Bruddet med barnefar er bare så vondt!

[Anonym bruker]

Allerede gått ett år. Men på 17mai i år så jeg han stå med si nye . Det var han som ville dra. Ser de andre står med ekser, mens jeg får avvisning fra min eks. Vi var bestevenner og gjorde alt. Brått gikk han fra meg (uten forvarsel fra min side)  Sender jeg han mld nå om barna så svarer han ikke. Tenker jeg på han så gjør det bare vondt.. Det verste er at hans nye sender meg snap om sitt liv... vi var samnen i ni år. 

Anonymkode: 70300...a32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Allerede gått ett år. Men på 17mai i år så jeg han stå med si nye . Det var han som ville dra. Ser de andre står med ekser, mens jeg får avvisning fra min eks. Vi var bestevenner og gjorde alt. Brått gikk han fra meg (uten forvarsel fra min side)  Sender jeg han mld nå om barna så svarer han ikke. Tenker jeg på han så gjør det bare vondt.. Det verste er at hans nye sender meg snap om sitt liv... vi var samnen i ni år. 

Anonymkode: 70300...a32

Trist å høre. Det går seg til. Brudd kan være tøft. Klem til deg. 

Anonymkode: cd4d6...651

[Anonym bruker]

Trist 🥺🥺

Anonymkode: 3fe9e...7bc

[Anonym bruker]

Da sletter du han på snap. Eller gir beskjed at du kun vil ha snap av barna.

Anonymkode: 8b3b7...8cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Allerede gått ett år. Men på 17mai i år så jeg han stå med si nye . Det var han som ville dra. Ser de andre står med ekser, mens jeg får avvisning fra min eks. Vi var bestevenner og gjorde alt. Brått gikk han fra meg (uten forvarsel fra min side)  Sender jeg han mld nå om barna så svarer han ikke. Tenker jeg på han så gjør det bare vondt.. Det verste er at hans nye sender meg snap om sitt liv... vi var samnen i ni år. 

Anonymkode: 70300...a32

Hvorfor må du være venn med hun på snap ? 

Anonymkode: 3fe9e...7bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor må du være venn med hun på snap ? 

Anonymkode: 3fe9e...7bc

*Henne

Anonymkode: 4ee9f...00f

[Anonym bruker]

Kjærlighetssorg er jo av det verste vi opplever. Han burde selvsagt svare deg, men det kan være at samvittigheten plager han sånn at han holder alt ved deg på avstand. Det kan også være fordi han skjønner at du ikke har kommet videre og derfor tror det er dumt med kontakt. Eller, han er en egoistisk og overfladisk person. Hvorfor er du venn med henne? 

Anonymkode: 843a7...820

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Allerede gått ett år. Men på 17mai i år så jeg han stå med si nye . Det var han som ville dra. Ser de andre står med ekser, mens jeg får avvisning fra min eks. Vi var bestevenner og gjorde alt. Brått gikk han fra meg (uten forvarsel fra min side)  Sender jeg han mld nå om barna så svarer han ikke. Tenker jeg på han så gjør det bare vondt.. Det verste er at hans nye sender meg snap om sitt liv... vi var samnen i ni år. 

Anonymkode: 70300...a32

Hvorfor gikk han fra deg? 

Anonymkode: 14afa...25a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor gikk han fra deg? 

Anonymkode: 14afa...25a

Hva har det med saken å gjøre?

Anonymkode: 2b58d...02e

[Anonym bruker]

Hvis han ikke kommuniserer angående barna, og barna er for små til å kunne ta ansvar for ting selv, da må dere jo på familevernkontoret og få orden på dette! Han gikk fra deg, han må skjerpe seg og tenke på hva som er best for barna. 

Men du har også et ansvar her. Han vil ikke ha deg, på tide å gå videre. 

Anonymkode: cbbc6...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hva har det med saken å gjøre?

Anonymkode: 2b58d...02e

Er jo en grunn. Er interessert i å vite det. 

Anonymkode: 14afa...25a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Er jo en grunn. Er interessert i å vite det. 

Anonymkode: 14afa...25a

Hvorfor? For å grafse i andres liv?

Anonymkode: 2b58d...02e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kjærlighetssorg er jo av det verste vi opplever. Han burde selvsagt svare deg, men det kan være at samvittigheten plager han sånn at han holder alt ved deg på avstand. Det kan også være fordi han skjønner at du ikke har kommet videre og derfor tror det er dumt med kontakt. Eller, han er en egoistisk og overfladisk person. Hvorfor er du venn med henne? 

Anonymkode: 843a7...820

Han var ikke sånn i begynnelsen. Han tok mye mer kontakt da, føles som jeg har mistet han helt. Han ringte mye mer før. Det er veldig vondt syntes jeg. Hun la meg til på snap og jeg godtok. Jeg skal liksom prøve å ikke lage dårlig stemning, en det føles rart hele greia. 

