Jeg er altfor mye sint

[Anonym bruker]

Hver morgen tenker jeg at i dag skal jeg klare å være tålmodig og telle til 1000. Men jeg sprekker hver dag, jeg kaller barna mine for mindre pene ting og jeg skriker og noen ganger slår jeg i bordet. Jeg sier stort sett unnskyld. Og jeg skammer meg ! Men hver eneste dag er en maktkamp og en evig mekler jobb. Hørte rykter om at søsken har hverandre og de har så mye glede av hverandre! Men da kan jeg fortelle at det er feil. Det er uten overdrivelse ikke et eneste måltid i fred og harmoni. Det tar fullstendig knekken på meg. De krangler konstant og de har problemer med å føye seg. Er det sinnemestring next på meg eller? Noen andre råd?

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hver morgen tenker jeg at i dag skal jeg klare å være tålmodig og telle til 1000. Men jeg sprekker hver dag, jeg kaller barna mine for mindre pene ting og jeg skriker og noen ganger slår jeg i bordet. Jeg sier stort sett unnskyld. Og jeg skammer meg ! Men hver eneste dag er en maktkamp og en evig mekler jobb. Hørte rykter om at søsken har hverandre og de har så mye glede av hverandre! Men da kan jeg fortelle at det er feil. Det er uten overdrivelse ikke et eneste måltid i fred og harmoni. Det tar fullstendig knekken på meg. De krangler konstant og de har problemer med å føye seg. Er det sinnemestring next på meg eller? Noen andre råd?

Anonymkode: 54f49...809

Ingen råd å komme med desverre- men vit at du ikke er alene.  Du beskriver min hverdag. Rett før jeg leste innlegget ditt tenkte jeg over hvordan denne dagen hadde gått mtp mitt sinne ovenfor to kranglete barn.  Fant ut at jeg nok en gang ikke holder mål, og at jeg må få hjelp til å ta kontroll over sinne mitt. 

Anonymkode: 56df9...ca8

[Anonym bruker]

Du må i hvert fall være ærlig med noen om hvordan hverdagen er, enten det er fastlegen, helsesykepleier, familieteamet, fvk eller barnevernet. 

Høres ut som litt familieveiledning og/eller coskurs kan nyttig. Det er i alle fall mulig å få en bedre hverdag og bedre strategier til å håndtere konflikter og rutiner. Men da må du be om hjelp og være ærlig i møte med helse og/eller instanser. 

Anonymkode: cb6a3...777

[Anonym bruker]

https://www.bufdir.no/familie/tilbud_regionene/circle_of_security/

Anonymkode: 8982b...3a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Ingen råd å komme med desverre- men vit at du ikke er alene.  Du beskriver min hverdag. Rett før jeg leste innlegget ditt tenkte jeg over hvordan denne dagen hadde gått mtp mitt sinne ovenfor to kranglete barn.  Fant ut at jeg nok en gang ikke holder mål, og at jeg må få hjelp til å ta kontroll over sinne mitt. 

Anonymkode: 56df9...ca8

Så godt å høre at vi er flere ❤️

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Du må i hvert fall være ærlig med noen om hvordan hverdagen er, enten det er fastlegen, helsesykepleier, familieteamet, fvk eller barnevernet. 

Høres ut som litt familieveiledning og/eller coskurs kan nyttig. Det er i alle fall mulig å få en bedre hverdag og bedre strategier til å håndtere konflikter og rutiner. Men da må du be om hjelp og være ærlig i møte med helse og/eller instanser. 

Anonymkode: cb6a3...777

Ja, kanskje jeg må det. Jeg skammer meg ! 

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

https://www.bufdir.no/familie/tilbud_regionene/circle_of_security/

Anonymkode: 8982b...3a9

Jeg har tatt det kurset. Har ganske roen på det. Men cos kurs er mest en til en. Når man har en gjeng som krangler konstant så er det ikke like lett

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Ja, kanskje jeg må det. Jeg skammer meg ! 

Anonymkode: 54f49...809

Det er alt annet enn skam å søke hjelp når man vet man trenger det, HI. Gjør du det viser du selvinnsikt og styrke, du viser vilje til å skape en positiv endring i deg selv og i ditt og barnas liv. Det står det respekt av!

