Singel over lang tid, hvorfor er det så uakseptert?

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med eksen min i 8 år. Vi flytta inn sammen kjapt. Fikk 3 barn. Levde som de fleste andre, ikke perfekt men likevel et godt liv. 

Etter en hendelse gikk vi fra hverandre og jeg har vært singel siden. Ikke vært på date, ikke hatt sex, ingen ting. Det med sex er jo ikke detaljer hvem som helst får, men når folk spør og jeg sier at jeg er singel så spør de gjerne videre. Jeg forteller at jeg har vært alene i 9 år nå, og folk sperrer opp øynene. De forstår ingen ting. 

De spør mye, men jeg svarer bare at det er det jeg ønsker. Hvorfor et det ikke akseptert at jeg vil leve alene uten mann? Jeg har jo barna mine, vi finner på ting sammen og har det veldig bra. Hvorfor skal en mann komme inn i livet vårt og skape uro og usikkerhet for barna mine? De har en farsfigur, altså en far. 

Hvis dere hører om ei dame på 37 år som har vært singel allerede i 9 år og ønsker å forbli singel. Reagerer dere? 

 

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Optatium]

Ja, jeg gjør jo det. Det kommer et liv etter barna, og det ønsker jeg å dele med noen. Jeg forstår meg ikke på de som ønsker å leve alene.  Har dere ikke behov for berøring, bekreftelse, en voksen å samtale og oppleve med? 

[Anonym bruker]

Det er da ikke så uvanlig å være singel i mange år lengre. Det blir flere og flere som velger det tror jeg, ihvertfall etter ett forhold og barn. Jeg ville ikke ha reagert, men kjenner jo et par til som har vært single i årevis. De går på dates iblant da, og har romanser nå og da; men de vil absolutt ikke ha noe forhold. 

Anonymkode: 949b3...5be

[Anonym bruker]

Jeg er eldre enn deg, har snart vært singel like lenge som deg, og opplever noen av de samme holdningene. Jeg ønsker ikke å være singel, men jeg ønsker heller ikke være i et forhold bare for å ikke være singel. Skal jeg være i et forhold så skal det være i en mann jeg kan tenke meg å være varig sammen med.

Jeg har oppdaget at som singel så er det mange som vil finne noe galt uansett. Har du vært singel så lenge, da må det være noe galt med deg. Har du vært singel så lenge, da er du for kresen. Du må slutte å være så kresen. Er du singel så lenge legger du lista for høyt og må innse at du ikke har så høy markedsverdi som du tror. Du må slutte å gå etter bare de rike/høyt udannede/statusmenn/bare de pene/med eller uten hår, høye eller lave... whatever de måtte mene å vite om hva du som singel går etter. Uten unntak er de som sier slikt personer som er i et forhold selv og har vært det i mange år, noen av dem er i dårlige forhold også, men greier ikke være alene.

Det er helt utrolig hvor mye andre tror de vet om deg som singel og årsaken til at du er singel, når du har vært singel en stund, og like mange meninger om hvordan du kan møte noen Det er sjelden disse sier "ja, skal man ha et godt forhold så må det jo være gjensidige gode følelser og man må ha noenlunde samme verdier og ønsker for fremtiden også", de er ofte mer opptatt av å fortelle deg hva du ikke gjør riktig eller ikke forstår eller hva du burde gjøre. Jeg bare overhører disse. Og så bruker jeg heller mer tid på de som er mer reflekterte.

Om jeg hadde møtt deg, HI, så hadde jeg tenkt at det er flott at du er fornøyd med livet ditt slik det er og at det er det viktigste. Og om du skulle ønske deg en partner senere en gang likevel, så vil det jo være muligheter da også, eller kanskje du møter en når du minst av alt venter eller ønsker det. Eller du lever fornøyd som singel resten av livet. Så lenge du trives er det det eneste som er viktig. Og hva andre mener betyr ikke noe.

Anonymkode: 2b19d...faa

[Ekspatt]

Jeg reagerer mye mer på de som må haste videre i nye forhold med mine og dine som må tilpasse seg de voksnes manglende evne til å takle ting uten en partner.

[Anonym bruker]

Jeg reagerer overhodet ikke negativt. Tvert om. Du har livskraft og mestring til å stå I det livet du velger.

Men du trenger ikke la noen mene noe om ditt liv.

Anonymkode: 325a2...59e

[Anonym bruker]

Jeg reagerer ekstremt lite på andre valg så lenge de ikke er lovstridige eller til skade for andre eller for dem selv. 

