Alder og sentimentalitet.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange på la oss si, 50 og oppover som begynner å mimre om fortiden? Greit å dele minner nå og da, men det blir veldig mye. Kvinner snakker og skriver om sosiale ting og reiser og mote. "Så gøy vi hadde det da og da", " vi hadde sånne og slike klær og vi følte oss så fine for det var mote" osv osv

Mens menn blir utrolig sentimentale når det gjelder "mor og far" og hjemstedet sitt. Hvor god og flink moren var, og hvor arbeidsom og klok faren var. Om den gamle skolen og den strenge men dyktige rektoren.

Alt blir mimret om sånn veldig ofte. Jeg spurte en venninne om hvorfor, og hun sa at det nok var fordi de hadde mindre å se frem mot enn hva de kunne se tilbake på. At de ikke la så mange planer og opplevde så mye nytt. Jeg syns det hørtes litt skremmende kjedelig ut. Er det sånn når man bikker en viss alder? Jeg er ikke særlig opptatt av fortid og lurer på om jeg blir sånn selv. 

Anonymkode: a0e43...e67

[Anonym bruker]

Jeg håper da virkelig ikke det! Nå er jeg riktig nok bare i starten av 40-årene, men jeg har massevis av planer framover, ikke minst etter at jeg blir (førtids)pensjonist. Jeg synes heller ikke at de vennene jeg har på 50 + går rundt og mimrer noe særlig. 

Anonymkode: 6d437...140

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg håper da virkelig ikke det! Nå er jeg riktig nok bare i starten av 40-årene, men jeg har massevis av planer framover, ikke minst etter at jeg blir (førtids)pensjonist. Jeg synes heller ikke at de vennene jeg har på 50 + går rundt og mimrer noe særlig. 

Anonymkode: 6d437...140

Da er det kanskje ikke så vanlig generellt. Det var bare at både venninnen min og jeg la merke til det over tid, men da er det muligens ikke så typisk. Jeg kan ikke helt se for meg at jeg blir den typen, men så blir man jo gjerne det man kanskje ikke tror selv med tiden. Jeg skulle jo heller ikke bli den voksne som syns russen var helt forferdelige og heller ikke bli der at jeg fikk hakeslipp da de foreslo at 16-åringer skulle stemme. 

Jeg var faktisk veldig samfunnsengasjert selv da jeg var 16, men nå er de på den alderen for nærmest barn å regne..

Anonymkode: a0e43...e67

[Anonym bruker]

Det er godt å ha et liv både bak seg og foran seg. Det skjønner du nok når du blir voksen.

Anonymkode: ab571...678

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Det er godt å ha et liv både bak seg og foran seg. Det skjønner du nok når du blir voksen.

Anonymkode: ab571...678

Jeg sa jo ikke at det ikke var godt. Jeg er bare ikke spesielt sentimental. Minner er noe vi snakker om en sjelden gang når det er noe som kommer opp eller fram. Vi sitter ikke og mimrer for mimringens skyld. Jeg lurte bare på om det er vanlig. 

Anonymkode: a0e43...e67

[Den perfekte mor, påan igjen]

Kanskje fordi det er endel å mimre om?

[Anonym bruker]

Jeg er over 50, og driver ikke sånn. Kanskje prater vi om ting vi har opplevd en sjelden gang når jeg møter venninner jeg ikke har sett på 30 år. Men egentlig har jeg mer fokus på planer som ligger framover i tid. Det er i ferd med å ta av på jobb nå, det liker jeg. En av fordelene med å bli 50 er at man har faglig tyngde og blir spurt om å delta i alt mulig. Så jeg har ikke tid til å sitte og mimre.

Anonymkode: bf19f...4eb