Jeg har tre barn med...

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn med tre forskjellige menn. Jeg er gift med far til mitt tredje barn og samarbeider godt med far til barn nummer 2. Barnefar til mitt første barn er ikke i livet vårt grunnet vold. Jeg er utdannet innen helse og er snart ferdig med en mastergrad.  Jeg håper og tror at jeg blir oppfattet som en snill,rolig og normal dame.

Jeg og mannen min har i alle år rettferdiggjort det faktum at jeg har tre barnefedre. Det har igrunn gått greit å tenke at "jeg har jo mine gode grunner til at livet ble slik ". . Helt til nå... mitt eldste barn er nå tenåring, og desverre blir barnet mobbet og stadig gjort oppmerksom på at det er både rart,merkelig og ekkelt at jeg har barn med flere menn. Dette er ekstremt vondt for barnet mitt , særlig siden dette barnet ikke har en far som kan stille opp eller være en støtte .. jeg prøver alt jeg kan for at barna mine ikke skal lide for mine feiltrinn. Men det hjelper lite. I møte med nye mennesker juger jeg alltid dersom dette med fedre kommer opp. Jeg later som barnefar nummer 2 er far til første barnet også( noe han på en måte var i mange år).. men det er jo ikke greit det heller, og han får stadig spørsmål om dette når han er på noe sosialt med barnet vårt.

Jeg sliter så med skam, skyldfølelse , og vet snart ikke hva jeg skal gjøre? Flytte vekk ? 

 

Anonymkode: 9d324...17b

[Anonym bruker]

Hjelper vell ikke å flytte, problemene tar du med deg. Du må stå i det. Hvis du skammer deg, da skammer barnet seg. Er vell bare til å være åpen og ærlig... 

Anonymkode: b9e69...8b0

[Anonym bruker]

Det er sånn livet ble, og det er ingen skam i det. Jeg anbefaler deg å være åpen om det kommer opp, men skjer det egentlig så ofte?

De jeg kjenner som er i samme situasjon med forskjellige barnefedre er alle gode og ordentlige damer som tar seg godt av barna sine. 
 

Løft hodet, fortell din eldste at han har ingenting å skamme seg over. Om du viser aksept for situasjonen så kan det bli lettere for han også. 

Anonymkode: 8aed7...b22

[Anonym bruker]

Jeg er oppriktig overrasket over at ungdommene er så fordomsfulle der du bor.

Jeg trodde vi levde i et mer tolerant samfunn..

Jeg har 4 barn med samme mann, men hadde aldri ofret det så mye som en tanke om jeg hadde møtt noen som hadde 3 barn med 3 fedre.

Styrkeklemmer til dere❤️

Anonymkode: 436e3...8ff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre barn med tre forskjellige menn. Jeg er gift med far til mitt tredje barn og samarbeider godt med far til barn nummer 2. Barnefar til mitt første barn er ikke i livet vårt grunnet vold. Jeg er utdannet innen helse og er snart ferdig med en mastergrad.  Jeg håper og tror at jeg blir oppfattet som en snill,rolig og normal dame.

Jeg og mannen min har i alle år rettferdiggjort det faktum at jeg har tre barnefedre. Det har igrunn gått greit å tenke at "jeg har jo mine gode grunner til at livet ble slik ". . Helt til nå... mitt eldste barn er nå tenåring, og desverre blir barnet mobbet og stadig gjort oppmerksom på at det er både rart,merkelig og ekkelt at jeg har barn med flere menn. Dette er ekstremt vondt for barnet mitt , særlig siden dette barnet ikke har en far som kan stille opp eller være en støtte .. jeg prøver alt jeg kan for at barna mine ikke skal lide for mine feiltrinn. Men det hjelper lite. I møte med nye mennesker juger jeg alltid dersom dette med fedre kommer opp. Jeg later som barnefar nummer 2 er far til første barnet også( noe han på en måte var i mange år).. men det er jo ikke greit det heller, og han får stadig spørsmål om dette når han er på noe sosialt med barnet vårt.

Jeg sliter så med skam, skyldfølelse , og vet snart ikke hva jeg skal gjøre? Flytte vekk ? 

 

Anonymkode: 9d324...17b

Så synd det går utover barna at du ikke eier impulskontroll. Nei, det nytter ikke å flytte. Dette er bare noe dere må takle, det går nok over. Det er jo din feil sånn sett, men det vet du jo. Nytter ikke å ljuge. 

Anonymkode: 4456a...03b

[Anonym bruker]

Min mamma har tre barn med tre menn. Egentlig er historien hennes helt lik din. 

