Frekke barn

[Anonym bruker]

Min sønn på 10 hadde med en venn hjem. Vi kjenner vennen godt, de er mye med hverandre. Vennen er litt sær, litt fjern på en måte, vanskelig å få kontakt med.

Han var her på overnatting fra i går til i dag og vi hadde kjøpt en ny madrass til gjester. Så når de kom ned til frokost spurte jeg ham om den var god å sove på. Da ser han litt sånn målende opp og ned på meg og svarer: den var like god som du er feit. Jeg ble litt satt ut, og svarte vel bare noe slik som at det var da frekt sagt. Kom ikke på noe å si for det såret sånn. Jeg vet jeg har blitt overvektig, og det å få det servert opp i fleisen sånn var sårende. Men han er jo bare et barn, og vi vet han er litt rar. 

Mannen prøvde å trøste etterpå når jeg fortalte ham om det og sa han sikkert mente den var vond, dvs at han ikke mente jeg var feit i det hele tatt, men det hjalp lite, skjønner jo at folk ser jeg er feit. 

Hvorfor lar jeg sånt gå så inn på meg, og hva bør man svare et barn som svarer sånn frekt? 

Anonymkode: 1739b...734

[Anonym bruker]

Kanskje dere bør minimere omgangen deres sønn har med dette....barnet? 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Jeg ville nok redpondert med et "synes du det var fint sagt?" og tatt en liten diskusjon rundt hva slike type kommentarer føles som for å hjelpe ham til å få bedre empati, gjerne ved å speile det med hvordan han ville reagert på en lignende kommentar. Han er fortsatt et barn, og selv om en 10-åring kanskje burde vite bedre, så er det heldigvis fortsatt tid til å oppdra dem litt.

Anonymkode: 74393...f9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville nok redpondert med et "synes du det var fint sagt?" og tatt en liten diskusjon rundt hva slike type kommentarer føles som for å hjelpe ham til å få bedre empati, gjerne ved å speile det med hvordan han ville reagert på en lignende kommentar. Han er fortsatt et barn, og selv om en 10-åring kanskje burde vite bedre, så er det heldigvis fortsatt tid til å oppdra dem litt.

Anonymkode: 74393...f9f

Barn er stort sett ferdig oppdratt når de er nettopp 10 år. Jeg tror jeg ikke at det er mye håp. 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Barn er stort sett ferdig oppdratt når de er nettopp 10 år. Jeg tror jeg ikke at det er mye håp. 

Anonymkode: 37ef5...18f

Nei, barn er overhodet ikke ferdig oppdratt når de er 10 år! Jeg har litt vanskelig for å tro at du selv kan ha barn over den alderen hvis du virkelig tror det. Mine er nå 13, 15, 18 og 20 år gamle, og selv om det er minimalt med oppdragelse av de eldste nå, de er jo voksne pr. definisjon, så er det i hvert fall litt igjen på de to yngste. Det er nok riktig at det er mye mer oppdragelse før de blir 10 år enn etter, men ferdig med dette som 10-åringer? Nei.

Anonymkode: 74393...f9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Nei, barn er overhodet ikke ferdig oppdratt når de er 10 år! Jeg har litt vanskelig for å tro at du selv kan ha barn over den alderen hvis du virkelig tror det. Mine er nå 13, 15, 18 og 20 år gamle, og selv om det er minimalt med oppdragelse av de eldste nå, de er jo voksne pr. definisjon, så er det i hvert fall litt igjen på de to yngste. Det er nok riktig at det er mye mer oppdragelse før de blir 10 år enn etter, men ferdig med dette som 10-åringer? Nei.

Anonymkode: 74393...f9f

Du bygger bare videre på oppdragelsen når de blir eldre enn 10 år. Du forveksler kanskje oppdragelse med å lære nye ting, for ellers vil jeg gjerne ha et eksempel eller to på hvilke ny oppdragelse du praktiserte etter den alderen på dine barn? 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Håper ikke du dømmer dette barnet resten av dets liv for han sa som 10-åring. 

Anonymkode: 5a072...915

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Håper ikke du dømmer dette barnet resten av dets liv for han sa som 10-åring. 

