Hva feiler det folk som dette?

[Anonym bruker]

Nå ser jeg igrunnen det komiske med det, men det hadde jo aldr gått å ha dette mennesket nært på. Greia er at hun skryter av veldig mye, som fks et arbeid de har gjort i huset som ble veldig fint. Så når vi gir komplimenter, så trekker hun frem det negative: ja, men det gjorde stort innhugg i økonomien vår, så vi må leve på budsjett noen måneder nå! 

Så kan hun skryte av en tur de har vært på, og legge ut fine bilder av et nydelig sted. Vi skriver hvor vakkert det er, og så kommer det: ja, men det var helt sykt mye mygg, så opplevelsen ble ganske ødelagt av det.

Hun legger ut bilde av seg selv i en flott kjole og skriver at hun endelig har gått ned så mye at hun får på seg favorittkjolen igjen. Når vi da gir ros fordi kjolen er fin, så svarer hun : ja, men jeg har bestemt meg for å gå ned mer enn hva jeg veide da jeg kjøpte den, så jeg får bare brukt den ved et par anledni g er da.

Hun skriver altså noe som alltid i utgangspunktet er optimistisk og fint, og så klarer hun hver eneste gang å selv være negativ og kritisk to min etterpå om samme sak. Er det flere som kjenner sånne merkelige mennesker, og hvorfor gjør de dette?

Hun er gift, så jeg syns forferdelig syns på mannen som må ha henne rundt seg. 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres helt normalt ut. Hva er problemet?

Anonymkode: 94c93...449

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det høres helt normalt ut. Hva er problemet?

Anonymkode: 94c93...449

Haha. Nei. Er ikke normalt. 
HI, noen mennesker er bare slik. Jeg skjønner ikke hvorfor du henger deg opp i det da. Sånn er hun bare. 

Anonymkode: 404b6...1dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Haha. Nei. Er ikke normalt. 
HI, noen mennesker er bare slik. Jeg skjønner ikke hvorfor du henger deg opp i det da. Sånn er hun bare. 

Anonymkode: 404b6...1dd

Man kan jo reagere på noe uten at man henger seg opp i det. 
 

Det er vel en form for sjenanse, kanskje. På samme måte som at noen på påpeke at det er gammelt/kjøpt på salg om man skryter av er klesplagg o.l. 

Anonymkode: 6611a...631

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Nå ser jeg igrunnen det komiske med det, men det hadde jo aldr gått å ha dette mennesket nært på. Greia er at hun skryter av veldig mye, som fks et arbeid de har gjort i huset som ble veldig fint. Så når vi gir komplimenter, så trekker hun frem det negative: ja, men det gjorde stort innhugg i økonomien vår, så vi må leve på budsjett noen måneder nå! 

Så kan hun skryte av en tur de har vært på, og legge ut fine bilder av et nydelig sted. Vi skriver hvor vakkert det er, og så kommer det: ja, men det var helt sykt mye mygg, så opplevelsen ble ganske ødelagt av det.

Hun legger ut bilde av seg selv i en flott kjole og skriver at hun endelig har gått ned så mye at hun får på seg favorittkjolen igjen. Når vi da gir ros fordi kjolen er fin, så svarer hun : ja, men jeg har bestemt meg for å gå ned mer enn hva jeg veide da jeg kjøpte den, så jeg får bare brukt den ved et par anledni g er da.

Hun skriver altså noe som alltid i utgangspunktet er optimistisk og fint, og så klarer hun hver eneste gang å selv være negativ og kritisk to min etterpå om samme sak. Er det flere som kjenner sånne merkelige mennesker, og hvorfor gjør de dette?

Hun er gift, så jeg syns forferdelig syns på mannen som må ha henne rundt seg. 

Anonymkode: bc2cf...072

Typisk kvinnfolk. 

Anonymkode: 05948...abe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Man kan jo reagere på noe uten at man henger seg opp i det. 
 

Det er vel en form for sjenanse, kanskje. På samme måte som at noen på påpeke at det er gammelt/kjøpt på salg om man skryter av er klesplagg o.l. 