Vi har heldigvis aldri hørt et vondt ord fra noen om dette. Det har sikkert blitt pratet bak ryggen hennes. Vi bor på et lite sted,  så de fleste vet nok. 

Men heldigvis har vi barna aldri opplevd å bli mobbet for dette. Det var noen som omtalte min lillebror for "bare halvbror " en gang.  Da satte jeg de godt på plass, og etter det hørte jeg ikke noe mer om det. 

Du må bare stå i det. Ikke skamme deg, og vise barna dine at du har hodet høyt hevet. Jeg hadde vel tatt noen tlf til foreldrene til disse som mobber også. De trenger kanskje en liten påminnelse om at livet skjer på godt og vondt.  

Masse lykke til. 

Mammaen min er verdens beste og god som gull. Så at hennes liv endte med tre barn med tre menn har absolutt null å si for hvordan hun er som menneske.  

Anonymkode: ff7bd...517

[Anonym bruker]

Tror som de andre at det er viktig at både du og sønnen din på et vis tar eierskap til denne historien. Jeg har i min familie en historie som ikke er den samme, men som på mange måter likevel er veldig lik. Jeg følte det var forferdelig vanskelig i flere år. Inntil jeg fant ut at jeg måtte ta eierskap til historien selv.

Istedenfor å forsøke å forklare og rettferdiggjøre, så bruker jeg fakta som folk gjerne allerede vet, og så styrer jeg fokus videre av to grunner - det ene er fordi man ikke trenger å gå i detaljer med alle og enhver, det andre er å snu fokuset deres.

Hos din sønn kan det f.eks. bli noe slikt:

"Ja, stemmer det at mamma har barn med tre forskjellige menn. Min far var imidlertid så voldelig at hun og jeg ikke lenger kunne leve sammen med ham og har derfor heller ingen kontakt. Etter det fikk jeg en stefar som var som en pappa for meg i alle årene mamma og han bodde sammen. Som alle vanlige forhold også kan gjør tok det slutt da de ble for forskjellige etterhvert. Men da min mor senere fant sin ektemann, så har han vært i mitt liv. Selv om jeg ikke har kontakt med min voldelige far, så er jeg egentlig ganske heldig, synes jeg, for jeg hadde i mange år en god stefar som fremdeles bryr seg om meg, og jeg har nå fått enda en til i mammas ektemann, og han støtter meg og søsknene mine også. Riktignok kan du si at jeg ikke har en god far - men få kan si som meg at de har to stefedre som virkelig bryr seg om meg og har stilt opp som en far for meg."

Tilpass det til hans alder og hvordan han naturlig snakker og hvordan forholdene er.

Og i tillegg til det så bør han lære seg litt avvæpnende motspørsmål når noen kritiserer det at du har barn med tre forskjellige. "Tja, alle forhold kan jo ta slutt - det vet jo du også Ole, din far/mor er jo skilte og har nye partnere. Mammas forrige forhold er som dine foreldres første forhold. Selv er jeg glad for at hun valgte å gå fra han første som er min biologiske far, da han var så voldelig. Du mener vel ikke at hun burde fortsatt å bo med et lite barn med en mann som var farlig voldelig?"

Ang. det at faren var voldelig, så kan han si at det at du og han var sammen gjorde at han ble skapt, men at han er takknemlig for å slippe å leve med en voldelig forelder, fordi han i mellomste brors far og mammas ektemann har fått gode forbilder for hvordan en virkelig Mann skal være og behandle andre - og at det ikke bare går på å ikke være voldelig mot andre, men også det å ikke mobbe andre, men heller være mot andre som man ønsker de skal være mot deg. Jeg synes det er viktig at vi kan snakke om slike ting, for det er altfor mange i landet, både kvinner og menn og barn som lever med en voldelig forelder/partner, er du ikke enig?"

Omformuler som det passer alder og fakta. Men du forstår forhåpentligvis hva jeg vil fremtil. Om han bare aksepterer at sånn er det og ikke legger noen negative følelser i det, så blir det vanskelig og kjedelig for de andre å forsøke å mobbe ham for det. Og når han hele tiden viser at fakta er fakta, men så snur det til noe positivt konsekvent og hele tiden, så vil de forstå at de ikke kommer noen vei med å bruke dette mot ham.

Og du, HI, du må snakke med ham og ta et lignende oppgjør med deg selv.