Du har allerede vist selvinnsikt ved å opprette denne tråden. Nå er neste skritt handling, at du ber om kurs, slik at du og barna kan få det bedre.

Du greier det! Hva ville du tenkt om din venninne eller søster var i din situasjon, og så søkte hjelp for de utfordringene hun hadde med sine barn? Jeg ville beundret en søster eller venninne som gjorde det, jeg ville vært stolt av henne, fordi hun da viste at hun var den fornuftige personen jeg allerede mente jeg kjente henne som. Så ville jeg heller ha støttet som best jeg kunne. Du ville vel ikke ment det var skamfullt for en annen som søkte hjelp for å få det bedre i livet, ville du?

Du har allerde tatt første skritt i kveld, med å innrømme utfordringen du har, innsikt i egen situasjon og det at du trenger å endre det du gjør. Neste skritt er å få et slikt kurs og få hjelp til å skape den positive endringen. Bare bestem deg - mandag tar du kontakt og ber om kurs eller annen hjelp

Anonymkode: 8982b...3a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har tatt det kurset. Har ganske roen på det. Men cos kurs er mest en til en. Når man har en gjeng som krangler konstant så er det ikke like lett

Anonymkode: 54f49...809

Da ber du om hjelp til å overføre den kunnskapen til en søskenflokk

Anonymkode: 8982b...3a9

[Anonym bruker]

Hvordan har DU det?
Har det bestandig vært slik?

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, var slik i en 3 måneders tid, så ble jeg sykemeldt for utbrenthet.
Er tilbake i full jobb nå, og en roligere hverdag.
Det du skriver er ikke bra, man der du må starte er med deg selv, hvordan har du det egentlig, hvordan har du det dersom du ser på det helt uten filter?

Anonymkode: 1826e...4d4

[Anonym bruker]

Ditt sinne hjelper jo ikke akkurat til, da. Du lærer dem jo opp i å bruke støy og konflikt som virkemiddel. 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har tatt det kurset. Har ganske roen på det. Men cos kurs er mest en til en. Når man har en gjeng som krangler konstant så er det ikke like lett

Anonymkode: 54f49...809

«Marte meo» er samspillsbasert. Prøv det. 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ditt sinne hjelper jo ikke akkurat til, da. Du lærer dem jo opp i å bruke støy og konflikt som virkemiddel. 

Anonymkode: 1b514...48d

Tror du hi skrev dette innlegget fordi hun mener sinnet hennes er konstruktivt?

Eller var det kanskje motsatt?

Anonymkode: 458ff...038

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Tror du hi skrev dette innlegget fordi hun mener sinnet hennes er konstruktivt?

Eller var det kanskje motsatt?

Anonymkode: 458ff...038

Jeg tenker at den som skrev det har et poeng, selv om det kunne vært presentert på en annen måte. 

Jeg har vært der HI er. Kranglete unger og konstant sinna.  Min løsning ble akkurat det å begynne med meg selv. Jeg begynte hver dag med 15 minutter stillhet uten stimuli, og lot tankene vandre uten å prøve å styre retningen. Jeg måtte finne roen inni meg. I tillegg hadde jeg en seanse på kvelden, som bestod av tre ting: 5 ting jeg liker med hvert av barna mine, 5 ting jeg er takknemlig for og 5 ting jeg selv har gjort bra i løpet av dagen. 
 

Vi har fått en annen og mye bedre hverdag. I tillegg har jeg og mannen gjort noe med ansvarsfordelingen hjemme, sånn at vi opplever å stå sammen i stedet for mot hverandre. 

Min viktigste lærdom er faktisk å ta ansvar for mitt eget bidrag til situasjonen, og dette er overførtbart til Jobb, samliv og relasjoner andre steder. 
Jeg har gode dager nå! En sjelegranskning er vel verdt å ta seg gjennom, selv om det gjør litt vondt av og til... Jeg fikk vondt i magen med tanke på min minste, som fra hun var 2,5 til hun var 5, ikke ble forstått av sin viktigste omsorgsperson. Etter at jeg forstod hennes reaksjonsmønstre, ble det mye mindre krangling blant søsknene også.. 

