Jeg er altfor mye sint

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvilke metoder da? 

Anonymkode: 1b514...48d

F.eks. plassere de på forskjellige plasser i rommet ved tv titting. Går en og en ut i bilen. (Det er nesten sånn at vi ikke kan kjøre bil sammen.) Prate rolig og fint til alle, fremsnakke barna, roooooooose!  Plassere de med mellomrom mellom de rundt bordet. Rooooooose enda mer ! Når ingenting virker da blir jeg ufattelig s l i t e n . Lunten min blir kort ! De sliter meg fullstendig ut. 

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

F.eks. plassere de på forskjellige plasser i rommet ved tv titting. Går en og en ut i bilen. (Det er nesten sånn at vi ikke kan kjøre bil sammen.) Prate rolig og fint til alle, fremsnakke barna, roooooooose!  Plassere de med mellomrom mellom de rundt bordet. Rooooooose enda mer ! Når ingenting virker da blir jeg ufattelig s l i t e n . Lunten min blir kort ! De sliter meg fullstendig ut. 

Anonymkode: 54f49...809

Er du den samme som har skrevet at du ikke orker barna lenger? I så fall så er nok det grunnen til utageringen til barna. De merker at du er urolig og sliten og de reagerer på den eneste måten de kan. 
 

Du må ta tak og få hjelp, barna dine fortjener bedre. 

Anonymkode: cc0cb...6f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Er du den samme som har skrevet at du ikke orker barna lenger? I så fall så er nok det grunnen til utageringen til barna. De merker at du er urolig og sliten og de reagerer på den eneste måten de kan. 
 

Du må ta tak og få hjelp, barna dine fortjener bedre. 

Anonymkode: cc0cb...6f6

Ja, jeg er sliten. Gir og gir og oppmuntrer til god lek. Prøver å se alle barna. Klemmer de, sier jeg er glad i de hver eneste dag. Men jeg har ikke mer å gi.

Jeg mener også at barna fortjener bedre! Er derfor jeg fremdeles kjemper en kamp for å bli forstått og hørt

Anonymkode: 54f49...809

[Brillefanten]

Hvis du er interessert i råd, så kan jeg prøve å gi deg et. Dersom du bare trenger å blåse ut og ventilere, så er det også greit, naturligvis. 

Da jeg strevde med sinne, var jeg alltid klar til kamp. Jeg våknet om morgenen med en forventning om at det kom til å bli en strevsom dag (basert på tidligere erfaringer) og mannet meg opp til å tåle å stå i kampen for ikke å gi etter. 

Vendepunktet mitt kom da jeg ble bevisst på hva det gjorde med stemningen rundt meg. Hele huset gikk på nåler, og hvis noe ikke møtte mine planer om ønsket resultat, så ble det en bekreftelse på at jeg var håpløs, og at barna var vanskelige. Jeg er impulsiv, så det å planlegge og gjennomføre etter plan ble veldig vanskelig. Jo mer jeg jobbet med å få barna til å roe seg ned, desto mer frustrert ble jeg, med påfølgende uro på dem. 

Jeg søkte hjelp hos helsestasjon; «vær konsekvent». Og det var jeg jo.., Riktignok konsekvent sinna, men i hvert fall konsekvent. Og jeg var redd for at resultatet av at jeg ga slipp på tilnærmingen min, ville bli  barn med ufyselig oppførsel. 

Så prøvde jeg en annen innfallsvinkel. Når noen hylte, satt jeg meg ned med dem, til de roet seg ned. Jeg lærte meg å puste rolig inn og ut med nesa, for å roe mitt temperament. Jeg valgte å se deres behov for å bli møtt, i stedet for mitt behov for å ha veloppdratt unger. Det har tatt tid, og jeg har svelget mange kameler, et par kjepphester og stoltheten min mang en gang. Resultatet nå, er at jeg har fått en familie som er kjærlige mot hverandre, som kan krangle så busta fyker innimellom, men omgangstonen er hyggelig.

