Engstelige slektninger

[Anonym bruker]

Jeg er nærmeste pårørende til en eldre person som har vært nærmest som en slektning. Denne er nå alene og etterhvert som årene har seget på har helsen blitt dårligere. Det var en utredning for symptomer (målbare) som enten var kreft eller noe litt enklere, der det heldigvis var det siste. Det  er likevel en plagsom tilstand som krever behandling. Så var det også symptomer på svikt i et organ som det skulle utredes for. Spesialisthelsetjenesten gjorde seg utilgjengelig (man fikk ikke resultatene ut her) de henviste til fastlegen, som henviste tilbake og sa at han har ikke hadde fått noe. Mens vi prøvde å komme gjennom/få slutt på denne meningsløse sirkelen ble slektningen utsatt for en ulykke. Vi var da på ballen og fikk legene der til å forfølge utredningen for organsvikt. Slektningen er nå i gang med dette. 

Dette har gjort slektningen engstelig. Vedkommende stoler ikke på at kommunikasjonen mellom legene på prøvesvar virker, at de tar de riktige prøvene og at behandlingen som velges er den riktige. Ikke bare i denne utredningen, men også for behandlingen av sykdommen/tilstanden. Det er fastlegeproblemer så det er ofte en ny lege hver gang som ikke har åpnet journalen før timen slik at alt gjerne må forklares på nytt. Det har i tillegg vært en del saker i media i det siste der personer har blitt feilbehandlet og til og med dødd av manglende behandling/svikt i helsevesenet. Slektningen min ønsker dermed at jeg skal være med til alle legeundersøkelser. Problemet er at jeg bor et stykke unna (45 min med bil hver vei), legetimene er i arbeidsdagen og det er flere av dem i måneden (noen ganger flere i uken). Dette kommer i tillegg til å vare lenge. Jeg har også barn som pga en skade må følges opp av helsevesenet jevnlig til voksen alder så jeg har fravær også her. 

Foreløpig har jeg vært med på de undersøkelsene og legetimene som er mest omfattende og der det kan komme en del informasjon. Slik som utredningen og tilstanden er nå er det en mange av også disse. Det er mulig å få hjelp av en tjeneste som følger eldre til legen, men slektningen ønsker ikke dette. Jeg har jo lyst til å være der for slektningen, men det blir for mye fravær. Noen som har noen råd om hva jeg kan gjøre?   

Anonymkode: b5694...58b

[Anonym bruker]

Litt usikker på hva du egentlig lurer på, annet enn å lufte en haug med frustrasjon (med god grunn) 
Enten må du jo ta fri uten lønn/feriedag etc eller så må denne personen få hjelp av annen familie (om det finnes) eller av innleid tjeneste

Anonymkode: 802ae...f33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Litt usikker på hva du egentlig lurer på, annet enn å lufte en haug med frustrasjon (med god grunn) 
Enten må du jo ta fri uten lønn/feriedag etc eller så må denne personen få hjelp av annen familie (om det finnes) eller av innleid tjeneste

Anonymkode: 802ae...f33

Jeg lurer egentlig på om noen har noen råd angående balansegangen for nå føler jeg meg slitt i begge retninger.

Den eldre slektningen ønsker meg der og jeg har forpliktelser hos arbeidsgiver. En ting er fravær pga. barna. Det tar man jo alt man trenger av, men det andre er fravær pga. eldre som ikke er i nærmeste familie en gang og der har man jo ingen rettigheter. Arbeidsgiver kan være forståelsesfull, men jeg får problemer med å rekke frister om jeg har for mye fravær. Det er ingen andre her som kan ta over min jobb. 

Samtidig forstår jeg jo at slektningen har fått en frykt etter sine opplevelser og ved at vedkommende er blitt eldre og ikke alltid henger med på alt når legene snakker i full fart i forbifarten. Det å si nei til noen som er redd og som føler seg litt sviktet og utrygg føles vanskelig. Det er ingen andre i familien/slekten som kan hjelpe.  

Anonymkode: b5694...58b

[Anonym bruker]

Kan det være et alternativ at personen flytter nærmere deg?

Det dere opplever nå er dessverre helt normalt i møte med helsevesenet, og selv om mange har ropt høyt om det i årevis, så blir det overhodet ikke tatt på alvor av politikerne.

Her er en lege som selv opplever mye av det samme og som sier at systemet ikke lenger fungerer:

https://www.nrk.no/ytring/kreften-i-helsevesenet-1.15995066

 

Hvis personen ikke har et nettverk der den bor nå så ville jeg nok forsøkt å overtale den til å flytte dit dere bor, HI.

Hvis det er helt uaktuelt, så ville jeg jobbet videre med det å få en fast person som kan følge den eldre når du ikke kan. Det er nok en stor bøyg for den eldre å komme over, både fordi de ofte er mer private med helseinformasjon, men også fordi det nok er vanskeligere å stole på en fremmed. Det er likevel mulig å finne en løsning på det, ved at en aktuell person kan møte den eldre sammen med deg, at det blir forklart at følger har taushetsplikt, og ikke minst at dere alle tre kommuniserer tett videre, slik at du alltid er oppdatert om det som skjer. Det er som regel "bare" snakk om å opparbeide et tillitsforhold mellom følger og den eldre. Det kan kreve en del, men er verdt det om dere finner riktig person som den eldre kan greie å stole på. Kanskje en som også kan være en besøksvenn ellers?

Ellers mener jeg dere bør kontakte Pasientombudet, for om den eldre ikke følges opp for ev. organsvikt er det både svært alvorlig og kan haste!

Anonymkode: 9c1b1...673

[Anonym bruker]

Kan du være med på skype eller telefon? Da sparer du i alle fall reisevei.

Anonymkode: 925f7...8cc

[Anonym bruker]

Søke velferdspermisjon, søke pleiepenger?

Anonymkode: c16df...740

[Anonym bruker]

For øvrig er ikke din slektning aleine om å føle seg kasta hit og dit:
Kreften i helsevesenet – Ytring (nrk.no)

Anonymkode: c16df...740