Mannen til venninna mi driver psykisk vold

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å hjelpe henne, men han har manipulert så mye at han nærmest har fått henne til å tro at det er vi andre som manipulerer. 
Resultatet til slutt blir jo at flere og flere venner tar avstand og slutter å nærme seg dem. Han er ikke snill mot dem heller, skjeller ut og kaller folk psykopater, er usaklig og frekk, latterliggjør og bruker hersketeknikker osv. Han diskrediterer andre mens hun hører på; det virker som om hensikten er å få oss til å virke som noe farlig. (Når jeg snakker, kan han snu seg til min venninne og si "hører du hva hun gjør nå, merker du hvordan hun manipulerer?" Det kan skje når jeg snakker helt vanlig, f eks vi har en diskusjon om noe politikk el lign.)

Sist jeg hadde vært der var han så ufin at jeg bestemte meg for aldri å besøke dem igjen. Jeg har møtt henne etter det, men det er liksom ikke noe morsomt mer. Fortroligheten er borte. Det er ikke morsomt å være sammen mer, vi ler ikke som før. Og jeg har ikke tatt opp det med at mannen hennes var ufin, for jeg følte det som en elefant i rommet. Det er som om dette bare er noe jeg må "godta" fordi jeg er glad i henne. Hun er lojal som bare pokker mot ham, og til nå har han framstått som lojal han også. Og da kan han kanskje spille rollen som beskyttende ridder, siden han angriper alle andre. Men jeg tenkte med meg selv at jeg lurer på hvordan det blir den dagen hun blir uenig med ham om noe - da er det kanskje hun som blir skyteskive for alle skjellsordene og sjikanen. 

Så kom jeg i prat med en tredje venninne, og det viser seg at hun har fått enda verre skyllebøtter enn jeg. Og hun var også bekymra, for hun trodde faktisk at det øyeblikket har kommet allerede. Hun syns vår felles venninne virker "mindre og mindre", at hun virker sliten og ikke glad mer. Så det kan godt hende det allerede har slått til, kanskje har hun allerede blitt skyteskive. 

Og med de erfaringene vi andre to har hatt, så har vi slutta å gå på besøk til dem. Han bestemmer hva alle i rommet skal mene, og han suger oksygenet ut av enhver samtale. Først opplevde jeg ham bare som eksentrisk og litt kverulerende, men jeg er egentlig eksentrisk selv, og ikke så konfliktsky. Så jeg hadde det egentlig OK med det. Men det var jo bare til han ble usaklig og frekk. Det samme tenkte den andre felles venninna, men nå har hun fått så mye kjeft at hun har kutta dem begge og blokkert dem. Men hun bekymrer seg også, og lurer på hvem som skal plukke opp bitene når dette forholdet går i knas.

Som om det ikke var nok: vår venninne har hatt en manipulerende kjæreste før. Riktignok var det 15 år siden, men typemessig ligner de fyrene hverandre en god del. Primadonnaer som er vant til å få det som de vil. Det er verre å bryte ut av et usunt forhold hvis det er del av et repeterende mønster, mener jeg å ha lest. Det er som om hun går etter nettopp disse typene.

Er det noe JEG kan gjøre?

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Noe annet som er bekymrende i dette, er at når stadig flere og flere av vennene tar avstand fra ham, og dermed fra dem, klarer han å isolere henne fra andre og tar fra henne mulige allierte. Det er dårlig, hvis hun en vakker dag får bruk for allierte.

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig. Jeg tror jeg ville forsøkt å få snakket med hennes fastlege, slik at han vet om hvordan hun har det.

Og så ville jeg forsøkt å finne ut om denne mannen har en historie med vold. Blir ikke overrasket.

Kanskje du kan kontakte Krisesenteret og spørre om råd der?

Ev. også snakke med politiet. Om dere skulle være så "heldig" at det har vært varsler på ham før, så kan det hende det kan få ting til å skje.

