Giftemål

[Anonym bruker]

Samboere på 18 året,fire barn fra 6 til 14.

Forlovet oss i 2006.

I helgen som var tok jeg motet til meg og spurte om vi skulle gifte oss.

Har hatt en veldig god periode der vi virkelig hadde funnet tilbake til gnisten som lett kan forsvinne etter så lang tid. Fikk imidlertid et svar jeg ikke så komme,altså NEI.

Datt litt nedpå for å si det mildt.

De påfølgende dagene har vært litt tunge for min del som fikk nei,men hun har forklart dette med hovedsakelig frykten for at hun ikke har noen forlover(hun har ikke noe bestevenninne,mer sporadisk kontakt med flere) og selvsagt det at det var altfor dyrt.

For min del har ikke jeg behov for noe kirkebryllup med alt som hører med,det tror jeg egentlig ikke hun har heller.

Men stoltheten min fikk en knekk ved å få nei.

Når man likevel har vært forlovet så lenge så mente hun at man var så godt som gift. For meg er ikke den setningen noe jeg lever godt med. Jeg hadde et sterkt ønske om å få det JAet om dere skjønner...å kunne stolt fortelle folk at hun var min kone.

Så hva tenker dere her? Hva gjør jeg/vi? 

Anonymkode: 86468...31e

[Anonym bruker]

Man spør vel ikke om man skal forlove seg? Man spør om man skal gifte seg også er man forlovet frem til bryllupet...

Vi giftet oss på ferie, bestilte tid på en ambassade og kom hjem som gift. Hadde ikke med oss noen, ambassaden stilte med vitner.

Dere kan jo ta med dere barna...

Anonymkode: bf770...5b4

[Anonym bruker]

Da ville jeg tatt en ny prat med henne og sagt noe omtrent som dette:

"Hanne, jeg har tenkt en del etter at du sa nei til å gifte deg med meg. Du fortalte at du sa nei mest fordi du føler på det med å mangle en forlover, kostnadene osv. Jeg forstår at du føler og tenker på dette. Men jeg har lyst å bare si en ting (si det med et smil), og det er at hverken bryllup eller all ståhei rundt en slik dag betyr noe som helst i denne sammenhengen. Jeg synes det er så fantastisk at du og jeg har greid å finne tilbake til hverandre som kjærester etter alle disse årene, og jeg har elsket deg og elsker deg. Jeg ønsker å kunne kalle deg min kone også. Om det betyr at bare du og jeg gifter oss privat, bare oss to, uten noen som helst oppmerksomhet rundt, med offentlige/ukjente forlovere for oss begge to, så er det helt ok for meg. Eller vi kan f.eks. dra til nabobyen, eller Stockholm eller en fjellbygd og gifte oss der og få lokale forlovere. Det viktige for meg er å kunne kalle deg min kone, jeg ønsker å være din mann, også formelt, og jeg vil være stolt av å kunne kalle deg min kone, fordi jeg er stolt av deg, den du er og jeg elsker deg. Kan du tenke deg å gifte deg på den måten, bare du og meg?

 

En venninne og samboer gjennom vel 20 år, med felles barn, skulle ordne noe med banken, fant ut at de trengte et mer omfattende gjensidig testamente for å sikre den andre om ene skulle falle fra. Det ville være mye mer omfattende, de spurte om det var enklere om de var gift, noe banken bekreftet det var - og få dager senere hadde de giftet seg Så om dere ikke har sikret dere 100 % om den ene skulle falle fra, så er det et argument også for å gifte seg - selv om det kanskje ikke er så romantisk.

 

Lykke til

Anonymkode: 686cf...a44

[Mann 44]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Da ville jeg tatt en ny prat med henne og sagt noe omtrent som dette:

"Hanne, jeg har tenkt en del etter at du sa nei til å gifte deg med meg. Du fortalte at du sa nei mest fordi du føler på det med å mangle en forlover, kostnadene osv. Jeg forstår at du føler og tenker på dette. Men jeg har lyst å bare si en ting (si det med et smil), og det er at hverken bryllup eller all ståhei rundt en slik dag betyr noe som helst i denne sammenhengen. Jeg synes det er så fantastisk at du og jeg har greid å finne tilbake til hverandre som kjærester etter alle disse årene, og jeg har elsket deg og elsker deg. Jeg ønsker å kunne kalle deg min kone også. Om det betyr at bare du og jeg gifter oss privat, bare oss to, uten noen som helst oppmerksomhet rundt, med offentlige/ukjente forlovere for oss begge to, så er det helt ok for meg. Eller vi kan f.eks. dra til nabobyen, eller Stockholm eller en fjellbygd og gifte oss der og få lokale forlovere. Det viktige for meg er å kunne kalle deg min kone, jeg ønsker å være din mann, også formelt, og jeg vil være stolt av å kunne kalle deg min kone, fordi jeg er stolt av deg, den du er og jeg elsker deg. Kan du tenke deg å gifte deg på den måten, bare du og meg?

 

En venninne og samboer gjennom vel 20 år, med felles barn, skulle ordne noe med banken, fant ut at de trengte et mer omfattende gjensidig testamente for å sikre den andre om ene skulle falle fra. Det ville være mye mer omfattende, de spurte om det var enklere om de var gift, noe banken bekreftet det var - og få dager senere hadde de giftet seg Så om dere ikke har sikret dere 100 % om den ene skulle falle fra, så er det et argument også for å gifte seg - selv om det kanskje ikke er så romantisk.

 

Lykke til

Anonymkode: 686cf...a44

Tusen takk for et flott svar. Tror jeg skal prøve å gjøre noe lignende. Har jo ikke noe å tape på det. 

[Anonym bruker]

Mann 44 skrev (20 minutter siden):

Tusen takk for et flott svar. Tror jeg skal prøve å gjøre noe lignende. Har jo ikke noe å tape på det. 

Bare vis at du forstår argumentene hun kom med - og si resten med dine egne ord, oppriktig og positivt.

Lykke til!

Anonymkode: 686cf...a44

[Mann 44]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Man spør vel ikke om man skal forlove seg? Man spør om man skal gifte seg også er man forlovet frem til bryllupet...

Vi giftet oss på ferie, bestilte tid på en ambassade og kom hjem som gift. Hadde ikke med oss noen, ambassaden stilte med vitner.

Dere kan jo ta med dere barna...

Anonymkode: bf770...5b4

Tror du må lese gjennom en gang til hva jeg skrev 😅

[Anonym bruker]

Mann 44 skrev (3 timer siden):

Tusen takk for et flott svar. Tror jeg skal prøve å gjøre noe lignende. Har jo ikke noe å tape på det. 

Tenkte jeg skulle svare deg, men så kom a44 med ett svar som var så spot on at jeg sier bare: Det hun sa! 
 

Du, lykke til da. Hvis det er noen trøst fikk jeg samme respons da vi skulle bygge hus og fikk tilsvarende beskjed i banken som nevnt. Etter litt argumentasjon over en burger fikk jeg lirket inn fordelen med det juridiske😂 Vi giftet oss i tinghuset, eller statsforvalter, sorenskriver, hva det nå heter. Feiring med Peppes pizza på vei hjem. Kan skilte med 15 års lykkelig ekteskap nå, vi er de bunnsolide som alltid har vært sammen i en vennegjeng hvor det er både bryllup og skilsmisse om hverandre. 

Anonymkode: 93b7c...b2f