Lykke til! Det er en vei å gå, men det er mulig! Begynn med deg selv❤️

Anonymkode: 1c425...fa9

[Anonym bruker]

Barn blir et produkt av sine omgivelser, og dere har kommet inn i en negativ sprial.

Dere påvirker hverandre negativt alle sammen, og som ei over her skriver så lærer barna at støy og konflikt er et virkemiddel for å få det som man vil.

Det er ikke lett å bryte ut av et slikt mønster, barn klarer det definitivt ikke, og du trenger nok hjelp for å klare det. Søk hjelp, begynn på helsestasjonen for de vet hva som finnes av muligheter der dere bor.

Anonymkode: 64707...63c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at den som skrev det har et poeng, selv om det kunne vært presentert på en annen måte. 

Jeg har vært der HI er. Kranglete unger og konstant sinna.  Min løsning ble akkurat det å begynne med meg selv. Jeg begynte hver dag med 15 minutter stillhet uten stimuli, og lot tankene vandre uten å prøve å styre retningen. Jeg måtte finne roen inni meg. I tillegg hadde jeg en seanse på kvelden, som bestod av tre ting: 5 ting jeg liker med hvert av barna mine, 5 ting jeg er takknemlig for og 5 ting jeg selv har gjort bra i løpet av dagen. 
 

Vi har fått en annen og mye bedre hverdag. I tillegg har jeg og mannen gjort noe med ansvarsfordelingen hjemme, sånn at vi opplever å stå sammen i stedet for mot hverandre. 

Min viktigste lærdom er faktisk å ta ansvar for mitt eget bidrag til situasjonen, og dette er overførtbart til Jobb, samliv og relasjoner andre steder. 
Jeg har gode dager nå! En sjelegranskning er vel verdt å ta seg gjennom, selv om det gjør litt vondt av og til... Jeg fikk vondt i magen med tanke på min minste, som fra hun var 2,5 til hun var 5, ikke ble forstått av sin viktigste omsorgsperson. Etter at jeg forstod hennes reaksjonsmønstre, ble det mye mindre krangling blant søsknene også.. 

Lykke til! Det er en vei å gå, men det er mulig! Begynn med deg selv❤️

Anonymkode: 1c425...fa9

Poenget er at hi selv innser at hun har er sinneproblem som hun må løse. Da er det jo fullstendig atalt å kvittere med «du har et sinneproblem som du må løse».

Anonymkode: 458ff...038

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Poenget er at hi selv innser at hun har er sinneproblem som hun må løse. Da er det jo fullstendig atalt å kvittere med «du har et sinneproblem som du må løse».

Anonymkode: 458ff...038

Jeg ser at jeg ikke leste åpningsinnlegget godt nok. Ser poenget ditt! 

Anonymkode: 1c425...fa9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Tror du hi skrev dette innlegget fordi hun mener sinnet hennes er konstruktivt?

Eller var det kanskje motsatt?

Anonymkode: 458ff...038

Nei, det var vel fordi hun valgte å plassere skylda hos barna i hovedinnlegget sitt; at hun blir sint, MEN det er fordi barna har så mye konflikter og bråker sånn ... vel, da er mitt tips at hun slutter å lære dem opp i den typen atferd. Var det fornærmende, mener du?

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Og jeg skammer meg ! Men hver eneste dag er en maktkamp og en evig mekler jobb. 

Anonymkode: 54f49...809

 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Poenget er at hi selv innser at hun har er sinneproblem som hun må løse. Da er det jo fullstendig atalt å kvittere med «du har et sinneproblem som du må løse».

Anonymkode: 458ff...038

Det er ikke atalt å si "DU er den voksne, slutt å unnskylde deg med at ungene bråker"

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke atalt å si "DU er den voksne, slutt å unnskylde deg med at ungene bråker"

Anonymkode: 1b514...48d

Men det var ikke det du skrev. Du skrev: «Ditt sinne hjelper jo ikke akkurat til, da. Du lærer dem jo opp i å bruke støy og konflikt som virkemiddel».

Hi er jo åpenbart klar over at sinnet hennes er problematisk. I stedet for å gni inn noe som er unødvendig å gni inn er det mer fruktbart (men kanskje ikke så tilfredsstillende?) å komme med konkrete råd.