Så rådet mitt til deg er; ha den adferden du ønsker at barna dine skal ha. Ikke fokuser på resultat, det tar tid. La de krangle, gå ut, Finn roen og kom inn igjen (hvis det ikke er fare for at de skader hverandre) Husk at det er greit å bomme iblant, du gjør så godt du kan. Let etter det som fungerer, bit deg merke i de situasjonene der det er ro, og Finn ut av hva dere gjorde riktig der. Slitne mennesker sprekker. Få nok søvn, bruk litt tid hver dag på å puste rolig med nesa for å roe stressystemene i kroppen. Vit at det er mulig å endre, også på noe som virker fastlåst nå. 

Jeg har vært der du er, og det er vondt, vanskelig, slitsomt, frustrerende og sårt. Klarer jeg ikke å håndtere mine egne unger, liksom? 
Jeg ønsket meg desperat veiledning, noen som kunne fortelle meg at det er håp, gi meg et verktøy. Og da jeg fikk det, ble jeg først skikkelig fornærmet, for det jeg trodde jeg skulle få, var en bekreftelse på at jeg hadde spesielt vanskelige unger, og at jeg gjorde alt rett, men at det var «barna sin feil»Så fikk jeg i stedet en tilbakemelding på at det var min tilnærming som ikke fungerte... 

Dette ble veldig langt, men det traff meg midt i hjertet. Krysser fingrene for deg, og håper du får gode dager ❤️

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Javisst. Og hun fikk sikkert supermasse hjelp av at du driver tone policing av meg. Sliter du litt med humøret du også…? 

Anonymkode: 1b514...48d

He he, jeg ser du går rett inn i den klassiske dib-strategien «når jeg ikke har noen poenger eller argumenter igjen, så stiller jeg heller spørsmål ved motdebattantenes karakter - gjerne humør» 😊

Du kom med et intetsigende innlegg der målet snarere var å gni inn hvor problematisk his atferd er enn å gi råd, som hun ba om. Da må du tåle å få kommentar på det uten å gå helt i vranglås. Heldigvis har hi fått mange gode betraktninger og konkrete råd fra andre.

Anonymkode: 458ff...038

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 18.6.2022 den 2.10):

Ditt sinne hjelper jo ikke akkurat til, da. Du lærer dem jo opp i å bruke støy og konflikt som virkemiddel. 

Anonymkode: 1b514...48d

Eh? Det er jo derfor hun skriver her? 

Anonymkode: cc0cb...6f6

[Anonym bruker]

Brillefanten skrev (2 timer siden):

Hvis du er interessert i råd, så kan jeg prøve å gi deg et. Dersom du bare trenger å blåse ut og ventilere, så er det også greit, naturligvis. 

Da jeg strevde med sinne, var jeg alltid klar til kamp. Jeg våknet om morgenen med en forventning om at det kom til å bli en strevsom dag (basert på tidligere erfaringer) og mannet meg opp til å tåle å stå i kampen for ikke å gi etter. 

Vendepunktet mitt kom da jeg ble bevisst på hva det gjorde med stemningen rundt meg. Hele huset gikk på nåler, og hvis noe ikke møtte mine planer om ønsket resultat, så ble det en bekreftelse på at jeg var håpløs, og at barna var vanskelige. Jeg er impulsiv, så det å planlegge og gjennomføre etter plan ble veldig vanskelig. Jo mer jeg jobbet med å få barna til å roe seg ned, desto mer frustrert ble jeg, med påfølgende uro på dem. 

Jeg søkte hjelp hos helsestasjon; «vær konsekvent». Og det var jeg jo.., Riktignok konsekvent sinna, men i hvert fall konsekvent. Og jeg var redd for at resultatet av at jeg ga slipp på tilnærmingen min, ville bli  barn med ufyselig oppførsel. 