Anonymkode: 4341c...289

[Anonym bruker]

Kjenner til det, ja. 

Er selv 38, singel på 9. året. Har datet et par stk og hatt et par sexkompiser, men ingen som har vært noe seriøst. 

Mange rundt meg maste i flere år. For jeg har nemlig alle attributter og muligheter til å skaffe meg en mann, ifølge dem. Jeg er pen, har en fin kropp, er utdannet, er snill, morsom, litt gal og god i senga (det vet bare jeg da). De skjønte ikke hvorfor jeg var alene. 

Til slutt måtte jeg si at jeg har det godt sånn som jeg har det, og spurte om ikke det viktigste er at jeg er lykkelig og fornøyd. Og siden alle er enige om at det er viktigst, har de nå sluttet å mase på at jeg må få meg en mann. 

Nå har jeg skaffet meg en fast elsker da, så får i hvert fall dekket litt nærhetsbehov. 

Anonymkode: d295d...d84

[Anonym bruker]

Reagerer ikke på det, har selv vært singel i 7 år. Og nyter det. 

Men i det siste så drømmer jeg litt for mye om sex. Og savner sex. Men jeg vil ha sex med følelser, og kjenner at jeg ikke helt orker å få en mann inn i livet mitt nå.

Anonymkode: 95de6...be1

[Anonym bruker]

Optatium skrev (2 timer siden):

Ja, jeg gjør jo det. Det kommer et liv etter barna, og det ønsker jeg å dele med noen. Jeg forstår meg ikke på de som ønsker å leve alene.  Har dere ikke behov for berøring, bekreftelse, en voksen å samtale og oppleve med? 

Per i dag har jeg null sexlyst. Berøring (den delen som da ikke er seksuelt) får jeg av barna som klemmer og koser dagen lang. Opplever ting med venner, jeg reiser mer med venninner enn jeg gjorde med eksen. Det samme gjelder venninner, mannen ønsker ikke å reise og det er vanskelig med barnevakt. De reiser derfor med venner utenom de typiske familieferiene. Prate med folk gjør jeg på jobb, med venner, i foreldregruppa i ulike settinger som treninger, kamper etc. 

Forstår jo at folk reagerer, siden det er det jeg opplever. Bare godt å høre begrunnelser. Men alle er jo ikke like. Noen er svært introvert, noen sliter med angst, noen bare trives i eget selskap. Jeg er nok sistnevnte. Når ungene sover har jeg ikke behov for en armkrok siden jeg har de oppå meg mye uansett. 

Hadde sikkert vært annerledes om jeg hadde behov for sex. 

Tenker at når ungene er voksne og har egne familier så kan det være aktuelt å møte en å dele livet med. Har ikke behov for selskap nå, men er åpen for at behovet endrer seg når ungene flytter ut og jeg blir alene. 

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er da ikke så uvanlig å være singel i mange år lengre. Det blir flere og flere som velger det tror jeg, ihvertfall etter ett forhold og barn. Jeg ville ikke ha reagert, men kjenner jo et par til som har vært single i årevis. De går på dates iblant da, og har romanser nå og da; men de vil absolutt ikke ha noe forhold. 

Anonymkode: 949b3...5be

Ok  godt å høre at det er mer normalt enn det virker som 😊

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er eldre enn deg, har snart vært singel like lenge som deg, og opplever noen av de samme holdningene. Jeg ønsker ikke å være singel, men jeg ønsker heller ikke være i et forhold bare for å ikke være singel. Skal jeg være i et forhold så skal det være i en mann jeg kan tenke meg å være varig sammen med.

Jeg har oppdaget at som singel så er det mange som vil finne noe galt uansett. Har du vært singel så lenge, da må det være noe galt med deg. Har du vært singel så lenge, da er du for kresen. Du må slutte å være så kresen. Er du singel så lenge legger du lista for høyt og må innse at du ikke har så høy markedsverdi som du tror. Du må slutte å gå etter bare de rike/høyt udannede/statusmenn/bare de pene/med eller uten hår, høye eller lave... whatever de måtte mene å vite om hva du som singel går etter. Uten unntak er de som sier slikt personer som er i et forhold selv og har vært det i mange år, noen av dem er i dårlige forhold også, men greier ikke være alene.