Anonymkode: 6611a...631

Mulig. Men nå har hi tatt seg bryet med å skrive en ganske lang greie med spørsmål om hva som feiler henne. Altså er denne oppførselen helt gal. 
Det er mange rare dyr i arken. Kan man ikke bare akseptere forskjeller i stede for å ha dette behovet for å diagnostisere folk? Det er jo litt nedlatende å si at dama feiler noe. Og når hun i tillegg legger til, jeg synes synd på mannen hennes. Jeg tenker at en person med slike tanker om andre burde gå litt i seg selv når det gjelder å finne ut «hva som feiler» en selv. 😊

Anonymkode: 404b6...1dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Mulig. Men nå har hi tatt seg bryet med å skrive en ganske lang greie med spørsmål om hva som feiler henne. Altså er denne oppførselen helt gal. 
Det er mange rare dyr i arken. Kan man ikke bare akseptere forskjeller i stede for å ha dette behovet for å diagnostisere folk? Det er jo litt nedlatende å si at dama feiler noe. Og når hun i tillegg legger til, jeg synes synd på mannen hennes. Jeg tenker at en person med slike tanker om andre burde gå litt i seg selv når det gjelder å finne ut «hva som feiler» en selv. 😊

Anonymkode: 404b6...1dd

Kanskje du bør gå i deg selv før du kritiserer andre?

Anonymkode: 6611a...631

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du bør gå i deg selv før du kritiserer andre?

Anonymkode: 6611a...631

Kanskje du bør gå i deg selv?

Anonymkode: 404b6...1dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Mulig. Men nå har hi tatt seg bryet med å skrive en ganske lang greie med spørsmål om hva som feiler henne. Altså er denne oppførselen helt gal. 
Det er mange rare dyr i arken. Kan man ikke bare akseptere forskjeller i stede for å ha dette behovet for å diagnostisere folk? Det er jo litt nedlatende å si at dama feiler noe. Og når hun i tillegg legger til, jeg synes synd på mannen hennes. Jeg tenker at en person med slike tanker om andre burde gå litt i seg selv når det gjelder å finne ut «hva som feiler» en selv. 😊

Anonymkode: 404b6...1dd

Har du ikke meninger om andre? Selvfølgelig aksepterer jeg ikke alle mennesker. Jeg aksepterer jo denne personen som bekjent, men hadde nok snappet om jeg hadde henne nært på. 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du bør gå i deg selv?

Anonymkode: 404b6...1dd

Fantatisk 😅

Anonymkode: 6611a...631

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har du ikke meninger om andre? Selvfølgelig aksepterer jeg ikke alle mennesker. Jeg aksepterer jo denne personen som bekjent, men hadde nok snappet om jeg hadde henne nært på. 

Anonymkode: bc2cf...072

Jeg har ikke tanker som, hva feiler det henne, eller stakkars mannen/familien hennes nei. 

Anonymkode: 404b6...1dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Typisk kvinnfolk. 

Anonymkode: 05948...abe

Nei det er det ikke. Langt fra. Det normale er jo å takke eller sette pris på positiv feedback. Ikke klage sånn at de som er hyggelige føler de har gjort en feil ved å være hyggelige og positive :-) 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke tanker som, hva feiler det henne, eller stakkars mannen/familien hennes nei. 

Anonymkode: 404b6...1dd

Neivel. Det om det. Du kjenner og vet kanskje om bate kjedelige mennesker som ikke utmerker seg på noen måte da. Jeg ser rare mennesker, spesielle mennesker og helt merkelige mennesker blant alle "normale". Jeg tror ikke at det er så uvanlig altså. Så tåler jeg jo veldig godt at andre både ler av meg og finner meg irriterende også. Ikke vær så nærtagende? 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Hun la akkurat ut bilde av restaurantbesøk, og jeg skrev på spøk : det så godt ut, men kan tenke meg at det ble dyr affære. 

Så svarte hun : ja, men det var ikke problemet. Det var så dårlig service at jeg droppet desserten! 

:-D særlig normalt. Hun finner fader meg noe negativt med absolutt alt. 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Jeg hadde mine 10 første leveår på 70-tallet. Husker at det du beskriver ikke var uvanlig, HI. Jeg fikk en gang forklart at det kom fra at folk hadde opplevd krigen, eller hadde hatt sin oppvekst umiddelbart etter krigen, og at dette satte spor. Ting man ikke virkelig trengte var unødvendig luksus, og så på ene siden ønsket man å glede seg over det, på den andre siden var det litt skambelagt å "sløse", og for det tredje stod Janteloven ganske sterkt mange steder. Først kommer gleden og ønsket om å dele den med andre, så kommer litt skamfølelse, og så må man slenge på noe som "minsker" opplevelsen/tingen for å gjøre den litt mer "spisbar" for andre og for at man ikke skal oppfattes som om man tror man er bedre enn andre. Det kan i tillegg være et moment av usikkerhet i det hele.