Føler du det er flaut at du har vært med en voldelig mann og at du har latt som om nr. to var far også til eldste, så kan du ha lignende svar som over. "Vet du, ja, jeg har nok gitt inntrykk av at Per er far til eldste. Men det var fordi jeg, som så mange andre som har levd i voldelige forhold ofte føler på skam og skyld uten grunn. Så for å slippe å stadig snakke om at min første samboer/mann var farlig for oss, ble det lettere å heller gi inntrykk av at Kristian er far til begge mine to eldste, siden han i alle årene vi var sammen behandlet eldste som om han var hans egen sønn. Det synes jeg var flott gjort av ham, gjør ikke du?"

Du må gå foran som et godt eksempel, snakke med gutten din, la ham forstå at du heller ikke har taklet dette veldig godt, men at det er vanlig når man har levd med en voldelig partner, men at både du selv og sønnen din nå må slutte å føle på slikt og heller ta eierskap og kontroll på historien deres. Ingen av dere har noe som helst å skamme dere over, og dere kan i stor grad styre hva andre fokuserer på i historien.

 

Etter at jeg selv tok eierskap i egen historie så har holdningene endret seg. Det vil alltid være noen som ikke forstår eller som vil holde med de andre uansett og ev. spre rykter. Men de blir såpass få at det blir greit å overse og ignorere. Slike avslører seg selv som personer jeg uansett ikke ønsker å ha i mitt liv. Det kan være tøft i en overgang når man tar eierskap over historien og styrer informasjonen folk får om det og styrer samtalen videre - men det fungerer utrolig bra, og jo flere ganger man gjør det, jo lettere blir det.

Anonymkode: 0068f...b25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Så synd det går utover barna at du ikke eier impulskontroll. Nei, det nytter ikke å flytte. Dette er bare noe dere må takle, det går nok over. Det er jo din feil sånn sett, men det vet du jo. Nytter ikke å ljuge. 

Anonymkode: 4456a...03b

Den eneste i tråden som mangler impulskontroll, det er tydeligvis deg selv. Nytter ikke å komme unna det, men det vet du jo...

 

Anonymkode: 0068f...b25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det var noen som omtalte min lillebror for "bare halvbror " en gang.  Da satte jeg de godt på plass, og etter det hørte jeg ikke noe mer om det. 

Hvorfor satt du de på plass i noe de hadde rett i? Ble du krenket? 

Anonymkode: 4456a...03b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Den eneste i tråden som mangler impulskontroll, det er tydeligvis deg selv. Nytter ikke å komme unna det, men det vet du jo...

 

Anonymkode: 0068f...b25

Jada... 

Anonymkode: 4456a...03b

[Anonym bruker]

Jeg sette utrolig pris på alle svar, de som kommer med egne historier , positive svar samt de mindre hyggelige svarene . Jeg leser dem alle . Jeg vet det ikke hjelper å flytte, men noen ganger får jeg lyst til å bare gjemme meg under en stein eller gjemme meg sånn at barna slipper å ha det vondt pga meg.. tilogmed vært inne på tanken å flytte vekk fra familien.

Ja jeg er flau og skjønner ikke helt hvordan livet mitt ble sånn. Men samtidig går jeg til sengs hver natt med en utrolig takknemlighet inni meg fordi jeg hat tre friske og nydelige barn. Itillegg lever vi sammen i et rolig, fredfullt hjem hvor vi kan uttrykke oss akkurat som vi vil uten at noen forsøker å endre eller begrense oss. 

 

Jeg synes også det er rart at ungdommen er såpass direkte og slemme mot barnet mitt .. det skjer flere ganger i måneden som jeg vet om, for alt jeg vet skjer det oftere.  Det er særlig ett barn som er spesielt opptatt av dette med flere fedre.  Noe dette barnet har vært fra ganske ung alder.  I tidligere barnebursdager kunne dette barnet si høyt foran de andre barna og foreldrene:" Du hvorfor har du barn med så mange menn, tre pappaer er bare rart ". Når jeg forsøkte å svare ærlig,  og "ufarliggjøre" situasjonen så svarte barnet bare mer nedlatende. Ved middager hos oss kunne barnet si akkurat det samme, og informasjon og forklaring ble aldri godt nok. Det var så ille at jeg mistenkte at mye av tankene og meningene kom hjemmefra. Nå er dette barnet større, ganske stor men slik er det fortsatt . Når dette barnet er på besøk trekker jeg meg derfor mye vekk. Men sønnen min liker veldig godt å være rundt dette ungdommen, og inatt har vi overnatting ...så jeg er kvalm , nervøs og lei meg. Så redd for hva som blir sagt på gutterommet, og hvordan det påvirker sønnen min. For ja jeg føler meg så skitten, dum og billig som har påført oss dette.