Anonymkode: 70300...a32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Hvis han ikke kommuniserer angående barna, og barna er for små til å kunne ta ansvar for ting selv, da må dere jo på familevernkontoret og få orden på dette! Han gikk fra deg, han må skjerpe seg og tenke på hva som er best for barna. 

Men du har også et ansvar her. Han vil ikke ha deg, på tide å gå videre. 

Anonymkode: cbbc6...3d0

Nei, men det er ikke bare å gå videre. Skal jeg bare skru av hjernen og slutte å tenke? Det går helt fint på dafen bår jeg har ting å gjøre, være med barna for eks. Kveldene er verre. 

Anonymkode: 70300...a32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Hvorfor gikk han fra deg? 

Anonymkode: 14afa...25a

Aldri fått svar. Han sa det var følelsene.. men antar damen var i bildet. 

Anonymkode: 70300...a32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Aldri fått svar. Han sa det var følelsene.. men antar damen var i bildet. 

Anonymkode: 70300...a32

Da har du jo fått svar. Å gå videre handler ikke om å skru av følelser, men det er forskjell på å godta at man har dem og å dyrke negativitet slik du gjør. 

Anonymkode: cbbc6...3d0

[Anonym bruker]

Det virker på meg som om du ikke har kommet dit at du egentlig har akseptert bruddet, Hi?

Jeg tror du trenger å riste litt i deg selv og komme ut av den tilstanden du er i nå.

Det høres logisk ut at han trolig hadde møtt hun andre før han gjorde det slutt med deg. Men uansett om det stemmer så spiller det ingen rolle, for uansett var resultatet det samme, han ville ut av forholdet.

Jeg tenker at du godt kan droppe hans nye i sosiale medier. Jeg tror til og med det er nødvendig at du gjør det, for din egen del. I hvert fall inntil du selv har greid å akseptere bruddet fullt ut. Slik dine følelser er nå så blir hennes snapper/oppdateringer bare som stadig å rive av en rur av et sår som på den måten aldri får fred til å gro. Du trenger på ingen måte ha nær kontakt med henne og henne og din eks sitt liv.

Det du må ha, det er kontakt nok med barnas far til at dere får samarbeidet til å fungere. Og det andre er at du må takle at ungene dine deler av sitt liv hos far, uten at du viser barna motvilje mot det (barna skal ikke få skyldfølelse av å være hos far eller være glade for det de opplever hos far). Din oppgave er å samarbeide med far på best mulig måte, og å sørge for å bygge et best mulig stabilt og godt liv for deg selv og ungene dine, slik at ungene dine kan få et trygt og godt hjem hos deg.

Hvis meldingene dine ang. barna er viktige detaljer om samvær eller andre ting i barnas liv, som oppfølging av helseavtaler o.l., og far ikke svarer - da er det å kontakte familievernkontoret i morgen og be om time for dere der! Hvis meldingene dine om barna er mer uviktige ting som egentlig kan vente til dere henter/leverer barna, så tenker jeg det er bedre for dere at du venter til disse anledningene. Hvis ikke blir slike mindre viktige småmeldinger både en forstyrrelse for ham, og - men kanskje viktigere - en måte du selv ikke slipper taket i ham på, den uformelle samtalen dere hadde om barna da dere bodde sammen. For deg er det nok ikke bra å ha slik småkontakt med ham, i hvert fall ikke foreløpig, ikke før du selv har lagt bruddet bak deg og gått videre med ditt liv. (Jeg vet ikke hvilke meldinger han ikke svarer på, så jeg nevner bare begge deler, slik at du ser forskjellen.)

En annen ting som gjør at jeg tror du ikke egentlig aksepterer bruddet, det er det du skriver om 17. mai. Det hadde sikkert vært flott om dere alle kunne stå sammen og være sammen den dagen. Men da måtte alle parter ha forsonet seg med bruddet og gitt slipp følelsesmessig på den andre. Dere er ikke helt der enda. Kanskje kommer det et år dere kan gjøre det, eller kanskje finner dere ut at det er langt bedre for dere å bare være på hyggelig hils med hverandre. Det ene er ikke nødvendigvis bedre eller verre enn det andre, hva som er best avhenger av de ulike familiekonstellasjonene og hvordan mor og far greier å samarbeide om barna og om begge har gått videre i egne liv.

