og kommunepsykolog osv. Jeg aner ikke hva som skal til. Klikker snart. Jeg vil bare ha et ok liv

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

At du har hatt det problematisk i oppveksten former deg som voksen

At du har foreldre som ikke var "helt i vater" gjør at du har en arvelig disposisjon for psykisk sykdom.

Vi er er produkt av arv og miljø, alle erfaringer er med å forme oss og vi vet også at psykisk sykdom er arvelig.

Hvordan vi blir som voksne er i stor grad arv og oppvekstmiljø, men noe er tilfeldigheter og flaks også. Lærere, naboer, venner, alt er med å prege oss.

Vi har selvfølgelig en egen vilje og personlighet, men hvordan denne utvikler seg fra barn til voksen påvirkes av alle disse faktorene.

Anonymkode: 1375a...746

Stemmer nok ja

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det som er kjipt er at jeg har gått til mange forskjellige behandlere i mange år ! Dps flere ganger, private psykologer, samtalepartnere og kommunepsykolog osv. Jeg aner ikke hva som skal til. Klikker snart. Jeg vil bare ha et ok liv

Anonymkode: 63338...99f

Jeg regner med at du er godt voksen siden du nevner at foreldrene dine leste brevene dine. Hvor mange år har du ruset deg, og har du vært på rehab? 

Anonymkode: 8a670...b33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det som er kjipt er at jeg har gått til mange forskjellige behandlere i mange år ! Dps flere ganger, private psykologer, samtalepartnere og kommunepsykolog osv. Jeg aner ikke hva som skal til. Klikker snart. Jeg vil bare ha et ok liv

Anonymkode: 63338...99f

Det vil vi alle...

Jeg sliter ikke med psyken, men er har en del begrensninger pga fysisk sykdom. Jeg kan også banne og sverte, kaste ting i veggen og rase av frustrasjon over at livet mitt ikke ble som jeg planla. Jeg kan være bitter og grinete fordi alle mine planer måtte legges om, at det må tas hensyn til meg osv osv.

Men hva hjelper det?

Vi må akseptere også. Rett og slett akseptere at dette er kortene vi har fått, og legge de ut på best mulig måte.

Om du ønsker ting som er helt uoppnåelig som kommer du aldri opp av hengemyra, for livet vil aldri innfri.

Jeg tror det er det du trenger hjelp med, for du blir aldri helt frisk. Du må lære deg å leve med de begrensningene du har.

Jeg har en venninne med flere diagnoser, personlighetsforstyrrelse, angst, depresjoner osv, ufør, og ute av stand til å leve et normalt liv. Som deg ut og inn av forskjellige hjelpetiltak, og til slutt gitt opp av helsevesenet. Nei, vi klarer ikke gjøre deg bedre, du får bare søke uføretrygd og lykke til. Enda en nedtur...

Men så fant hun en dansk psykolog som ikke ville gjøre henne frisk, bare lære henne å akseptere, og leve det beste livet hun kunne ha, med de begrensningene hun har. Hun er fremdeles ufør, fremdeles ute av stand til å leve et "normalt" liv, men hun har fått livsglede. Det er viktig altså. Hun har skaffet seg hund, blitt med i et hundemiljø, møter mennesker, føler hun mestrer og har gode dager.

Anonymkode: 1375a...746

[Anonym bruker]

Du ble jo traumatisert og ødelagt av dem! 
Søk hjelp. Det du lider av kan være PTSD.

Anonymkode: 00619...f23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Jeg tror det er det du trenger hjelp med, for du blir aldri helt frisk. Du må lære deg å leve med de begrensningene du har.

Jeg tror det går an å bli frisk. Folk blir friske med riktig hjelp. Ikke bare med «en samtalepartner», men med traumeterapi. 

Anonymkode: 00619...f23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg regner med at du er godt voksen siden du nevner at foreldrene dine leste brevene dine. Hvor mange år har du ruset deg, og har du vært på rehab? 

Anonymkode: 8a670...b33

Ja, er godt voksen ja. Hva er godt voksen egentlig? Og ja, har vært til rehab

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det vil vi alle...

Jeg sliter ikke med psyken, men er har en del begrensninger pga fysisk sykdom. Jeg kan også banne og sverte, kaste ting i veggen og rase av frustrasjon over at livet mitt ikke ble som jeg planla. Jeg kan være bitter og grinete fordi alle mine planer måtte legges om, at det må tas hensyn til meg osv osv.

Men hva hjelper det?

Vi må akseptere også. Rett og slett akseptere at dette er kortene vi har fått, og legge de ut på best mulig måte.

Om du ønsker ting som er helt uoppnåelig som kommer du aldri opp av hengemyra, for livet vil aldri innfri.

Jeg tror det er det du trenger hjelp med, for du blir aldri helt frisk. Du må lære deg å leve med de begrensningene du har.

