Hva kjennetegner en god far?

[Anonym bruker]

I det siste er jeg faktisk blitt i tvil om samboeren min er en god far. Ok, ikke misforstå, han gjør ikke noe galt, men kanskje det er mangelen på å bry seg som er problemet. 
. 
Han tar de aldri med på noe på eget initiativ. Det er alltid jeg som foreslår, og så blir han med. Hvis jeg ikke foreslår, skjer det ingenting.
Han kjøper aldri noe til dem, som leker eller klær uten at jeg har spesifikt har beordret han. Jeg tror aldri han har fikset noe klær eller sko.
Han gir dem aldri en klem, men de lekeslåss nå og da. 
Han lager aldri mat. Hvis han er alene med ungene, gjelder det kun å overleve, f.eks på Grandiosa eller grillpølser. 
Er de alene hjemme uten meg, pines han, og han ringer og sender sms om når jeg kommer hjem. 
Hvis noen slår seg, faller av sykkelen el lignende, ber han de slutte å syte og gå ut igjen.
Han sier aldri at han er glad i barna, aldri.

Hva er dette? Er deres menn likedan?

 

Anonymkode: 8f11b...d58

[Anonym bruker]

En slik mann ville jeg fått med meg på et kurs for foreldre, foreldreveiledning og trolig også parterapi!

 

Anonymkode: 0d5ad...946

[Anonym bruker]

Jeg vet om en far som er sånn, men da var moren på han hele tiden da ungene var babyer. Han fikk ikke bytte en bleie eller ta de opp når de gråt. Moren gjorde absolutt alt. Så klaget hun da de ble større og faren ikke tok initiativ. De fikk jo aldri knyttet noe bånd, og moren ga han aldri ansvar.

Hvis det ikke er tilfelle hos deg, så er det veldig uheldig at han er så distansert fra barna. Han er en rollemodell for dem, og da en dårlig en. Det var mer vanlig at noen fedre var sånn for 60 år siden. Er faren hans samme sort? Hva sier han til sitt forsvar? 

Anonymkode: 84fd3...0ca

[Anonym bruker]

De første punktene kjente jeg veldig igjen, men det kommer av at det er slik fordelingen vår er. Jeg handler og kjøper det ungene trenger av klær og sko, og siden han må i fjøset, så er oppfølging av aktiviteter min oppgave. Skal han bli med, så må jeg i fjøset. Derimot er han flink til å lage mat, og holder rundt de og forteller at han glad i dem minst en gang om dagen, og det gjør han til meg også, «er du klar over hvor høyt jeg elsker deg?» sier han ofte. 

Anonymkode: 2395b...69e

[Anonym bruker]

Jeg er bortskjemt både med egen pappa og min mann, jeg er helt trygg på at om jeg går bort i dag er ungene godt ivaretatt. Siste setning mener jeg er det som beskriver en god pappa. 
 

Din beskrivelse er ingen god pappa i min verden. 

Anonymkode: 4fa4f...2a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet om en far som er sånn, men da var moren på han hele tiden da ungene var babyer. Han fikk ikke bytte en bleie eller ta de opp når de gråt. Moren gjorde absolutt alt. Så klaget hun da de ble større og faren ikke tok initiativ. De fikk jo aldri knyttet noe bånd, og moren ga han aldri ansvar.

Hvis det ikke er tilfelle hos deg, så er det veldig uheldig at han er så distansert fra barna. Han er en rollemodell for dem, og da en dårlig en. Det var mer vanlig at noen fedre var sånn for 60 år siden. Er faren hans samme sort? Hva sier han til sitt forsvar? 

Anonymkode: 84fd3...0ca

Ja, faren hans er helt lik. Der var det et ekstremt kjønnsrollemønster med at moren vasket og laget mat, mens faren satt i godstolen, røyket og fikk mat servert. 
Jeg har aldri vært sånn. Han fikk værsågod bytte bleier og han måtte ta sin del. Men nå, nei…

HI

Anonymkode: 8f11b...d58

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Ja, faren hans er helt lik. Der var det et ekstremt kjønnsrollemønster med at moren vasket og laget mat, mens faren satt i godstolen, røyket og fikk mat servert. 
Jeg har aldri vært sånn. Han fikk værsågod bytte bleier og han måtte ta sin del. Men nå, nei…

HI

Anonymkode: 8f11b...d58

Da tenker jeg dere trenger et foreldrekurs, hvor han kan lære seg at også det emosjonelle må møtes hos barn, at det å være en god forelder krever mer enn det han gjør i dag. Jeg ville ikke kritisert ham, men at barna deres fortjener å bli møtt bedre når det kommer til det emosjonelle, at dere begge må være selvstendige og gode nok hver for dere og ikke være avhengige av hverandre.