Så prøvde jeg en annen innfallsvinkel. Når noen hylte, satt jeg meg ned med dem, til de roet seg ned. Jeg lærte meg å puste rolig inn og ut med nesa, for å roe mitt temperament. Jeg valgte å se deres behov for å bli møtt, i stedet for mitt behov for å ha veloppdratt unger. Det har tatt tid, og jeg har svelget mange kameler, et par kjepphester og stoltheten min mang en gang. Resultatet nå, er at jeg har fått en familie som er kjærlige mot hverandre, som kan krangle så busta fyker innimellom, men omgangstonen er hyggelig.

Så rådet mitt til deg er; ha den adferden du ønsker at barna dine skal ha. Ikke fokuser på resultat, det tar tid. La de krangle, gå ut, Finn roen og kom inn igjen (hvis det ikke er fare for at de skader hverandre) Husk at det er greit å bomme iblant, du gjør så godt du kan. Let etter det som fungerer, bit deg merke i de situasjonene der det er ro, og Finn ut av hva dere gjorde riktig der. Slitne mennesker sprekker. Få nok søvn, bruk litt tid hver dag på å puste rolig med nesa for å roe stressystemene i kroppen. Vit at det er mulig å endre, også på noe som virker fastlåst nå. 

Jeg har vært der du er, og det er vondt, vanskelig, slitsomt, frustrerende og sårt. Klarer jeg ikke å håndtere mine egne unger, liksom? 
Jeg ønsket meg desperat veiledning, noen som kunne fortelle meg at det er håp, gi meg et verktøy. Og da jeg fikk det, ble jeg først skikkelig fornærmet, for det jeg trodde jeg skulle få, var en bekreftelse på at jeg hadde spesielt vanskelige unger, og at jeg gjorde alt rett, men at det var «barna sin feil»Så fikk jeg i stedet en tilbakemelding på at det var min tilnærming som ikke fungerte... 

Dette ble veldig langt, men det traff meg midt i hjertet. Krysser fingrene for deg, og håper du får gode dager ❤️

Tusen takk for ditt gode svar. Ja, det stemmer nok veldig godt det du skriver. Er jo mye det cos kurs handler om. Å møte barnet i stedet for å jobbe imot. Jeg vet jeg bør være flinkere til det. Men jeg merker at jeg virkelig ikke klarer.. er så ufattelig sliten 😥

Anonymkode: 54f49...809

[Brillefanten]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Tusen takk for ditt gode svar. Ja, det stemmer nok veldig godt det du skriver. Er jo mye det cos kurs handler om. Å møte barnet i stedet for å jobbe imot. Jeg vet jeg bør være flinkere til det. Men jeg merker at jeg virkelig ikke klarer.. er så ufattelig sliten 😥

Anonymkode: 54f49...809

Da har jeg to tips til deg 

1. Sett av 5 minutter 2 x om dagen til å puste med nesen. Det roer kroppen, er gjennomførbart og konkret. ( Du kan også tape igjen munnen om natten, for å tvinge frem nesepust, så våkner du mer uthvilt. Det er litt vanskelig til å begynne med, men du kommer fort inn i det. Høres rart ut, men er faktisk forsket på. ) 

2. Hvorfor er det viktig for deg at barna ikke krangler? Hvis du blir sliten av det? Forlat rommet. Føler du skam, og føler deg mislykket fordi alle andre har harmoniske barn? Tro om igjen? La barna krangle, ikke vær fredsmegler, ikke prøv å overtale dem til å «være venner». Bare trå til når det er farlig for noen av dem. Kanskje du må finne frem ørepropper for å komme gjennom det. 
Gjennomfør dette i 1-2 dager, og se hvor det bringer deg. Relasjoner barna imellom kan du fokusere på senere. Nå trenger du noe som funker for deg, her og nå! 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

F.eks. plassere de på forskjellige plasser i rommet ved tv titting. Går en og en ut i bilen. (Det er nesten sånn at vi ikke kan kjøre bil sammen.) Prate rolig og fint til alle, fremsnakke barna, roooooooose!  Plassere de med mellomrom mellom de rundt bordet. Rooooooose enda mer ! Når ingenting virker da blir jeg ufattelig s l i t e n . Lunten min blir kort ! De sliter meg fullstendig ut. 