Så min gjetning er at dette er noe hun og/eller mannen har fått med seg hjemmefra.

Da jeg var barn/ungdom på 80-tallet så var det helt vanlig også blant barn/unge å si lignende. Men de fleste har mer eller mindre sluttet med det. Da jeg kom for å bo i USA var dette noe av den største kulturforskjellen den gangen, at det var så naturlig å skryte av seg selv, fortelle hva man er god på, helt uten å "moderere" det på noen måte, uten å føle seg skrytete. Og ikke bare det, at det å gjøre dette ble sett på som helt naturlig og forventet. Jeg følte meg som en fisk på land da jeg stadig opplevde å møte nye personer (i alle aldre) og ble spurt "Hva er du god på? " Jeg lærte mye av det, men så også at da jeg kom tilbake til Norge så ble det sett på som merkelig å kunne si noe slikt, og stå for det man var fornøyd med uten å forminske det på noen måte.

Men, så har tidene endret seg, og i dag er det langt mer akseptert å være tydelig på slikt. Men noen har enten problemer i seg selv som gjør det vanskelig, eller de har blitt oppdratt til - eller lever i et forhold med noen - som forventer at man alltid modererer sine positive utsagn.

Jeg vil tippe at hun du snakker om, Hi, ikke er helt bevisst at hun gjør det, eller i hvert fall ikke hvor mye hun gjør det.

Jeg har møtt noen gjennom livet som har vært ganske ekstreme på dette, og da har jeg sagt fra på en positiv og konstruktiv måte, at jeg har observert at de ofte gjør seg selv eller det de har kjøpt eller opplevd mindre eller negativt ved slike etterkommentarer, og at det ikke er nødvendig, at det er helt ok å vise glede og at man er fornøyd, uten å måtte moderere det. Uten unntak har de som gjør det sagt at de har vært glade for det, for det har fått dem til å bli bevisste, og hos noen har det også hatt en positiv effekt, fordi de kan kutte ut den automatiserte "nedsnakkingen" av seg selv og det positive de opplever.

 

Anonymkode: 19c5f...1bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde mine 10 første leveår på 70-tallet. Husker at det du beskriver ikke var uvanlig, HI. Jeg fikk en gang forklart at det kom fra at folk hadde opplevd krigen, eller hadde hatt sin oppvekst umiddelbart etter krigen, og at dette satte spor. Ting man ikke virkelig trengte var unødvendig luksus, og så på ene siden ønsket man å glede seg over det, på den andre siden var det litt skambelagt å "sløse", og for det tredje stod Janteloven ganske sterkt mange steder. Først kommer gleden og ønsket om å dele den med andre, så kommer litt skamfølelse, og så må man slenge på noe som "minsker" opplevelsen/tingen for å gjøre den litt mer "spisbar" for andre og for at man ikke skal oppfattes som om man tror man er bedre enn andre. Det kan i tillegg være et moment av usikkerhet i det hele.

Så min gjetning er at dette er noe hun og/eller mannen har fått med seg hjemmefra.

Da jeg var barn/ungdom på 80-tallet så var det helt vanlig også blant barn/unge å si lignende. Men de fleste har mer eller mindre sluttet med det. Da jeg kom for å bo i USA var dette noe av den største kulturforskjellen den gangen, at det var så naturlig å skryte av seg selv, fortelle hva man er god på, helt uten å "moderere" det på noen måte, uten å føle seg skrytete. Og ikke bare det, at det å gjøre dette ble sett på som helt naturlig og forventet. Jeg følte meg som en fisk på land da jeg stadig opplevde å møte nye personer (i alle aldre) og ble spurt "Hva er du god på? " Jeg lærte mye av det, men så også at da jeg kom tilbake til Norge så ble det sett på som merkelig å kunne si noe slikt, og stå for det man var fornøyd med uten å forminske det på noen måte.

Men, så har tidene endret seg, og i dag er det langt mer akseptert å være tydelig på slikt. Men noen har enten problemer i seg selv som gjør det vanskelig, eller de har blitt oppdratt til - eller lever i et forhold med noen - som forventer at man alltid modererer sine positive utsagn.

Jeg vil tippe at hun du snakker om, Hi, ikke er helt bevisst at hun gjør det, eller i hvert fall ikke hvor mye hun gjør det.