Anonymkode: 5a072...915

Hva slags uttalelse er dette? Dømme barnet for resten av livet?  Akkurat som om det er viktig her. Det viktige her er å minimere kontakten med et barn som er "fjern" og vanskelig å få kontakt med, og som får seg til å måle mennesker før sånne utsagn som han kom med. Du må jo ikke tro at han aldri har vært så frekk og uhøflig før? Akkurat som om dette var et "illebefinnende" ut av det blå. 

Anonymkode: 37ef5...18f

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min sønn på 10 hadde med en venn hjem. Vi kjenner vennen godt, de er mye med hverandre. Vennen er litt sær, litt fjern på en måte, vanskelig å få kontakt med.

Han var her på overnatting fra i går til i dag og vi hadde kjøpt en ny madrass til gjester. Så når de kom ned til frokost spurte jeg ham om den var god å sove på. Da ser han litt sånn målende opp og ned på meg og svarer: den var like god som du er feit. Jeg ble litt satt ut, og svarte vel bare noe slik som at det var da frekt sagt. Kom ikke på noe å si for det såret sånn. Jeg vet jeg har blitt overvektig, og det å få det servert opp i fleisen sånn var sårende. Men han er jo bare et barn, og vi vet han er litt rar. 

Mannen prøvde å trøste etterpå når jeg fortalte ham om det og sa han sikkert mente den var vond, dvs at han ikke mente jeg var feit i det hele tatt, men det hjalp lite, skjønner jo at folk ser jeg er feit. 

Hvorfor lar jeg sånt gå så inn på meg, og hva bør man svare et barn som svarer sånn frekt? 

Anonymkode: 1739b...734

Jeg håper og tror at jeg hadde gitt klar beskjed om at slike kommentarer ikke er ok og så hadde jeg tatt en prat med barnets mor. Det fordi jeg så absolutt ville ha visst det dersom mitt barn sa noe slikt. Barnet hadde også blitt sendt hjem.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du bygger bare videre på oppdragelsen når de blir eldre enn 10 år. Du forveksler kanskje oppdragelse med å lære nye ting, for ellers vil jeg gjerne ha et eksempel eller to på hvilke ny oppdragelse du praktiserte etter den alderen på dine barn? 

Anonymkode: 37ef5...18f

Det hadde vært mer interessant å vite hva du mener oppdragelse faktisk er, om ikke nettopp veiledning i nye/gjentagende situasjoner? Altså, man sier f.eks. ikke bare én gang til et lite barn at det skal sitte pent ved bordet, det må gjerne gjentas mange ganger. Man sier heller ikke bare én gang at det er uoppdragent å kommentere andres utseende, man må gjenta det, og gjerne i spesifikke situasjoner. 

Etter hvert som barna blir eldre og mer modne kommer de i nye situasjoner, eller det sosiale samspillet med andre endrer seg. Det kan f.eks. være knyttet til emner som menstruasjon, sex, alkohol, bruk av sosiale medier osv. Nå vet jeg ikke hva du driver med, men mine har i hvert fall vært over 10 år før dette ble aktuelle arenaer for oppdragelse rundt hvordan man bør håndtere og oppføre seg i gitte situasjoner. 

Anonymkode: 74393...f9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Det hadde vært mer interessant å vite hva du mener oppdragelse faktisk er, om ikke nettopp veiledning i nye/gjentagende situasjoner? Altså, man sier f.eks. ikke bare én gang til et lite barn at det skal sitte pent ved bordet, det må gjerne gjentas mange ganger. Man sier heller ikke bare én gang at det er uoppdragent å kommentere andres utseende, man må gjenta det, og gjerne i spesifikke situasjoner. 

Etter hvert som barna blir eldre og mer modne kommer de i nye situasjoner, eller det sosiale samspillet med andre endrer seg. Det kan f.eks. være knyttet til emner som menstruasjon, sex, alkohol, bruk av sosiale medier osv. Nå vet jeg ikke hva du driver med, men mine har i hvert fall vært over 10 år før dette ble aktuelle arenaer for oppdragelse rundt hvordan man bør håndtere og oppføre seg i gitte situasjoner. 