Anonymkode: 54f49...809

Dette er ikke strategier for bedre samspill. Dette er strategier for MINDRE samspill. 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Dette er ikke strategier for bedre samspill. Dette er strategier for MINDRE samspill. 

Anonymkode: 1b514...48d

Jeg ønsker bare å komme igjennom dagen. Jeg tenkte ikke på samspill. 

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Brillefanten skrev (32 minutter siden):

Da har jeg to tips til deg 

1. Sett av 5 minutter 2 x om dagen til å puste med nesen. Det roer kroppen, er gjennomførbart og konkret. ( Du kan også tape igjen munnen om natten, for å tvinge frem nesepust, så våkner du mer uthvilt. Det er litt vanskelig til å begynne med, men du kommer fort inn i det. Høres rart ut, men er faktisk forsket på. ) 

2. Hvorfor er det viktig for deg at barna ikke krangler? Hvis du blir sliten av det? Forlat rommet. Føler du skam, og føler deg mislykket fordi alle andre har harmoniske barn? Tro om igjen? La barna krangle, ikke vær fredsmegler, ikke prøv å overtale dem til å «være venner». Bare trå til når det er farlig for noen av dem. Kanskje du må finne frem ørepropper for å komme gjennom det. 
Gjennomfør dette i 1-2 dager, og se hvor det bringer deg. Relasjoner barna imellom kan du fokusere på senere. Nå trenger du noe som funker for deg, her og nå! 

Jeg hater å puste gjennom munnen så der er jeg sikker heldig. Men kam prøve å ta sånne 5 minutters for pusting.

Ørepropper bruker jeg allerede 😅

Kan jeg altså droppe å være mekler? Det hørtes DIGG UT! En lettelse 

Anonymkode: 54f49...809

[Brillefanten]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hater å puste gjennom munnen så der er jeg sikker heldig. Men kam prøve å ta sånne 5 minutters for pusting.

Ørepropper bruker jeg allerede 😅

Kan jeg altså droppe å være mekler? Det hørtes DIGG UT! En lettelse 

Anonymkode: 54f49...809

Prøv 🤷🏻‍♀️

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg hater å puste gjennom munnen så der er jeg sikker heldig. Men kam prøve å ta sånne 5 minutters for pusting.

Ørepropper bruker jeg allerede 😅

Kan jeg altså droppe å være mekler? Det hørtes DIGG UT! En lettelse 

Anonymkode: 54f49...809

Å lære ungene å løse konflikter selv innebærer jo ikke å fjerne all kontakt og dermed alle konfliktområder. Det låter som om det er det du har gjort til nå. Og det låter som om ungenes sikreste kort mht å få din oppmerksomhet, er å starte en krangel, for da kommer mamma. 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Jeg ønsker bare å komme igjennom dagen. Jeg tenkte ikke på samspill. 

Anonymkode: 54f49...809

Ja, jøss. Men er der to personer i et rom, så er der også et samspill. Er der flere, så foregår det mer samspill. Hvis de folka skal leve sammen, så må de øve på at det samspillet fungerer, på en eller annen måte. Man kommer gjennom én dag med å holde dem atskilt. Men man kommer ikke gjennom en hel barndom. 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Å lære ungene å løse konflikter selv innebærer jo ikke å fjerne all kontakt og dermed alle konfliktområder. Det låter som om det er det du har gjort til nå. Og det låter som om ungenes sikreste kort mht å få din oppmerksomhet, er å starte en krangel, for da kommer mamma. 