En mann som er så direkte psykisk voldelig som han, han har så få grenser igjen at jeg tror det er stor sjanse for at han også er fysisk voldelig. Uansett skal politiet egentlig ta familievold. Har de barn er det ekstra ille, da ville jeg ikke tvilt om å snakke med politiet.

Anonymkode: 83bb9...016

[Anonym bruker]

Det er litt vanskelig å få tak på hvordan han konkret driver med psykisk vold mot venninnen din. Det du beskriver konkret er hvordan han behandler dere og hvordan han snakker om andre til venninnen din. Det jeg får inntrykk av er at han misliker folk rundt venninnen din. Han fremstår ut fra det du sier, som usympatisk og konfliktsøkende. Hvorfor du ikke sa noe da han kalte deg manipulerende skjønner jeg ikke. 

Jeg er fullstendig uenig med brukeren over. Man ringer ikke fastlegen fordi en pasient har en samboer man misliker. Ikke fatter jeg hva krisesenter og politi skal ha med dette å gjøre heller! 

Jeg tror dog at venninnen din et en defensiv type som kanskje lett lar seg lede i alle slags relasjoner? Jeg sier ikke at hun ikke blir utsatt for psykisk vold, men jeg ser ikke at det skjer gjennom det du skriver.

Anonymkode: bcb4b...f66

[Anonym bruker]

Når en velger badboy'en så velger en problemer.

Anonymkode: 328fb...70c

[Anonym bruker]

Hun må på et tidspunkt ønske å komme seg ut av forholdet selv. 

Du kan prøve det enkle først: Si at alle rundt henne føler seg skjøvet vekk og at han isolerer henne. Vil du vekk fra han? 

Ofte kan det ta lang tid før de ser det selv hvordan kjæresten er. 

Anonymkode: b86b1...bcc

[Anonym bruker]

Det er ikke så mye du kan gjøre nå, tror jeg. Men jeg hadde tatt det åpent opp med henne, at du ikke føler det naturlig å være på besøk der så lenge han er ufin mot deg og at om dere skal møtes må det være på andre arenaer. Og at du er der for henne om hun skulle trenge deg, uansett hvor lenge det går mellom hver gang dere møtes. 

Anonymkode: 79c38...02c

[Anonym bruker]

Masse gode råd her. Jeg ville også latt henne vite, at den dagen hun bestemmer seg for å gå, kan hun komme til deg, du er der for henne når hun trenger hjelp.

Anonymkode: f3810...25a

[Anonym bruker]

har de barn, hadde jeg meldt fra til bv, da får hun kanskje et valg om og bli hos han eller miste barna, det måtte min venninne, hun var helt lik din og hun nektet og ta i mot hjelp av venner og familie, vi så ikke og kunne ikke anklage han for det, nå er dette 1 år siden og hun er lykkelig, mye sammens med venner og familier og barna hennes er alt, mannen fikk 5 års fengsel

Anonymkode: 67e02...f66

[Anonym bruker]

De har ikke barn. 
Og verken fastlegen eller politiet er stedet å gå, slik jeg ser det. Der er ikke noe konkret jeg kan fortelle verken legen eller politiet, annet enn at mannens atferd ender med å isolere henne fra venner, og at hans meninger er de eneste gyldige i huset deres. 

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

De har ikke barn. 
Og verken fastlegen eller politiet er stedet å gå, slik jeg ser det. Der er ikke noe konkret jeg kan fortelle verken legen eller politiet, annet enn at mannens atferd ender med å isolere henne fra venner, og at hans meninger er de eneste gyldige i huset deres. 

Anonymkode: 6050b...83c

Er problemet at han plager deg og den andre venninnen mer enn han plager henne? Hvis du mener han driver psykisk vold, så hadde det ikke vært noe problem å komme med noe konkret som jeg også etterspurte tidligere i tråden. 

Anonymkode: bcb4b...f66

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Det er litt vanskelig å få tak på hvordan han konkret driver med psykisk vold mot venninnen din. Det du beskriver konkret er hvordan han behandler dere og hvordan han snakker om andre til venninnen din. Det jeg får inntrykk av er at han misliker folk rundt venninnen din. Han fremstår ut fra det du sier, som usympatisk og konfliktsøkende. Hvorfor du ikke sa noe da han kalte deg manipulerende skjønner jeg ikke. 