Jeg har en venninne med flere diagnoser, personlighetsforstyrrelse, angst, depresjoner osv, ufør, og ute av stand til å leve et normalt liv. Som deg ut og inn av forskjellige hjelpetiltak, og til slutt gitt opp av helsevesenet. Nei, vi klarer ikke gjøre deg bedre, du får bare søke uføretrygd og lykke til. Enda en nedtur...

Men så fant hun en dansk psykolog som ikke ville gjøre henne frisk, bare lære henne å akseptere, og leve det beste livet hun kunne ha, med de begrensningene hun har. Hun er fremdeles ufør, fremdeles ute av stand til å leve et "normalt" liv, men hun har fått livsglede. Det er viktig altså. Hun har skaffet seg hund, blitt med i et hundemiljø, møter mennesker, føler hun mestrer og har gode dager.

Anonymkode: 1375a...746

Slapp helt av! Jeg er i jobb og lever et nokså utad normalt liv. Jeg lurer bare på HVORFOR jeg er som jeg er. Jeg ønsker svar. Syns du svarer meg unødvendig frekt egentlig 

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er i hvertfall greit å ha det å skylde på.

Anonymkode: 99ff4...419

Og hva kan du skylde på for å være et ræva menneske? 

Anonymkode: d0169...354

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du ble jo traumatisert og ødelagt av dem! 
Søk hjelp. Det du lider av kan være PTSD.

Anonymkode: 00619...f23

Hadde faktisk vært så godt å få et svar ja. Ptsd skal jeg lese om ❤️ men hvor kan jeg få riktig hjelp? 

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det går an å bli frisk. Folk blir friske med riktig hjelp. Ikke bare med «en samtalepartner», men med traumeterapi. 

Anonymkode: 00619...f23

Jeg føler også at en samtalepartner ikke er riktig sted å søke hjelp. Er usikker på hvor jeg skal gå nå. Mest for å få svar

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Slapp helt av! Jeg er i jobb og lever et nokså utad normalt liv. Jeg lurer bare på HVORFOR jeg er som jeg er. Jeg ønsker svar. Syns du svarer meg unødvendig frekt egentlig 

Anonymkode: 63338...99f

Det var da ingenting frekt med det svaret? Litt tøff er hun mot deg, men det hun skriver er jo ganske sant. 

Anonymkode: d0169...354

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ja, er godt voksen ja. Hva er godt voksen egentlig? Og ja, har vært til rehab

Anonymkode: 63338...99f

Ja, si det. Jeg tenker over 40 ihvertfall, men grunnen til at jeg spurte var jo at du kan ha ruset deg i mange år, og det blir jo litt som å stå på stedet hvil? Du selvmedisinerer sikkert, men her snakker vi jo heavy "bivirkninger" Du må legge bort rusen før du kan bli bedre, og ja, jeg tipper du har hørt det tusen ganger før. 

Anonymkode: 8a670...b33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det var da ingenting frekt med det svaret? Litt tøff er hun mot deg, men det hun skriver er jo ganske sant. 

Anonymkode: d0169...354

Jeg misstolket svaret hennes. Beklager 

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, si det. Jeg tenker over 40 ihvertfall, men grunnen til at jeg spurte var jo at du kan ha ruset deg i mange år, og det blir jo litt som å stå på stedet hvil? Du selvmedisinerer sikkert, men her snakker vi jo heavy "bivirkninger" Du må legge bort rusen før du kan bli bedre, og ja, jeg tipper du har hørt det tusen ganger før. 

Anonymkode: 8a670...b33

Jeg ruser meg ikke så mye at andre merker det. Men hva mener du med heavy bivirkninger? 

Anonymkode: 63338...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ruser meg ikke så mye at andre merker det. Men hva mener du med heavy bivirkninger? 

Anonymkode: 63338...99f

Det spiller jo ingen rolle. Hvis du i tillegg skjuler det, hvilket jeg respekterer, så blir det jo bare en tilleggsbelastning. Det medfører som oftest stress med å skjule rusmisbruk, men bivirkningene er jo russuget! Abstinenser og problemer med søvn. Alt det gjør gjør jo ting verre. 

Anonymkode: 8a670...b33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er i hvertfall greit å ha det å skylde på.

Anonymkode: 99ff4...419

Og der kom du krypende ut fra hula! Hva ville du oppnå med den kommentaren? Har du det ikke helt bra? Siden du må takke ned på andre? 

Anonymkode: 3ecb1...df5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Slapp helt av! Jeg er i jobb og lever et nokså utad normalt liv. Jeg lurer bare på HVORFOR jeg er som jeg er. Jeg ønsker svar. Syns du svarer meg unødvendig frekt egentlig 

Anonymkode: 63338...99f

I alle dager? Hun svarer deg fint og utfyllende, og du ber henne slappe av og anklager henne for å være frekk? Jadda neida så.... vel vel.

Anonymkode: b01ce...728

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

I alle dager? Hun svarer deg fint og utfyllende, og du ber henne slappe av og anklager henne for å være frekk? Jadda neida så.... vel vel.

Anonymkode: b01ce...728

Som sagt før i tråden så missforsto jeg. Beklager det 

Anonymkode: 63338...99f