Anonymkode: 1b514...48d

Nei. Jeg prøver å se hver enkelt unge hver dag. Sier at jeg er glad i de. Fremsnakker barna. Roser når de gjør noe bra seg i mellom osv. 

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Ja, jøss. Men er der to personer i et rom, så er der også et samspill. Er der flere, så foregår det mer samspill. Hvis de folka skal leve sammen, så må de øve på at det samspillet fungerer, på en eller annen måte. Man kommer gjennom én dag med å holde dem atskilt. Men man kommer ikke gjennom en hel barndom. 

Anonymkode: 1b514...48d

Kan du komme med konkrete forslag til bedre samspill ?

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Det er sikkert feil...? Men under måltidet i dag sa jeg til barna at vi kan prøve å si noe fint til hverandre. En ting om hvert barn. Tenkte at dette er bedre? Fokusere på noe bra, i stede for noe negativt 

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er sikkert feil...? Men under måltidet i dag sa jeg til barna at vi kan prøve å si noe fint til hverandre. En ting om hvert barn. Tenkte at dette er bedre? Fokusere på noe bra, i stede for noe negativt 

Anonymkode: 54f49...809

Hyggelig det, men det virker kanskje litt kunstig?

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kan du komme med konkrete forslag til bedre samspill ?

Anonymkode: 54f49...809

Ja, hvis du kommer med konkrete opplysninger om antall barn, alder, kjønn, hverdagsrutiner som ofte går galt, din egen reaksjon eller andel i konfliktene, hvor mange andre voksne som er til stede og hvilke andre utfordringer dere har? (Diagnoser, tidsklemme, pengemangel, stress, traumer osv.)

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, hvis du kommer med konkrete opplysninger om antall barn, alder, kjønn, hverdagsrutiner som ofte går galt, din egen reaksjon eller andel i konfliktene, hvor mange andre voksne som er til stede og hvilke andre utfordringer dere har? (Diagnoser, tidsklemme, pengemangel, stress, traumer osv.)

Anonymkode: 1b514...48d

Barn: 4 barn fra 2 til 11 år. 1 voksen. Jeg er i full jobb.  

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Barn: 4 barn fra 2 til 11 år. 1 voksen. Jeg er i full jobb.  

Anonymkode: 54f49...809

Hvor. Gamle. Er. De. 

Det har faktisk litt å si for svaret.

Er de f. eks. 2, 3, 4 og 11? 

Eller 2, 9, 10 og 11?

Eller 2, 5, 8 og 11? 

Eller er det tvillinger på 2 og tvillinger på 11?

Eller, eller, eller. Og hva med det andre? Atferdsproblematikk? Traumer etter skilsmisse/dødsfall?

Som grunnelement kan du jo starte med at alt dere skal gjøre blir godt planlagt og forberedt for barna. Alt blir jo lettere med god forberedelse.

Start med å legge en enkel, fleksibel plan som inkluderer barnets perspektiv, og involver og forbered barnet; f eks når det er morgenstell. Si tydelig hvem, hva og hvor, avklar regler og forventninger ("Nå skal Iris på badet, mens du kler på deg. Så blir det din tur på badet. Det er ikke lov å løpe inn og ut mens Iris sitter og tisser, hun vil være i fred. Deretter skal vi på kjøkkenet og ha frokost. Vil du ha yoghurt med musli eller skive med skinke? Når vi spiser skal vi sitte på stolene, og vi skal snakke med innestemme. Hvilken stol vil du ha?")  

Bruk lek, humor og tilstedeværelse. Du MÅ være både praktisk og emosjonelt til stede, så det tipset med ørepropper er bare ødeleggende. I dag er du ikke emosjonelt til stede, siden du er så sint og sliten. Men hvis du i tillegg dropper å være praktisk til stede, så kan jeg love deg at det blir bråk. 

Anonymkode: 1b514...48d