Det er helt utrolig hvor mye andre tror de vet om deg som singel og årsaken til at du er singel, når du har vært singel en stund, og like mange meninger om hvordan du kan møte noen Det er sjelden disse sier "ja, skal man ha et godt forhold så må det jo være gjensidige gode følelser og man må ha noenlunde samme verdier og ønsker for fremtiden også", de er ofte mer opptatt av å fortelle deg hva du ikke gjør riktig eller ikke forstår eller hva du burde gjøre. Jeg bare overhører disse. Og så bruker jeg heller mer tid på de som er mer reflekterte.

Om jeg hadde møtt deg, HI, så hadde jeg tenkt at det er flott at du er fornøyd med livet ditt slik det er og at det er det viktigste. Og om du skulle ønske deg en partner senere en gang likevel, så vil det jo være muligheter da også, eller kanskje du møter en når du minst av alt venter eller ønsker det. Eller du lever fornøyd som singel resten av livet. Så lenge du trives er det det eneste som er viktig. Og hva andre mener betyr ikke noe.

Anonymkode: 2b19d...faa

Dette er faktisk noe av grunnen til at jeg reagerer. Disse holdningene og meningene om hvor rart det er å bære alene så lenge kommer gjerne fra folk i forhold. Ikke fra single. Ikke noe galt i det, men oftest kommer det fra de som er i dårlige forhold. 

De jeg kjenner som har det bra med partneren sin er ikke så hakkete. De som hver eneste gang vi møtes har noe negativt å si om mannen sin er gjerne de som klager på min singeltilværelse. Er det for å pynte på det dårlige forholdet som de stadig klager over? 

Mannen maser om sex, mannen hjelper ikke til hjemme, mannen står ikke opp med ungene, mannen skal ut med gutta mens jeg må være alene med ungene, osv osv... hva er så bra med det ? Jeg trives som singel og har ikke behov for å møte en jeg skal klage over så fort forelskelsen dabber av. 

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Ekspatt skrev (2 timer siden):

Jeg reagerer mye mer på de som må haste videre i nye forhold med mine og dine som må tilpasse seg de voksnes manglende evne til å takle ting uten en partner.

❤️

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg reagerer overhodet ikke negativt. Tvert om. Du har livskraft og mestring til å stå I det livet du velger.

Men du trenger ikke la noen mene noe om ditt liv.

Anonymkode: 325a2...59e

Nei, jeg trenger jo ikke det. Men har kanskje litt vanskelig for å be folk om å bytte samtaleemne 🙄

Jeg pusser opp, jeg snekrer platting, jeg bytter takstein, bytter ut kledning og står på. Skifter dekk på bilen, noe ingen av mine venninner i forhold gjør. Man greier veldig mye mer enn man tror. Jeg er ikke noe flinkere enn alle andre, men mange tror at dette er ting de ikke får til. Jo, de får det til hvis de ikke forventer at partner skal gjøre det. 

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg reagerer ekstremt lite på andre valg så lenge de ikke er lovstridige eller til skade for andre eller for dem selv. 

Anonymkode: 4341c...289

😊

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Kjenner til det, ja. 

Er selv 38, singel på 9. året. Har datet et par stk og hatt et par sexkompiser, men ingen som har vært noe seriøst. 

Mange rundt meg maste i flere år. For jeg har nemlig alle attributter og muligheter til å skaffe meg en mann, ifølge dem. Jeg er pen, har en fin kropp, er utdannet, er snill, morsom, litt gal og god i senga (det vet bare jeg da). De skjønte ikke hvorfor jeg var alene. 

Til slutt måtte jeg si at jeg har det godt sånn som jeg har det, og spurte om ikke det viktigste er at jeg er lykkelig og fornøyd. Og siden alle er enige om at det er viktigst, har de nå sluttet å mase på at jeg må få meg en mann. 

Nå har jeg skaffet meg en fast elsker da, så får i hvert fall dekket litt nærhetsbehov. 

Anonymkode: d295d...d84

Kanskje jeg skal bli flinkere til å si ting rett ut. Derfor. Punktum. Forklare at jeg ønsker dette selv og er lykkelig, nettopp det som er viktigst. 

Har jo forklart hvorfor og svart når de spør, men mener at jeg kanskje bør si det mer direkte og bare gi beskjed om at dette er mitt valg og at jeg ikke ønsker at de spør mer. Hver gang jeg møter folk (varierer jo hvem det er, men la oss si en spesifikk venninne og mannen hennes der vi møtes annenhver uke, andre kanskje hver uke og andre en gang per mnd) så spør de nesten hver gang: Hvordan går det, har du møtt noen? 

Neeeei, jeg har selvfølgelig ikke møtt noen, jeg vil jo ikke møte noen! 😵

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Reagerer ikke på det, har selv vært singel i 7 år. Og nyter det. 