Jeg har møtt noen gjennom livet som har vært ganske ekstreme på dette, og da har jeg sagt fra på en positiv og konstruktiv måte, at jeg har observert at de ofte gjør seg selv eller det de har kjøpt eller opplevd mindre eller negativt ved slike etterkommentarer, og at det ikke er nødvendig, at det er helt ok å vise glede og at man er fornøyd, uten å måtte moderere det. Uten unntak har de som gjør det sagt at de har vært glade for det, for det har fått dem til å bli bevisste, og hos noen har det også hatt en positiv effekt, fordi de kan kutte ut den automatiserte "nedsnakkingen" av seg selv og det positive de opplever.

 

Anonymkode: 19c5f...1bd

Jeg har ikke sett det sånn. Jeg syns bare det er veldig uhøflig mot de som faktisk er hyggelige og positive mot henne. Jeg tror vi er flere som ser humoren da, men noen føler seg jo dumme når de faktisk deler gleden hennes, for i neste øyeblikk å høre at det nok ikke er såå mye å rope hurra for. Hun har fått kritikk fordi hun klager på andre ting også, som at "De som aldri liker det jeg legger ut, kommer ikke jeg til å like noe av heller", og "bruk ord når dere kommenterer. Jeg liker ikke GIFs. Når folk da sier hun må skjerpe seg litt, så navngir hun folk neste gang, sånn : *navn* mener jeg overreagerer. Til det er å si at jeg skriver og mener hva jeg vil på min side. Lev med det eller avfølg meg. 

Sånn er hun. Negativ hele tiden. Jeg har egentlig alltid likt henne på grunn av vår lange historie som bekjente og hun er jo også en varm person bak all klagingen. Men jeg klarer virkelig ikke ha henne så nær. Og syns det er merkelig oppførsel. Mulig du har et poeng eller to da..

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har ikke sett det sånn. Jeg syns bare det er veldig uhøflig mot de som faktisk er hyggelige og positive mot henne. Jeg tror vi er flere som ser humoren da, men noen føler seg jo dumme når de faktisk deler gleden hennes, for i neste øyeblikk å høre at det nok ikke er såå mye å rope hurra for. Hun har fått kritikk fordi hun klager på andre ting også, som at "De som aldri liker det jeg legger ut, kommer ikke jeg til å like noe av heller", og "bruk ord når dere kommenterer. Jeg liker ikke GIFs. Når folk da sier hun må skjerpe seg litt, så navngir hun folk neste gang, sånn : *navn* mener jeg overreagerer. Til det er å si at jeg skriver og mener hva jeg vil på min side. Lev med det eller avfølg meg. 

Sånn er hun. Negativ hele tiden. Jeg har egentlig alltid likt henne på grunn av vår lange historie som bekjente og hun er jo også en varm person bak all klagingen. Men jeg klarer virkelig ikke ha henne så nær. Og syns det er merkelig oppførsel. Mulig du har et poeng eller to da..

Anonymkode: bc2cf...072

Noe av det du her forteller hun sier, det er jo ganske uhøflig.

Jeg ville forsøkt å snakke med henne siden du egentlig har likt henne og dere har en lang historie. Og om hun sletter deg eller henger deg ut etterpå, så tenker jeg at det er mer hennes tap. Andre er jo tydeligvis også veldig oppmerksom på hvordan hun holder på, så det er tvilsomt om noen vil bruke det hun sier mot deg.

Det jeg skrev i forrige svar kan likevel være medvirkende hos henne. Men med disse tilleggsopplysningene så tenker jeg at det er noe hun sliter med selv, at hun er usikker på seg selv og forsøker å skjule det ved å være tøff i kommentarene. Alternativet er jo at hun bare er en drittkjerring, men det tror jeg ikke stemmer når du sier hun på andre områder er en varm person. Uansett høres hun ut som en som ikke har det godt med seg selv.

Anonymkode: 19c5f...1bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde mine 10 første leveår på 70-tallet. Husker at det du beskriver ikke var uvanlig, HI. Jeg fikk en gang forklart at det kom fra at folk hadde opplevd krigen, eller hadde hatt sin oppvekst umiddelbart etter krigen, og at dette satte spor. Ting man ikke virkelig trengte var unødvendig luksus, og så på ene siden ønsket man å glede seg over det, på den andre siden var det litt skambelagt å "sløse", og for det tredje stod Janteloven ganske sterkt mange steder. Først kommer gleden og ønsket om å dele den med andre, så kommer litt skamfølelse, og så må man slenge på noe som "minsker" opplevelsen/tingen for å gjøre den litt mer "spisbar" for andre og for at man ikke skal oppfattes som om man tror man er bedre enn andre. Det kan i tillegg være et moment av usikkerhet i det hele.