Jeg er fullstendig uenig med brukeren over. Man ringer ikke fastlegen fordi en pasient har en samboer man misliker. Ikke fatter jeg hva krisesenter og politi skal ha med dette å gjøre heller! 

Jeg tror dog at venninnen din et en defensiv type som kanskje lett lar seg lede i alle slags relasjoner? Jeg sier ikke at hun ikke blir utsatt for psykisk vold, men jeg ser ikke at det skjer gjennom det du skriver.

Anonymkode: bcb4b...f66

For å svare konkret på det ene; hvorfor jeg ikke sa noe da han kalte meg manipulerende. Han og jeg har møttes flere ganger, vi diskuterer alltid ganske friskt. Mye politikk og sånt. Ofte er vi enige. Men så er saken den at jeg generelt har mer peiling, mer erfaring, leser mer, sitter på mer fakta og husker bedre. Dermed blir det sånn at i de tilfellene der vi er uenige og jeg vet best, og jeg vet som regel best ettersom dette både er en interesse jeg har og noe jeg driver med (er folkevalgt), så merker han jo at han ikke har argumenter som kan måle seg med mine. Han merker kort sagt at han mister grepet om samtalen. Da har man jo to valg; man kan enten si "jøss, det visste jeg ikke / jøss, du har jammen rett" el lign, og legge krangelen død, eller man kan gjøre som han, kjempe videre med nebb og klør. Jeg har forbannet meg på at jeg ALDRI skal bli usaklig, aldri starte med personangrep, aldri avvike fra saken. Fordi jeg kjenner lusa på gangen, jeg har møtt folk som ham før. Sånne som dreier en nøytral samtale til å bli personlig. 

Han er selvsagt lur nok til ikke å konfrontere meg åpent. Hvis han hadde sagt: "Du bare manipulerer nå", så ville jeg selvsagt svart "det er ikke manipulasjon å finne feil i din argumentasjonsrekke. Men jeg er villig til å høre på hvor det er du mener manipulasjonen skjer." Men da må han jo bevise at jeg gjør det. Så han konfronterer meg ikke åpent. Han velger å si det snudd mot henne, lavt, men høyt nok til at jeg skal høre det, og samtidig med at jeg allerede har tatt ordet. 

Jeg vet ikke hvor mye ballast du har når det gjelder narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Men det jeg har lært, i alle fall, i mitt samvær med noen få av det slaget, er at de vil gripe til en hvilken som helst panisk hersketeknikk, løgn eller annen deflekterende strategi hvis de blir stilt til veggs i en åpen konfrontasjon. Strategiene hos denne fyren er tallrike, men jeg har ikke opplevd alle, kan jeg forstå. Jeg har blitt latterliggjort med noe som han kamuflerer som humor, og så de her stikkene som kommer når jeg egentlig snakker om noe annet, mens han nytter høvet til å snakke om meg.

De første gangene var det ikke "hør som hun manipulerer", men "hør hva som skjer nå, hør på henne da, er det ikke typisk" med litt sånn kneggete fliring. Siden jeg selv er sånn laget at jeg går etter fakta og logikk, la jeg ikke så veldig vekt på det, jeg avskrev det som umodenhet. Jeg fortsatte bare å holde meg til saken, og tenkte at han sikkert ville høre på kjensgjerningene og slutte med det rare markeringsbehovet sitt. 
Men når sånne folk ikke "får rett" bestemmer de seg jo for å dominere på andre måter. Så da dukket etter hvert den der med "hør som hun manipulerer" opp. Men da hadde det begynt å demre for meg hva slags type person han er. Det var den kvelden jeg gikk hjem med en bestemmelse om å aldri gå inn der igjen. 

