Besteforeldre flytter til et annet land.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jada, alltid noen som truer med ødelagte familieforhold og at besteforeldrene kommer å sitte alene på sykehjem.

Har du noen gang hatt et langdistanseforhold til nær familie? Jeg bor 200 mil fra mine foreldre og har gjort det i snart 20 år. Mine barn er yngre enn det, så de kjenner ikke noe annet enn at morfar og mormor bor langt unna. Vi bruker Skype med stor suksess, besøker dem 1-2 ganger i året og de kommer hit minst like ofte. Vi har meget godt forhold, det er hva man gjør med tiden sammen man har til rådighet.

Kvalitet over kvantitet.

Anonymkode: d0e84...e32

Den dagen dine foreldre trenger hjelp med handling, plenklipp, kjøres til tannlegen eller havner på sykehjem, da monner det lite med 1-2 ganger i året og Skype. De kommer jo da til å sitte alene på sykehjemmet de aller fleste dagene. 

Anonymkode: ed80b...597

[Elina]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Når folk ligger på dødsleie er de som regel lei seg for at de ikke brukte MER tid med sine kjære og nære.

Å ville bruke sine eldre år i nærheten av barn og barnebarn er naturlig. Men man må selvsagt ha sådd «frøene» i mange år før og oppdratt barna bra og sørget for å ha et godt forhold til barna. Da vil barna og barnebarna også være der når man blir syk og døende.

Anonymkode: 0ea2d...313

Når folk ligger på dødsleiet så kan det også være de angrer på sjanser de ikke tok. Som å ikke reise for å oppleve en annen kultur og klima med sine nærmeste venner. Husk at personene som er der nede er også deres nære relasjoner selv om det kanskje ikke er nærmeste familie. Nære venner som sammen er i samme livsfase og kan samles rundt god mat, drikke, utflukter og underholdning. De vil jo få en mye bedre livskvalitet totalt sett. Og det virker jo virkelig som de har tenkt godt og hardt på barnebarna når de kommer med løsninger som å betale turen ned for besøk. Totalt sett så kan det være de får mer kvalitetstid og opplevelser sammen med barnebarna. Barnebarna kan få minner for livet med sine besteforeldre. 

Min ekskjæreste hadde en bestefar som angret veldig på at han ikke reiste tilbake til Frankrike (han hadde bodd der som ung). Dette var noe han angret veldig på og da var det for sent for han. Min eks snakket ofte om dette og om at han ønsket at bestefaren bare reiste når han hadde sjansen. 

Hvor mange som er bosatt i Norge og som har stilt opp for sine barn/barnebarn ender opp med selv å ikke motta særlig til hjelp? Det finnes de også. 

Jeg ville iallefall at mine foreldre skulle fått nyte gode år i et varmt klima med sine venner. Hadde gladelig innstilt meg på å feriere der nede ofte og jeg hadde også snakket på Skype og Snapchat ofte. Snapchat er det som gjør at jeg holder den gode kontakten med min familie, fordi det er så lav terskel for å lage en liten filmsnutt eller sende et bilde. 

 

[Anonym bruker]

Så deilig! De har jo oppdratt sine barn, så la de nå nyte de neste årene i varmen. Fly går det da stadig vekk. 

Anonymkode: 12c0b...ec8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Alle må finne ut hva som er best for seg og sine.

Vi merker hvor slitsomt det er og hvordan det tærer på forhold og barnas ve og vel at vi aldri har avlastning. Besteforeldrene hjalp ikke så mye til da de levde, også ble de plutselig syke (av kreft) og døde (den ene etter den andre) da barna våre var 4 og 1 år (og den andre besteforelderen da de var 5 og 2 år).

Derfor har vi tenkt mye på hva vi ønsker å gjøre selv når vi blir besteforeldre.

Å bidra til at barna våre får en enklere start på foreldelivet enn vi fikk (begge barna våre hadde kolikk og den første hylte døgnet rundt i 4 måneder!) er så utrolig viktig for oss. Vi kommer derfor til å stille opp. Om vi ikke bor for langt unna kommer vi til å hjelpe til i hverdagen med henting eller levering for å hjelpe dem å få kabalen til å gå opp. Om vi bor litt lenger unna så avlastning i helger og ferier.

Jeg mener at familien er det viktigste, og at om man har satt barnet til verden har man et ansvar som ikke slutter på 18-årsdagen til barnet. Et ansvar for å støtte og guide dem og hjelpe til når det behøves, samtidig som barna skal læres opp til å bli selvstendige individer. Hjelp til selvhjelp mest, men også direkte hjelp når dette behøves.