Anonymkode: 74393...f9f

De to eksemplene du kommer med her,lærer barna lenge før de er 10 år. Bordskikk og høflighet er lært da, så hvis dine fremdeles må oppdras på bordskikk og høflighet,så syns jeg at det er meget spesielt.

Når det gjelder det andre du nevner,så har jo ikke det med oppdragelse å gjøre. Dessuten er man da også inne på flere av de temaene før barn fyller 10 år! 

Man oppdrar barn fra de forstår hva du sier, og det er faktisk fir sent å plutselig skulle lære en 10-åring å ikke kaste mat rundt seg eller kalle voksne for feite opp i ansiktene deres. 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

De to eksemplene du kommer med her,lærer barna lenge før de er 10 år. Bordskikk og høflighet er lært da, så hvis dine fremdeles må oppdras på bordskikk og høflighet,så syns jeg at det er meget spesielt.

Når det gjelder det andre du nevner,så har jo ikke det med oppdragelse å gjøre. Dessuten er man da også inne på flere av de temaene før barn fyller 10 år! 

Man oppdrar barn fra de forstår hva du sier, og det er faktisk fir sent å plutselig skulle lære en 10-åring å ikke kaste mat rundt seg eller kalle voksne for feite opp i ansiktene deres. 

Anonymkode: 37ef5...18f

Selvfølgelig kan de vanlig bordskikk før de er 10 år, det var jo da også bare et eksempel. Likevel kan det dukke opp nye ting etter de blir 10 år også, som rekkefølgen på bestikk under en 5-retters middag i et bryllup, eller hvordan de skal håndtere å bestille vin på en restaurant og drikke fra glasset. Det lærer de i hvert fall ikke som 10-åringer.

Alt det andre jeg nevnte har med oppdragelse å gjøre. Etter min mening er essen av oppdragelse å veilede barna til god og adekvat oppførsel i ulike situasjoner, og noen situasjoner havner de rett og slett ikke i (forhåpentligvis) før de er godt over 10 år.

Denne diskusjonen bunner nok mest i at vi har ulike meninger rundt hva som er definisjon av oppdragelse. 

Og uansett, for å gå tilbake til HI sin problemstilling, så står man likevel igjen med et barn som fortsatt trenger mer oppdragelse/veiledning rundt hva som er greit å si eller ei. Og det er jo fint at det fortsatt er snakk om et barn, som jo man faktisk kan oppdra, enn en voksen. Det er langt verre å skulle håndtere en 30-åring som hadde kommet med en slik kommentar, enn en 10-åring hvor det fortsatt er helt legitimt å drive med, vel, oppdragelse. 

Anonymkode: 74393...f9f

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du er så tynnhudet, men det er ingen tvil om at du bør jobbe med deg selv på det punktet. Det er bekymringsverdig når voksne mennesker gir tiåringer makt til å såre dem. 

Ungen ville jeg for så vidt ha satt på plass. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du er så tynnhudet, men det er ingen tvil om at du bør jobbe med deg selv på det punktet. Det er bekymringsverdig når voksne mennesker gir tiåringer makt til å såre dem. 

Ungen ville jeg for så vidt ha satt på plass. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

Jeg skulle gjerne like å vite hvorfor du tror barn ikke har "makt" til å såre? Er det noe du kan forklare, så er det fint. 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg skulle gjerne like å vite hvorfor du tror barn ikke har "makt" til å såre? Er det noe du kan forklare, så er det fint. 

Anonymkode: 37ef5...18f

Det handler selvfølgelig om hvorvidt deres vurdering av deg som person er noe det er verdt å lytte til eller ikke. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det handler selvfølgelig om hvorvidt deres vurdering av deg som person er noe det er verdt å lytte til eller ikke. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

Verdt å lytte til? Er noen som snakker stygt verdt å lytte til, og hvem i så fall? 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Verdt å lytte til? Er noen som snakker stygt verdt å lytte til, og hvem i så fall? 