Hun som er samboeren hans er nok en defensiv type som lar seg lede, ja. Jeg kan ikke heller helt si at jeg vet om hun blir utsatt for det samme. Men det er som om hun gradvis blir en annen. For hver gang jeg møter henne er hun mer defensiv, mindre snakkesalig, mer fargeløs både i fysisk og mental forstand. Eller som hun tredje venninna sa, "hun blir mindre og mindre". Hvis det er sånn at hun har møtt på hans metoder når hun er uenig med ham, og ender opp med å tro at han sikkert har rett hver gang, så vil hun nok ikke heller si at hun utsettes for psykisk vold. Men det er jo det som er så tricky med akkurat psykisk vold: den tar så mange former og farger, og den som er offer for det, tror ofte selv at det er hennes egne meninger og erfaringer som er feil og at den andre faktisk har rett. 

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Er problemet at han plager deg og den andre venninnen mer enn han plager henne? Hvis du mener han driver psykisk vold, så hadde det ikke vært noe problem å komme med noe konkret som jeg også etterspurte tidligere i tråden. 

Anonymkode: bcb4b...f66

Ikke hvis jeg bodde i huset deres, nei. Da hadde jeg sikkert visst helt konkret. Men det kan jeg jo ikke, like lite som jeg kan vite hvem som blir slått hjemme. De viser det jo ikke til alle.

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

For å svare konkret på det ene; hvorfor jeg ikke sa noe da han kalte meg manipulerende. Han og jeg har møttes flere ganger, vi diskuterer alltid ganske friskt. Mye politikk og sånt. Ofte er vi enige. Men så er saken den at jeg generelt har mer peiling, mer erfaring, leser mer, sitter på mer fakta og husker bedre. Dermed blir det sånn at i de tilfellene der vi er uenige og jeg vet best, og jeg vet som regel best ettersom dette både er en interesse jeg har og noe jeg driver med (er folkevalgt), så merker han jo at han ikke har argumenter som kan måle seg med mine. Han merker kort sagt at han mister grepet om samtalen. Da har man jo to valg; man kan enten si "jøss, det visste jeg ikke / jøss, du har jammen rett" el lign, og legge krangelen død, eller man kan gjøre som han, kjempe videre med nebb og klør. Jeg har forbannet meg på at jeg ALDRI skal bli usaklig, aldri starte med personangrep, aldri avvike fra saken. Fordi jeg kjenner lusa på gangen, jeg har møtt folk som ham før. Sånne som dreier en nøytral samtale til å bli personlig. 

Han er selvsagt lur nok til ikke å konfrontere meg åpent. Hvis han hadde sagt: "Du bare manipulerer nå", så ville jeg selvsagt svart "det er ikke manipulasjon å finne feil i din argumentasjonsrekke. Men jeg er villig til å høre på hvor det er du mener manipulasjonen skjer." Men da må han jo bevise at jeg gjør det. Så han konfronterer meg ikke åpent. Han velger å si det snudd mot henne, lavt, men høyt nok til at jeg skal høre det, og samtidig med at jeg allerede har tatt ordet. 

Jeg vet ikke hvor mye ballast du har når det gjelder narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Men det jeg har lært, i alle fall, i mitt samvær med noen få av det slaget, er at de vil gripe til en hvilken som helst panisk hersketeknikk, løgn eller annen deflekterende strategi hvis de blir stilt til veggs i en åpen konfrontasjon. Strategiene hos denne fyren er tallrike, men jeg har ikke opplevd alle, kan jeg forstå. Jeg har blitt latterliggjort med noe som han kamuflerer som humor, og så de her stikkene som kommer når jeg egentlig snakker om noe annet, mens han nytter høvet til å snakke om meg.