Og du, du trenger å riste litt i deg selv og komme deg ut av den sjokktilstanden du synes å henge i fremdeles. Innse at denne mannen ikke var helt ærlig med deg, i hvert fall ikke på slutten av forholdet. Hadde han vært det ville han vært ærlig med deg om at dere hadde problemer i forholdet. Hadde han møtt en annen så hadde han vært ærlig med deg om at han gikk pga. det, eller i det minste innrømmet at han måtte gå fordi han ikke lenger hadde følelser for deg, men hadde møtt en annen og ville bli fri før han utforsket noe med en ny dame.

Dere hadde nok veldig mye bra sammen, og dere hadde ikke hatt barna deres om dere ikke hadde delt de årene. Ta vare på det gode og de gode minnene, men aksepter at det var en periode av livet ditt, og at du nå må inn i en ny fase av ditt liv. Om du trenger å bli sint, bli det om det er grunn for det, men ikke la det gå utover samarbeidet med barna. Om de meldingene du sender ham om barna er viktige meldinger om barna, så kan du godt ta ut noe av frustrasjonen/sinnet over at han ignorerer dem når dere er på familievernkontoret for å drøfte samarbeidet. Men prøv å heller bruke ev. sinne konstruktivt for din egen del, for å få mer energi til å ta tak i eget liv. Ingen "hevn" er mer tilfredsstillende enn det å vise at man kommer seg videre, har det godt og er fornøyd med eget liv etter eksen. Og du kan bruke sinnet ditt for å heller vende fokuset til eget liv - hva kan du gjøre når barna er hos far? Noe som er positivt for deg selv og egen fremtid? Kan du trene mer, få mer fokus på sunnere mat og planlegge hvordan videreføre det når du har barna? Kan du jobbe mer for å legge deg opp litt penger eller betale raskere ned på gjeld? Kan du få deg en hobby som får deg til å gjøre noe som er bra for deg, noe du kan finne glede av, i bare det å være deg selv og gjøre noe positivt for deg selv? Kan du jobbe for å få et større og/eller nytt nettverk? Trenger du kanskje å få snakket om bruddet med en fagperson, så gjør det også. Legg planer for deg selv og barna, ting som er realistiske å få til, noe som er kortsiktig og litt mer langsiktige planer, tenk både småting i hverdagen til litt større ting på sikt.

Rist litt opp i deg selv, Hi, kom deg ut av den apatien som jeg synes skinner gjennom det du skriver. Ikke tillat deg selv å bli i den stillstanden som du fremdeles synes å være i. Ikke tillat din eks sine valg å definere ditt liv lenger. Nå er han ute av ditt liv. Du må forholde deg til ham som samværsforelder, men utover det bør han ikke lenger få definere deg og ditt liv. Det må du selv begynne å gjøre. Og kun ved å akseptere fullt ut og ta tak i eget liv vil du komme deg videre.

Anonymkode: 0dd31...eb7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det virker på meg som om du ikke har kommet dit at du egentlig har akseptert bruddet, Hi?

Jeg tror du trenger å riste litt i deg selv og komme ut av den tilstanden du er i nå.

Det høres logisk ut at han trolig hadde møtt hun andre før han gjorde det slutt med deg. Men uansett om det stemmer så spiller det ingen rolle, for uansett var resultatet det samme, han ville ut av forholdet.

Jeg tenker at du godt kan droppe hans nye i sosiale medier. Jeg tror til og med det er nødvendig at du gjør det, for din egen del. I hvert fall inntil du selv har greid å akseptere bruddet fullt ut. Slik dine følelser er nå så blir hennes snapper/oppdateringer bare som stadig å rive av en rur av et sår som på den måten aldri får fred til å gro. Du trenger på ingen måte ha nær kontakt med henne og henne og din eks sitt liv.

Det du må ha, det er kontakt nok med barnas far til at dere får samarbeidet til å fungere. Og det andre er at du må takle at ungene dine deler av sitt liv hos far, uten at du viser barna motvilje mot det (barna skal ikke få skyldfølelse av å være hos far eller være glade for det de opplever hos far). Din oppgave er å samarbeide med far på best mulig måte, og å sørge for å bygge et best mulig stabilt og godt liv for deg selv og ungene dine, slik at ungene dine kan få et trygt og godt hjem hos deg.

Hvis meldingene dine ang. barna er viktige detaljer om samvær eller andre ting i barnas liv, som oppfølging av helseavtaler o.l., og far ikke svarer - da er det å kontakte familievernkontoret i morgen og be om time for dere der! Hvis meldingene dine om barna er mer uviktige ting som egentlig kan vente til dere henter/leverer barna, så tenker jeg det er bedre for dere at du venter til disse anledningene. Hvis ikke blir slike mindre viktige småmeldinger både en forstyrrelse for ham, og - men kanskje viktigere - en måte du selv ikke slipper taket i ham på, den uformelle samtalen dere hadde om barna da dere bodde sammen. For deg er det nok ikke bra å ha slik småkontakt med ham, i hvert fall ikke foreløpig, ikke før du selv har lagt bruddet bak deg og gått videre med ditt liv. (Jeg vet ikke hvilke meldinger han ikke svarer på, så jeg nevner bare begge deler, slik at du ser forskjellen.)