Hvis en venninne kommer til deg og klager over overvekten sin, kvitterer du da med «maten du spiser og din manglende aktivitet hjelper jo ikke akkurat til da!»? Eller formulerer du deg på en annen måte?

Anonymkode: 458ff...038

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Men det var ikke det du skrev. Du skrev: «Ditt sinne hjelper jo ikke akkurat til, da. Du lærer dem jo opp i å bruke støy og konflikt som virkemiddel».

Hi er jo åpenbart klar over at sinnet hennes er problematisk. I stedet for å gni inn noe som er unødvendig å gni inn er det mer fruktbart (men kanskje ikke så tilfredsstillende?) å komme med konkrete råd.

Hvis en venninne kommer til deg og klager over overvekten sin, kvitterer du da med «maten du spiser og din manglende aktivitet hjelper jo ikke akkurat til da!»? Eller formulerer du deg på en annen måte?

Anonymkode: 458ff...038

Dette er et sidespor, men hvis du absolutt MÅ gå den veien, så får du bruke riktig type sammenligning. Da blir det slik:

Dame 1: «Jeg er blitt så tjukk av all trøstespisinga, men så er det bare mat som hjelper når jeg er stresset, da»

Dame 2: «Din måte å knytte mat til følelser hjelper deg ikke». 

Bedre? Jeg gjentok ikke at hun må slutte å trøstespise. Men jeg peker på at hun selv skaper de problemene hun synes andre skaper for henne. 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Nå får jeg endelig mulighet til å svare igjen. Jeg har det ikke bra nei. Grunnen til det er at jeg aldri har egentid, i tillegg har jeg en sønn med ekstra behov barna knuffer og dufter i hverandre og irriterer hverandre hele tiden. Dette takler jeg ikke i lengden. Jar prøvd alle metoder for å få bukt med det. Nem det er klin umulig. Jeg har ikke tålmodighet... dag inn og dag ut. Alt er en voldsom kamp

Anonymkode: 54f49...809

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette er et sidespor, men hvis du absolutt MÅ gå den veien, så får du bruke riktig type sammenligning. Da blir det slik:

Dame 1: «Jeg er blitt så tjukk av all trøstespisinga, men så er det bare mat som hjelper når jeg er stresset, da»

Dame 2: «Din måte å knytte mat til følelser hjelper deg ikke». 

Bedre? Jeg gjentok ikke at hun må slutte å trøstespise. Men jeg peker på at hun selv skaper de problemene hun synes andre skaper for henne. 

Anonymkode: 1b514...48d

Nei. Riktig sammenligning blir snarere: 

- Jeg er altfor mye sint, har du noen råd?

- Du er altfor mye sint, det er skikkelig problematisk altså!

Hi innser jo åpenbart ar hun har et sinneproblem, og søker råd på forumet. Da blir det ganske atalt å bare komme med «sinnet ditt hjelper jo ikke akkurat til, da.» Det er jo his poeng.

Anonymkode: 458ff...038

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nei. Riktig sammenligning blir snarere: 

- Jeg er altfor mye sint, har du noen råd?

- Du er altfor mye sint, det er skikkelig problematisk altså!

Hi innser jo åpenbart ar hun har et sinneproblem, og søker råd på forumet. Da blir det ganske atalt å bare komme med «sinnet ditt hjelper jo ikke akkurat til, da.» Det er jo his poeng.

Anonymkode: 458ff...038

Javisst. Og hun fikk sikkert supermasse hjelp av at du driver tone policing av meg. Sliter du litt med humøret du også…? 

Anonymkode: 1b514...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nå får jeg endelig mulighet til å svare igjen. Jeg har det ikke bra nei. Grunnen til det er at jeg aldri har egentid, i tillegg har jeg en sønn med ekstra behov barna knuffer og dufter i hverandre og irriterer hverandre hele tiden. Dette takler jeg ikke i lengden. Jar prøvd alle metoder for å få bukt med det. Nem det er klin umulig. Jeg har ikke tålmodighet... dag inn og dag ut. Alt er en voldsom kamp

Anonymkode: 54f49...809

Hvilke metoder da? 

Anonymkode: 1b514...48d