De første gangene var det ikke "hør som hun manipulerer", men "hør hva som skjer nå, hør på henne da, er det ikke typisk" med litt sånn kneggete fliring. Siden jeg selv er sånn laget at jeg går etter fakta og logikk, la jeg ikke så veldig vekt på det, jeg avskrev det som umodenhet. Jeg fortsatte bare å holde meg til saken, og tenkte at han sikkert ville høre på kjensgjerningene og slutte med det rare markeringsbehovet sitt. 
Men når sånne folk ikke "får rett" bestemmer de seg jo for å dominere på andre måter. Så da dukket etter hvert den der med "hør som hun manipulerer" opp. Men da hadde det begynt å demre for meg hva slags type person han er. Det var den kvelden jeg gikk hjem med en bestemmelse om å aldri gå inn der igjen. 

Hun som er samboeren hans er nok en defensiv type som lar seg lede, ja. Jeg kan ikke heller helt si at jeg vet om hun blir utsatt for det samme. Men det er som om hun gradvis blir en annen. For hver gang jeg møter henne er hun mer defensiv, mindre snakkesalig, mer fargeløs både i fysisk og mental forstand. Eller som hun tredje venninna sa, "hun blir mindre og mindre". Hvis det er sånn at hun har møtt på hans metoder når hun er uenig med ham, og ender opp med å tro at han sikkert har rett hver gang, så vil hun nok ikke heller si at hun utsettes for psykisk vold. Men det er jo det som er så tricky med akkurat psykisk vold: den tar så mange former og farger, og den som er offer for det, tror ofte selv at det er hennes egne meninger og erfaringer som er feil og at den andre faktisk har rett. 

Anonymkode: 6050b...83c

En av mine nærmeste venninner er narssisist, og ja hun vet det selv. Jeg har god erfaring med det gjennom henne.

Jeg ser ikke noe sted tegn på at han driver med psykisk vold mot henne, av det du skriver her. Jeg ser at dere to, du og han diskuterer og krangler og at du er ekstremt provoserende for ham. Jeg sier ikke at du har feil eller "er feil" på noen måte, men dere to blir som olje og vann. Det går bare ikke sammen. Jeg tror dere begge oppfatter hverandre som manipulerende og ufine, for du tviholder på kontrollen selv om du har lyst til å be vedkommende dra et visst sted. Det er en styrke i noen sammenhenger, men manipulerende i andre iom at du hever deg over hele tiden.

Jeg syns egentlig synd på venninnen din som er omgitt av slike konfliktsøkende personer altså. Normalt gidder jo ikke folk å krangle og diskutere gjentatte ganger når en vet at det blir bare konflikt. 

Anonymkode: bcb4b...f66

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

En av mine nærmeste venninner er narssisist, og ja hun vet det selv. Jeg har god erfaring med det gjennom henne.

Jeg ser ikke noe sted tegn på at han driver med psykisk vold mot henne, av det du skriver her. Jeg ser at dere to, du og han diskuterer og krangler og at du er ekstremt provoserende for ham. Jeg sier ikke at du har feil eller "er feil" på noen måte, men dere to blir som olje og vann. Det går bare ikke sammen. Jeg tror dere begge oppfatter hverandre som manipulerende og ufine, for du tviholder på kontrollen selv om du har lyst til å be vedkommende dra et visst sted. Det er en styrke i noen sammenhenger, men manipulerende i andre iom at du hever deg over hele tiden.

Jeg syns egentlig synd på venninnen din som er omgitt av slike konfliktsøkende personer altså. Normalt gidder jo ikke folk å krangle og diskutere gjentatte ganger når en vet at det blir bare konflikt. 

Anonymkode: bcb4b...f66

Da har du misforstått fullstendig. Vi har ikke generelt hatt høyt konfliktnivå. Alltid masse prating og høy temperatur, og lite konflikt. For i de temaene vi best liker å prate om, er vi ikke så uenige. Faktisk var venninna mi så innmari glad da han hadde flytta inn og ikke kjente noen her, og jeg kom på besøk, fordi vi klikket så godt fra første stund. 

Det er kun når uenigheten slår inn, som det gjør en sjelden gang, at han slutter å snakke om temaet og begynner å snakke om avsenderen. Jeg strever ikke etter å "beholde kontrollen", jeg er jo vant til å snakke fra kommunestyrets talerstol, så jeg bare VET hva som ikke kan være del av en saklig debatt. Så derfor svarer jeg ikke "hva så med deg selv, da!" og sånt.