Anonymkode: 37ef5...18f

Tja, man kan godt bli såret av sannheten, og den kan fremlegges både trivelig og utrivelig. Hvorvidt det er verdt å lytte til, avhenger jo av hvem avsender er. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tja, man kan godt bli såret av sannheten, og den kan fremlegges både trivelig og utrivelig. Hvorvidt det er verdt å lytte til, avhenger jo av hvem avsender er. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

Selvfølgelig kan man fint bli såret av at andre sier sannheten. Det sårer ofte mer enn noe annet.

Så din første kommentar var helt meningsløs. 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig kan man fint bli såret av at andre sier sannheten. Det sårer ofte mer enn noe annet.

Så din første kommentar var helt meningsløs. 

Anonymkode: 37ef5...18f

Nei, for hans vurdering burde ikke være av betydning. 

Anonymkode: 0c4fb...f4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hva slags uttalelse er dette? Dømme barnet for resten av livet?  Akkurat som om det er viktig her. Det viktige her er å minimere kontakten med et barn som er "fjern" og vanskelig å få kontakt med, og som får seg til å måle mennesker før sånne utsagn som han kom med. Du må jo ikke tro at han aldri har vært så frekk og uhøflig før? Akkurat som om dette var et "illebefinnende" ut av det blå. 

Anonymkode: 37ef5...18f

Hvem er den voksne her? 🙄🙄🙄🙄

Jeg har blitt spurt 3 ganger om jeg er gravid, AV VOKSNE FOLK. Nei, jeg er bare veldig oppblåst. 

Han er 10 år. Du sier han er vanskelig å få kontakt med, diagnoser? Siden han pumpet ut med det han sa? 

Da kan jeg si at DU reagerte som ett lite barn. Du kan da ikke ta deg han sa seriøst. Blir du lei deg hvis barna dine kaller deg dum i affekt? 

Jeg hadde sagt en setning eller spurt: Hva var det du tenkte nå? ROLIG. Få til en dialog. Så kan du si at man skal ikke kommentere kroppen til folk. Prøvde han å være morsom? Du er myk og litt stor, madrassen er myk, vet ikke. Men ikke ta deg nær av deg. 

 

Anonymkode: 13b8c...515

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvem er den voksne her? 🙄🙄🙄🙄

Jeg har blitt spurt 3 ganger om jeg er gravid, AV VOKSNE FOLK. Nei, jeg er bare veldig oppblåst. 

Han er 10 år. Du sier han er vanskelig å få kontakt med, diagnoser? Siden han pumpet ut med det han sa? 

Da kan jeg si at DU reagerte som ett lite barn. Du kan da ikke ta deg han sa seriøst. Blir du lei deg hvis barna dine kaller deg dum i affekt? 

Jeg hadde sagt en setning eller spurt: Hva var det du tenkte nå? ROLIG. Få til en dialog. Så kan du si at man skal ikke kommentere kroppen til folk. Prøvde han å være morsom? Du er myk og litt stor, madrassen er myk, vet ikke. Men ikke ta deg nær av deg. 

 

Anonymkode: 13b8c...515

Dialog ja. Selvfølgelig. Om en 10-åring hadde målt meg med øynene og svart på den måten skulle jeg lært ham dialog jeg. Haha, jeg blir helt matt her noen ganger.

Kan dere ikke skjønne at en 10-åring som sier sånt er både frekk og uhøflig? At det har konsekvenser? Dialog liksom

 

 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Dialog ja. Selvfølgelig. Om en 10-åring hadde målt meg med øynene og svart på den måten skulle jeg lært ham dialog jeg. Haha, jeg blir helt matt her noen ganger.

Kan dere ikke skjønne at en 10-åring som sier sånt er både frekk og uhøflig? At det har konsekvenser? Dialog liksom

 

 

Anonymkode: 37ef5...18f

Nå kan det virke på det HI skriver som om gutten kan ha en diagnose innen autisme-spekteret. Mange av disse har ikke så stor forståelse for hva man kan si til andre eller ikke. Er det sant så tenker de at det er greit å si det. 