Hi

 

Anonymkode: 9d324...17b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor satt du de på plass i noe de hadde rett i? Ble du krenket? 

Anonymkode: 4456a...03b

Han er ikke "bare" en halvbror.... det hadde de absolutt ikke rett i. Han er en halvbror, selv om jeg absolutt ikke liker det ordet. Han er min bror... 

Ja, jeg ble nok krenket. Med tanke på at noen sa at han, som da var et barn, "bare" var en halvbror.  Akkurat som om han ikke betydde så mye som en helbror...

Anonymkode: ff7bd...517

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Han er ikke "bare" en halvbror.... det hadde de absolutt ikke rett i. Han er en halvbror, selv om jeg absolutt ikke liker det ordet. Han er min bror... 

Ja, jeg ble nok krenket. Med tanke på at noen sa at han, som da var et barn, "bare" var en halvbror.  Akkurat som om han ikke betydde så mye som en helbror...

Anonymkode: ff7bd...517

Hæææ? Ingen er da like glad i et halvsøsken som i et helsøsken.

Anonymkode: 6517f...0de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han er ikke "bare" en halvbror.... det hadde de absolutt ikke rett i. Han er en halvbror, selv om jeg absolutt ikke liker det ordet. Han er min bror... 

Ja, jeg ble nok krenket. Med tanke på at noen sa at han, som da var et barn, "bare" var en halvbror.  Akkurat som om han ikke betydde så mye som en helbror...

Anonymkode: ff7bd...517

Oh lord... Ok da. 

Anonymkode: 4456a...03b

[prekæs]

Jeg tenker at en mobber vil finne ut hvor skoen trykker og aktivt trykke på det stedet.

Du skal ikke gå igjennom livet å skamme deg over tidligere valg. Skammen smitter til ungene dine. Mobberen bør møtes med motspørsmålene "hva er det som gjør deg så opptatt av vår familiesammensetning?", "er det noe som ofte er tema i din familie?". 

Nå retter du ryggen og står for tidligere valg. Sjansen er stor for at ingen bryr seg mer enn deg selv. I disse tider er det flust med familier satt sammen utenfor a4 standard og skulle folk gå rundt og henge seg oppi det, har de for lite å gjøre.

[Anonym bruker]

Folk syns det er rart med tre fedre. De syns det er rart med flere enn tre barn, for ikke p snakke om flere enn fire barn. Folk syns det er rart at folk velger å leie når de har barn, og at de ikke vil kjøpe hus. De syns det er rart at ikke alle barn kan ha eget rom, og at det er rart at de velger å bo i blokk.

Det er mye folk mener om barnefamilier. Det er mye de mener om hva som er en god forelder og ikke. Du finner tusen tråder om akkurat det på div forum. Du kan være sikker på en eneste ting, og det er at uansett hva du velger og hva du har gjort og hva du gjør, så er det alltid noen som mener du ikke gjør ting bra nok, eller at du har gjort større feil. Garantert.

Du må nesten bare tenke at du har dine grunner, og det er akkurat det du bør svare om det kommer opp også. Punktum. 

Anonymkode: 9d26c...4b4

[Anonym bruker]

Hold fast i takknemligheten din over dagens situasjon, og vis den til barnet ditt. Ikke rettferdiggjør noe som helst, det er som det er. Jeg er enig med prekæs. «Vi har det helt fint, takk.. Hvorfor er du så opptatt av dette?» 

Ingenting å skamme seg for, vær takknemlig over at familien har gode dager, og vis det ❤️

Anonymkode: 26cc7...c39

[*Miss Marple*]

Jeg er enig med de som sier at du må ta eierskap i situasjonen din. Du har ingenting å skamme deg over og du må hjelpe gutten din. 
 

Du sier at han som maser mest om dette er stor nå? Da setter du deg ned med han og spør hvorfor han er så opptatt av dette med flere fedre. Han kan godt få vite at det er tungt for sønnen din å hele tiden få fokus på dette. Dere er en fin familie, ha fokus på det. 

[Anonym bruker]

Kan du kontakte foreldrene til han som leder an?

Det viktigste er at du aksepterer det selv. Det er mange som har barn med to eller tre menn uten at man skammer seg og føler seg mindreverdig v den grunn. Du må slutte å synes synd på deg selv og ungen og fyre deg litt. Dette har de ingenting med. Du har ikke gjort noe galt og det er helt uakseptabelt å mobbe andre for at de ikke har en far. Eller at søsken har ulike fedre. Hvor gamle er ungene?

Anonymkode: 4f70b...3c9