I dag døde mamma…

[Anonym bruker]

Jeg føler meg virkelig helt fortapt i hjertet, en sorg jeg aldri har kjent. Et intenst år mot kreften og hun endelig fikk slippe.. men i en alder av 37 år, var jeg ikke klar for å gi slipp på mamma… 

føles ut som om jeg faller og faller. Tør ikke å få sykmelding da sjefen er av oppfatning at slik trenger man ikke vere hjemme for.. 

Anonymkode: bcbec...b56

[Ekspatt]

Kondolerer!

Det er heldigvis ikke sjefen din som vurderer om du er for syk til å komme på jobb.

[Anonym bruker]

Kondolerer. Og er du ikke arbeidsfør så får du ikke jobbet.

Anonymkode: 5a487...57f

[Anonym bruker]

Føler med deg ❤️
Min mamma døde av kreft for over 20 år siden, og jeg selv om såret er åpent og blødende nå så blir det mye lettere med tiden.

Og dessuten er det ikke sjefen som vurderer behovet for sykemelding. 

Anonymkode: 33257...8a4

[Anonym bruker]

Kondolerer❤

Ta deg en tur til legen, og finn ut av det sammen med han. Det er du og legen som avgjør om du trenger sykmelding, ikke sjefen. Sjefen har ikke engang rett på å vite hvorfor du er sykmeldt.

Anonymkode: 9b876...78e

[Anonym bruker]

Det var veldig trist å lese, og jeg skjønner at du ikke var klar til å gi slipp på henne. Det du nok vil oppdage etterhvert er at hun fremdeles er med deg  Hun oppdro deg og var med deg gjennom gleder og sorger. Hun har rost deg, oppmuntret deg og støttet deg. Hun har også korrigert deg og sagt hva hun mener når du har gjort ting som ikke var så bra. Gjennom alt dette så har hun satt så godt avtrykk i hjertet og hodet ditt at du vil oppdage at du "hører" henne i ulike situasjoner resten av livet. Når du er i tvil om hva du skal gjøre, så vil du høre henne. Når du gjør noe godt vil du høre henne. Så...Hun vil være med deg i all fremtid :-)

Hvis du trenger å være hjemme og sørge og ta vare på deg selv nå, så gjør du det. Det bestemmer ikke sjefen din. Snakk med legen din. 

Kondolerer.

Anonymkode: 2b216...738

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det var veldig trist å lese, og jeg skjønner at du ikke var klar til å gi slipp på henne. Det du nok vil oppdage etterhvert er at hun fremdeles er med deg  Hun oppdro deg og var med deg gjennom gleder og sorger. Hun har rost deg, oppmuntret deg og støttet deg. Hun har også korrigert deg og sagt hva hun mener når du har gjort ting som ikke var så bra. Gjennom alt dette så har hun satt så godt avtrykk i hjertet og hodet ditt at du vil oppdage at du "hører" henne i ulike situasjoner resten av livet. Når du er i tvil om hva du skal gjøre, så vil du høre henne. Når du gjør noe godt vil du høre henne. Så...Hun vil være med deg i all fremtid 🙂

Hvis du trenger å være hjemme og sørge og ta vare på deg selv nå, så gjør du det. Det bestemmer ikke sjefen din. Snakk med legen din. 

Kondolerer.

Anonymkode: 2b216...738

Så fint skrevet ❤️

Anonymkode: 72a03...0ac

[amandine]

Så fryktelig vondt, jeg føler med deg. La deg selv få tid, ikke press deg på jobb men ta det du trenger. Det er ingen fasit på sorg, og sjefen din har ikke noe med hva dine behov er i så henseende. 
Alle gode tanker til deg!

[Anonym bruker]

❤️

Anonymkode: 5b687...8c0

[Himmel og hav]

Kondolerer ❤️ 

Snakk med legen din, du, og ikke hør på sjefen din akkurat i denne situasjonen. 

[Anonym bruker]

Kondolerer❤️
 

Støtter de andre, du skal ta vare på deg selv, og det kan ikke sjefen si noe på. 

Anonymkode: df88e...229

[Anonym bruker]

Kondolerer ❤️ 

Sjefen din er en idiot. Det er ingen som takker deg for at du går på jobb nå uansett, så klart du kan sykemelde deg. 

Anonymkode: 87e3b...5bd

[Anonym bruker]

Kondolerer ❤️

Anonymkode: fb5a0...902

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler meg virkelig helt fortapt i hjertet, en sorg jeg aldri har kjent. Et intenst år mot kreften og hun endelig fikk slippe.. men i en alder av 37 år, var jeg ikke klar for å gi slipp på mamma… 

føles ut som om jeg faller og faller. Tør ikke å få sykmelding da sjefen er av oppfatning at slik trenger man ikke vere hjemme for.. 

Anonymkode: bcbec...b56

Kondolerer! ❤️

Og drit i sjefen, det er legen som avgjør om dette er noe å være hjemme for. 

Anonymkode: b0c9d...e1c

[Anonne]

Kondolerer ❤️ 
 

[TheWitch]

Kondolerer ❤️

[LillaGorilla♥♥]

Kjære deg, ta vare på deg selv nå. Det er bare du som vet hva du trenger for å komme deg gjennom dette, ingen andre. Og du vil komme deg gjennom det, selv om det ikke kjennes sånn akkurat nå.  Sorgen vil aldri gå helt bort, men den vil erstattes mer av savn og minner. 

Ikke tenk på hva som forventes og hva du tenker du burde og ikke burde, eller hva andre måtte mene. Det er ikke så viktig nå. Finn mening og glede i det du kan, så mye du kan. Gi deg selv lov til å sørge og føle og rase og gråte- hvis det er det du trenger. 

Husk at stor sorg vitner om stor kjærlighet. Finn trøst i den kjærligheten du har for din mamma, og som hun hadde for deg. 

Mange klemmer til deg. Kondolerer ❤️ 

[Anonym bruker]

Kondolerer ❤️ 

Anonymkode: 1989d...7dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Jeg føler meg virkelig helt fortapt i hjertet, en sorg jeg aldri har kjent. Et intenst år mot kreften og hun endelig fikk slippe.. men i en alder av 37 år, var jeg ikke klar for å gi slipp på mamma… 

føles ut som om jeg faller og faller. Tør ikke å få sykmelding da sjefen er av oppfatning at slik trenger man ikke vere hjemme for.. 

Anonymkode: bcbec...b56

Kondolerer. Sykmelding eller ikke, du trenger tid. Jeg fikk all den velferdspermisjon jeg ønsket til å ta meg av meg selv om familien.  Jeg mistet min svigermor, som jeg var nærmere enn mamma, og det var som om gulvet i livet mitt forsvant. Alt rundt meg kollapset. 3 år etter er det fortsatt vondt, men ikke så intenst. 

Klem. ❤️

Anonymkode: 43673...3d9