Vi bor i et (på dette området) kaldt samfunn som krever for mye av småbarnsfamilier og ikke skjønner hvor viktig det er at barn får en trygg og god start på livet med foreldre som har overskudd, som får sovet ut av og til, og ha egentid av og til. Som krever to fulltidsarbeidende foreldre for å få familien AS til å gå rundt, med boliglån og alt som koster penger.

Vi er frie mennesker og vi kan velge å være egoistiske eller å stille opp for andre. Erfaring tilsier at de som stiller opp for andre har det mye bedre med seg selv enn de som kun tenker på seg selv.

Min kjære (nå avdøde) svigermor tenkte alltid på andre og hadde det også veldig fint. Min svigerfar (som også er død) var veldig navlebeskuende og meg-meg-meg og hadde det også veldig vondt med seg selv pga det. 
 

 

Anonymkode: 0ea2d...313

Dere kan jo ikke hjelpe dem om dere er døde. Det blir litt feil å laste besteforeldrene for at de døde før de fikk hjelpe dere😅

Jeg bor på et sted med stor fraflytting og her er det mange besteforeldre som bor ganske langt fra barn og barnebarn, er det like ille? Eller er det ok når det er barna som flytter?

Anonymkode: 17980...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dere kan jo ikke hjelpe dem om dere er døde. Det blir litt feil å laste besteforeldrene for at de døde før de fikk hjelpe dere😅

Jeg bor på et sted med stor fraflytting og her er det mange besteforeldre som bor ganske langt fra barn og barnebarn, er det like ille? Eller er det ok når det er barna som flytter?

Anonymkode: 17980...18f

Ja det er jo like ille begge deler. Spiller ikke noen rolle hvem som flytter.

Poenget mitt er at det er til stor hjelp og har stor effekt for psykisk helse for barn som vokser opp både om de har flere voksenpersoner rundt seg OG når foreldrene deres får avlastning og har det bedre. 
 

Mannen min har sagt at om barna våre flytter til Oslo og får barn der så bør kanskje vi flytte etter. Om de bor på hver sin kant får vi «pendle» litt da.

Min svigermor brukte mye av sin fritid (helger og ferier) til å være til stedet for og hjelpe folk hun var glad i. Hun var veldig lykkelig. Hennes mann var mest opptatt av seg selv og sine ting. Han hadde det psykisk svært vanskelig.

Jeg synes bare jeg ser det overalt, i venner fra skoletida, kolleger og andre. De som har mer enn nok med seg selv og er navlebeskuende har ofte mye bekymringer og psykiske problemer. De har for mye tid til å tenke på alt mulig rart… Som min svigersøster, som jobber 40% og hverken har mann eller barn. Jeg ser at de som er opptatte av andre, altså ikke sånn nysgjerrige eller sykelig opptatt av andre, men som bryr seg om andre, følger dem opp og bidrar positivt i livene deres har det mye bedre.

Så kan sikkert noen eldre ha det kjempebra med å bo langt unna. Og noen småbarnsforeldre klarer seg ypperlig uten besteforeldre i nærheten.

Ingen regel uten unntak. Men sånn generelt tror jeg det er positivt og «meningen» (evolusjonært/biologisk sett) at man skal ha «landsbyen sin» rundt seg. At flere generasjoner bor tett og at man er en del av en flokk.

At kjernefamilier bor alene og skal klare seg alene er et veldig moderne fenomen

 

Anonymkode: 0ea2d...313

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ja det er jo like ille begge deler. Spiller ikke noen rolle hvem som flytter.

Poenget mitt er at det er til stor hjelp og har stor effekt for psykisk helse for barn som vokser opp både om de har flere voksenpersoner rundt seg OG når foreldrene deres får avlastning og har det bedre. 
 

Mannen min har sagt at om barna våre flytter til Oslo og får barn der så bør kanskje vi flytte etter. Om de bor på hver sin kant får vi «pendle» litt da.

Min svigermor brukte mye av sin fritid (helger og ferier) til å være til stedet for og hjelpe folk hun var glad i. Hun var veldig lykkelig. Hennes mann var mest opptatt av seg selv og sine ting. Han hadde det psykisk svært vanskelig.

Jeg synes bare jeg ser det overalt, i venner fra skoletida, kolleger og andre. De som har mer enn nok med seg selv og er navlebeskuende har ofte mye bekymringer og psykiske problemer. De har for mye tid til å tenke på alt mulig rart… Som min svigersøster, som jobber 40% og hverken har mann eller barn. Jeg ser at de som er opptatte av andre, altså ikke sånn nysgjerrige eller sykelig opptatt av andre, men som bryr seg om andre, følger dem opp og bidrar positivt i livene deres har det mye bedre.

Så kan sikkert noen eldre ha det kjempebra med å bo langt unna. Og noen småbarnsforeldre klarer seg ypperlig uten besteforeldre i nærheten.