En annen ting som gjør at jeg tror du ikke egentlig aksepterer bruddet, det er det du skriver om 17. mai. Det hadde sikkert vært flott om dere alle kunne stå sammen og være sammen den dagen. Men da måtte alle parter ha forsonet seg med bruddet og gitt slipp følelsesmessig på den andre. Dere er ikke helt der enda. Kanskje kommer det et år dere kan gjøre det, eller kanskje finner dere ut at det er langt bedre for dere å bare være på hyggelig hils med hverandre. Det ene er ikke nødvendigvis bedre eller verre enn det andre, hva som er best avhenger av de ulike familiekonstellasjonene og hvordan mor og far greier å samarbeide om barna og om begge har gått videre i egne liv.

Og du, du trenger å riste litt i deg selv og komme deg ut av den sjokktilstanden du synes å henge i fremdeles. Innse at denne mannen ikke var helt ærlig med deg, i hvert fall ikke på slutten av forholdet. Hadde han vært det ville han vært ærlig med deg om at dere hadde problemer i forholdet. Hadde han møtt en annen så hadde han vært ærlig med deg om at han gikk pga. det, eller i det minste innrømmet at han måtte gå fordi han ikke lenger hadde følelser for deg, men hadde møtt en annen og ville bli fri før han utforsket noe med en ny dame.

Dere hadde nok veldig mye bra sammen, og dere hadde ikke hatt barna deres om dere ikke hadde delt de årene. Ta vare på det gode og de gode minnene, men aksepter at det var en periode av livet ditt, og at du nå må inn i en ny fase av ditt liv. Om du trenger å bli sint, bli det om det er grunn for det, men ikke la det gå utover samarbeidet med barna. Om de meldingene du sender ham om barna er viktige meldinger om barna, så kan du godt ta ut noe av frustrasjonen/sinnet over at han ignorerer dem når dere er på familievernkontoret for å drøfte samarbeidet. Men prøv å heller bruke ev. sinne konstruktivt for din egen del, for å få mer energi til å ta tak i eget liv. Ingen "hevn" er mer tilfredsstillende enn det å vise at man kommer seg videre, har det godt og er fornøyd med eget liv etter eksen. Og du kan bruke sinnet ditt for å heller vende fokuset til eget liv - hva kan du gjøre når barna er hos far? Noe som er positivt for deg selv og egen fremtid? Kan du trene mer, få mer fokus på sunnere mat og planlegge hvordan videreføre det når du har barna? Kan du jobbe mer for å legge deg opp litt penger eller betale raskere ned på gjeld? Kan du få deg en hobby som får deg til å gjøre noe som er bra for deg, noe du kan finne glede av, i bare det å være deg selv og gjøre noe positivt for deg selv? Kan du jobbe for å få et større og/eller nytt nettverk? Trenger du kanskje å få snakket om bruddet med en fagperson, så gjør det også. Legg planer for deg selv og barna, ting som er realistiske å få til, noe som er kortsiktig og litt mer langsiktige planer, tenk både småting i hverdagen til litt større ting på sikt.

Rist litt opp i deg selv, Hi, kom deg ut av den apatien som jeg synes skinner gjennom det du skriver. Ikke tillat deg selv å bli i den stillstanden som du fremdeles synes å være i. Ikke tillat din eks sine valg å definere ditt liv lenger. Nå er han ute av ditt liv. Du må forholde deg til ham som samværsforelder, men utover det bør han ikke lenger få definere deg og ditt liv. Det må du selv begynne å gjøre. Og kun ved å akseptere fullt ut og ta tak i eget liv vil du komme deg videre.

Anonymkode: 0dd31...eb7

Jeg godtok henne for å vise nettopp dette, at jeg ikke er sint på henne eller han. Selvom jeg vet de sendte mld med hverandre i vårt forhold, så har jeg slitt litt med tanker om hvorfor hun skulle ende opp med han og ikke jeg. Mer en frustrasjon og sorg enn aggresjon. Er ikke en person som blir fort sint. Men har likevel følt meg litt lurt opp i det hele. Rart han har begynt nå med dette, jeg har aldri vist han i ettertid at jeg har savnet han. 

Jeg spør gjerne når han skal ha barna igjen, og han svarer ikke på flere mld. I begynnelsen hadde vi en langt bedre kommunikasjon. Syntes også det er trist at han ikke vil ha barna mer enn det han har. Viser hvor forelsket han er i henne.. ts

Anonymkode: 70300...a32