I denne situasjonen hadde jeg satt meg ned med gutten og snakket litt om dette (hvorfor han sa det og hvorfor slikt ikke er greit å si). Hadde stilt spørsmål for refleksjon mer enn å fortelle. Da får gutten bedre forståelse. Ved en slik samtale får man jo raskt et inntrykk av om dette var sagt for å være frekk og provosere eller om det bare var sagt uten filter av noen som ikke vet hva det er greit å si. Jeg ville også snakket med foreldrene i ettertid. Ikke fordi jeg hadde blitt krenket, men fordi det er greit om de også snakker med gutten om dette. Sier han dette til den feile personen/ungdommen, kan han jo risikere å bli dratt til.

Anonymkode: 6c01a...571

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Nå kan det virke på det HI skriver som om gutten kan ha en diagnose innen autisme-spekteret. Mange av disse har ikke så stor forståelse for hva man kan si til andre eller ikke. Er det sant så tenker de at det er greit å si det. 

I denne situasjonen hadde jeg satt meg ned med gutten og snakket litt om dette (hvorfor han sa det og hvorfor slikt ikke er greit å si). Hadde stilt spørsmål for refleksjon mer enn å fortelle. Da får gutten bedre forståelse. Ved en slik samtale får man jo raskt et inntrykk av om dette var sagt for å være frekk og provosere eller om det bare var sagt uten filter av noen som ikke vet hva det er greit å si. Jeg ville også snakket med foreldrene i ettertid. Ikke fordi jeg hadde blitt krenket, men fordi det er greit om de også snakker med gutten om dette. Sier han dette til den feile personen/ungdommen, kan han jo risikere å bli dratt til.

Anonymkode: 6c01a...571

Jeg gidder ikke spekulere i diagnoser alle gangene jeg hører eller leser om uoppdragne unger. Hva er det som gjør at det alltid skal det egentlig? Er det sånn at det ikke fins uoppdragne barn med mindre de har en diagnose? 

Ellers så spør jeg : tror du ikke han ville forstått at svaret hans var stygt om du sa det og ba han ble på seg og gå hjem?  Hvorfor ikke bare gjøre det istedenfor en "rolig" dialog? 

Anonymkode: 37ef5...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Jeg gidder ikke spekulere i diagnoser alle gangene jeg hører eller leser om uoppdragne unger. Hva er det som gjør at det alltid skal det egentlig? Er det sånn at det ikke fins uoppdragne barn med mindre de har en diagnose? 

Ellers så spør jeg : tror du ikke han ville forstått at svaret hans var stygt om du sa det og ba han ble på seg og gå hjem?  Hvorfor ikke bare gjøre det istedenfor en "rolig" dialog? 

Anonymkode: 37ef5...18f

Skjønner godt at de lurer på om det kan være en diagnose jeg,en 10 åring bør være stor nok til å ikke være frekk. Å når han er litt fjern og ser itellegg så begynner en jo å lure. Dette innlegget kunne dessverre vært om min sønn på 10 år han er ganske lik det som blir beskrevet her. Han er veldig sær,fjern for andre,utagerer mot barn og voksne, dårlig sosial og dessverre frekk mot voksne. Noe vi selvsagt slår ned på,uten at det hjelper. Han utredes for asperger. Det hadde forklart mye om hvorfor han er så annerledes. 

Mot de han er veldig trygg på derimot så er han veldig omsorgsfull,pratsom,snill, engasjert og oppegående. Men den siden er det dessverre mange som ikke ser.

Anonymkode: fb0f0...e02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De to eksemplene du kommer med her,lærer barna lenge før de er 10 år. Bordskikk og høflighet er lært da, så hvis dine fremdeles må oppdras på bordskikk og høflighet,så syns jeg at det er meget spesielt.

Når det gjelder det andre du nevner,så har jo ikke det med oppdragelse å gjøre. Dessuten er man da også inne på flere av de temaene før barn fyller 10 år! 

Man oppdrar barn fra de forstår hva du sier, og det er faktisk fir sent å plutselig skulle lære en 10-åring å ikke kaste mat rundt seg eller kalle voksne for feite opp i ansiktene deres. 

Anonymkode: 37ef5...18f

Jeg kan love deg at mange av dem som er englebarn som toåringer plutselig blir frekke drittsekker når de er 12.

Anonymkode: a1e16...ef9