Men i det siste så drømmer jeg litt for mye om sex. Og savner sex. Men jeg vil ha sex med følelser, og kjenner at jeg ikke helt orker å få en mann inn i livet mitt nå.

Anonymkode: 95de6...be1

❤️ forstår hva du mener. Har ikke det behovet per nå selv, men stor forskjell på å ha sex med følelser og bare ha sex for å ha sex. Da lar jeg like gjerne være.

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Dette er faktisk noe av grunnen til at jeg reagerer. Disse holdningene og meningene om hvor rart det er å bære alene så lenge kommer gjerne fra folk i forhold. Ikke fra single. Ikke noe galt i det, men oftest kommer det fra de som er i dårlige forhold. 

De jeg kjenner som har det bra med partneren sin er ikke så hakkete. De som hver eneste gang vi møtes har noe negativt å si om mannen sin er gjerne de som klager på min singeltilværelse. Er det for å pynte på det dårlige forholdet som de stadig klager over? 

Mannen maser om sex, mannen hjelper ikke til hjemme, mannen står ikke opp med ungene, mannen skal ut med gutta mens jeg må være alene med ungene, osv osv... hva er så bra med det ? Jeg trives som singel og har ikke behov for å møte en jeg skal klage over så fort forelskelsen dabber av. 

Anonymkode: 0b51a...3dd

Ja, det er den erfaringen jeg har også, de fleste som kommenterer slik er selv i dårlige forhold. De som er i virkelig gode forhold med gjensidig kjærlighet og respekt, de kan også komme med en kommentar. Men når jeg sier "jo, men skal jeg være i et forhold så vil jeg være i et godt forhold med kjærlighet, respekt, glede og latter, å være i et forhold bare for å slippe å være singel, men uten følelser, det orker jeg ikke" - da blir disse ofte litt satt ut, blir stille få sekunder før de sier seg hjertens enig i at nei, det hadde heller ikke de orket. Samtale videre med disse blir ofte at de reflekterer over hva i all verden de selv ville gjort om de plutselig var alene og ønsket et nytt forhold - de innser at de ikke vet noe om datemarkedet, de spør gjerne om nettdating o.l., om ikke folk møtes naturlig lenger, og så konkluderer de ofte om at de bør sette enda mer pris på mannen/kona og er glad de var så heldige å finne en god match.

Jeg tenker i mitt stille sinn mitt om de som alltid klager over egen make også. Har stor forståelse for at det kan være perioder som er ekstra utfordrende, at man kan ha perioder hvor forholdet sliter osv. Men noen av dem klager alltid, og det blir ingen endring. Da tenker jeg to ting - lurer på hvorfor de ikke gjør mer for å endre forholdet om det er mulig, eller hvorfor de ikke går om det ikke er mulig å få det bedre sammen. Men jeg går jo ikke rundt og avhører dem hver gang vi møtes og formaner dem om hva de burde gjøre eller hva som er normalt.

Nå er det også så vanlig at folk er single at det virker som om holdningene til mange er litt... vel, utdaterte

Anonymkode: 2b19d...faa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Kanskje jeg skal bli flinkere til å si ting rett ut. Derfor. Punktum. Forklare at jeg ønsker dette selv og er lykkelig, nettopp det som er viktigst. 

Har jo forklart hvorfor og svart når de spør, men mener at jeg kanskje bør si det mer direkte og bare gi beskjed om at dette er mitt valg og at jeg ikke ønsker at de spør mer. Hver gang jeg møter folk (varierer jo hvem det er, men la oss si en spesifikk venninne og mannen hennes der vi møtes annenhver uke, andre kanskje hver uke og andre en gang per mnd) så spør de nesten hver gang: Hvordan går det, har du møtt noen? 

Neeeei, jeg har selvfølgelig ikke møtt noen, jeg vil jo ikke møte noen! 😵

Anonymkode: 0b51a...3dd

Jeg har erfart at det beste er å være tydelig og si ting rett ut. Det får som regel folk til å slutte å gnage om ting. 

Jeg er ganske slank, sliter litt med selvbildet. Er 173 cm og sliter med å komme opp på 60 kg. Har levd store deler av livet med kommentarer på kroppen min, som at jeg må spise mer, at jeg må passe på så jeg ikke blir tynnere, at jeg ser syk ut osv. 