Han har heller ikke generelt pleid å kalle meg manipulerende. Det var kun siste gangen det skjedde.
Men like etter hadde de en rendez-vous med hun tredje, og hun ble kalt både manipulerende, psykopat, fucka i hodet, ond og mye annet. Grunnen? Hun hadde ikke bedt tilstrekkelig mye om unnskyldning for noe som skjedde i 2015 - lenge før han mannen kom inn i bildet. Han påtok seg liksom å føre ordet for sin samboer. Og det var liksom det samme hva hun sa; hvis hun ba om unnskyldning ble det tatt som bevis på hvor ond hun var, for da hadde hun gjort noe fælt og innrømt det. Men hvis hun ikke ba om unnskyldning, var hun psykopat og fucka, for da skjønte hun ikke hvor stor skade hun gjorde. Hvis hun ville gå derfra var hun manipulerende, for da spilte hun offer. Og hvis hun ble sittende var hun fucka i hodet, for ingen er vel så frekk og ond at de sitter og tar seg til rette i hjemmet til noen de har behandla så grusomt? En klassisk dobbeltfelle. 

Jeg har jo bare fått den bleike billigvarianten av dobbeltfella: hvis jeg ikke motsier han, har jeg indirekte sagt at løgnene hans er sanne. Men hvis jeg motsier ham er det "hør på henne, hør så typisk for sånne folk når de blir motsagt." Og når jeg tar tak i dette skismaet, og viser fram hvordan det er en dobbeltfelle, begynner han å parodiere meg og lage en komedie ut av det, sånn at temaet skifter. Da snakker vi ikke lenger om emnet, men om meg. Dette er ikke fordi vi er "olje og vann", altså. Man bytter ikke fra saklig til usaklig bare fordi man er ulik den andre personen. Man begynner ikke å herme etter stemmen til folk bare fordi man ikke er kompatible personligheter. Da hadde det i så fall skjedd veldig mye oftere her i verden. Men jeg er som regel forskåna fra sånt, selv i nokså heftige diskusjoner i kommunestyret o.l.
 

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Jeg svarte tidligere i tråden. Siden du tror du ikke har nok til å kontakte fastlegen og politi, så tror jeg at jeg ville forsøkt å få denne venninnen på tomannshånd, be henne hjem til deg en kveld dere kan være alene der, dra på en hyttetur. Eller gå en lang søndagstur sammen et sted dere ikke blir forstyrret.

Jeg ville i en slik setting spurt henne hvordan hun har det i forholdet og lyttet til hva hun selv sa. Og så ville jeg sagt rett ut at du var bekymret for henne, fordi du ser både at det er stor likhet mellom den manipulerende kjæresten hun hadde for 15 år siden, du ser hvordan han manipulerer henne og forsøker å skyve dere venner unna og på den måten isolere henne fra dere. Jeg ville også vurder å være veldig direkte ved å si at du kjenner igjen hvordan hun var med sin manipulerende eks og hvordan hun er nå, at det er akkurat som om hun blir mindre og mindre og ikke lenger er seg selv, og at også felles venninne opplever det samme og at dere er alvorlig bekymret for henne, at dere vet hvor tøft hun hadde det med sin eks og at ser hun går gjennom noe av det samme nå. Vanskelig å vite hvordan hun reagerer, det kommer vel an på hvor hun er i egen prosess, om hun tror ham eller om hun har begynt å innse at det er som du sier - men åpner hun seg litt, så går det an å tilby henne at du blir med henne til en samtale på Krisesenteret. Merker du at hun ikke er åpen for slikt enda, så tror jeg det er bedre å vente med å nevne Krisesenteret.

Jeg har sett slike menn som du beskriver, HI, og de er nesten enda skumlere når de blir så direkte også utad mot andre. Da har det som regel gått altfor langt på hjemmebane. De få jeg har sett som ligner veldig på han du beskriver, de har vist seg å være psykopater, og har også utført grov psykisk vold og en begynte også etterhvert med fysisk vold (som selvfølgelig ble bortforklart med at dama selv var skyld i det, at han kun gjorde alt for hennes beste fordi hun ikke selv visste hva som var best for henne... noe hun lenge trodde på).