Ingen regel uten unntak. Men sånn generelt tror jeg det er positivt og «meningen» (evolusjonært/biologisk sett) at man skal ha «landsbyen sin» rundt seg. At flere generasjoner bor tett og at man er en del av en flokk.

At kjernefamilier bor alene og skal klare seg alene er et veldig moderne fenomen

 

Anonymkode: 0ea2d...313

Hvis man har så stort behov for avlastning så har man enten for mange eller for tette barn. Samvær med besteforeldre skal være for kos og på deres (besteforeldre og barnas) premisser, ikke for at foreldrene ikke klarer å stå i det selv. 

Anonymkode: 17980...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvis man har så stort behov for avlastning så har man enten for mange eller for tette barn. Samvær med besteforeldre skal være for kos og på deres (besteforeldre og barnas) premisser, ikke for at foreldrene ikke klarer å stå i det selv. 

Anonymkode: 17980...18f

Så bra at du/dere klarer/klarte dere uren hjelp og avlastning

Det gjorde ikke vi. Det var 20 timer med kjempehøy hyling fra baby i døgnet i fire måneder (ekstrem kolikk) og ingen hjelp fra det offentlige. Mannen min ble syk (fysisk, ikke psykisk) på grunn av alt for lite søvn og høy belastning, og jeg var selv helt på randen…

Andre barnet vårt fikk også kolikk, og begge to er veldig høy-energi-barn med lite behov for søvn. Opp og hopp kl 5 hver dag 7 dager i uka. Har man stille rolige barn som liker å sitte og tegne eller perle i timesvis er det sikkert vanskelig å forstå hvordan det er når man ikke har det.

Uavhengig av vår situasjon tror jeg svært mange har godt av å ha noe avlastning fra besteforeldre. En dag i måneden er bedre enn ingenting.

Mannen min og jeg har vært ute og spist sammen fem ganger siden vi ble foreldre for 8 år siden. Menneskerett å gå ut og spise som par? Neida. Men hadde det vært hyggelig og vært en fin påfylling og vært fint med litt tid sammen bare oss to av og til. Ja.

Å i tillegg (midt oppi slitsomme småbarnsår med dårlig søvn) gå gjennom sykdom og død hos foreldrene våre og ta vare på dem (for det gjorde vi. En av oss besøkte dem hver eneste helg mens de var syke, og de kveldene vi hadde mulighet mens den andre var alene med de små) var ekstra vanskelig. I mens hadde våre barna venner i barnehagen to og fire besteforeldre som ikke kunne vente på å få lov å passe barnebarna sine. Klarte vi oss for det? Jepp, men det er på tross av og ikke på grunn av. 
 

Uansett, folk er forskjellige, har forskjellige behov og får bestemme selv. Men vi vil iallfall stille opp for våre barn når de får barn

Anonymkode: 0ea2d...313

[Anonym bruker]

On 6/27/2022 at 3:44 PM, Anonym bruker said:

De har kjøpt leilighet 4 timers flytur unna, og dette informerte de om i helgen på familiemiddag. De har fire barnebarn under 10 år, og hvor en datter er alene med to små. Ingen avlastning annet enn at de to døtrene er litt barnepass for hverandre og besteforeldre, til nå. De sa at de hadde bestemt det for et år siden, at de ville leve i et bedre klima med flere venner rundt seg. Grunnen til at de ikke hadde fortalt det, var at de ville ikke bli overtalt til å ikke flytte og for å unngå langvarig konflikter. De flytter i slutten på august, og de vil komme hjem til jul og også spandere et par turer ned på oss i året. Men hva med kontakt med barnebarn, litt hjelp og bursdager og slikt? De sier vi vil ha god kontakt på facetime nesten når vi vil. Hva tenker dere som voksne barn og også som foreldre til disse om dette? 

Anonymkode: c17ec...163

kjære vene, de er voksne, dere er voksne, kan ikke regne med at bestemor skal passe barna hele tiden

Anonymkode: db97d...e89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 28.6.2022 den 15.49):

Dere kan jo ikke hjelpe dem om dere er døde. Det blir litt feil å laste besteforeldrene for at de døde før de fikk hjelpe dere😅

Jeg bor på et sted med stor fraflytting og her er det mange besteforeldre som bor ganske langt fra barn og barnebarn, er det like ille? Eller er det ok når det er barna som flytter?

Anonymkode: 17980...18f

Det står vel i reine ord at de ikke hjalp til da de levde heller. Den ene hadde ca 5 år å gjøre på. Det er ikke ingenting. 

Anonymkode: 62442...024

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

kjære vene, de er voksne, dere er voksne, kan ikke regne med at bestemor skal passe barna hele tiden

Anonymkode: db97d...e89

Hva med å lese tråden så du ikke driter deg ut? 

Anonymkode: 62442...024