Så min gjetning er at dette er noe hun og/eller mannen har fått med seg hjemmefra.

Da jeg var barn/ungdom på 80-tallet så var det helt vanlig også blant barn/unge å si lignende. Men de fleste har mer eller mindre sluttet med det. Da jeg kom for å bo i USA var dette noe av den største kulturforskjellen den gangen, at det var så naturlig å skryte av seg selv, fortelle hva man er god på, helt uten å "moderere" det på noen måte, uten å føle seg skrytete. Og ikke bare det, at det å gjøre dette ble sett på som helt naturlig og forventet. Jeg følte meg som en fisk på land da jeg stadig opplevde å møte nye personer (i alle aldre) og ble spurt "Hva er du god på? " Jeg lærte mye av det, men så også at da jeg kom tilbake til Norge så ble det sett på som merkelig å kunne si noe slikt, og stå for det man var fornøyd med uten å forminske det på noen måte.

Men, så har tidene endret seg, og i dag er det langt mer akseptert å være tydelig på slikt. Men noen har enten problemer i seg selv som gjør det vanskelig, eller de har blitt oppdratt til - eller lever i et forhold med noen - som forventer at man alltid modererer sine positive utsagn.

Jeg vil tippe at hun du snakker om, Hi, ikke er helt bevisst at hun gjør det, eller i hvert fall ikke hvor mye hun gjør det.

Jeg har møtt noen gjennom livet som har vært ganske ekstreme på dette, og da har jeg sagt fra på en positiv og konstruktiv måte, at jeg har observert at de ofte gjør seg selv eller det de har kjøpt eller opplevd mindre eller negativt ved slike etterkommentarer, og at det ikke er nødvendig, at det er helt ok å vise glede og at man er fornøyd, uten å måtte moderere det. Uten unntak har de som gjør det sagt at de har vært glade for det, for det har fått dem til å bli bevisste, og hos noen har det også hatt en positiv effekt, fordi de kan kutte ut den automatiserte "nedsnakkingen" av seg selv og det positive de opplever.

 

Anonymkode: 19c5f...1bd

Jeg er enig med det du skriver. Jeg kjenner en som har vokst opp med dårlig økonomi, men som har tatt utdannelse og nå har en god jobb. Hun og mannen hadde nå økonomi til å kjøpe hytte. Hun snakker alltid om at de har en LITEN hytte.

Hun er ikke vant med at det er lov å bruke penger på seg selv. Man skulle dele med alle andre. De andre delte nødvendigvis ikke med andre, men det var forventet at om man hadde en inntekt over snittet skulle det gies bort. 
Det at man har hytte betyr da at har satt seg selv foran andre og jante-loven slo da til. "Hva er det du tror du er som bruker penger på deg selv?" Hun går dermed rundt med konstant dårlig samvittighet. I tillegg ble det sett på som skryt og at man trodde man var bedre enn andre om man sa noe fint om seg selv eller tingene sine. Det ble også sett på som å sminke sannheten om man ikke var nøye med å ta med det negativet ved det også. Når hun i tillegg er sjenert og har lav selvtillit er det ekstra viktig for henne å leve etter disse reglene og ikke stikke seg ut. I omgivelser der hun føler seg trygg snakker hun ikke ned opplevelsene så de som lever tett på henne opplever ikke denne siden (og mange av dem er slik selv). Hun er faktisk en veldig positiv person. Får hun skryt så vet hun ikke hvordan hun skal håndtere dette og svarer ofte med å snakke det ned i stedet for å takke (fordi det å takket betyr for henne at hun indirekte skryter av seg selv, noe som ikke var godtatt der hun kommer fra). 

Jeg kjenner mange som er slike (i ulike grad). Felles for mange er at er født i trange kår og gjerne på Vestlandet der nøysomhet stod veldig sterkt  kurs. Det er mange som er slik og det er ikke utakknemlighet eller negativitet. 

Det du senere har skrevet om at hun er frekk passer jo ikke med dette. De jeg beskriver er overhodet ikke frekk, men heller ydmyk og gjerne litt usynlig. Det er mange som er slik du skrev innledningsvis og der de fleste  (alle?) er hyggelige mennesker. Ser du på det første innlegget ditt isolert sett ser det ut som du har misforstått disse menneskene og dynamikken bak.  