Kanskje viktigst er at du er veldig tydelig med henne - at uansett hva som skjer eller ikke skjer, så er du glad i henne og vil alltid være der for henne om hun trenger deg, at hun alltid kan komme til deg om det er noe hun trenger å snakke om eller ha hjelp til, uansett når det er så er din dør åpen.

Anonymkode: 83bb9...016

[Anonym bruker]

Takk for råd. Ja, jeg tror jeg må i alle fall åpne for samtale, der jeg gjør det klart at jeg fins her hvis dritten treffer vifta. 
Foreløpig er hun nesten litt forblindet av ham, det er som om hun tror at han har rett i alt han sier.

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Takk for råd. Ja, jeg tror jeg må i alle fall åpne for samtale, der jeg gjør det klart at jeg fins her hvis dritten treffer vifta. 
Foreløpig er hun nesten litt forblindet av ham, det er som om hun tror at han har rett i alt han sier.

Anonymkode: 6050b...83c

Siden du kjente henne da hun var sammen med den forrige psykopaten, så ser du sikkert fellestrekkene mellom disse to mennene hennes bedre enn det hun gjør. Og du ser sikkert bedre fellestrekkene i hvordan hun endrer adferd og blir "mindre og mindre seg selv" og mister seg selv.

Hun er sikkert i en fase hvor hun uansett vil benekte alt slikt, siden du sier hun er forblindet. Men jeg tror at den opplevelsen hennes for 15 år siden med samme type mann setter spor. Så det å gjøre henne oppmerksom på alle fellestrekkene ved mennene og hvordan hun endrer seg med dem, så tror jeg du setter i gang en prosess hos henne. Foreløpig vil hun trolig benekte alt, tro at hun er fullt i stand til å skille, for hun tror helt sikkert at hun ikke ville falt for samme triksene en gang til. Og så er det sikkert vondt og kanskje litt skamfullt for henne å innrømme det også. For å minske en ev. skamfølelse hun måtte føle på, så kan det være greit å  sjekke tallene for risikoen for å ende i et slikt forhold flere ganger hvis man først har vært i klørne på en voldelig mann en gang - det kan kanskje få henne til å se at hun ikke er alene og at det (dessverre) ikke er uvanlig heller.

Men det viktigste nå er nok at du snakker med henne slik at det forhåpentligvis setter i gang en tankeprosess i henne, og at hun også vet at du er der for henne uansett, hvis hun skulle trenge deg.

Du er en god venninne

Anonymkode: 83bb9...016

[Anonym bruker]

Jeg skal i alle fall prøve å være en god venninne!
Ja, psykologen hennes sa at hun var blitt en del skadet etter den forrige manipulatoren. Jeg tror ikke at hun ennå ser likhetstrekkene helt. Men jeg og en del andre ser dem godt...

Anonymkode: 6050b...83c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skal i alle fall prøve å være en god venninne!
Ja, psykologen hennes sa at hun var blitt en del skadet etter den forrige manipulatoren. Jeg tror ikke at hun ennå ser likhetstrekkene helt. Men jeg og en del andre ser dem godt...

Anonymkode: 6050b...83c

Det er gjerne slik at man kjenner dem lettere igjen om man har sett de før, men hatt den emosjonelle distansen til dem, tror jeg. Det er nok ganske annerledes når man allerede er blitt sjarmert og snellet inn av en slik, da har man jo allerede blitt manipulert uten å vite om det.

Når dere er flere som ser det samme, så stemmer det nok, det dere ser.

Håper hun kommer seg ut av det snart. Hun er i hvert fall heldig som har deg og de andre som også bekymrer seg for henne - selv om hun kanskje ikke blir helt blid når du tar det opp første gang. Lykke til!

Anonymkode: 83bb9...016