Gå til innhold

Er dette hypokondri?


Anbefalte innlegg

Skrevet

En venninne. Jeg er veldig glad i henne og utover det jeg lurer på er hun super.

Er hun forkjølet så har hun influensa. Litt uvel/sliten er omgangssyke. (Har kommet på døra for feks å levere drikke, Paracet når hun har omgangssyke og så har hun nylig grilla seg en burger og åpner med dressing på genseren) Når hun er syk, altså normale sesongvirus så er hun så vanvittig sutrete og drit slitsom. Forteller uoppfordret om hvordan fremgangen er når hun er snørrete liksom. Selvsagt måtte hun få korona, den taklet hun egentlig greit, men nå har hun long covid. Sliten, hjernetåke osv, likevel trener hun som normalt og lever som normalt. Hun er livredd for å dra på seg virus og kan bli rasende om det står en bak henne i kassa som nyser (før covid altså, nå er vel alle blitt litt skvetten på det)

Jeg har fundert på hva greia er, er dette en form for hypokondri? Jeg har ikke behov for å sette diagnose på henne, men dette er vel ikke normalt? 
Dessverre så er hun jo en som ofte er sykemeldt, bruker sykedager. 

 

Anonymkode: a0c53...c26

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei, det høres mer ut som en som er litt selvopptatt og tåler sykdom dårlig?

Jeg har en søster som er hypokonder, eller helseangst som det heter nå. Jeg oppfatter det som en angst. Altså en angst for at alt er alvorlig sykdom. Hun får helt hetta av minste ubehag og tror det er alvorlig. Hun har hatt et helvete siste året fordi hun har kommet i overgangsalderen, og selv engstet seg for kreft, MS og allverdens alvorlige ting av ubehagene hun har kjent på.

Anonymkode: e58d5...9c4

Skrevet

Du mista meg litt når du skrev om dressing på genseren. Var det relevant på noen måte? Mulig jeg som bare er nyvåken og litt groggy. 

Nei, hun er vel bare sytete og vil ha oppmerksomhet kanskje? Det er jo mange som er der. Hyookondere/ de med helseangst har det nok hundre ganger verre. Om ikke tiden ganger verre. 

Anonymkode: ded64...226

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du mista meg litt når du skrev om dressing på genseren. Var det relevant på noen måte? Mulig jeg som bare er nyvåken og litt groggy. 

Nei, hun er vel bare sytete og vil ha oppmerksomhet kanskje? Det er jo mange som er der. Hyookondere/ de med helseangst har det nok hundre ganger verre. Om ikke tiden ganger verre. 

Anonymkode: ded64...226

Om man har omgangssyke så orker man vel ikke spise burger med dressing? Jeg orker knapt en tørr loffskive. 

Anonymkode: a0c53...c26

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Om man har omgangssyke så orker man vel ikke spise burger med dressing? Jeg orker knapt en tørr loffskive. 

Anonymkode: a0c53...c26

Der kan du se, jeg var groggy. 

Anonymkode: ded64...226

Skrevet

Jeg tipper oppmerksomhetssyk. Kan det være at det var når hun var syk som barn at det var da hun fikk masse omsorg og oppmerksomhet? Jeg vet at det er sånn min svigermor har blitt som din venninne. Hun har nemlig også alltid influensa (3 ganger i året) og overdriver alle symptomer noe voldsomt på ting jeg vil kalle hverdagsplager, som stiv skulder, tette bihuler, litt hodepine eller støle muskler. Det rare er at da hun faktisk ble alvorlig syk, så oppførte hun seg helt annerledes. Da var det plutselig om å gjøre å vise hva hun kunne få til til tross for sykdommen, så hun som legger seg til når hun er snufsete arrangerte selskap med lungebetennelse. Tror det er en del av oppmerksomhetsbehovet den varianten også. 

Anonymkode: c4db2...fb3

Skrevet

Kjenner sorten. Ego og oppmerksomhetssøkende er min diagnose. Verste formen for medarbeider. Setter alle andre i problemer for de er for late til å jobbe. 

Anonymkode: c1f9e...89c

Skrevet

Oppmerksomhetssøkende, ja. Klynker over bagateller for å få sympati, men spiller tapper når man faktisk er syk, for å få beundring. 

Anonymkode: 926a4...b97

Skrevet

Ikke hypokondri som flere før meg har sagt, men selvmedlidende og egosentrisk kanskje? Ikke nødvendigvis hele tiden, men under infeksjoner.

Noen vet heller ikke forskjellen på influensa og forkjølelse.

Om du føler for det kan du jo prøve å realitetsorientere henne. Nei, du har ikke omgangssyke, da hadde du ikke orket en burger. Nei, du har ikke influensa, den har ikke kommet til Norge enda.

Long coviden skal jeg ikke mene så mye om. Men andre «usynlige» sykdommer kan være vanskelig for andre å se, fordi pasienten selv skjuler dem. Men om hun har en livsstil eksakt som før, så kan du jo stille litt spørsmål om hvorfor hun mener det.