Anonymkode: 48f5c...b1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er enig med det du skriver. Jeg kjenner en som har vokst opp med dårlig økonomi, men som har tatt utdannelse og nå har en god jobb. Hun og mannen hadde nå økonomi til å kjøpe hytte. Hun snakker alltid om at de har en LITEN hytte.

Hun er ikke vant med at det er lov å bruke penger på seg selv. Man skulle dele med alle andre. De andre delte nødvendigvis ikke med andre, men det var forventet at om man hadde en inntekt over snittet skulle det gies bort. 
Det at man har hytte betyr da at har satt seg selv foran andre og jante-loven slo da til. "Hva er det du tror du er som bruker penger på deg selv?" Hun går dermed rundt med konstant dårlig samvittighet. I tillegg ble det sett på som skryt og at man trodde man var bedre enn andre om man sa noe fint om seg selv eller tingene sine. Det ble også sett på som å sminke sannheten om man ikke var nøye med å ta med det negativet ved det også. Når hun i tillegg er sjenert og har lav selvtillit er det ekstra viktig for henne å leve etter disse reglene og ikke stikke seg ut. I omgivelser der hun føler seg trygg snakker hun ikke ned opplevelsene så de som lever tett på henne opplever ikke denne siden (og mange av dem er slik selv). Hun er faktisk en veldig positiv person. Får hun skryt så vet hun ikke hvordan hun skal håndtere dette og svarer ofte med å snakke det ned i stedet for å takke (fordi det å takket betyr for henne at hun indirekte skryter av seg selv, noe som ikke var godtatt der hun kommer fra). 

Jeg kjenner mange som er slike (i ulike grad). Felles for mange er at er født i trange kår og gjerne på Vestlandet der nøysomhet stod veldig sterkt  kurs. Det er mange som er slik og det er ikke utakknemlighet eller negativitet. 

Det du senere har skrevet om at hun er frekk passer jo ikke med dette. De jeg beskriver er overhodet ikke frekk, men heller ydmyk og gjerne litt usynlig. Det er mange som er slik du skrev innledningsvis og der de fleste  (alle?) er hyggelige mennesker. Ser du på det første innlegget ditt isolert sett ser det ut som du har misforstått disse menneskene og dynamikken bak.  

Anonymkode: 48f5c...b1d

Ser jeg skrev litt uryddig. I "jeg er enig med det du skriver" er du den som skrev innlegget jeg siterte. "Det du senere har skrevet om at hun er frekk passer jo ikke med dette" og videre herfra er til HI (du er her HI)

Anonymkode: 48f5c...b1d

[Anonym bruker]

Er denne dama en del av samme vennegjeng som venninnen din som inviterer på middag til suppe av mose og diverse annet uspiselig? 

Anonymkode: d48cb...771

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Er denne dama en del av samme vennegjeng som venninnen din som inviterer på middag til suppe av mose og diverse annet uspiselig? 

Anonymkode: d48cb...771

Hæ? 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig bra at folk ikke rosemaler livene sine ved å bare fortelle om det som er bra.

Anonymkode: 94c93...449

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er veldig bra at folk ikke rosemaler livene sine ved å bare fortelle om det som er bra.

Anonymkode: 94c93...449

Det er jeg forsåvidt enig i. Jeg syns bare ikke negativitet og pessimisme er stort bedre. 

Anonymkode: bc2cf...072

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er jeg forsåvidt enig i. Jeg syns bare ikke negativitet og pessimisme er stort bedre. 

Anonymkode: bc2cf...072

Forskjellen er kanskje at jeg ikke oppfatter det som hverken negativitet eller pessimisme, vare som en balansering av virkelighetsoppdattelsen.

Anonymkode: 94c93...449

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Forskjellen er kanskje at jeg ikke oppfatter det som hverken negativitet eller pessimisme, vare som en balansering av virkelighetsoppdattelsen.

Anonymkode: 94c93...449

At mygg ødelegger opplevelsen av en tur, at man ikke får brukt favorittkjolen så mye man vil eller at mangel på service hindrer henne i å spise dessert. Det ER negative aspekter om du vil eller ei.

Det gjelder absolutt alt hun gjør. Tenk om hun kunne bare gledet seg over en solskinnsdag? Men nei, hun får jo ikke sittet ute så lenge uansett, hun må på jobb eller får soleksem. Det må være veldig motløst å aldri kunne bare gledet seg. Ikke minst å høre på sånt.

 

Anonymkode: bc2cf...072