Studiekompetanse som voksen

[Anonym bruker]

Jeg er over 50 år og har lite utdannelse. Har jobbet meg opp til en god administrativt jobb, så jeg er ikke dum. På skolen var jeg lat og mer opptatt av fest og moro, og kom gjennom yrkesfag med fire i snitt med minimalt med innsats. Pga dette har jeg jo aldri lært meg studieteknikker og jeg er usikker på om jeg vil takle å sette meg på skolebenken igjen. 
 

Nå starter vår lokale vgs et opplegg med nettbasert undervisning for å oppnå studiekompetanse og jeg vurderer å melde meg på. Men jeg er redd jeg ikke takler det, og det vil bli flaut å enten bryte eller stryke. Fagene er norsk, engelsk, naturfag og matte. De tre første tenker jeg at jeg fikser, men jeg er elendig i matte. Jeg har helt aversjon mot det, og blir barnslig negativ til alt som hører til faget. 
 

Er dette noe en voksen dame bør fikse eller bør jeg være fornøyd på det stedet jeg er i livet? Jeg har ikke annet mål med en ev utdannelse enn at det kan være kjekt å ha, det er for sent å tenke på omskolering og bytte av jobb, tror jeg. 

Anonymkode: de890...f00

[Anonym bruker]

Vet du, den du er i dag er en helt annen person enn den du var på skolen i tenårene. Du har mye erfaring, du har måttet lære deg å jobbe struktuert og ha selvdisiplin i jobb. Dessuten velger du nå selv å gjøre dette, noe du nok ikke 100 % gjorde da du tok yrkesfag. Nå er du motivert og du har opparbeidet deg mye erfaring som du nå vil dra nytte av. Du vil trolig også se det faglige på en annen måte nå enn du gjorde som ung.

Jeg hadde riktignok studiekompetanse, men jeg manglet naturfag for å komme inn på det studiet jeg endte å ta. Hadde hatt et totalt avbrudd fra studier og jobb pga. sykdom/skade i mange år. På ungdomsskolen hadde jeg en helt elendig lærer i matte og naturfag. Eller egentlig i matte han var elendig, så elendig at vi også fikk mot naturfagtimene hans også, og lærte lite der også. Uten å ta hele historien så fikk jeg ekstrem motstand både mot ham og mot matte og naturfag. Jeg som egentlig tok alt lett følte meg dum. Så selv om jeg i utgangspunktet nok burde gått realfaglinje på vgs. så valgte jeg heller handel og kontor, for å slippe disse fagene. Da jeg mange år senere måtte ta naturfag for å komme meg inn på ønsket studie, så kjente jeg på det jeg antar må ha vært en form for prestasjonsangst, for jeg visste i tillegg at jeg måtte ha veldig god karakter for å komme meg videre. Så var det en som sa noe av det samme som jeg skrev først til deg, at jeg kunne oppnå hva som helst jeg ville, for jeg er jo på ingen måte dum, så han sa at bare du har troen på deg selv, så kan du få til hva som helst. Jeg tok til meg ordene hans, var innstilt på at det ville bli en helsikes jobb, men at jeg var villig til å gjøre den. Hadde kveldsundervisning. Jeg ble så overrasket! Jeg så naturfag på en helt ny måte, elsket både fysikk og kjemi og alt om natur, for det ga meg en forståelse av helt dagligdagse ting som jeg ikke hadde forstått bakgrunnen for. Jeg følte mestring ved å forstå og det ga meg selvtillit. Ja, fordi jeg hadde så store hull i forståelse fra ungdomsskolen, så måtte jeg pugge en del når det kom til kjemi og fysikk, men til og med det ble på et vis artig, fordi jeg gjorde det av eget valg, fordi jeg ville, fordi jeg hadde modenheten til å være strukturert til å gjøre den jobben som måtte til. Jeg var også på forhånd redd for at jeg kunne komme til å stryke, men endte i helt motsatt ende av karakterskalaen.

Så vet du - dette synes jeg du skal hoppe på! Du skal ikke kimse av å gjøre noe slikt bare fordi du vil. Det er dessuten aldri for sent å ta mer utdanning, om du skulle ønske det senere. Og hvis ikke så har du i hvert gjort noe du ønsket bare fordi at du ville og hadde muligheten.

Det er aldri for sent å studere. Sjekk denne: https://www.nrk.no/rogaland/tora-aasland-er-79-ar.-na-har-ho-levert-doktorgrad-1.15999745

Lykke til!

Anonymkode: 078ed...13d

[Anonym bruker]

Hva skal du bruke dette til? Du vil ikke omskolere deg, men ønsker å bli i omtrent samme jobb? Hva med videreutdanning tilpasset det yrket du er i idag? Du kommer inn på mange høyere utdanninger (og får studiepoeng) på bakgrunn av realkompetansevurdering. Det betyr at hvis studiet du ønsker å ta, samsvarer med jobben du har noenlunde, er din erfaring nok til å bli tatt opp. Dette gjelder dessuten mange andre studier også, ikke bare videreutdanninger. 

Med videreutdanning kan du få nye spennende oppgaver og nye, litt andre typer stillinger innenfor ditt felt.

Jeg vil faktisk anbefale deg og heller tenke i de baner enn å "kaste bort" til og krefter på studiekompetanse som egentlig har null verdi.

Jeg jobber som lærer i voksenopplæring, og mitt inntrykk er at voksne klarer skole mye bedre enn de selv tror! De har ofte en helt annen motivasjon og struktur enn ungdommen, og scorer oftest høyere karaktermessig! Så lykke til!

Anonymkode: a695d...7a2