Dere med fibromylagi

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å akseptere denne tilstanden.. men den tar over hverdagen, og jeg har for sterke smerter til at jeg klarer å jobbe nå. I tillegg sliter jeg med utmattelse.  Jeg jobber med meg selv, men legen vil at jeg skal medisinere. Jeg har prøvd sarotex,  neurontin og cymbalta. Desverre får jeg bivirkninger som oppkast , nedsatt konsentrasjon og blir glemsk. Jeg har små barn og jobber som sykepleier så det er ingen god kombinasjon.  

 

Hva gjør dere for å ha en fin hverdag? Kan man bli smertefri om man bare jobber med den indre dialogen som legen min sier? Jeg har noen vonde traumer fra barndommen,Men er ikke plaget av dette i livet nå.  Jeg sliter ikke med angst, depresjon eller flashbacks.  Livet er i grunn nydelig og rolig,  bortsett fra at kroppen skriker av smerte. Jeg har hatt det slik de siste 3 årene, men det toppet seg etter kortvarig infeksjon som jeg hadde i februar. Hele meg takler ikke mer smerte og jeg måtte sykemeldes fra jobb grunnet alt for lite søvn over tid og fordi jeg ikke hadde kapasitet til å ta meg av barna dersom jeg skulle "bruke meg opp " på jobb . Det høres kanskje rart ut , men ... 

Anonymkode: f9fea...0cf

[Anonym bruker]

For meg er det viktig å redusere stress og få nok søvn.  Jeg takler ikke stress og lite søvn lengre. I tillegg trener jeg. Jeg prøver å ikke spise svin, mel og sukker. Jeg går fast på Sarotex. Jeg har PTSD og sliter ikke med det nå, men jeg tror kroppen "husker" Jeg har tre barn, som er større nå. Men jeg blir verre også av infeksjoner og betennelser, noe jeg sliter med i tillegg. Har også gjentagende UVI og nyrestein. 

Jeg er i full jobb, men innimellom er det tungt ja. Og da kan jeg ta egenmelding en dag eller to. Har også "overlevd" på sykt barn dager....  

Anonymkode: c5e14...904

[Anonym bruker]

Jeg har også denne drittdiagnosen, og misforstå meg riktig her- jeg anerkjenner diagnosen og alt som følger med, men dritt fordi den ikke kan fikses el repareres. Jeg har også et helt ok liv, ingen traumer fra barndommen, men et par tre greier fra tidlig voksenliv og en alvorlig sykdom forut diagnosen nå. Jeg har takket nei til medikamenter utover smertestillende - på bakgrunn av de tingene du nevner. Når kroppen krangler er det veldig viktig for meg at hodet er så klart som mulig- ergo ingen antidepressiver el andre medikamenter som påvirker hodet her. Jeg er verst når været et ustabilt, og når jeg syns ting er vanskelig ( dødsfall, sykdom i nær familie el andre sånne ting). Finner jeg noe som gjør meg smertefri? Nei- dessverre så gjør jeg ikke det. Er det bie som hjelper for meg? Ja, lett trening, type gå mine 10000 skritt hver dag og litt yoga el styrke, lytt til kroppen- har du en dårlig dag så tillat deg å hvil, jeg fungere best når jeg holder meg varm nok, og jeg driver med en god del mental trening, og hard prioritering- av type fritidsaktiviteter så prioritere jeg kun ting som gir positiv energi, og takket litt kynisk nei til alt annet. Merket også at sukker og alkohol forverre situasjon om jeg er i en laber periode, men jeg greier ikke kutte sukker helt- og alkohol inntaket et allerede minimalt så jeg tillater meg å nyte et glass vin innimellom. 
 

God bedring til deg ❤️ Skulle ønske jeg hadde noen bedre tips, men den gang ei. 

Anonymkode: d57ed...ef9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også denne drittdiagnosen, og misforstå meg riktig her- jeg anerkjenner diagnosen og alt som følger med, men dritt fordi den ikke kan fikses el repareres. Jeg har også et helt ok liv, ingen traumer fra barndommen, men et par tre greier fra tidlig voksenliv og en alvorlig sykdom forut diagnosen nå. Jeg har takket nei til medikamenter utover smertestillende - på bakgrunn av de tingene du nevner. Når kroppen krangler er det veldig viktig for meg at hodet er så klart som mulig- ergo ingen antidepressiver el andre medikamenter som påvirker hodet her. Jeg er verst når været et ustabilt, og når jeg syns ting er vanskelig ( dødsfall, sykdom i nær familie el andre sånne ting). Finner jeg noe som gjør meg smertefri? Nei- dessverre så gjør jeg ikke det. Er det bie som hjelper for meg? Ja, lett trening, type gå mine 10000 skritt hver dag og litt yoga el styrke, lytt til kroppen- har du en dårlig dag så tillat deg å hvil, jeg fungere best når jeg holder meg varm nok, og jeg driver med en god del mental trening, og hard prioritering- av type fritidsaktiviteter så prioritere jeg kun ting som gir positiv energi, og takket litt kynisk nei til alt annet. Merket også at sukker og alkohol forverre situasjon om jeg er i en laber periode, men jeg greier ikke kutte sukker helt- og alkohol inntaket et allerede minimalt så jeg tillater meg å nyte et glass vin innimellom. 
 

God bedring til deg ❤️ Skulle ønske jeg hadde noen bedre tips, men den gang ei. 

Anonymkode: d57ed...ef9

Jeg har forøvrig også tre etterhvert store barn, og jobber i overkant av 100%. Jobber som leder som på et vis gir litt rom for p tilpasse de dagene det butter mest, og jeg forsøker også være Flink å hvile ekstra når jeg er på reise og dermed alene på hotell rundt omkring. 

Anonymkode: d57ed...ef9

[Anonym bruker]

Dere er utrolig flinke som jobber 100%. Mitt mål er at jeg skal tilbake i full stilling innen juli er over . Hvor lenge har dere hatt diahnosen/smertene og er dere ærlige med leder om deres situasjon?

 

Jeg har også valgt vekk alt som er negativt.  Innså at overfladiske vennskap og sosialt liv ikke var det jeg trengte eller trenger i lengden . Alt mitt fokus er nå på barn , samboer, hjem og jobb. Men det er utrolig frustrerende situasjon. Jeg har fått en del kurs av jobb, og kommet inn på en videreutdanning sponset av jobben.  Det er så vanskelig at jeg nå er syk.  Jeg klarer ikke å si til sjefen min at jeg er sykemeldt grunnet fibromylagi. Det skammer meg over meg selv, fordi jeg har aldri før stoppet opp slik jeg må nå. Jeg hat i alle år "kjørt på", jobbet meg ihjel hjemme og på jobb- jeg brenner for pasientgruppen jeg jobber med,  og jeg savner å være  tilstede, men jeg er lever i et smertehelvete nå som gjør at jeg ikke kan gi pasientene den kompetanse de trenger å møte på. Jeg jobber med svært psykisk syke mennesker. Det er ikke rom for at jeg ikke er tilstede i kropp og sinn.

Uff kjenner at jeg er så lei meg. Nok en smertefull natt med lite søvn.  HI

Anonymkode: f9fea...0cf