En annen over her sier det veldig enkelt, hun vet at om hun skulle gå bort en dag, så er hun helt trygg på at mannen hennes ville ivaretatt barna deres på alle områder alene.

Din mann er pr. i dag ikke istand til å gjøre dette selvstendig og alene, hverken praktisk eller emosjonelt.

Kurs og parterapi!

Anonymkode: 0d5ad...946

[Anonym bruker]

Ring eksen min, da får du svar. Dvs, det han sier er fasiten på å være en dårlig far🤯

Anonymkode: 6a43f...432

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Da tenker jeg dere trenger et foreldrekurs, hvor han kan lære seg at også det emosjonelle må møtes hos barn, at det å være en god forelder krever mer enn det han gjør i dag. Jeg ville ikke kritisert ham, men at barna deres fortjener å bli møtt bedre når det kommer til det emosjonelle, at dere begge må være selvstendige og gode nok hver for dere og ikke være avhengige av hverandre.

En annen over her sier det veldig enkelt, hun vet at om hun skulle gå bort en dag, så er hun helt trygg på at mannen hennes ville ivaretatt barna deres på alle områder alene.

Din mann er pr. i dag ikke istand til å gjøre dette selvstendig og alene, hverken praktisk eller emosjonelt.

Kurs og parterapi!

Anonymkode: 0d5ad...946

Kurs nå når minste er 8 år hadde fått han til å steile. Helt uaktuelt dessverre. 
 

Anonymkode: 8f11b...d58

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Kurs nå når minste er 8 år hadde fått han til å steile. Helt uaktuelt dessverre. 
 

Anonymkode: 8f11b...d58

Du får få ham med i parterapi, da, og ta opp temaet der.

Eller har du tenkt å bare la ting fortsette som de har vært og la ungene fortsette å oppleve at deres følelser er uviktige og feil?

Anonymkode: 0d5ad...946

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du får få ham med i parterapi, da, og ta opp temaet der.

Eller har du tenkt å bare la ting fortsette som de har vært og la ungene fortsette å oppleve at deres følelser er uviktige og feil?

Anonymkode: 0d5ad...946

Det går han heller ikke med på. Jeg kan ikke engang ta det opp med han, han hadde klikka. 

Anonymkode: 8f11b...d58

[Anonym bruker]

Mannen min er en god far synes jeg. Han har alltid tatt initiativ til å være med barna, helt fra de var nyfødte. Han har lekt, lest, sunget og tatt dem med på ting, gir klemmer osv., men har også skiftet bleier, badet, tørket spy, plastret sår, trøstet osv. Akkurat det med kjøpe klær og leker har nok vært mest min greie, men han gjør dette også innimellom. Nå er våre barn store, og det går mer i samtaler, øvelseskjøring, hjelpe med skoleoppgaver ol. Kort oppsummert synes jeg at han er en god far fordi han både stiller opp for barna sine, og ser på det som en selvfølge å prioritere dette framfor andre ting.

Anonymkode: e4827...27c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det går han heller ikke med på. Jeg kan ikke engang ta det opp med han, han hadde klikka. 

Anonymkode: 8f11b...d58

Hvorfor har du med barna bodd sammen med en som er så kontrollerende, som avfeier barnas følelser, og som er så ustabil i temperamentet. Han har tydeligvis også problem med sinne, siden du ikke tør si noe konstruktivt som dette uten at det klikker for ham.

Om han klikker fordi du foreslår parterapi, da er det mye som er galt i det forholdet der! Har du tenkt å fortsette på samme måten?

 

Anonymkode: 0d5ad...946

[Anonym bruker]

Min eks ble en eks nettopp fordi han var sånn som du beskriver. Det har bedret seg noe nå når han MÅ skjerpe seg når han har dem, men stort sett lemper han ansvaret over på den nye kona. Han bare "bor der", men jeg legger meg ikke så mye opp i det. Hun gjør en god jobb selv om han er en dritt. 

Anonymkode: 962f7...447