Skrevet

Åååå, en sånn venninne hadde jeg og! Ekstremt slitsomt, og kun et skrik om oppmerksomhet. Jeg var der borte for å levere en ting, da kom hun ut i gangen, offa og bar seg, slo rundt med armene for å demonstrere hvor ekstremt sliten hun var fordi hun hadde influensa for 3.gang denne høsten (det er noen år siden, før covid) Hun trampa frem og tilbake for å demonstrere at hun var rastløs... 
Når det feiler henne noe annet, som litt vondt i ryggen så er det "Jeg kan nesten ikke gå, jeg har så smerter at jeg ikke sover, jeg måtte krabbe rundt på jobben og kle på 13 ettåringer fordi jeg ikke klarte å sitte på rompa"

Da vi begge gikk gravide og jeg hadde symfyseløsning i invalidiserende form (jeg var sykemeldt og lå på sofaen hele dagen) så hadde hun selvsagt sååå ekstrem bekkenløsning (og var sykemeldt, selvsagt) så hun foreslo at ikke vi skulle ta med de andre ungene og SYKLE til en plass 2 timer unna! Jeg klarte ikke ta på meg sokkene selv engang, så hadde ikke kommet meg på en sykkel om jeg så hadde fått betalt for det.

Hun sendte også sønnen sin ut i 14 minus, dagen etter han angivelig var skrevet ut av sykehus pga lungebetennelse. Som han selvsagt hadde hatt i 6 uker før legene stolte på henne. Og det var nesten så han døde! Men å komme på døra i 14 minus for å gå på ski  med mine barn var visst ikke noe problem.

Det viser seg i ettertid at hun lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, for makan til dramatiserende personlighet skal du jaggu lete lenge etter

 

 

Anonymkode: ddfd0...cb9

Skrevet

For en koselig tråd! 

Anonymkode: c004d...c33

Skrevet

Kanskje hun er ensom og i behov for litt omsorg.

Anonymkode: 0a6be...427

Skrevet

Du kan ikke være mye glad i henne når du har behov for å snakke henne ned på nettet. Og du har ikke noe selv som ikke er perfekt? 

Anonymkode: c004d...c33

Skrevet
Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Du kan ikke være mye glad i henne når du har behov for å snakke henne ned på nettet. Og du har ikke noe selv som ikke er perfekt? 

Anonymkode: c004d...c33

Så om man ikke er perfekt selv så kan man ikke stusse på adferden til andre? 

Anonymkode: c4db2...fb3

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så om man ikke er perfekt selv så kan man ikke stusse på adferden til andre? 

Anonymkode: c4db2...fb3

Du skjønte hva jeg mente. Alle har noe. 

Anonymkode: c004d...c33

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du skjønte hva jeg mente. Alle har noe. 

Anonymkode: c004d...c33

Men du skjønte ikke hva jeg mente? Da var du bare veldig hissig på å påpeke hvor råtten jeg er. Som jeg påpeker, jeg er glad i henne, jeg har ingen behov for å sette diagnose. Jeg spør ANONONYMT om dette kan være hypokondri. Fordi jeg sliter litt med denne biten. Utover det så utleverer jeg ingenting. 
Merkelig at du mener folk skal «skjønne hva du mener» når du har null evne til å forstå andre!

Anonymkode: a0c53...c26

Skrevet

Hun er muligens en mann. :P 

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du skjønte hva jeg mente. Alle har noe. 

Anonymkode: c004d...c33

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. 

Anonymkode: c4db2...fb3

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 2.6.2022 den 13.11):

Åååå, en sånn venninne hadde jeg og! Ekstremt slitsomt, og kun et skrik om oppmerksomhet. Jeg var der borte for å levere en ting, da kom hun ut i gangen, offa og bar seg, slo rundt med armene for å demonstrere hvor ekstremt sliten hun var fordi hun hadde influensa for 3.gang denne høsten (det er noen år siden, før covid) Hun trampa frem og tilbake for å demonstrere at hun var rastløs... 
Når det feiler henne noe annet, som litt vondt i ryggen så er det "Jeg kan nesten ikke gå, jeg har så smerter at jeg ikke sover, jeg måtte krabbe rundt på jobben og kle på 13 ettåringer fordi jeg ikke klarte å sitte på rompa"

Da vi begge gikk gravide og jeg hadde symfyseløsning i invalidiserende form (jeg var sykemeldt og lå på sofaen hele dagen) så hadde hun selvsagt sååå ekstrem bekkenløsning (og var sykemeldt, selvsagt) så hun foreslo at ikke vi skulle ta med de andre ungene og SYKLE til en plass 2 timer unna! Jeg klarte ikke ta på meg sokkene selv engang, så hadde ikke kommet meg på en sykkel om jeg så hadde fått betalt for det.

Hun sendte også sønnen sin ut i 14 minus, dagen etter han angivelig var skrevet ut av sykehus pga lungebetennelse. Som han selvsagt hadde hatt i 6 uker før legene stolte på henne. Og det var nesten så han døde! Men å komme på døra i 14 minus for å gå på ski  med mine barn var visst ikke noe problem.

Det viser seg i ettertid at hun lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, for makan til dramatiserende personlighet skal du jaggu lete lenge etter

 

 

Anonymkode: ddfd0...cb9

Mytoman, kalles det

Anonymkode: 926a4...b97

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...