Flere ganger har jeg måttet ta til motmæle og sagt ifra at det er uakseptabelt å snakke sånn om kroppen min, bare fordi jeg er tynn. Og om de har et problem med hvordan jeg ser ut, så får de se en annen vei. Familie har fått beskjed om å slutte å snakke til meg om kropp og mat, da det bare forsterker det dårlige selvbildet mitt og trigger depresjonen jeg behandles for. Endelig har de skjønt poenget og de siste årene har det vært stille. 

Anonymkode: d295d...d84

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det er den erfaringen jeg har også, de fleste som kommenterer slik er selv i dårlige forhold. De som er i virkelig gode forhold med gjensidig kjærlighet og respekt, de kan også komme med en kommentar. Men når jeg sier "jo, men skal jeg være i et forhold så vil jeg være i et godt forhold med kjærlighet, respekt, glede og latter, å være i et forhold bare for å slippe å være singel, men uten følelser, det orker jeg ikke" - da blir disse ofte litt satt ut, blir stille få sekunder før de sier seg hjertens enig i at nei, det hadde heller ikke de orket. Samtale videre med disse blir ofte at de reflekterer over hva i all verden de selv ville gjort om de plutselig var alene og ønsket et nytt forhold - de innser at de ikke vet noe om datemarkedet, de spør gjerne om nettdating o.l., om ikke folk møtes naturlig lenger, og så konkluderer de ofte om at de bør sette enda mer pris på mannen/kona og er glad de var så heldige å finne en god match.

Jeg tenker i mitt stille sinn mitt om de som alltid klager over egen make også. Har stor forståelse for at det kan være perioder som er ekstra utfordrende, at man kan ha perioder hvor forholdet sliter osv. Men noen av dem klager alltid, og det blir ingen endring. Da tenker jeg to ting - lurer på hvorfor de ikke gjør mer for å endre forholdet om det er mulig, eller hvorfor de ikke går om det ikke er mulig å få det bedre sammen. Men jeg går jo ikke rundt og avhører dem hver gang vi møtes og formaner dem om hva de burde gjøre eller hva som er normalt.

Nå er det også så vanlig at folk er single at det virker som om holdningene til mange er litt... vel, utdaterte

Anonymkode: 2b19d...faa

Kanskje jeg skal begynne å spørre tilbake? 🤔

"Hvordan går det, har du møtt noen?"

"Nei, har ikke møtt noen. Men har mannen din sluttet å mase om sex hele tiden og begynt å bidra hjemme?"

😂

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har erfart at det beste er å være tydelig og si ting rett ut. Det får som regel folk til å slutte å gnage om ting. 

Jeg er ganske slank, sliter litt med selvbildet. Er 173 cm og sliter med å komme opp på 60 kg. Har levd store deler av livet med kommentarer på kroppen min, som at jeg må spise mer, at jeg må passe på så jeg ikke blir tynnere, at jeg ser syk ut osv. 

Flere ganger har jeg måttet ta til motmæle og sagt ifra at det er uakseptabelt å snakke sånn om kroppen min, bare fordi jeg er tynn. Og om de har et problem med hvordan jeg ser ut, så får de se en annen vei. Familie har fått beskjed om å slutte å snakke til meg om kropp og mat, da det bare forsterker det dårlige selvbildet mitt og trigger depresjonen jeg behandles for. Endelig har de skjønt poenget og de siste årene har det vært stille. 

Anonymkode: d295d...d84

❤️❤️❤️

Utrolig bra gjort av deg! Dette skal jeg lære av. Skal bli flinkere til å si ifra 😊

Og helt enig, uakseptabelt å prate sånn om andre, enten det er "for tynne", "for tykke" eller hva som helst annet. Her lærer vi barna våre å ikke kommentere andres utseende, men hva gjør vi selv? Eller ikke vi, der er jeg ekstremt streng med meg selv: uaktuelt å kommentere andre med mindre det er positivt. 

Anonymkode: 0b51a...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kanskje jeg skal begynne å spørre tilbake? 🤔

"Hvordan går det, har du møtt noen?"

"Nei, har ikke møtt noen. Men har mannen din sluttet å mase om sex hele tiden og begynt å bidra hjemme?"

😂

Anonymkode: 0b51a...3dd

Er nok best å holde de tankene for seg selv og ikke synke ned på samme nivå som dem... om enn det er aldri så fristende innimellom

Anonymkode: 2b19d...faa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Er nok best å holde de tankene for seg selv og ikke synke ned på samme nivå som dem... om enn det er aldri så fristende innimellom

Anonymkode: 2b19d...faa

True 😊

Anonymkode: 0b51a...3dd